LØRDAG Og jeg må ut med bilen. Og da har jeg avtalt med en venninne om en rusletur på Herøy gard.
Jeg har litt problemer med inn og ut av bil….. Men må handle i og med det er helg mandag også. Ikke noe særlig ekstra en trenger da,,,, Men…. Noe blir det.
Så da var det bare å sjekke det da……. i bloggen…. og det som kom frem der, var diktet som du kan lese om du klikker inn på linken over ja 🙂
Det jeg kan se, er at jeg prøvde holde bloggen på rett vei med bare innlegg av dikt. Og at det etter hvert har sklidd totalt ut og handler om alt og ingenting:-D Men sikkert mere morro med alt mellom himmel og jord enn bare noe hjemmesnikret poesi 🙂
Så mye har skjedd disse to åra…. Og mye er det samme…..
En tur rundt i bygda f.eks. Det er egentlig det samme hver gang…. men av og til er det nye ting i bildet. Man treffer nye mennesker som kanskje bare er i feriehuset sitt i en langhelg…. Andre med hund……..
Ja…….. Litt av hvert.
Her er min tur i bygda i dag.
Forresten; DET ER SOMMER!!!!!!!!!!!
Herlige tiden <3
En bygd med idyll. Har dusjet etter en laaaang uke……. Ryggen er like travel den…. Men på en annen måte muligens…. I bedring uansett og tur blir det jo 🙂 Det er så herlig med det høye gresset som snart er klar for slottonna 🙂
Jeg og sneglen. For det snegler seg avgårde her…….. Denne runden jeg går på ca 20 minutter….. Brukte jeg i dag over EN time på 🙂 Men, bra å gå uansett! Leia vil hilse på denne sauen/væren. Så møter Mr Sniff oss og legger seg pladask ned og begynner rulle seg rundt 🙂 Standard!
Om jeg titter innom
3. JUNI 2016 så var det ingenting skrevet den dagen. Jeg var en uke i Aurskog.
För allt du hatar hos deg själv – forlåt dig själv. För allt du älsker hos dig själv – forlåt dig själv. För allt du skäms över. För allt du är stolt över. För allt du vil dölja. För allt du vil visa upp. För allt som inte blev som det skulle. För allt du är. För allt du ville vara.
Leia får løpe litt på stranda, og hos meg flyr tankene med vinden.
Ønsker meg frisk og rask igjen. Det er vanskelig å ha en rygg og hofter som ikke fungerer. Jeg er vant til å gå både høyt og lavt, og når dette hemmer meg, da blir jeg frustrert og lei meg.
Men jeg setter kanskje mere pris på at jeg egentlig er frisk i det daglige? Tenker det ja……… At jeg er heldig uansett hvordan ståda er akkurat nå.
Det siger av litt etter litt, selv om det er museskritt og forsiktig gange med lite bevegelse.
FREDAG Og måtte tenke meg om TO ganger før jeg ble enig med meg selv at det var fredag.
Dagene går i surr. Har hatt en slow motion tur med Leia der vi gjekk av veien, og bare gjekk litt ulendt, ved Mulevikvegen. Det er noe dritt dette med rygg. Man blir virkelig hjelpeløs. Og tårene triller når skoa kommer på, og gleden kommer når snøringene er knytt. Bandet er festet til hunden, og de småe skritta kan ta form.
Det er mye å se i sånn høyde der man ikke ligger og kryper langs marka, for å få tatt bilder, selv om det er det jeg egentlig vil. Men når jeg setter meg ned, har jeg problemer med å komme meg opp igjen. Og motsatt. Alt gjør vondt. Men en tur ble det også i dag, og vakre farger gjør dagen lysere.
Leia finner interessante lukter over alt 🙂 Tenk å kunne vandret videre på stien………… Men kjenner allerede at det er nok. Så vi henger litt rundt akkurat her, før vi snur og går sakte til veien igjen.
Og nede ved veien, der skiltinga mot Muletua er, oppdaget jeg denne flotte fargen i trærne. Har jeg sett dette før? Har jeg bare ikke lagt merke til det før? Den nydelige lilla/rosa fargen da gitt.
Så rusler vi veien hjem. Korte faste skritt. Livredd for at noe skal gjøre slik smertene kommer.
Vel hjemme tar jeg meg en Tramadol. Må få slappet av litt. Blir litt kvalm av tramadolen, men den hjelper. Også kan jeg ikke kjøre bil på 4-5 timer etter inntak. Slappe av og ikke gjøre noe……. Det er en kunst i seg selv det………..
Slik som Mr Sniff her. Han har funnet seg til rette i vinduskarmen. “This is life” forteller han med hele seg.
Du stend på utsida og ser inn. Inn i ei verd der kjærleik er blind. Blind for eit kyss, blind for ein klem og blind for eit kjærteikn. Strekk ut di hand.
Hva enn det er som trigger ryggen …… Så er det et H……. uten like.
For det forplanter seg til hele kroppen. Og man stopper å fungere.
Dette er ikke første gang jeg har “av rygg”. Og jeg vet hvordan det er. Og jeg vet at bevegelse i små doser da er viktig. Men det koster. Det koster av styrke og vilje. Og jeg vil!
Tanker kommer og går. Er det noe annet som er galt? Hvorfor? Men når en har revmatiske lidelser så er det slik å regne med.
Ta det med ro og hente styrke. Den dårlige samvittigheten for alt en ikke får gjort, må dysses stille ned. Det har blitt bedre med årene.
Så er det bare å ta på litt lebestift og lufte tankene og hunden. For rosa lebestift hjelper! 😀
Og så sier det PANG igjen. Ligger på gulvet, og “hun gråter sine modige tårer” av smerte. Det hjelper å gråte av og til. Også blir jeg sint og fortvilet. For en hjelpeløshet!
Men opp i all frustrasjon forstår hunden hva som skjer. Hun vet ikke hva hun skal gjøre for å være god mot meg. Og den obsternasige tenåringen av en hund, går villig inn i selen sin uten å tulle rundt som hun ellers gjør. OG hun går for aller første gang ned trappen uten å nøle. Og da gråter jeg igjen, av glede for denne hunden. Hun forstår. Hun ser og hører jeg har det vondt. Gud bedre meg for et lite herlig hjerte.
Så får jeg en slik takknemlighetsfølelse over å klare meg selv. Jeg har jo dopet meg ned nå, med Tramadol…… Og er i nedtrappingsfase på Prednisolon…. Men tabletter funker, selv om jeg er skeptisk til å bruke det. Og jeg klarer meg selv.
Tenker på alle de som er avhengige av hjelp. Min og din hjelp. Som ikke kommer seg ut døren før akkurat DU har vært der.
Det er krise å ha akutt rygg. Det er noe forbannet dritt å ha hofter som ikke bærer i perioder. Rygg og hofter MÅ man ha for å komme seg fremover.
Heldigvis har man leger som virkelig tar tak i ting. For jeg hører stadig om at en lege ikke bryr seg. Bagatelliserer og mener det nok er psykisk. Joda….. Psykisk kan det bli om det blir ille nok i et smertehelvete.
Da faller man ned.
Takk og lov at jeg er den jeg er sikkert på godt og vondt det
hehehehe
et sløvet blikk passer ikke inn her i dag 🙂
men jeg griper dagen og ser fremover
selv om jeg #gråterminemodigetårer
Så går vi med sakte fart rundt “lisjebygda” fra Øvre Eidstoppen (som Tord til Anita, kaller det her) hehe
Det har regnet godt i natt……….. Ikke det at jeg har ligget våken og hørt på det, men det er grått ute. Og regnbyger har kommet og gått.
Småe skritt. Tålmodig hund.
Flotte detaljer i naturen.
Er det ikke litt slik, at en bare skal dele det som er perfekt? Skjule det som ikke er bra? Å ha det topp er topp 🙂 Om du ikke har det bra, skygger vi banen.
Vi har alle våre kamper å kjempe, om de er småe eller i større skala. Og “å gråte sine modige tårer” har nok mange gjort uten å si noe om det. Det er ikke noe galt i det. Man får vakre øyne av tårer…….. var det ikke noen som sa det en gang? Tja……….. Ikke vet jeg……….
Tenke seg til, hun er 7 mnd i dag. Ei kvikk og oppvakt jente.
Hun har mistet de tenner hun skal miste, og tennene bak kommer frem. Sist skrev jeg om trappen hun ikke har turt gå i. Så løsnet det og hun turte gå OPP
trappen. Etter jeg fikk vondt i ryggen. klarte jeg ikke bære henne ned, og vi startet treningen på å gå trapp ned. Jeg aket meg på rumpen og slapp Leia bit for bit i trappen. Nå går hun trappen opp og nd selv om hun nøler litt når hun skal ta trappen ned. Fortsatt litt skummelt.
Lynnet til en shetlandsheep er:
leken, kjærlig, livlig lojal, intelligent, oppmerksom, reservert. Lett å dressere, mild, våken, aktiv og sterk.
Leia er hjemme alene når jeg er på jobb. Hun er alene i omtrent 8 timer. Hun bruker hele huset.
Bare jeg passer på å sette søppel så høyt at hun ikke når det, er alt i skjønneste orden.
Hun har ikke vært innestengt i bur, uten om når vi kjører bil. Hun er et familiemedlem som skal være vant med å bruke alle rom.
Hun er flink.
Leia er lærevillig, men dog en obsternasig tenåring. Hun prøver ut grenser og jeg må være tålmodig.
Men hjelpemeg så flink hun er. Hun venter til jeg står opp. Det er stilt når jeg legger meg og til neste morgen. Hun ligger enten i stua eller badet eller soverommet alt ettersom. Min soveromsdør er åpen. Hun får IKKE være i sengen min.
Det må være nøden om, å komme ut å tisse, om hun skal komme og si i fra. Men da sier hun fra.
Jeg ser at hun kan trenes innen for Agility. Hun har en raskhet jeg ikke så hos min forrige shetlandsheep-hund. Men om jeg kommer til å gjøre det? Vet ikke.
Hun er i stadig læring.
En vakker hund som er glad i å bli børstet på magen. Det elsker hun.
Hun er glad i griseører og tyggepinner. Spiser maten hun får, og ikke alltid hun spiser det tilmålte hun skal ha hver dag……
Hun er en herlig turvenn! Godt selskap i hjemmet <3
ONSDAG Og ut på dagen, er det på tide med tur nummer to. Den første turen var bare en liten luftings så Leia fikk gjøre sitt fornødne.
Jeg klarte rett og slett ikke gå lengre. Bare en liten runde i byggefeltet. Så måtte det mere smertestillende til. Jeg hadde et ærende i banken, og klarte komme meg både inn og ut av bil selv om det egentlig var ganske smertefullt. Så….. TRAMADOL
når kjøring av bil var ferdig. For kan ikke ta Tramadol og kjøre bil. Ikke lov.
Etter en stund virker den. Jeg slapper mere av i musklene. Jeg venter en fra TUSSA som skal skifte internettboks. Og da det er gjort, som sagt, ut på tur.
Jeg rusler i YSTEVIKA.
Det er nordavind og når man går i Mulevika eller Ystevika, er man i lè for nordavinden. Så da blei det egentlig varmt og herlig.
Veldig godt å kunne bevege seg uten de aller største smertene. Tramadol funker det. Men håper dagen i morgen blir bedre. Bare den minste bevegelse og ryggen slår seg vrang.
Slik er det når kroppen er i dette moduset. Å være revmatiker er ikke noe morsomt. Men slik er det og ting kunne vært så mye værre 🙂