Â
Â
Naturen siger pĂĽ, og du siger pĂĽ
Det uendelige
Naturens langstrakthet og ditt behov for ĂĽ komme akkurat dit, ut i det langstrakte
TĂĽrene kommer snikende
Det er sĂĽ mektig
Oppover, bortover, innimellom og forbi
Det er sĂĽ vakkert
Lyset som til stadighet skifter, mellom skylaga og den klare himmelen
Lyset leker, du leker, naturen leker
Og du smiler
Takknemlig for akkurat denne stunden
Du og naturen
Stillhet
Mestring og ren lykke
Naturen er uendelig â men du trenger ikke gĂĽ i det uendelige
Du er der, midt i storheten â og bare tar inn
Havet som suser og bruser og slür mot land, eller kommer gyngende pü smü bølger, duppende
Bølgeskvulp og mükeskrik
Havørna som seiler over himmelen
Og du, sĂĽ liten i alt det store
Du tar inn, skritt for skritt
Finner fred og ro i ditt indre, i de smü og større turer
Naturen gir deg styrke, og du stryker noen strĂĽ langs stien
Tusen takk, sier du stille inni deg
Tusen takk for at du ser meg pĂĽ din mĂĽte
Og at jeg ser deg pĂĽ min mĂĽte
Holde i en gren ned en bratt bakke; du hjelper meg, moder jord
Med forsiktighet og respekt
Selv om naturens krefter kan vĂŚre sterke og ikke vise nĂĽde,
sĂĽ er den der, i all sin prakt og all sin mektighet
I den finner du din indre fred
I fjell og fjøre â stier og steiner â en stille stund, en mestrings-seier â tusen takk kjĂŚre natur og moderjord
Â
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
5. januar 2026
Â
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt






















































































