En uvant lyd mot stuevinduet inn i morgentimene Regnet som slår – vinden som pisker det mot vegger og tak Det er mye vær i vente både her og der Rasfarer Skummelt er det
Jeg drømte i natt om vind som hadde ødelagt tak – minner meg om for mange år siden, da MITT tak (pappen på taket) ble revet av, i orkan-kasta fra sørvest
Vinden tar tak om det er fra sør eller nord Det er skummelt uansett – når den får herje Og det samme med nedbør Blir det for mye, ja da kommer rasfarer, flom…
Det har ikke vært så mye vær på disse kanter på lange tider nå Vi har hatt en perfekt vinter kan man si Så kommer januar og februar og kan være bra lunefulle De har ofte stormer i rekkefølge innabords Nå er det litt slik Men vi står han av
Og i siste linken her – januar -22 – kommer jeg over evaswindow Eva ja… så ser jeg bildet av henne foran meg – og smiler Jeg fikk ikke møtt henne, slik som flere her fikk mulighet til – på bloggtreff og slikt
Tiden flyr og vi med den Og jeg synes jeg repeterer meg selv når jeg sier det… men det er jo sant! Januar er snart over – og våren er på vei!
Vi er bare mennesker, tross alt Vi er som vi er Mennesker på godt og vondt Sterke og svake, alt ettersom Gråter når vi minst venter det Ler når vi ikke forventer det Roper høyt når vi mener det Tause når vi er uenige Vrenger sjela
Når vi gir oss ut på det som blir mer krevende enn tenkt En tur mot Hasundhornet – veien er ikke pløyet helt opp – og snøklumper stenger for videre ferdsel – ta beina fatt – ikke noen plan – men havner altså mot Hovdenakken og forbi Det er frossen jord der det alltid er veldig veldig vått… men sikksakk omveier på grunn av bløte partier her og der… og når vi kommer opp til steingarden – bestemmer jeg meg for å ikke gå samme veien tilbake (hadde det på følelsen liksom) Og det blei klatring på islagt fjell…. Joda det blei klatring og kryping og bannskap – men vi kom oss opp og frem og ned igjen Og da var det bare helt naturlig å avslutte med nedkjøling på Osnessanden Nå er kroppen i dvale Det var for krevende – men vi sto det av og kjempet på Det er godt med en GOD treningsøkt! Tror energien dabbet ut av Leia også… Men sånn er det av og til… så skal man klare det også!
Det er meldt mye vind til helga… og allerede på turen til fjells var det vindfullt
Her er det så vakkert å komme opp! Men veldig isete på veien videre…. men vi klarte det!
Fornøyd og sliten…. Bare resten igjen liksom 😀
Ser ned mot Ulsteinvik
Her ser vi stien og Hovdenakken…. det får bli en annen gang 🙂
Så bærer det nedover…. greit å gå utenfor sti… i lyngen… så slipper jeg å falle på glatta
Jepsipepsi! Så var det Osnessanden og fredagsbadet 🙂
Verdien av en tur til vakre FLØ i godt lag med hunden Leia Spise lunsj i godt lag med kusine Irene, på restaurant Horisont Fosnavåg Telefonsamtale i rekkevidde mot Aurskog, med storesøs Laila Besøk hos mamma Knekke resten av nøttene fra jul, og få “filipine” hele to ganger 😀 En selskapslek, for de som ikke visste dette – men i går var det bare meg 🙂
Overforbruk av energi Kompensering for evner som går på autopilot Overforbruk… Energi… Kompensering… Autopilot…
Utmattelse og utmattethet over lange tider Tungt – som å svømme i gjørme til over hodet Å aldri nå frem Aldri komme i mål En kamp for tilværelsen inne i eget hode og kropp Gi opp Ikke gi opp
Ta seg sammen – kjempe – overkompensere – kapsle inne – stålsette – late som Kontroll – ikke pause – gi jærnet – fasadespill Se seg selv – åpne opp – akseptere – få nye delmål Mindre krav – små skritt – løfte hodet – være stolt Bra nok og god nok Men pokker så tungt det er!
Å kjenne handa som varmar, eg legg mi kalde i di Styrken og tryggheita, den gode følelse Eg likar å halde hand Å leide eller berre sjekte Veit du passar på, så godt det let seg gjere Om eg tillet å senke garden berre bitte litt Og litt til og litt til Eg likar å halde hand, di hand Du gjer meg trygg og eg kan være meg Å leide eller berre sjekte Kontakt, nærheit og tillit Litt til og litt til Garden fell til jorda Eg stolar på deg