Og ikke visste jeg at jeg burde strikket den i Small eller Medium størrelse, og IKKE i Large………. Jeg strikker som regel alle gensere i L for at de skal ha litt vidde og ikke bli FOR små eller trange, for det liker jeg ikke.
Men denne genseren – den formelig SVØMTE jeg i. Men dette pga av Pinne nr 5 ………. Jeg burde gått ned en størrelse pga tykkelsen på pinnen.
Jaja. Genseren er ferdig – og den er innsydd og nå passer den fint 🙂
Jepp – her er genseren 🙂
En knallgod og myk genser og dorthe scapell stil men…… Rett og slett for stor for meg, og ermane var dobbelt så vide som dei trengte være, så her var det en ting å gjere, ta fram saks og symaskin. Det vart en del å klippe vekk i tillegg til saumen som tok sitt. Så… trur SMALL hadde vært helt topp denne gangen. Men men Genser blei det og denne blir god på kaldere dager 🙂
I dag visste jeg egentlig ikke hvor turen skulle gå. Begynte gå, svingte av, oppover…………. Og så blei det nesten hele gullrekka i kvalsvika. Like greit å gå den 🙂 En tung start. Vondter i kroppen som betales pga godteri-galskap dagen før. Var barnevakt for sønnen til kjæresten til eldstegutten min, og de hadde shoppet mye godis i Sverige……………. Og jeg blei fristet. Og når jeg har startet, er det vanskelig å slutte. Følte jeg svømte rundt i sukker og fristelser deler av søndagen 🙂 hehehe Og som mange vet, er sukker trigger for betennelser og vondter i kropp. Og det ble sånn i dag, og litt på en måte en “hangover” fra godteposen. Jeg vet så godt, men ikke alltid fornuften seirer. Og godt var det mens det stod på. Men, tilbake til fjellturen. BARMEN, BØRA, OKLA OG GOLLENESET FYR
og etter hvert gjekk det bedre, og det var da jeg fant ut at her var det bare å gå på, selv om det var litt slik ikke så godt, liksom. Og til slutt ble det helt greit. Gjekk av meg tanker og smerter for en stund. Jeg tror jeg skal be min lege henvise meg til MURITUNET for et opphold. Jeg føler jeg trenger det nå. Har for mye smerte i hverdagen, selv om det ikke ser slik ut. Smertene sitter ikke på utsiden og den er lett å skjule. Men man blir sliten…….så totalt sliten og trett av all smerten som herjer til en hver tid i kropp. Om jeg er aktiv i fjellet, og du tror at jeg er for sprek til å være syk? Ja, du kan så si, men det er min medisin. Jeg har mye vondt på mine turer og av og til forstår jeg ikke selv hvordan jeg orker det. Men konklusjonen er jo at det er bedre å være ute i naturen å ha smerten der, enn å ligge hjemme på sofaen. Jeg kan ikke tenke meg noe værre enn å bli liggende å kjenne på smerten. Så for meg er naturen medisin og glede. Og det samme tenkte jeg i dag – så fantastisk heldig jeg er som kan oppleve dette. Vandre i fjellet og ta inn alt det vakre. Jeg er priviligert 🙂
Og turen i dag var en litt kaldere variant enn turer før helgen. Det blåste nordavind, men smått om senn kom sola frem og skyene måtte vike mere og mere 🙂
Så er vi nede fra fjellet, og på Golleneset fyr. En ørn svever der oppe som vi har kommet ned fra.
Dagen er god – formiddagen begynner bli midt på dag.
Jeg har faktisk ligget på sofaen etter turen. Man blir av og til fortere sliten……..
Men jeg er superfornøyd med enda en herlig fjelltur i lag med hunden Leia.
Og lyset er så flott ute nå. Sola skinner på Rundefjellet som ligger bak Gollesenet fyr.
En ny dag og jeg skal snart på middag til moderen 🙂 Supert!
Smertene er ikke borte, for det skjer nok ikke……. Men, jeg har smurt kropp og sjel. Muskler og ledd. Enda en tur i vår vakre natur og jeg har mestret det. Glede!
Hva lykke er? Gå på en gressgrodd setervei i tynne, tynne sommerklær, klø sine færske myggstikk med doven ettertenksomhet og være ung og meget rik på uopplevet kjærlighet.
Å få et florlett spindelvev som kjærtegn over munn og kinn og tenke litt på vær og vind. Kan hende vente på et brev. Be prestekravene om råd og kanskje ja – og kanskje nei – han elsker – elsker ikke meg.
Du trekker inn duften av turen. Du går i dine egne tanker, og atmosfæren rundt deg tar deg tilbake til barneår. Det tørre gresset, sommervarmen……… Du har badering, armringer, rosa bikini og rød badedrakt.
Lek. Badegleden, fjøresteinane og campingtur. Barneglede og nysgjerrighet. Campingtur med fryseelementer og klapp-stoler.
Løpe barbeint og få nye venner. Finne sin lille stein å legge håndkleet på. Din lille plass i en verden som rommer alt.
Du går der og svetter – og minnene strømmer på. De flotteste baderinger, vakre farger, store og små. Du lærte å svømme, og badering var bare tull. Byttet ut med flyte-madrass og stup fra høyeste plass.
Modig og brun og glad. Dagene ingen ende tar. Sykle utfor en bakke og tør slippe hender. Hendene høyt over hodet og balansen er tipp topp og håret flagrer. Ikke redd for noe. Alltid villig til å prøve noe nytt.
Gode minner. Viktige minner. Rørende minner. Selv om ikke alt var godt er det dette som sitter.
Å sykle med en hånd, slippe begge hender. Passasjer på bagasjebrettet. Rosa bikini og rød badedrakt. Badering og armringer.
Duften av sommer og lyden av havets sus. Latter og minner fra campingtur. Det meste var godt, og det er det som kommer sigende. Nye bekjentskap og adresser som byttes. Åpne postluka og se om det ligger brev.
Brevvenner. Brevvenner fra inn og utland. Hemmeligheter skrives ned og deles. Hente posten, brev, løpe til rommet og lese. Lese om og om igjen…….. Skrive brev og sende svar.
Vennskapslenke. Den har blitt byttet og gitt tilbake. Den alvorlige og dramatiske kjærligheten i ungdomstiden. Fortid alt sammen. Du snuser inn duften og rusler videre.
Vemodigt på en måte, for du har vært akkurat der…… Du og sykkelen Du og den rosa bikinien eller den røde badedrakten. Vennskapslenken og brevene.
Den gode duften sitter i. Voksen. Det lange livet rommer mye på godt og vondt. Tankespinn.
Ja i dag var fjellet fylt av heite gloser………… Iallefall rundt meg.
Parkerer på Runde, og startar turen opp trepet. Nydelig temperatur og greier. Gleder meg til å nyte medbrakt mat og drikke enten på vegen opp eller når vi kjem fram til Varden, eg og Leia.
Men det gjekk ikkje lange tida før feite floger starta svirre rundt oss. Og, med svette, vindstille og varme, ja då aula det brått av floger rundt både hund og menneske. Og eg som IKKJE likar floge – likar ikkje ein gong å høyre “surringa” frå dei. Kan klikke i vinkel av mindre.
Men, etter ei rask gange opp trepet med eit ormegras-blad som vifte rundt haude, og aukande hysterisk beskjed til hunden; gå gå gå gå!! klarte vinden å ta vekk floger og svette for ei stund, oppe på fyrste flata.
Slappa verkeleg av og gleda meg til å starte på vegen mot Rundevarden og nyte dagen. Skodda kjem sigande så trolsk og spanande som berre det – og vi nyt det.
Men, så lenge var Eva i Paradis………..
FLOGE! Svarten ta altså…………
Men varden skal vi til – og ormegras-bladet hadde eg kasta fra meg i det floge-frie området……….
Hendene for som propella, glosene hagla og solbrillene fauk lyng-imylla kvar gong panikken tok over.
Det var faktisk so ille at eg tenkte snu ….. men håpet var at det var vind på toppen som skulle blåse vekk alle FLOGENE. Men den gang ei…… FLOGE!
Nokon hadde hengt frå seg flagget – og det hang fint der det 🙂
Vi klarer ikkje springe ifrå flogene og må berre prøve puste roleg og beherska. Turen ned fra varden går bedre enn forventa. Kanskje flogene var gått lei all handgemeng og sterke ord…..
Turen vart bedre då vi gjekk mot Lundeura. Der fekk vi site å kose oss ei heil stund i FLOGE-fri sone.
No er alt gløymt. Til neste gong, ikkje sant? Slik er det med det meste. Det dabbar av når det er over 🙂
og forbereder meg på å stå på stand for Revmatikerforeningen – på butikken MENY, i Fosnavåg.
Vi skal selge lodd 🙂
Hyggelig det, å sitte der et par timer – drikke litt kaffe – skravle – hilse på folket og forhåpentligvis få solgt lodd 🙂
Og fikk vi solgt lodd?
Joda, det gjekk veien det. Mange flotte gevinster – mye hjemmestrikket og slikt 🙂 Men dette er første av flere dager med salg av lodd, så neste gang er det andre som stiller på stand 😀
Gåsehud når Boine entra scenen. Hun har historie i hele seg. Naturen og livet og kultur er Mari Boine.
For meg var det en sterk opplevelse. Kraften fra naturen. Den hadde hun i hele seg på en så lun og sterk måte – og sangene/joiken traff meg rett i hjertet. Urkraft.
Jeg var overveldet og satt med tårer i øynene. Sånn er det bare <3
Og det tikker inn en melding om jeg vil være med til Mulevika å bade. Jeg er ikke sen om å takke ja, for det var det jeg satt og tenkte på.. om jeg skulle ta turen dit for å kjøle ned litt.
Joda jeg har klaget over varmen og det er bare slik det. Jeg liker varme men ikke så lange perioder som har vært nå. Kan ikke huske sist det var en dårlig dag liksom. Så det må være lenge siden. Og det vises på vannet i verket her i bygda. Vannrestriksjoner! Spare på vannet – ikke lov å vanne hager.
Men, jeg får vanne meg selv i havet fra Mulevika.
Jeg, Susann, Saga og Leia 🙂
Selv om hundene kanskje ikke er like glade i bading så blir det alltids en fin tur 🙂
Hunden Saga
Hunden Leia
Hjem og slappe av med en god bok og salat til midda i dag 🙂
Varmt for både hund og menneske 😀 Sånn har det egentlig vært i hele mai måned og lenge før det også….. Flott ver.
