tankespinn inn i dagen

 

God morgen Norge!

 

Velkommen september!
Yohoooo   tenk at september er her allerede.
Det er da jeg tenker; det har jo nettopp vært jul jo!
Selv om det er flere måneder siden det var jul, så nærmer vi oss med stormskritt – og følelsen av at den nettopp har vært, var ganske reell

Jaja, nok om jula… det er en stund til ennå
Det er september – og høsten har tillatelse til å sige på
Den tidlige høsten – så er høsten her – også er det sen-høstes
Litt om gangen
Nå er vi i startgropa for høstlige dager

Sent men godt….
15 minutter om dagen – for MS
I september har MS-forbundet i Norge kampanjen «15 minutter for MS». Målet er å sette fokus på MS og de omkring 15000 her i landet som lever med MS i kroppen, samt samle inn noen sårt tiltrengte kroner til forskning. Ved å gjøre en aktivitet som passer oss. Ett minutt per 1000 MS-rammet om dagen.
Du kan lese mer om du går inn på bloggen til FRILUFTSHEIDI

 

 

Det å føle seg bra nok
Det var en gang…. for lenge lenge siden – da kroppen var som den var og du slapp å tenke på en kilo til eller fra
Når en kommer “opp i åra” kommer den ene tilleggs-kiloen etter den andre
Er det overgangs-kiloer eller trivsels-kiloer – eller ikke noen spesielt kiloer eller er det “gitt opp” kiloer
Har man gitt opp da?
Eller kjempes kampen mot de kiloa en ikke vil ha
De som er i veien for at jakka er for trang – buksa smeller ut glidelåsen og knapper går ikke igjen
Er man blitt for lat
Er det oppgitthets-kiloene som “daldrer” rundt
Eller er det rett og slett magen/livlinja som har gitt drallen og lever sitt eget liv
Og hvor opphengt skal man være med disse ekstra kiloene en ikke vil ha
Droppe alt søtt og surt – spise minst mulig – peise på i motbakker – og se hva som skjer
Om noe faller av i de krappe svingene eller om valkene biter seg fast og vil være med på leken så langt det lar seg gjøre
Og man da bare gir opp liksom

Ta dagen som den kommer med et ekstra kiloe eller ikke
Er det noen sak da… er det noe å mase etter…. det finnes da større problemer her i verden…

 

 

Tallene i “dagens blogger” er som de er, fra tidenes morgen, tilfeldig trukket,
da “tankespinn” ikke var som det har blitt i dag

Så blei det til at jeg bare brukte samme tallene –
men hver gang jeg hadde et “tankespinn”-innlegg,

begynte jeg å gå ett tall ned for hver plass –
og siden har det blitt slik – plasseringen rykker stadig nærmere bloggtoppen, topp hundre –

og forbi 😀
Derfor er tallene som de er!

 

DAGENS BLOGGER
i skrivende stund:

Plass nr. 11  = Audmarit

Plass nr. 32  = Lisaskramh

Plass nr. 61  = Skogfruen

 

 

Tilbakeblikk til samme dato åra før:

2. september 2015 – Bergtatt av naturen – mine dikt

2. septenber 2016 – ordtak sitat – livet e en sang

2. september 2017 – Mor og datter-tur til Alcudia Mallorca

2. september 2018 – Skårasalen i godt lag med Eva Merete K og Stig V
Livet  – mine dikt

2. september 2019 – Vandring i alpene – CERVINIA i godt lag med Torill

2. september 2020 – Det bruser i havet – Tur til Mulevika med hunden Leia

2. september 2021 – Høsten er her – på tur i bygda med hunden Leia
Hvem er du – mine dikt

2. september 2022  – Tenk om – mine dikt

2. september 2023 – Lørdagstrimmen – til Kiberget og forbi i godt lag med C

2. september 2024 – Nedoverbakke – mine dikt

Stå deg vel,
lag deg gode dager,
og du,
godt valg til deg når du bestemmer deg

 

litt på randen

 

 

Sorgen kommer og går, men forsvinner aldri helt
Det er så mye å ta innover seg, og noe mer enn annet
Tanken på livet og alt rundt
Vi er her, og vi gledes, for det meste
Det er så mye å håndtere gjennom livets landevei
Mange stopp, krappe svinger, lange late strekker og større og mindre bakker og topper
Dype daler og vakre sommerenger
Elver som renner og bekker som klukker
Havet som slår mot land og hjerter som banker i takt

Av og til føler en seg selv litt på randen

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
1. august 2025

 

 

Dette er en del av tekst i innlegg Tankespinn inn i dagen – 1. august 2025 – som blei et dikt her i dag

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

hundegenser – restegarn

En ny liten hundegenser fra restegarn

 

 

Strikket fra samme oppskrift som DISSE  

Men denne er litt lenger over ryggen – da de to andre her var hakket for korte…..
Nå håper jeg denne er mer passende utover høsten 🙂

Kantene er heklet, rundt hals, bein og bakpart

hele kroppen er i modus

 

 

I dag er en slik dag
Tårene sitter på kanten og vil ut
Hvorfor
Hele kroppen er i modus
Hvilken modus
Det kjennes skjørt ut
Akkurat som porselen
Det skal så lite til før noe knuses
Innvendig
Du føler med alle
Kjenner på en enorm sorg
Vil bare gråte
Og kanskje gjør du det
Lar det renne ut og du får fred

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
1. august 2025

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

bobiltur – helga på Sande camping

 

Bobilen har fått navnet Olga
Først kalte vi den “rustolga” fordi det var noe rust under bilen,
og det har vært noen reperasjoner på den som ikke kanskje var forventet…
men det er ikke så fint med
 “rustolga” –
så da blei det OLGA da 😀

 

S A N D E   C A M P I N G

Mr C har investert i oppblåsbare kajakker 🛶Så nå var tiden kommet for å prøve de. Etter prøveturen med kajakk, hos kusine Katrin og Arve med familie,  da vi var i Røyra i sommer, har vi fått sansen for kajakk🛶

For en herlig følelse å bare padle rundt på vannet 😃 Dette liker vi!

Vi vart invitert på reker hos Berit og mannen  ❤️ Dei har fast plass her på Sande camping,  og den flotteste plassen rett og slett.  Artig at vi vart naboer denne helgen,  og fikk se hvor koselig de har det. For en utsikt da!

 

 

G O D   M O R G E N   F R A

S A N D E   C A M P I N G

Et morgenbad må til 🌊🏊

Siste dagen i august ❤️

 

 

repost JANTELOVA – tankespinn fra 2019

 

TANKESPINN

Det er alltid noko med nokon.

Nokon som tråkkar over grenser,

til stadigheit.

Grenser DU har satt.

Grenser – moral – etikk – og DU har satt standarden.

Og kvifor det er akkurat DU som har rett,

ja det veit ikkje eg.

Har EG rett?

Er det EG gjer, feil?

Er mine og dine grenser like?

Det er ikkje enkelt dette, med å ta hensyn til alle og ein kvar til ei kvar tid.

Er dette innafor, eller tråkkar eg rett i salaten?

Kven er det som har fasiten på rett og gale.

Det er lover for både det eine og det andre, og dei lovene brytast kvar ein dag.

 

Lover eg og du lagar –

usynlege lover og reglar.

Er lover til for å brytast?

Kven har banka lova inn som gjeldande?

Kvar går grensene?

Kven har satt grensene?

Det er vel EG og DU som har laga grensene og fylgjer lover og reglar så godt vi kan.

Lover og reglar – både gamle og nye.

Så brytast dei – og kven skal handheve dei lovene –

seie at OK denne gongen går det greit, men neste….. for det gjentek seg og gjentek seg –

grensene blir tynnare i kantane – slarkne – utvatna.

Det er eg og du som tøyar grensene.

Grensene for kva som er greit.

Det eg synes er greit, synes du er forkasteleg, og omvendt.

Det du synes er grei oppførsel, er for meg heilt bak mål.

 

Men kva skal ein gjere då?

Når vi alle har forskjellige meiningar om kvar grensa går?

Jau, lover og reglar fortel oss kva vi skal gjere.

Men kanskje er det på tide med NYE lover og reglar

Nåkre lover burde strykast – andre fornyast.

Tru at du er noko………

det er farleg det.

Eg får vondt inn i hjarterota ved dei orda; tru at du er noko.

For du skal ikkje tru at du er NOKO i det heile tatt.

Kven trur du at DU er som kan kome her og ta deg til rette?

Oppføre deg utan for normalen.

Og kva er utanfor normalen?

Det er den normalen DU har satt – som du føler er rett for deg, men som kanskje ikkje er rett for meg.

Dei skråe blikka – kva trur du at du er – kom ikkje for nær.

 

 

  • Du skal ikke tro at du er noe.
  • Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
  • Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
  • Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
  • Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
  • Du skal ikke tro du er mere enn oss.
  • Du skal ikke tro at du duger til noe.
  • Du skal ikke le av oss.
  • Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
  • Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

 

Det er farlig å kome å tru at ein kan lære nokon som har årevis med erfaring, noko.

Du, nyutdanna….kva trur du at du er?

Ikkje sant??

Der har du den….. kva trur du at du er – kome her og lære MEG noko…….

Det er EG som skal lære DEG og ikkje noko anna.

Fornærming – autoritær kræsj.

Alder – er ikkje du vaksen då?

Tulle rundt slik?

Kva er vaksen og kva er å tulle rundt slik?

Kanskje det å tulle rundt slik er absolutt det å LEVE. Er det så farlig å leve då?

At eit lite feiltråkk som gjer at latterdøra sig opp eit hakk blir eit sjokk for nokon. Latter er farleg det. Flir ikkje.

Ta det som ein vaksen.

For vaksne ler sjeldent………….. vaksne skal ikkje ha det artig?

Jaja…. tankespinn om alt og lite……………

men det er slik at det eg meinar er bra, meinar du er svært lite bra og omvendt –

det er berre det at kunsten er vel å møtast på midten – møtast på halvvegen –

godta ulikheitene utan å døme nord og ned.

Det er så lett å rulle med augene og heve augnebryna og riste på haude.
Vise avsky med heile kroppen.
Alle og ein kvar ser ditt ansiktsuttrykk og di kroppshaldning.
Det er vel det som er vanskelegast å skjule.

Augene fortel.

Mimikken fortel.

Orda fortel.

Og opp i alt skal DU stå oppreist – med heva haud og seie :
EG TRUR AT EG ER NOKO

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
01.08.19

 

paint


#paint #metteskuer

 

 

I ly av mørket står kuene og studerer de passerende
Hva de tenker, vites ikke….

sorga

 

 

Når du kjenner på ei slik stor sorg
Den kjem snikande over deg og slår deg ut
Det riv så hardt innvendig at du får lyst til å skrike ut,
av full hals
Sorga er så ufattelig sterk
Du grip om deg, og tårene trillar
Korleis kan nokon kjenne sorga di, når dei ikkje veit kva den er
Sorga, som ein brottsjø, og du kavar for livet,
for å puste
Samankrølla sit du,
mens tårene fortsetter å renne
Sorga, så uendelig,
og så tung

Grepet rundt deg slipper sakte,
og du sit som lamslått
Korleis kome vidare
Korleis
Tusen ubesvarte spørsmål
Ein indre kamp mot alt det vonde
Sorga
Både god og vond på same tid
Følgesvenn på mange måtar i forskjellige faser av livet
Ei sorg for så mykje
Ei sorg for så forskjellig
Noko anar du konturane av,
og anna ikkje
Sorga sig sakte av,
og du har funne kontroll på ditt indre igjen
Sakte men sikkert

Tårene renser –
det å la bølga få fritt spelerom, skylle over og sakte ebbe ut
Denne gongen vart det slik med sorga
Ein indre kamp du sto av
Sår har blitt rensa og tonkane sortert
Du pustar roleg inn og ut
Ei tåre renn ned og du kjenner deg utmatta
Ei sorg for så mykje, renner ut av kroppen
Tida leger alle sår, seiast det
Du trur ikkje heilt på det
Det kjennast ikkje slik ut

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
31. juli 2025

 

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

en to tre

Helgeutfordring fra bloggeren Utifriluft

EN  – TO  – TRE!

 

 

EN

 

 

TO

 

 

TRE

 

 

Eller

 

EN TO TRE  !   HOPP!

G O D      H E L G !