HER er innlegget om genseren – på dens gang mot montering, damping og sending til Oslo. Min yngste sønns kjæreste, Sheida, sendte meg garn og oppskrift rundt midten av desember. Og den nye utfordringen her, var at det skulle strikkes avrunding foran for hals. Akkurat det har jeg ikke gjort før – og det gjekk tålelig greit.
Pakken har ankommet Oslo, og Sheida har mottatt genseren. Den passer – og hun liker den!
Ingenting er bedre enn det – og jeg kan puste lettet ut og være glad 😀
Og jeg har fått tillatelse til å legge ut bilde <3
I dag ville jeg gå en tur oppover. Glatt er det i stien, så det blei å rusle ovenfor og nedenfor sti. Og når man setter seg et mål, ja da skal det noe til for at det ikke skal holdes.
Om du leser HER ,forstår du litt hva jeg mener med at dette skulle være en rusletur. Men kanskje hakket for lang rusletur – med hensyn til kroppen og det å skulle ta det litt med ro.
Som NINAUTENFILTER kommenterte på et innlegg: du er litt propell!
Joda, jeg er nok det. Liker å være ute og nyte naturen og ta bilder og kose meg med hunden og naturen.
Det gjekk langsomt, det skal sies. Berre litt for lang tur. Det er noe med dette å akseptere at av og til må det bli slik.
Her er bilder fra dagen – utsikt, sjølfie, hund, isfigurer og vakkert lys:
Som utdanna Helsesekretær og Helsefagarbeidar burde eg faktisk IKKJE ha sprøyteskrekk.. Og det gjer meg INGENTIG å ta blodprøver eller sette injeksjoner på andre… Det er vel med åra at det har seget på dette; SPRØYTESKREKK.
Dette med å ha null kontroll på seg sjølv – og det ein må få frå andre. At andre skal ha kontroll på deg…. sette injeksjon kor hen det måtte være. Eg har vært hos tannlegen i alle år, og i dei siste 20 åra nesten, har eg latt være med bedøvelse uansett hull eller ikkie.. til stor frustrasjon for tannlegen av og til.. Men, nå tenkjer eg at DER skal eg skjerpe meg, og kanskje få bedøvelse når det anbefalast.
Eg har fått ein del injeksjoner opp gjennom tidene.
Når man har kroniske betennelser i kroppen seier det seg sjølv at av og til er det siste utveg, ein injeksjon kortison for å lindre. Og det har eg fått fleire av rett inn i hoftene…. Allergisprøyte har eg tatt i fleire år – og ei tid gjekk eg på P-sprøyta… Så injeksjonar i hopetal.
Etter mange år med gode hofter, har siste året – 2020 – blitt eit år med tilbakefall. Eg tenkjer at kanskje er det slik at noko kjem igjen kvart tiande år? Iallefall har eg slimposebetennelse begge hofter – hatt det eigentleg heile 2020 – og inn i 2021 eskalerte det rett og slett i venstre hofte. I går svikta hofta – som om eg fekk hekseskudd/veldige smerter og blei veldig stressa av det. Pluss at eg ut fra MR-svar har betente sener i høgre skulder, som gjer at handa rett og slett visnar vekk og går meg konstant øyreverk og smerte oppover hals… Det er da eg har gått på hundreogørten PREDNISOLON-kurer… som tar brodden av det.
I går måtte eg ringe lege då hofta “svikta” – og eg hadde no eigentleg fått anbefaling om å kome inn og få injeksjon i skuldra. Og då blei det brått både hofte og skulder – og angsten berre kom rett til overflata..
Måtte ringe legekontoret – og laga meg eigentleg litt hysterisk allereide i telefoen, med tanke på at fokusen vart at eg måtte kome inn på time same dag for injeksjon evt. Sa litt slik gråtkvalt at eg ikkje taklar sprøyter…
Fekk time hos min fastlege, og eg fekk snakka meg til å prøve ein NY prednisolonkur i første omgang. Smertene er for store no, og det går ut over heile kroppen. Eg har fått treningsforbod nåkre dagar, også kan eg sakte men sikkert starte opp. YOGA!!
Så du ser, eigentleg kunne eg hatt heile TO injeksjonar innabords i dag… og kanskje hadde eg allereide vore betre, men eg foretrekker å ta ein pillekur 😀 Og satsar på at den tek brodden enno ein gong.
Det er so kjedelig med desse kroniske betennelser som ALDRI heilt forsvinn. Ligg der og lurar og poppar opp i tide og utide….
Jaja… må eg så må eg, ein dag…
Og eg skal no snart ta vaksina for COVID19… Hyperventilerar berre eg tenkjer på det… Men eg skal ta den!
Sprøyteskrekk er no ikkje so mykje å snakke om – reine bagatellar i forhold til alt anna her i verda… Men men… den gjer noko med meg uansett 🙂 Og eg er ekspert på å lage scenario ut av slike situasjonar. Å gjere seg sjølv så vondt er ikkje morosamt – men det er ikkje enkelt å kome unna heller, når det sit så spikra.
Ute fryser det visst på igjen…. Typisk det – etter at det fikk smeltet unna litt… så blir det kaldere igjen.. Vinter er det uansett.
I går fikk jeg en kommentar på et innlegg – som jeg egentlig visste KUNNE komme. Og det har kunnet komme før også. Hvorfor? Fordi man av og til kanskje krysser grenser man ikke burde, ang dette med å legge ut bilder. Jeg tenkte på det da jeg delte innlegget, at det blei litt for nært.. Men, jeg elsker gamle hus! Og ville så gjerne vise de! Og jeg gjorde det – og fikk kommentar på at det kanskje var å tråkke over en grense for privatliv. Og jeg legger meg langflat. Slettet bildene i innlegget som viste seg for private.
Jeg har tenkt at dette med bilder av mennesker er en ting… da må man spør om løyve til å dele offentlig. Men har egentlig ikke tenkt så mye på dette med “gamle” hus… Men selvfølgelig, når det bor mennesker der, og man egentlig kanskje går inn på privat grunn. Jeg hadde nok ikke synes det var greit jeg heller….tror jeg…
Men som sagt, jeg elsker gamle hus og kunne hatt mange innlegg om de – i bilder fra alle kanter. Men, da må man iallefall spør om tillatelse til å dele de på offentlig side først.
Jeg har ikke noe i mot å bli gjort oppmerksom å slike ting. Det er viktig, tenker jeg, at noen sier ifra – når det er berettiget.
Den gode praten og den gode turen. Gå langs veien – der det ikke er for glatt, opp mellom husene nesten på blanke isen – ned igjen på veien – snu og tilbake. Fra moloen på Runde og tilbake i godt lag med Inguna.
Tankespinn inn i dagen tenker jeg kommer litt sjeldnere enn hver eneste dag. Tankespinn og plass nummer 50 kommer når tankene spinner som mest. For meg er det viktig at ikke blogg blir bare rutine – og bare sende ut et innlegg som ikke betyr noe. Jeg deler mine dikt her inne og sitater og ordtak og dikt fra andre. Jeg deler min helse og andres helse, og bøker og filmer, hjemmestrikk osv Det må være en mening med blogg for meg – og jeg deler mine turer i fjell og fjøre og bilder jeg tar. Hund og katt! Middag og bakevarer – ja – jeg deler mye – men ikke alt.
Så herfra blir det tankespinn inn i dagen bare når det føles rett. Det har føltes rett inntil nå. Nå følte jeg at jeg ikke hadde noe å spinne om – og da roer jeg ned.
Når du ser deg sjølv og har lært noko, igjen. Aksepterar at du gjer feil langs vegen og tek tak for å rette litt på dei Du er som du er men det er aldri for seint, å glatte ut brettar og bulkar langs med.
Du ser deg sjølv slik andre kanskje ikkje ser deg og du vil vise dei korleis du ser deg Slik har dei ikkje sett deg slik du har prøvd og prøvd å vise deg Ei ny erfaring ei ny lære Ei lita stjerne eit lys som skin
Lat deg sjølv skine og du forsøkar, du kjempar, for denne stjerna ligg der og vakar tørr ikkje heilt stikke seg ut Berre små gløtt av strålar og brått skin den over heile deg
Stjerna, og du fant deg sjølv lang der inne, når du turte ta tak Ta grep, akseptere og kanskje be om unnskyldning eller få ei unnskyldning Då lettar det og det skin frå alle kantar av den vakre stjerna
Når du ser deg sjølv, og har lært noko. Audmjuk og lyttande Brettar og bulkar glattast ut Stjerna får skine frå alle kantar Den vakre stjerna, pass på, bulkar og brettar kjem så lett.
