TROLLVOGGA
PÅ
RUNDE

HER kan du lese litt informasjon om trollvogga og andre fjellknausar
som er i ferd med å rase i havet.

 

 

 

Turen starter på Runde.
Til venstre etter brua og et lite stykke på grusvei, før stien opp “trepet”.

 

Gjeeeesp…. er vi ikke snart fremme???
Noen som kjenner seg igjen her?   hehehehe

 

 

Jeg er vel bra heldig som har denne turvennen som alltid blir med – på de gode turene iallefall – som ikke er så alt for lange for en firbent 🙂

 

På stien oppover trepet er det sopp å se – og da tenker jeg på bloggeren, FRUENSVILJE 🙂
Hun er glad i sopp og flink til å utnytte naturens matfat.

 

 

 

 

 

 

Det er jo ikke all #sopp som er spiselig da…..
Men #fotogen er den 🙂

 

 

 

 

 

Er det noe i luften eller??

 

 

Så er vi oppe – og kan rusle unnover fjellet.
Det er vakkert lys og vakre farger ute nå.

 

 

 

 

Her ser vi rett over til bygda mi, Kvalsvika – som for mange mange år siden, følte seg truet av denne Trollvogga – og flodbølgen den kunne gi, om den falt i havet.

 

 

Og her er den – det som er igjen etter sprengningsforsøket på 1960 talet – da store deler av vogga for i havet, men dette blei stående igjen.

 

Noen synes det er spennende å hoppe ut på vogga….
Men det er noe JEG aldri kommer til å gjøre
hehehe  synes jeg så meg selv i svevet – besvimt og falt i havet…

 

Nei, på trygg avstand – men allikevel på en hylle som også kan rase i havet – taes det bilder på skjelvende føtter.
Jeg har all respekt for knauser og hyller og rifter i fjell – som man ikke vet NÅR raser i havet…..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En fin formiddagstur for hund og menneske 🙂

 

Ønsker dere alle en fortsatt fin fredag!

 

#smiltilverdenogverdensmilertilbake

 

 

#trollvoggapårunde #fotoglede #turglede #hundenLeia #turvennenLeia #utpåturaldrisur #fredag #energipåfyll #vakkernatur #vakkertute #opptrepet #blåhimmelogsol #fjelltur #aktivtrening #mestringsfølelse

 

 

 

I går blei jeg nesten påkjørt.
Med hjertet i halsen så jeg panseret komme til å krype over knærne mine når den store gravemaskinen bare åt seg over bilen min.

Jeg kom kjørende – og det var veiarbeid.
Traktor med stor henger kjørte ut til siden og gav meg plass på en smal strekke….
Føreren av den store gravemaskinen satt med ryggen til –  styrehuset rett motsatt vei – men hadde speil…..
Jeg trodde han så bak, hva som skjedde, for han kjørte ut til siden.

Men, han hadde ikke sett noe – så like fort som han hadde kjørt ut av siden, siktet han seg inn til midten på veien, rett mot meg i god fart.
Jeg fikk rett og slett panikk – og her var det på hårstrået…..
Kastet meg på fløyta – han stanset – snudde styrehuset rett vei og sa:

“Du må ta det litt med ro”….
Ta det litt med ro???
“Du kjørte nesten over meg!!”
Såg du meg ikke i speilet???

Nei han hadde rett og slett kjørt over meg om jeg ikke hadde tutet – sa han……

HVEM ER DETTE SITT ANSVAR`???

Det er jo selvfølgelig HAN SOM RYGGER sitt ansvar.

Men, det blei meg som bad om unnskyldning gitt.

Jeg sa at det kanskje var en misforståelse og at han ikke hadde sett at kollegaen slapp meg forbi og han heller ikke så at jeg kom – og at jeg ikke kunne kjøre i grøfta for å komme meg forbi.
Han sa seg enig i det – og smilte…..

Tok det litt humoristisk og han smilte fortsatt  og sa at bilistene tar aldri hensyn men det gjekk bra denne gangen.

Ja, det gjekk bra denne gangen.

Følte at han la skylden på meg selv om han innerst inne VISSTE at her kunne det blitt forsikringssak mot ham om han hadde kjørt centimeteren lenger.

Hjem kom jeg meg – men litt som et skjelvende aspelauv.
De er så store disse maskinene langs veiene.

 

Innlegget mitt
“NESTEN PÅ TOPPEN – OG MIDT PÅ” 
har dette innlegget med i dag – men ville dele det utenom også 🙂

 

Tenker på DOC & DASK  – der hun var ute og luftet hunden etter arbeid i går – og nesten blei påkjørt fordi bilisten var opptatt av mobilen sin…….
Det er søren meg ikke greit altså.
Hvorfor kan vi ikke la mobilen ligge når vi kjører??

 

Et lite sekund uoppmerksomhet kan koste livet til noen – bare så du vet det!!

 

I går var det altså på “håret”  at ikke panseret mitt blei klæstra av en gedigen veimaskin av en gravemaskin.
Fordi han satt feil vei og ikke så hva som skjedde bakover – og han bare rygget i vei.
Han så ikke at den andre traktoren med lasteplan hadde lagt seg ut i siden for å slippe meg forbi.
Han satt kanskje i sin egen verden?
Og jeg fikk en følelse av at det var min skyld……

Men, hadde noe skjedd, hadde han måttet ta alt ansvar. Jeg blei regelrett presset ut av veien og kunne ikke komme lenger ut for da hadde bilen min vippet.
Han MÅ ha klar sikt bakover før han rygger.
Han kan ikke bare tro at alt er bra – med ryggen til.
Tenk om et barn eller en syklist kom der og han bare kjørt…..

 

VI har alle vårt ansvar i trafikken!

 

#nestenpåkjørt #trafikkregler #nestenoverkjørt #trafikk #veiarbeidogregler #vårtansvaritrafikken

 

“Nesten på toppen – og midt på”…

 

 

2. plassen = ISABELLE ERIKSEN
Vlogg
Prøver å dusje katten sin – Lucifer.

 

3. plassen = DOC & DASK
“Vi ble nesten påkjørt nå”…
Bilist med mobilen i fokus….

 

og

 

55. plassen = HEGES LILLE ROM
Må stå opp igjen i natten fordi ideene kommer rullende.
Ord betyr så mye.

 

 

Å dusje katter er ikke enkelt.
Jeg har prøvd det noen ganger – og med etterfølgende klør hengende over alt.
Våt katt i hysteri – katteklør i full panikk – fresing og mjauing…..
Næææi ikke noe særlig rett og slett.
Så det har jeg sluttet med.
Katten klarer å vaske seg selv 😀

 

I går blei jeg nesten påkjørt.
Med hjertet i halsen så jeg panseret komme til å krype over knærne mine når den store gravemaskinen bare åt seg over bilen min.
Jeg kom kjørende – og det var veiarbeid.
Traktor med stor henger kjørte ut til siden og gav meg plass på en smal strekke….
Føreren av den store gravemaskinen satt med ryggen til – men hadde speil…..
Jeg trodde han så bak, hva som skjedde, for han kjørte ut til siden.
Men, han hadde ikke sett noe – så like fort som han hadde kjørt ut av siden, siktet han seg inn til midten på veien, rett mot meg i god fart.
Jeg fikk rett og slett panikk – og her var det på hårstrået…..
Kastet meg på fløyta – han stanset – snudde styrehuset rett vei og sa: “Du må ta det litt med ro”….
Ta det litt med ro???
“Du kjørte nesten over meg!!”
Såg du meg ikke i speilet???
Nei han hadde rett og slett kjørt over meg om jeg ikke hadde tutet.
HVEM ER DETTE SITT ANSVAR`???
Det er jo selvfølgelig HAN SOM RYGGER sitt ansvar.
Men, det blei meg som bad om unnskyldning gitt.
Tok det litt humoristisk og han smilte til slutt og sa at bilistene tar aldri hensyn men det gjekk bra denne gangen.
Følte at han la skylden på meg selv om han innerst inne VISSTE at her kunne det blitt forsikringssak mot ham om han hadde kjørt centimeteren lenger.
Hjem kom jeg meg – men litt som et skjelvende aspelauv.
De er så store disse maskinene langs veiene.

 

Jeg er også glad i å skrive.
Skriver mine dikt – tankespinn.
Min terapeut er tastaturet og pennen.
Jeg legger ned mye av meg selv i tanker som blir til ord.

 

 

 

#bloggtoppen #2plass #3plass #55plass #bloggerepåtopplista #bloggere #bloggeremidtpå #blogg #nestenpåtoppenogmidtpå

 

Som troll ut av esken.
Du har rett, rett og slett.
Påpeikar til stadigheit i ei negativ retning.
Til slutt er det så smaklaust at du luktar deg sjølv.
Som troll ut av esken vart idyll til sitronduft.
Og du tek deg i det, sitrondufta tynnast ut,
og den raude jordbæra tek sin plass.
Som troll ut av esken, enda ein gang.

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik

 

 

 

 

#minedikt #etdiktomdagen #somtrollutavesken #sitronduft #raudejordbæra #idyll #nårtankarblirtilordogordblirtildikt #nårtankarblirtilord

MULEVIKVEGEN
OG
MULEVIKA

 

 

Etter en dag med frisør og lege – liksom slik selvpleie-dag – pleies den videre ute  i naturen sammen med hunden Leia.

 

 

Det har regnet mye i natt – og skyene har ikke helt bestemt seg for å om de skal åpne helt opp for solen eller ikke…. Men det har i ettermiddag vert veldig fint og rundt 15 grader 🙂

 

 

Jeg verker en del i kroppen disse dager, men det er ikke mye å gjøre med, annet enn å ha snakket med legen og noen henvisninger og slikt og litt mere tilrettelegging på jobb.
Mindre nattevakter og flere dag- og kveldsvakter.
Så prøves det og så ser vi.

Turen er herlig!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Terapi å gå ute – selv om kroppen ikke helt vil vere med 😀

Sånn er det bare av og til.

 

SMIL TIL VERDEN OG VERDEN SMILER TILBAKE!

 

God torsdag til deg der ute – og takk for at du er innom meg og leser!

 

 

#torsdag #utetid #minhelse #hundenLeia #mulevika #mulevikvegen #utpåturaldrisur #liveterbestute #mestring #fotoglede #hobbyfotograf #selfie #sjølfie #natur #blåhimmelogskyer #sol #turglede #foto #naturbilder #revmatisk #kroniskesmerter #åværekroniker

 

 

Drømmen kan virke så virkelig.

Drømmen som former seg etter avgjørelser du har tatt.
I går var en slik avgjørelse.
En beslutning.
Jeg ville tilbake i koret mitt, CERVIX VOCALES.
Jeg har sluttet to ganger pga helse – og nå vil jeg prøve igjen.
I og med jeg har vært i koret før, trenger jeg ikke PRØVESYNGE for dirigenten….
Men jeg må godkjennes av styret etter å ha lagt søknad via dirigenten.

I natt drømte jeg at jeg kom på en øving som så ut til å være i et “ute-amfi”
Der koret stilte seg i en ring rundt meg og begynte synge…. fordi de ville “oppdatere” meg på en del sanger.
Dirigenten holdt seg på avstand – og da kunne kormedlemmer fortelle at dirigenten hadde mistet sin motivasjon.
Han var inne i en dårlig periode der han ikke visste om han ville fortsette….
Så det var liksom ikke sikkert det var noen vits i å begynne i koret igjen…
Da de ikke visste om koret ville bestå….

Men dette med at de stod i en sirkel rundt meg og sang…..
Ville oppdatere meg….
Ute i det fri – på et amfilignende sted….
Og jeg visste egentlig ikke om jeg var godkjent for å bli en del av koret igjen der jeg satt.

Drømmen viser usikkerheten min ved å nærme meg koret igjen.
Om jeg blir godkjent – om de vil ha meg tilbake – om jeg klarer meg.

Notene ligger klare – motivasjonen er der – og jeg er visst velkommen 🙂

Så da blir det sangglede og korøvelser hver tirsdag fremover når styret har vedtatt.

Jeg utfordrer meg selv – for jeg har i de siste årene grudd meg til offentlige opptredener pga forventningspress.
Et lite kor er ganske nakent og man er avhengig av HVER ENKELT STEMME.
Men jeg prøver igjen – utfordrer meg og synger for full hals – sikkert nok.

Drømmen var veldig virkelig i nattens mulm og mørke.

Å utfordre seg selv – psykisk og fysisk – tørre å stå frem – vise seg og sin sårbarhet – akseptere det man sliter med og er redd for…..
Drømmen i natt – ringen som blei slått rundt meg – det at jeg i drømmen møtte opp på kor – der ingenting var avgjort – og en dirigent som ikke viste motivasjon….
Det forteller meg at jeg må stå på!

Men dirigenten har hundre prosent motivasjon når det gjelder koret bare så det er sagt!  😀

 

 

#drømmer #drømmerinatten #utfordresegselv

“Nesten på toppen – og midt på”…

 

Et helt skifte nesten på toppen!

 

Iallefall på 2. plassen – for der kom bloggen

DOC OG DASK fykende.
Troll i ord…
Om man klarer å stå opp av seg selv, kjøre bil… så kan man dra på jobben – selv om man føler seg dårlig…
Dette skjedde – var dårlig – dro på jobb – måtte dra hjem….
Snakker også bra om BONDEN som aldri har en sykedag…
Noen må jo ta seg av åkrer og dyr året rundt…
Sant det!

 

På 3. plass havnet bloggen til
SRAAD
Og hun er fortsatt med på 71 grader nord – ja – det er ikke nytt innlegg siden sist.

 

Og nede på
55. plassen ligger denne bloggen:
BONDEDRØM
“Kaffekoppen som endret meg”

 

 

Det er mye sant i dette som DOC OG DASK skriver – at bøndene har aldri ferie eller kan aldri være syke.
De må slepe seg ut av sengen uansett hvor syke de er….
Skal de ha ferie må de skaffe seg avløser…
BOnden sin jobb året rundt 24/7.
Og så heldige vi er som har bonden!
Som gir oss god og trygg mat!
Men dette med å slepe seg på jobb – det gjør jeg ikke lenger.
I mange år utfordret jeg meg selv – tøyet grensene – være seg smerter eller slitenhet…
Ville ikke se det – at det tærte på selve livskvaliteten.
Og når jeg møtte veggen – da var det jo for sent.
I dag pleier jeg meg selv så godt jeg kan – og er jeg syk, da drar jeg ikke på jobb.
Det vet jeg ødelegger mere for meg selv.

 

 

“Å tørre å kjenne etter er ofte det vanskeligste. Man kan være redd for hva man kjenner og føler.”

En klok kommentar av hennes onkel Johnny – BONDEDRØM – som jeg tok meg den frihet å kopiere inn her.
Håper det er greit.
Kjenner meg igjen i dette innlegget.
Jeg har vært helt i kjelleren – møtt veggen – og stått i knestående…… Året 2011…. en stund siden.
Vet alt om det å ha ti hender og ti føtter – være over alt og få unna alt – være effekt – hele tiden.
Så går man inn i seg selv – finner nye verdier – og lar nye veier komme til.

 

Et fint bekjentskap – denne BONDEDRØM – som jeg ikke har lest før.

 

 

 

#bloggtoppen #bloggere #2plassen #3plassen #55plassen #nestenpåtoppenogmidtpå #bloggtopplisten #topphundrebloggere

 

Korleis hadde livet vore,
om du ikkje hadde snudd i døra?
Det får du aldri vite.

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
(repost)

 

 

 

 

 

#korleis #snuddidøra #livet #minedikt #repostminedikt #etdiktomdagen #nårtankerblirtilord #dikt

TIL GOLLENESET FYR

 

 

Og i dag sammen med mine to tantejenter fra Florø <3

 

Og selvfølgelig hunden Leia 😀

 

 

 

 

 

 

 

Jepsipepsi og #fotoshoot

 

 

 

Sola skinner – nordavinden holder tempen litt kald og livet er herlig.
Også for mannen i skya – om du kan se ham?
Han ligger der og tar livet helt med ro 😀

 

Ha en fin dag videre da dere 😀

 

 

 

#manneniskyen #gollenesetfyr #tantejenter #turglede #hundenLeia #utetid #hobbyfotograf #skyer #skyeformasjoner

 

 

En tordivel?

 

 

 

Eller kanskje den tilhører så vidt tordivel-familien?
Lilla og fin på ryggen………
Men en slags bille er det iallefall 😀

 

 

 

#bille #tordivel #småkryp