Da har Toini, som har bloggen DVERGPINSCHEREIMITTHJERTE, startet en utfordring. Om du klikker på bloggnavnet hennes, over her, får du vite mere om HVA det er hun utfordrer oss med.
Bestillte meg nye terreng-sko og en ullgenser – fra XXL og i går kom pakken. Og da må de testes i dag 🙂
Gore-tex må det være – så de kan brukes i all slags ver og vind 😀
Og denne Johaug-genseren er superherlig på 🙂 Og da er jeg klar for tur.
Kjører til Fosnavåg og til Heid – parkerer og begynner på det som har blitt vår faste rute.
Vi starter med å ta til venstre og gå mot Borga barneskole og videre på litt asfalt før vi tar av ved badeland, og opp “monster-bakken” Og i dag var det mye folk ute i løypene. Og en del skoleelever/videregående …. som sikkert nok hadde gymtime.
Klokka er ikke passert 09.00 ennå – da jeg startet å gå fra Heid 08.30. Her er de ferdige med rampe for rullestolbrukere og for andre som måtte trenge det. På Heid tursti og en gapahuk man kommer seg til her og kan nyte utsikten mot Herøy havland.
Det er varmt og ermene brettes opp og jakken henger rundt livet 🙂
Vi er på veg mot stedet der vi tar av opp mot Hornseten.
Gjennom skogen her og oppover mot Hornseten.
Ser til toppen. Mange elever er på veg ned derfra.
Noen tar en pust i bakken og skriver seg i boka 🙂
Og noen er slitne for de har gått veldig fort 🙂
Jeg bruker som regel ikke skrive meg i boka her….. Og vi går videre over, og ned motsatt veg, tilbake mot bilen.
Litt sopp finnes det ennå.
Gode sko og de trengs når det er vått i stiene 🙂
Svett og glad. Da er det bare å kjøre hjem. Godt med en tidlig tur – for da er det muligheter for å gjøre andre ting utover dagen. Godt å ha fått en lengre morgentur – og Leia blir fornøyd i mange timer 🙂
Tankane flyge på slike daga. Slike daga? Ja….. Etter arbeidshelg… regn i lufta…. og ting som skjer, og går inn på ein. Ting ein ikkje ynskjer skal ramme nokon. Der livet er så skjørt, men allikevel der draumar til unge mennesker blir knuste med berre eit knips. Livet, som vi vernar om for våre eigne og andre.
Ja, det er tankar som flyg inn og ut. Og tårene heng framme i augekanten berre tankane berører…
Livet kan være så hardt og brutalt. Det har det vel alltid vore og kjem til å være i framtida? Valg ein tek på vegen….. Eg synes nok sjølv det har vore harde tider… Der stormane har herja vilt, men dei lune vindane har roa ned.
Tankane……….
Livet……..
Ei vandring…. Og mulegheita til å flyge høgt.
Kjøyre langt…………
Den smale eller den breide vegen….. Valg….. Kva er rett og kva er gale…..
Den trygge hamn…. Vedlikehald og støtte i di tru….
Ja det er mangt og meget som svirrer rundt i eit haud…. Og det er ikkje lite ein må sortere….
Hegra for eksempel….. Ein fugl som ikkje liker at mennesket kjem for nært innpå…. Då lettar den.
Slik er det vel med oss også….. Ikkje alltid like ok at nokon kjem for nært innpå…. Då lettar vi…..
Hunden kan lytte til alt. Og den ser på deg med kloke auge og er einig, tenkjer du. Ein god lyttar, hunden.
Tunge tankar – lette tankar. Sjela di………. Vi er så ufattelig verdifulle her på jorda. Og så ufattelig sårbare.
Vi er i vandring – og valg blir tatt langs med. Valg som er rette og valg som er feil. Men det går alltids and å rydde opp. Nesten alltid……
Eg – du – vi – alle –
Om ein alltid forstod skrifta på veggen……… Då hadde ein løyst monge problem.
Men det er vel slik, at det ikkje er alt ein SKAL forstå….
Lett som ei fjær ein dag………….
Dagane det ikkje går i svart, men dei vakraste fargar viser deg vegen framover.
Berre dei stille tankar og dei såre luftige – ikkje alt ein forstår.