Spennende greier altså! Hehehe Fantasien og tankene jobber på høykant for å finne ut av hvordan bildene skal være og hvilke klær jeg har i fargene: DAG 1 = Blå DAG 2 = Rød DAG 3 = Gul DAG 4 = Grønn DAG 5 = Rosa DAG 6 = Orange
BLÅ dag 1 Her er mitt bidrag:
catwalk i fjellheimen
Blå t-shirt med Runde og Lundefugl på brystet. Blå fjellbukse. Blåe ullsokker.
Hva har “vondt som faen” med to toppturer å gjøre? Nei, ikke noe annet enn at det av og til når man går i fjellet, KAN gjøre så vondt. Og alle har vi våre smertegrenser………… Så….. av og til gjør det virkelig vondt som F… Og du lurer på hvorfor jeg frivilllig utsetter meg for det da?
Det er vel ikke noe å lure på….. Mestringsfølelsen når turen er over!
Og jeg synes nok heller det er bedre å ha vondt på en fjelltur enn å sitte/ligge hjemme og ha det vondt……….. Men vi er jo så ulike 🙂
Her er mine grunner til å trosse smerte, og komme meg ut og opp.
Det er i motbakker det går oppover 🙂 Jeg er ikke glad i banneord så beklager om det var et støtende ord for noen, men de tre orda gjekk liksom gjennom hodet på meg gjennom hele turen. Vondt som F……. Selv om det i dag ikke var så veldig smertefullt å gå…. Naturen taler sitt eget språk og man glemmer både smerte og lengde på turen. Det er bare så vanvittig rålekkert og det er ikke få ganger at jeg tar til tårene oppe i fjellheimen. Fordi det er så mektigt, og fordi jeg er så heldig å elske dette, å gå i fjellet. Trosse negative følelser og bare trekke inn det storslåtte rundt meg. Slite meg oppover og se det flater ut. Vite at nå er det verste gjort, og med det verste mener jeg oppover og oppover. Men utsikten blir fantastisk. Bukta nede i Sandvika er som en pærle. Herøy havland. Så nærmer jeg meg første topp og kan også klippe 10påtopp kortet. Ja…. Ok….. Nå er det bare 3,5 km til neste topp 🙂 Og her foran, midt i bildet ligger toppen; Selsteinen. Der har jeg gått opp mange ganger på Storerunden 🙂
Rett ned for fingertuppen ligger Storehanen. Jepsipepsi. Snø ligger det fortsatt her. Men dagen er super og det er t-shirt vèr 🙂 Da har jeg gått litt over 5 km og har like langt tilbake.
Nydelig turterreng og flott skilting fra Sandvika og hit. Jeg startet turen fra bilen kl 09.40 og var ved Storehanen kl. 11.20. Jeg tok tida i dag for å vite hvor lang tid denne turen krever, med noen mindre pauser her og der 🙂
Så er det veien tilbake. Og tankene flyr. Jeg har det ikke smertefullt eller vondt som F men kjenner at jeg bruker kroppen. Tenk så heldig jeg er som kan GÅ her!!! Bruke kroppen og gjøre den sterkere. Og kondisen blir jo heller ikke mindre bra 🙂 Nei……. Jeg ser bare positivt med å vandre i fjellet. Men vi er jo alle så veldig ulike……….. Og noen gidder jo rett og slett ikke dette “slitet” som de kaller det. Ja…. de om det 🙂 Jeg har ren turglede og hjertet svulmer over, over alt det vakre naturen viser meg.
Jeg er tilbake ved Sandvikhornet og her sitter en dame og bare nyter utsikten 🙂 Det må jo bare oppleves.
Nedstigningen fra Sandvikhornet.
Noen kalorier er forbrent og hjertet har pumpet godt i motbakker. Livet er herlig selv om det kan gjøre vont som F…. av og til.
Denne turen anbefaler jeg ! Sett av 3,5-4 timer eller mere og ta turen.
Hunden Leia blei også med på denne turen, da den ikke er så lang, turen til Remøykammen. Det er ikke alle turer hunden kan være med på ennå…… Så mange turer går jeg uten henne. Men i dag var hun med på alt 😀
Det er varmt i sola selv om vinden blåser litt her og der. En sau står og følger med oss før den stikker sin veg. Vi nyter utsikten.
Vel nede igjen, er det mye flott på marka. Det er godt og varmt her og mange farger som lyser mot oss.
En nydelig fjelltur der jeg fikk klipp i 10påtopp kortet og Ingeline hadde ikke gått denne turen før, så det vart bra 😀 Mulevika Men ut på ettermiddagen, sånn ved 17.00 tiden måtte jeg og Leia til Mulevika en tur. Det var så fint og jeg tenkte vi kunne vasse litt på stranden. Og det gjorde vi!
Brrrrrrr kaldt nok så det blei ikke noe mere enn opp til knærne 🙂
Kva skal du gjere fyrst eller sist? Kva skal du ta tak i? Du går ut. Må klarne tankane.
Då har du begynt så smått å ta tak. Det er det som er det viktige. Begynne i det små, ta tak og kome på rett spor.
Det er slik av og til, at ein ikkje forstår noko som helst. Då får ein berre ta eit steg framom det andre. Og forhåpentligvis forstår ein litt meir etter kvart.
Ja, i dag blei det denne toppen. Har aldri vært der før, og vet hvor jeg skal parkere og starte turen.
Kjører til Tjørvåg og parkerer ved kirkegården. Går så tilbake et stykke, forbi buss-skuret, og opp til venstre i Nybøvegen. Da ser en både skilting og dei raude stikkene.
Det var ganske vått i stien…….. Når jeg gjekk ned igjen kunne jeg egentlig ikke huske at det var så blautt i marka…. Men oppover var det sol og så varmt at jeg gjekk bare i t-shirt. Så er jeg oppe i snøen 🙂 Ikke så mye opp mot Nonshornet, men litt.
Herlig utsikt. Selv om #selfiestanga er borte vekk….. Ja så har da mobilen selvutløserknapp hehehehe
Jeg er oppe på 485 meter og klipper dagens 10påtopp. Jeg vil gå lenger….. Mot Sollia, og kanskje komme helt bort? Jeg skal prøve, men vet at det er mye snø her oppe, og jeg må flere høydemeter opp….. men jeg vandrer avsted.
Det er snøskavler her og der – men ikke noe problem egentlig. Men merker at jeg burde hatt ordentlige fjellsko, og ikke bare noen “hikingsko”. Kjenner jeg blir kald på føttene ved å gå i så mye snø.
Men jeg går opp på kanten, og vet nå hvor jeg er. Og jeg vet det er langt igjen til Sollia, og stopper her. Setter meg på en stein og spiser mat og nyter utsikten over vannet og mot dei lekre fjelltoppane langt der borte. Sunnmørsalpane. #selfie
Det var godt å komme ned til veien igjen. Som sagt tidligere så var det enormt vått i marka.
Jeg gjekk meg på desse soppformasjonane.
Enda en herlig topptur er over. Nå er det hjem og nyte resten av dagen.
Igesundhetta med et klipp i 10påtopp-kortet, og videre til Igesundvarden, og ned.
VI sikter oss inn på Igesundhetta først, og får klipt kortet samtidig. Det blåser på toppene 😀 Nydelige farger dukker opp. Utsikt til Fosnavåg by, og til øya Remøy i bakgrunnen.
Herlige farger. Selfiestanga var med. Det er mye fugl, og dette er måsen som fyker i flokk. Så er vi på Igesundvarden. Vi rusler oss nedover fra Igesundvarden. Og en eller annen plass på stien, valgte #selfiestanga å takke for seg. Den ble iallefall borte på veien……….. Kanskje noen som går der, finner den 🙂 Jaja….. sånn kan det gå.
Ja, i min hage er det blomstring. Det blir grønt og fint i gresset etter hvert, og det spirer. Så snart temperaturen fikk stige litt, ble det merkbart grønnere.
Her en liten rundtur. Etter hvert får jeg nok å styre med……. Klippe plen og slikt. Men jeg liker meg ute og da er det greit 🙂