Tungt å bære for den som skal flyge…
Men trugene hjelper på
Vi er oppe på Okla og venter på at paraglideren skal bli klar og komme seg i lufta
Og det gjekk bra – 1,5 time i lufta pga godt #heng gjorde en glad mann – men kaldt var det!
Vi tok med trugene ned igjen…. og han sveva og sveva – han og havørna…
Tidlig lørdag morgen og snart klar for dagvakt…
Arbeidshelg – og minusgradene har stedet på utsiden – og merkes også innomhus.
Det er kaldt!
Men så er det jo også vinter og januar så da er det greit.
Heller dette enn øseøpøseregn!
Ja her fortsetter vinteren som dagene før…
Kanskje mer overskyet i dag?
Vet ikke helt for det er fortsatt litt mørkt ute…
Men TV2 sitt vèr sier sol og skyer.
Bare å glede seg – ut på tur og inn i arbeidshelg 😀
Ja!
Vi skal klare det og vi skal stå i det…
Det går over – ja korona altså – går over og livet fortsetter uten stopp…
Det er helt sant det – for nå har de endelig begynt å vaksinere den gruppa mennesker som står i det hele tiden..
Så vaksiner i vei!
Så er det lys i enden av tunnelen.
Ingen vits å være sur!
Å følge en drøm,
uansett om den er stor eller liten,
gir deg håp, retning og veiledning,
og ofte kan den til og med gi ditt liv mening.
Og for meg er det en avgjørende komponent
når det gjelder å leve et rikt liv.
Turen går mot Muletua og videre over Barmen og ned ved skogen.
Noe er tråkket fra før og slutten var bare nydelig puddersnø.
Viktig å ha utstyret i orden.
Over 20 års gamle #gamasjer funker som bare det 😀
Og vinterbukse fra gutta boys tenåringsliv er like god i dag som for snart 20 år siden – og greit når den passer meg
😀
Yohoooo for en herlig dag i fjellet !
Tilbakeblikk mot #Muletua
Lek i snøen gjør en hund bare lykkelig
Vi nærmer oss Barmen og Leia oppdager en del utegangere – lengre bort i høgget…
Istapper kan være interessante…
#sau #utegangere i sikte
#bygda og det er så vakkert ute
Flott lys og mye fint i snøskavler her og der 🙂
Flotte turvennen!
Hunden Leia, god som gull og mere til 🙂
Stolt over denne flotte turvennen.
For en vakker #torsdag det har vært.
Ute i flere timer – og sola har passert stua mi – så nå varmer den huset igjen etter hvert.
Vi lever i tøffe tider…
Iallefall de unge…?
Jeg husker da jeg flyttet til Oslo, og jenter jeg blei kjent med, kom i lange pelskåper plutselig..
Jeg jobbet på medisinsk avdeling, Ullevål sykehus, og bodde på hybel der.
Assisten/vask på avdelingen.
Så kommer disse jentene flagrende i sine pelser og sier at alle kan gjøre det..
Gjøre det de gjør, og de tjener godt også… fine restauranger osv..
Som naiv 18 åring kunne my skjedd i året 1986, men lang pels blei det ikke på meg.
Så ser man på nyhetene i dag, at det samme foregår ennå.
Ja, det har vel aldri stoppet?
Unge jenter og sikkert nok også gutter…
Har sex, middag, selskapelig tilnærming med ukjente menn med penger…
Fattige studenter?
Og jeg blir litt trist…
Hva gjør dette med de som setter seg i en slik situasjon?
Kroppen og sinnet….
Man må ha troen på seg selv først og fremst.
Troen på seg selv som menneske – og ha troen på de rundt seg.
Man kan ellers tro på det man vil.
Jeg har en slags Gud`s tro.
Tror på tilgivelse for mine synder, for det nakne mennesket jeg er, gjør jeg gale ting gang på gang, og trenger av og til tilgivelse.
Da snakker jeg med naturen – det mektige i naturen – og av og til er jeg faktisk i kirken på en kveldsmesse og tar nattverd.
Nattverd betyr jo å starte med blanke ark.
Det gir meg litt mening til tider.
Jeg er jo døpt og nattverd er en del av det hele.
Tankens kraft…
Jeg er oppvokst i den kristne tro så langt det har latt seg gjøre.
HVA jeg er i dag – det er jeg ikke sikker på.
Jeg tror på noe… men det er vanskelig.
Jeg tror på en helhet, kjærlighet, noe stort der ute, på håpet og livet.
Ikke alt kan fikses, men mye, pga tro.
Tro på det du vil, det er det viktigste.
Så har jeg våknet til en ny dag.
Det er onsdag, gårsdagens vinder er blåst bort, og igjen står en ny fersk dag med strålende blå himmel.
Det er kaldt ute – minusgrader er det meldt, og plogen har pløyet veiene både sent og tidlig.
Men i mine tanker tenker jeg det må være “såpeglatt” pga det milde snøfallet i går, der veiane var slushi og ganske trasige…
Men, i går var i går – og i dag er her og nå!
Min pappa lever ikke lenger…
Men, jeg tror aldri han hadde stilt opp i en VLOGG for å svare på spørsmål om meg uansett…
Men, der ser man hvor tidene er forandret 😀
Du kan bruke for mye følelse
på å synes synd på deg selv
fordi du har det verre enn alle andre,
eller du kan gjøre det beste
ut av det du har
og i stedet si:
“Jeg har det bra; dette vil jeg ha,
og vet du hva?
Jeg kommer til å få det.”