Det regner og sludder ute. Ser at det er hvitt i fjellet, men på bakken er det bart. Rått og kaldt. Midten av februar er passert. Tenk på det! Midten av februar er passert!
Og det spirer og gror ute. Ser det over alt nå. Jeg speider etter den første hestehoven. Den bruker komme først av alt, stikkende frem fra de mest hardbarkede steder. Men……. Ingen hestehov å se foreløbig. Litt for tidlig ennå 😀
I sakte fart mot ein topp. Medisin for kranglete rygg veit eg er å gå ulendt. Det er ikkje fyrste gongen eg går på fjelltur med ein rygg som er vond. Erfaringa mi er ein bedre dag etter tur.
Kjenne sol og vind på kropp og sjel. Mestringsfølelsen.
Når ikke ryggen vil samarbeide, og det kjennes ut som om ene hofta vil hoppe ut av ledd, da er det vel på tide å oppsøke sin fastlege? Jepp, og jeg fikk time på dagen også. Ikke værst. Og ei utblåsing hos legen hjelper det 😀 Litt rettledning ang medisiner og jeg tror at dette skal gå veien.
Så får man gjort litt mens man er i farta. Kjøpt medisiner og noe hundemat 🙂
Rødt kan være fargen som bærer varsel om noe farlig. Rødt, blodrødt og søtt. Rødt, som får deg til å SE RØDT. Rødt – falmende – blekner bort i det rosa. Rødt og rosenrødt. Den rosenrøde skyen. Rødt, kjærlighet og rosenrød sødme. Rødt, eksplosiv og energigivende. Rødt som godheten og rødt som hjertet. Rødt i kjærlighetens vakre roser. Rødt, friskt og herlig!
Den tiden man merker at nå skjer det noe i luften. Varme vinder fra sør – det blir grønt her og der, og det spirer. Det begynner å nærme seg tendensen, vår!
Og i den sammenheng følger det med allergi for min del. Og den har jeg merket en stund, og i dag tok jeg veien til legesenteret og fikk min allergisprøyte. Ah! Så var det gjort.
Men ikke for langt borte for greinene våre må få stryke hverandre i kveldsvinden
Og i de dype nettene vil vi føle den andres langsomme åndedrett i takt med stjernene og skyene som driver sakte vekk og i det første glitter av morgen vil jeg høre løvet ditt rasle nær meg
Ikke for nær så vi suger næring av samme jord for da kan vi aldri bli store
Men så tett sammen at vi kan ta i hverandre når vi er ensomme og faller nær hverandre til slutt