nysgjerrig det er det du er, nysgjerrig fordi du spurte skal du ikkje bry deg då å spør er nysgjerrig då spør du ikkje og då bryr du deg heller ikkje kvar er balansen i dette for nokon er det greit å spør og du får svar for andre er det uhøfleg du spør for mykje du lar være og du bryr deg for lite kvar er den gylne middelveg du får beskjed når du spør
Det høyrer til fortida seier du Ikkje vits å grave i den, er det vel Kva godt gjer det Men du forstår ikkje Det å snakke om fortida er terapi Viktig terapi for å lande med kropp og sjel I eit arbeide med sorg Sorg finnes i alle slags former Alt som er følt på kropp og i sinn, må arbeidast med, og derifrå plasserast og leggast til side Det forsvinn aldri Men det må være lov å sørge
Sorg finnes blant oss alle Tillat den å kome fram, slepp den til og lytt til den Den skal ikkje ta overhand, men bearbeidast Det er då det kjem ei ro sigandes på Ei aksept for det som var og er, kanskje Sorgens utrøystelige gråt kan brått sjå glimt av takksemd og glede Opp i alt, fins det glede og håp Skulle du seie det om sorga Det er lov Det kjem noko glede ut av det til slutt
Bearbeidelsen, samtalane, klemmane, stillheita, latteren, sårheita, saknet, sinnet, bitterheita, frustrasjonen, fornektelsen, aksepten og det å ikkje gi opp For du har gitt opp ei stund, ikkje sant Sorga har tatt over og du forstår ikkje vitsen med noko Lytt Håpet bankar på Ein ny dag vil inn, om du vil
Ute er det helt hvitt…. Jeg bare tenker at, ok, det er ikke noe å gjøre med – bare det ikke har vært minusgrader i natt… og det har det jo… 🙁
Det positive opp i alt det hvite, er at det er sol, skyer og blå himmel
Jeg kjenner det legger seg en stor stor bekymring i hele kroppen Det er 11. mai og frukt-trærne har blomster – mye blomster – og i natt har det vært MINUSGRADER MINUSGRADER! Overlever trærne med blomstene på?? Jeg bare lurer
Og krysser fingrene for at de virkelig gjør det – og at sola som skinner ute nå – varmer de sakte men sikkert fra nattens kulde For i år bugnet det av blomster på eple, plomme og pære-tre Sukk…. krysser fingre!
Og brått roper Mr C: hva er det som står i plommetreet så fint? En fugl? Ja det er det! En dompap må det vel være?!
Kom, mai, du skjønne, milde, gjør skogen atter grønn, og la ved bekk og kilde fiolen blomstre skjønn!
Det er bare det at jeg trodde erlerienevar ferdige 😀
Vi var og handlet inn nye jordbærplanter før helgen – men rakk ikke plante de ut, pga været som ikke var helt på vår side Vi vurderte også kjøpe uteplanter til 17. mai – men heldigvis slo vi ikke til der – og det lure er å vente helt til muligens fredag eller lørdag 😀 Men, i dag kan muligens jordbærplantene komme i jorda. De tåler nok å stå ute
Tallene i “dagens blogger” er som de er, fra tidenes morgen, tilfeldig trukket, da “tankespinn” ikke var som det har blitt i dag Så blei det til at jeg bare brukte samme tallene – men hver gang jeg hadde et “tankespinn”-innlegg, begynte jeg å gå ett tall ned for hver plass – og siden har det blitt slik – plasseringen rykker stadig nærmere bloggtoppen, topp hundre – og forbi 😀 Derfor er tallene som de er!
Vi hadde avtalt møte med Bjørg klokka 13.00 – og med kjole i sekken, susa vi avgårde tidlig søndag formiddag 🚘
Det er så vakkert på Alnes – og været er fascinerende. Vind, regn, sludd og snø – pluss en dose sol
🌤🌬💧❄️
Men det hindrer ikke damer i å kose seg og ha det gøy 😃
Veldig koselig å treffe nye mennesker 🙏 Og Aleksandra, så morsomt å bli litt kjent med deg!
Veldig takknemlig for dagen, meditasjon med BjørgThoraldsdottir – gode samtaler og vakker kunst 🙏
Og ikke minst; naturen – vind i håret – sol som varmer og sludd som deisa ned i bakken – sidelengs…
H J E R T E V A R M E
H J E R T E F R E D
Her er bildene:
Tenk å føle slik glede ut av et vakkert lite skjell i sanden Det er det å oppdage det, der det ligger litt ensomt
Vi har kosa oss ute i vinden – og siger nå inn i bygget – få i oss litt varme – og treffe Bjørg klokka 13.00 – før utstillinga 14.00
Hjertefred- og destinasjon glede – gruppa
Vi skulle velge oss hvert vårt bilde som vi følte sa noe til oss – og jeg valgte dette Bjørg fortalte litt om bildene vi stilte oss ved Dette bildet snakker om fred og kjærlighet Verden som er så ustabil Alt det forferdelige som skjer i verden for tiden
Fredsduer har komt frem i mange av bildene til Bjørg siste tiden Og kjærligheten ligger i alle hennes bilder
Dette talte til meg – som elsker trær – natur og alt rundt
Bjørg er som et fyrverkeri!
Dette kunne jeg glatt hengt opp på en vegg i stua 🙂
Julianne, Mette K, Mette JK og Nora
Vi er mange flere i Hjertefred-gruppa fra søre sunnmøre – men det var vi fire det passet for denne gangen 🙂 Vi er representanter fra kommunene Herøy, Hareid, Sande og Ulsteinvik En flott gjeng! Hjertefred søre sunnmøre
digresjon (kjolen min – det er en kjole jeg liker å ta med ut i naturen – og den har vært mamma sin – en kjole hun kjøpte til et bryllup for mange år siden – mest sannsynlig på 80tallet en gang)
Flotte Aleksandra og Bjørg
Bjørg ser alle Og for en kjærlighet hun utstråler
Hun snakker om “flokken” Flokken vi trenger rundt oss – som vi stoler på, ser oss, og gir god energi Flokken som løfter den enkelte som trenger det Fellesskap Kjærlighet Glede Respekt Tilstedeværelse Tillit Samhold Stolhet Styrke Svakhet Å se den enkelte
❤️
Så er det fotoshoot ute! Den måtte jo bare til da 😀
Så tusen takk Julianne – for at du stilte som fotograf Hunden din ville jo helst hoppe og danse og løpe avsted – men tur fikk den bare noen minutt etterpå 🙂
Så er vi ferdige! (og ganske våte på beina – selv om det heter “goretex” hehehe) Høyt og vått gress var ikke det beste underlaget…. men det gjør ingenting
Tut og kjør hjemover
Tusen takk for laget, damer! Full av energi rett og slett
Det som startet med negative tanker dagen før – fyltes opp med gode og positive tanker – og igjen er hode og kropp i balanse 🙏
Stillheita på godt og vondt På vondt er den ikkje så godt, på godt er den berre kos Stillheita – isande stilt eller varm og god Stillheita du brer rundt deg med Noko du vil seie med den? Ikkje lett å tolke… Ingen er synsk Så, kva meinte du med stillheita då? Kvifor spør du? Skal eg ikkje spør då…? Då veit eg det
Kven trur du at du er? Hald opp med det der! Ikkje kom her og tru at du kan stikke deg fram på den måten, utan å få kritikk eller være dagens samtaleemne.
Er det ikkje best å bøye seg? Innrøme at, nei, eg er vel ingenting. Dei har rett desse som trykkjer deg ned? NEI!
Ikkje godta det. Vær den du er, og vil være. Stå rak, så godt du kan. Vær stolt!
Tru på deg sjølv, og la ikkje nokon bøye deg. Vi er som treda. Nåkre bukkar under og tåler ikkje styrken i vinden, mens andre bøyer seg meir og meir.
Så er det dei treda som står der, rake og stolte og sterke. Tru at du er noko!
Mette Josteindatter Kvalsvik
repost fra 8. april 2020 og reposta fra tidligere – men like aktuelt i dag
Uvitende om fremtidens grasiøse vingeslag Forhåpentligvis blir de så grasiøse som du drømmer om Når du ser fremtiden i ditt indre Hva fantasien kan finne av herlige fremtidsutsikter Dine ønsker og drømmer du helt sikkert tror går i oppfyllelse Som en liten grå svane-unges første vaklende vingeslag Ikke vakker, ikke stygg…. jo egentlig vakker… Venter bare på å kunne bre ut vingene og grasiøst vende ryggen til Akkurat som i eventyret Bare at det er den virkelige verden, og drømmer kan bli knust i tusen biter
Vær forsiktig lille venn Du er vakker – og vakrere blir du, både på innsiden og utsiden Lev ikke “bare” i en fantasiverden Finn din virkelighet, ta inn over deg fakta Vel vitende om at livet ikke er en dans på roser Du finner ut det, tids nok Enn så lenge, la vingene beskytte deg, og ikke bre ut vingene for tidlig Uvitende om fremtidens grasiøse vingeslag, venter du litt til Fremtiden ligger der
La fantasien være en del av deg, men ikke la den ta over Ta deg i vare lille venn, så ikke dansen blir på torner La rosen springe ut i solens vakre stråler Som i et timeglass Fremtidens vakre vingeslag sakker farten litt etter litt, og rosen mister sine blad, ett og ett Til slutt står tornen tilbake Vingeslagene stilner sakte Var det en drøm, en fantasi, eller har det vært
Det er når du tenkjer på det, og det går opp for deg, at det går eit støng gjennom kroppen, og du svelger tungt Då ho var so gamal, då var du i den alderen Der er du ikkje lengre Du er der ho var då ho vart so gamal, og ho er no endå gamlare Du kjem etter, utan at du merkar det, for det meste Du er der ho var då, og det er ei stund sidan det
Hjelp så tida går, utan at du eigentleg får det med deg Ikkje før du brått står der og samanliknar Og du har passert eit tiår som har vart i evigheiter, og på veg inn i eit nytt tiår, snart Og når ho var det då – kva er vel ho no? Du svelger tungt og tenkjer du har dårlig tid brått