Dette å hanke seg inn Stillheten er god en liten stund Samle sammen tankene og bare synke inn i søvnen Duppe av litt – senke skuldre og finne roen Hanke inn ny energi
Så kan man stå opp med ny iver og nytt pågangsmot Det er ikke alltid like enkelt – dette å gi slipp – la det stå til og bare legge seg ned Bittelitt – det er ikke mer som skal til av og til Gi slipp på kontrollen og staheten Men lenge leve staheten, for det er den som holder hjula i gang
Så skjedde det igjen… I det jeg tenkte at det skal ikke skje… så skjedde det… Jeg stakk meg på en spiss gaffel.. Prøvde unngå de spisse knivene og traff heller en gaffel Og spesielt når man har kuttet seg på høyre tommel fra før, på en skarp kniv fra oppvaskmaskinen
Det jeg snakker om, er holderen med rent/urent bestikk, i oppvaskmaskinen
Når du legger i oppvaskmaskinen, legger/setter du da bestikket med skaftet opp eller ned? I mitt hode er den eneste rette måten at skaftet skal være ned og spisedelen stå opp…
Og det er i slike anledninger at jeg kan ha en tendens til å stikke meg… Når jeg skal ta ut av oppvaskmaskinen… Som i dag… midt i såret på tommelen… det skal noe til å treffe så direkte – men det går det.. Au!
Og som vist i bildet, så er det ikke alle som deler MIN idè om hvordan bestikket skal stå…
Og det at gaffelen treffer midt i såret… det er en millions sjanse??… Men jeg overlever!
Regn og holkeføre har gått over til vintervakkert landskap igjen… For et døgn i følge værmeldinger… Så er det tilbake til holkeføret… Jaja bare å nyte så lenge det varer! Ny dag i dag – og nye muligheter!
Øyeblikket der og då følelsen av slik enorm slitenheit tomt armane vil ikkje føtene vil ikkje kroppen svaiar slitenheita tyter ut Etsar seg inn over deg og tek over styringa Du kjenner den så fysisk og psykisk, som eit vakum som stengjer deg inne eller ute frå omverda Så ristar du deg laus Tek tak i deg sjølv Lyftar armane føtene kroppen og haude Svaiar litt og kjenner at det slepper taket Du tek grep endå ein gong Tek ansvar og hentar deg inn Dit du forsøker å være heile tida Med haude over vatne og føtene så godt planta som det let seg gjere Endå ein gong Den evigheitsfulle kampen om tilstadeværelsen
En panelovn har røket ute i huset mitt i Kvalsvika, så i dag blir det handel på Elkjøp! Panelovn er kjøpt og da er det å skride til verks og få den opp
Jepsipepsi Alt går med det rette utstyret 😉
Og ikke har jeg hentet post der ute på en stund heller, og gjett hva som lå der 🤩
Og den heldige meg pga julekalender og rette svar i ventetida 👏
Ingen gevinst i flaxloddet -men spennende var det å skrape 😁⭐️
Og Lykke-engelen er festet på nøkkelknippet 😄
Tusen takk, Bunny!
På vei fra Kvalsvika til Fosnavåg, var det store bølger i havet/tung sjø, og det slo godt inn mot land. Dette er det jeg ikke ser lenger, når jeg ikke er så ofte på disse kanter lenger
2. juledag var grå Og ein tur på Flø med hunden Leia førte til bilder som vanleg…. Og her kjem dei – med litt gråskala Fordi det var ein grå dag i går Kaldt og rått, grått og regn og vind og berre litt slik gråskala—
Så er det godt å komme inn igjen og bare slappe av Gode farger rundt, og en labb på matmors fot Trygt og godt innomhus
I dag er det 3. juledag – og det blåser og er grått ute… Lag gå…
Evelyn drar sammen med mannen Waymond for å møte kontaktpersonen deres på Skatteetaten midt oppi et familiedrama. Mannen tar på Evelyn et headset og forteller henne at skjebnen til alle verdener i et uendelig multivers ligger på hennes skuldre.
Amerikansk absurdisk komedie-drama med skrekkeffekter og blodige voldsskildringer.
Denne anbefaler jeg ikke… Ja, du leste rett! Den har fått mange terningkast 6 – men ja… jeg sovnet flere ganger under den over to timer lange filmen Det var ikke snev av spenning i den Og ut og inn av dimensjoner… Folk lo i salen… Så for noen var dette midt i blinken.
Og det å forsøke hele tiden, slår tilbake Du er alt for positiv så det må være feil når du sier du er nede for telling Det må være feil for du er alltid smilende Feil feil feil Og kritikken sårer
Blikk ser det ytre, så antar man og lager sitt eget bilde Det ytre…. Alt står og faller på det ytre Hva med det indre, som drar deg ned mot mørket
Alt du vil er å være positiv og gi av alt det vakre, men det blir mottatt negativt Ingen vet hva det koster å ta på smilet Den indre kampen om å rette ryggen Smilet gjør underverker og drar opp de mest utroligste nedturer
Smilet og positiviteten er så viktig Selv på de mørkeste dager, om det er mulig, å dra frem et lite smil Det gjør godt og varmt innvendig Det å vise at uansett hvordan innsiden er – vise positivitet og glede utad – kanskje det er uvant og uvanlig for mange – men for andre igjen er det en del av jobben med å holde hodet over vannet
Dra seg selv opp opp opp Uansett nedtur og smerte – tenke opp opp opp Om ikke… da er avgrunnen nærmere enn du aner
Jula.. Det er 2. juledag og snøen har forsvunne Men tida har gitt oss gode dager og artige sprell Og eg hugsar ikkje om det var lille julafta eller julafta at julekortet dukka opp Hadde eg teke det med inn, at det låg mellom annen post, det hadde falt ut eller nokon annan hadde teke inn post og mista det i farta… Det låg i allefall under skohylla i gangen nede i kjellaren Julekortet frå bloggvennen min, Margrethe, Utifriluft Tusen takk! Litt tradisjon det no, å motta julekort fra den kanten <3
Fortidens skygger kommer snikende og blir store Innhenter deg og lar deg ikke glemme Sterke krefter i sving når et lite barn må velge Noen gir deg et valg og det sår tvil om rett og galt Hva er rett men du vet at det er galt men kanskje… Så blir det vanskelig og så blir det krenkende – et ord du ikke visste om da men som nå veier tungt og gjorde deg usikker og sårbar som liten
Et barnesinn og prøvelser – valg Hva hadde skjedd om barnet hadde valgt annerledes Hadde hatt tillit til de voksne og valgt Velge side Lokkemiddel Være på vakt og trekke seg tilbake Unngå – omveier og indre frykt Sårbarhet Et lite barnesinn som må tenke så mye Tenke selv og ta ansvar
Frostrøyken den høyrer vintertida til Klokka er skrudd tilbake utan at vi har gått tilbake Vi går framover og frostrøyken stig opp rundt oss Kulde Vintertida som ikkje så mange er glade i Den tunge tida – rått og kaldt Mørkt og traurigt Men om ein tenkjer opp tankane litt så er den ikkje så verst denne vintertida Snø og kvitt – lyslenkjer og fyre i peisen Og brått har vi gått framover igjen og klokka er skrudd fram Vi har då ikkje gått bakover men framover
