Hvem er du som sitter der, så sliten og mett av dager? Et nytt menneske å bli kjent med? Eller kjenner jeg deg… Ditt indre har forandret seg og ditt ytre like så Kreftene, hvor blei de av Styrken og livsgleden, som sunket i jorden Et slitent menneske, hvem er du, som sitter der…
Det du får utdelt og som skal fordelast utan å feilfordelast Porsjonsvis eller alt på ein gong Kva sit du igjen med om du ikkje klarar porsjonere? Fordelinga gjekk i stå. Kan du då låne eller klarar du deg ? Kven vil dele? Alle treng sitt Alle har fått sitt Men du klarte ikkje fordelinga og vil ha meir…
Ja tenk det, siste dagen i august. Jeg rusler en tur mot Mulevika med hunden Leia, og lett skodde og yr kommer vår vei.
Noe visner hen og annet blir vakrere når høsten innhenter. Vi bukker ikke under av den grunn…. Høsten kommer som et flammehav – og det er tid for å tenne lys 🙂
Samme dato sist år, 31.08.20, kan du se HER – det var da vi trodde TOM CRUISE fløy over oss.
Det blei innhøsting av mer plommer – og mer hjemmelaget sylte på huset 🙂 HERer gårsdagens plommesylte!
Overgangsalderen…. Er du der? Har du vært der? Ferdig med den? Eller forstår du ikke hva jeg snakker om???
Blir man ferdig med den?
Skammer vi oss over den?
Jeg tror ikke jeg har skammet meg over den.. Jeg har vært i overgangsalderen siden 39 – 40 års alder. Startet tidlig kan man si. Svømte i svette om natta, og dagen var som vanlig, nesten. En ovn slo seg på i ryggen/nakken av og til, men hadde aldri disse svettebyger noen snakker om, som gjør en gjennomvåt, på dagtid. Det er så forskjellig dette… noen får det slik og noen sånn… noen tidlig og andre sent. Jeg føler jeg er ferdig… så og si… merker ikke noe lenger på noe… Ikke har jeg brukt noe medisininntak eller annet inntak/hormoner heller… har ikke hatt behov for det, visst nok. Jeg tenker at om overgangsalderen er slik, har det ikke vært så ille 🙂 Selv om nattesvetten var jo ille… var ille plaget med den i noen år, uten å egentlig forstå HVA det var, før jeg tok en blodprøve som sa det direkte til meg: DU ER I MENOPAUS…. Jepp!
Plager har sikkert kommet og gått som jeg ikke tenker over… Men om jeg har skammet meg over dette? Det er jo livet!
Nei, jeg har aldri hatt det så bra som jeg har det nå jeg – og har hatt det egentlig hele tiden etter passert 40… Ja, uten om alle andre diagnoser da. Det er noe helt annet.
Overgangsalder? Jadda – den kommer og går igjen den 🙂
Gullfarga diamantsykkel – splitter ny Sleppe hendene frå styret løfte dei høgt til værs Ei hand, også begge – tør du?
Kanskje ein eller to på bagasjebrettet, eller kanskje sat nokon framme på styret Sykle så fort du berre orkar og kjenne vinden puste i ryggen Ei kles-klemme og ein papp-bit lagar musikk på både framhjul og bakhjul Vakre perler laga fargar, eit langt strå var radioantenne
Ein gullfarga diamantsykkel, den aller fyrste Min eigen Sykle fort og være fri Tørre alt det dei andre gjorde Ei lita sjel og ein nye sykkel
Mandagen er her, selv om jeg i hele går trodde det var mandag i går og tirsdag i dag. Søppelbilen har kjørt runden her men jeg hadde ingenting å sette ut denne gangen. Så samler jeg til neste gang, om 14 dager. Greit med disse plastdunkene man har nå. Før i tida… da var det svarte søppeø-sekker som gjaldt.. – og ofte hadde kråka og måsen hakket hull i de før søppelbilen rakk frem.. Sånn var det..
Når jeg ser på et bilde… nyheter… bilder av personer/ansikter.. så tenker jeg; er personen virkelig så ond som de sier? Øynene… man ser det i øynene. Men ikke alltid.
Å lykkes i livet betyr ikke at man aldri feiler Langt ifra det er ikke hvor ofte du feiler men hvordan du reagerer og reiser deg igjen som er viktig Hvis du fortsetter å reise deg vil du til slutt lykkes