En tur i går bak ved Gamleeidet og en annen tur i dag, opp Mørdarbakken Bevegelse og utfordre seg selv Opptrening Det er det som er tingen, for meg Opptrening etter rygg-krasj / isjias /kollaps
Starter i det små og rusler stadig lengre turer Og i går og i dag har blitt de lengste turene En ikke så krevende og en krevende
Opptrening før toppturer Jeg lengter etter en topptur – og jeg håper det blir både en og to før vinteren 😀
Torsdag – bak ved Gamleeidet
Se her da! Merker at det er en stund siden jeg gikk denne turen – for her skjer det saker Nytt gruslag på stien Så bra!
En falmet fluesopp
Glad for turen!
Fredag – turstien og opp Mørdarbakken
Se så artig! En liten “Ola-bil” på stien 🙂
Ingen vet hvor haren hopper….
En dame/figur i stammen der?
Fine turstien!
Salomon speedcross goretex-sko må jeg ha 🙂
Å gå opp Mørdarbakken, koster, så da blir kinnene rosa, og pulsen kommer opp i 150 og over …..
Også er jeg på toppen av bakken – sier meg fornøyd med turen – og snur
Dette med å tenke tilbake Og hun kommer stadig tilbake til båtferden de hadde – hun og vennene hun blei kjent med langs med, for lenge siden nå Vennene som hun til dags dato har, og kan besøke når som helst, i nærheten
Hun tenker på ideen de hadde med å reise ned elva med båten, ut på det store havet, og hjelpe der det trengtes Og at det ikke gikk så bra – fordi båten forliste med mannskapet – men heldigvis – alle klarte seg
Men dette med å hjelpe Pinni tygger på tankene som svirrer i hodet De hjelper hverandre de som bor her ved elva Det er bare så fantastisk, dette samholdet de har Og når nye kommer til, gjør de alt de kan for at de skal finne et egnet sted, som er trygt De ønsker alle velkomne, som trenger det
De som blei igjen da “den store reisen” startet – passet på langs stien, og hjalp de som trengte det, da også, og ønsket Pinni og venner velkommen hjem, da de trengte det, etter forliset og tiden som hadde gått siden da Tenk å ha slike venner!
Det å hjelpe gir en så god følelse Og det å hilse på alle Pinni møter, er bare blitt naturlig Et hei eller et smil eller et nikk Slik du viser at du har sett vedkommende De fleste hilser tilbake Noen mener kanskje at det ikke er “vanlig” å hilse på fremmede – men det er jo egentlig litt fint, tenker Pinni Konglefrø, å hilse – og kanskje de kommer i prat Det har jo skjedd opp til flere ganger
Pinni glemmer helt at hun har laget seg en kopp te – og setter seg opp i gyngestolen, og smaker på en lunken men god te Gyngestolen er gull verdt, og det er alltid der Pinni finner roen, og som oftest faller i søvn
Men nå er dagen i startgropa Gradestokken har falt betraktelig, etter hetebølga som var her i sommer, og høsten har tatt en liten bit inn på teppet September er like rundt hjørnet, og bladene har sakte men sikkert begynt falle til bakken En ny tid – høsttid Og den er vakker, tenker Pinni, og nikker for seg selv Alle de vakre fargene som popper frem
Teen var god den, selv om den var lunken Det ser ut til å bli en strålende dag med sol fra klar blå himmel Det er godt det, etter alt regnet som har falt siden hetebølgen Heldigvis holdt vannstanden seg innen for så det ikke ble oversvømmmelser rundt omkring
Pinni har gjort seg klar for den nye dagen Tidlig oppe som hun er I dag skal nabolaget møtes ved stranda – ved fjøresteinene der de møtte Trollbarna Om de skal bade er en annen sak Det er nok varmt i sjøen ennå, tenker Pinni med seg selv Hun pakker nistekurv og rusler ut i sola
Der ute står de andre allerede De trodde Pinni Konglefrø hadde forsovet seg eller noe annet var galt, ja fordi hun ikke var av de første som var kommet til møteplassen Pinni må le, og sier at hun har vært oppe lenge, men har hatt en hel stund i gyngestolen, og mimret – og glemte hele tiden Alle må le litt Den gyngestolen er gull verdt, sier de
Trollbarna-familien er på plass – og det blir mye artig gjennom en strålende dag, for alle som møtte opp Det blei ikke bading på noen Dette fordi det var en del rusk i sjøen, og brennmaneter vil ingen treffe på Fint ved fjøresteinene, kjenne den friske luften og spise god mat i godt lag
De har en konkurranse gående en stund – der det er om å gjøre få en stein til å hoppe flest ganger på sjøen Det er havblikk – så det er enkelt å se om en stein klarer noen hopp Dette er vanskelig for mange, og Trollbarna tar raskt ledelsen Men, det lure er å finne en flat nok liten stein – kanskje stor også – bare den er flat – og justere kaste-teknikken De fleste klarer et hopp eller tre – og Trollbarna lærer villig vekk De blir enige om at ingen vinnere kåres – og at alle fikk det til Selv Pinni Konglefrø klarte et par hopp med en stein mot slutten Veldig artig aktivitet – og stein var det jo nok av der på stranda
En fra Trollbarna-familiien holder en tale:
Vi takker våre venner fra elvenes bredder Som tok i mot oss og ble våre venner Vi er Trollbarn fra fjøresteinane – og fjøra er vårt sted Blant naust og tang og tare – der er vårt vakre hjemsted
Trolleri trollera dere har blitt våre gode venner Elvebreddens folk har knyttet sterke vennskapsbånd En hjelpende hånd når vi trenger det som mest Ikke nei i deres munn – bare glede og dugnadsånd Trolleri trollera – dere er våre godeste venner
Pinni og de andre klapper i hendene og roper tusen takk for talen Og de er så enige – at dette vennskapet er godt og verdifullt De har det så morsomt sammen
Dagen er fortsatt lys når kvelden siger på, og det er på tide å komme seg hjemover til elven og husene der De takker for seg og tar til på veien Fuglene kvitrer langs stien og graset er nyklippet her og der Er det andre eller tredje gang de har klipt gresset nå skal tro Og gule blomster titter frem over alt Sensommer, tenker Pinni Konglefrø og smiler for seg selv Det er sensommer, og snart er det tidlig høst trolleri trollera…..
Både Pinni og flere av de andre i nabolaget nynner på disse orda i forskjellige toner, mens de rusler lenger og lenger vekk fra Trollbarna, og nærmer seg elveleiet og stien der trolleri trollera … kanskje blir det en ny sang, Pinni, var det en av naboene som sa, med et smil
Pinni lukker døren bak seg, og faller ned i gyngestolen Noe ligger og trykker på ene siden, og når Pinni kjenner etter, ligger det en flat liten stein i lomma Pinni smiler for seg selv, og legger steinen på bordet For en dag! Takknemligheten siger innover henne, og hun faller i søvn trolleri – trollera – kaste stein – hoppsan hei
la tankene fly drodle være to om ideene flyte sammen og bli enige den gode følelsen gi og ta med samme sinn uenighet blir til enighet samarbeide utveksle og erfare mot fremtiden en elv med mange tilløp som samles i en stor innsjø stupe ut i det og være to
Sensilis Eternalist A.G.E. Eye Cream er en gjenoppbyggende øyekrem som revitaliserer og beskytter den delikate huden rundt øynene. Med sitt anti-rynkekompleks lysner den mørke områder, reduserer hovenhet og gir en oppstrammende effekt til øyelokkene, noe som gir deg en mer uthvilt og ungdommelig utstråling. Du vil elske hvordan denne øyekremen gir intens fuktighet, samtidig som den minimerer synligheten av fine linjer og rynker. Kremen er dermatologisk testet for sensitiv hud, og den medfølgende metallapplikatoren sørger for enkel og hygienisk påføring. Opplev en friskere og mer strålende hud hver dag! kopiert fra nettet
T tankefull Å åndelig L lykkelig M munter O ordentlig D drømmende I ivrig G god H høyderedd E egen T teatralsk
Tålmodighet kan være så mangt Enten har du den eller så har du den ikke Eller kanskje har du litt av den, tålmodigheten Hver bokstav beskriver noe Ett ord kan ha mange bokstaver i seg, og hver og en bokstav kan bety så uendelig mye og forskjellig Tålmodighet, ett av mange ord og bokstaver
T talent Å året L livet M mor O ord D dagen I inderlig G garanti H helse E eventyr T tårer
T tante Å årvåken L lat M modig O onkel D direkte I illsint G gretten H havet E elsket T takknemlig
Natur, havet som synger, båra som bruser og slår mot land, sola som skinner, samtalene om alt og nesten ingenting Vennskap og stillhet Livsglede Terapi
En “fred i sjela”-tur som Mette så fint skrev til meg 🙂
“Familiehemmeligheter” er en spennende TV-serie som utforsker gamle sår og hemmeligheter som påvirker generasjoner. Når eit mumifisert lik av eit spedbarn blir funne under renoveringa av ein bygard, opnar det gamle sår som har verka i generasjonar. kopiert fra nettet
Hvem sine tårer er det Moder jord, er det du som gråter Når regnet skyller innover landet Havet stiger og bølgene slår Moder jord, hva skal vi gjøre og hvem skal tørke tårene
Tårer farget av sorg og motløshet Hvem sine tårer renner ut i sanden og ser livet sakte ebbe ut Hvem står på kanten og ser ned, vil ikke falle, men har ingen sjanse En etter en faller vi, menneske Ingen rettigheter, ingen styrke Moder jord, hvor lenge kan du bære oss, før du brister Hvor står styrken og løfter oss opp
Morder jord, vi søker din klokhet Tørker våre tårer, men de forsvinner aldri Vi faller om, en etter en, og løfter våre blikk opp mot himmelen Hvor skal vi hente krefter fra, hvor skal vi finne ly Villskapens kuler flerrer gjennom tørket landskap, og treffer