krype oppover – golleneset og okla

Målet i dag blei til slik “pang” –
dit må jeg – til Golleneset fyr, og gå opp til Okla!

Glemte fjellskoa i iveren – men la gå –
de får duge de skoa jeg har på  – forhåpentligvis er det tørt nok i bakken – og det var det 🙂

 

Så da kjørte jeg til Kvalsvika – parkerte og ruslet mot Golleneset fyr

Traff på kjentfolk og det er alltid koselig

Vakkert ute i dag – og Kvalsvika er vakker med alle sine turmuligheter

Båra slår mot land – sola skinner og fuglen leiker i lufta

☀️

Herlig!

Oppover det går, og jeg vet det er bratt
Det er veldig bratt – men dette har gått som en lek egentlig, fra mange års erfaring – akkurat oppover her – fra Golleneset fyr mot Okla
Men jeg sliter med høydeskrekk – og når det er lenge siden jeg har gått denne turen, har den blitt uvant for meg, og jeg må trå den på nytt, for å kjenne mestring
Og i dag blei det mestring

🚶‍♀️🐕
Også et sakn mot min gode turvenn, hunden Leia
Det er vi to som har gått denne turen sammen så mange ganger – oppover og nedover denne bratte sida

 Her er turen (Gullrekka) sammen med hunden Leia og  Tove Worren – oktober 2019


Man glemmer smerte når fokuset blir plassert helt andre steder

Å krype oppover fjellet pga redsle, spenning, svimmelhet og vilje
Jeg ville opp, og jeg kom meg opp
Og da er jobben gjort – og neste gang jeg går denne turen, er jeg ikke så redd
For redsle kommer i følge med høydeskrekken – og tanken om å skli

Men du verden så herlig
Å komme opp – kjenne mestringsfølelsen eksplodere – sola som varmer og fjella, himmelen og havet som bare strekker seg utover det hele
Naturen altså!


Et eple på toppen er bare lekkert!
Og mange hjerter på min tur – magisk!

 


Oppe!

 

Ser bort mot Børa og opp til Barmen og så ligger Muletua bak der igjen  – vakre Gullrekka!

 

Skoa har klart seg!

 

I dag har jeg kjent på stolthet, og tårer som nesten kom silende, fordi jeg ennå evner å gå fjellturer – og sette pris på det
Jeg bare elsker dette livet – ute i naturen 🌼

Et klapp på skulderen til meg selv – for jobben i dag 🙂
Og takk til deg som har vært innom her!
Lag deg en god fredag videre – og du:

Stå deg vel ❤️

lang nok

 

Onsdagen er her – og det er regn i lufta og vinden suser kraftig til tider

En tur ut er uansett godt for kropp og sjel – så en tur ved Larsstien mot Flø,
er helt innafor 🚶‍♀️

 

Det er så vakkert ute – med lyset – skyene – sola som stikker frem – himmel og hav
Det gir en indre glede  ❤️

 

 

Sjøsprøyt!

En herlig tur ute i vår natur
Akkurat lang nok tur  for kroppen i dag

 

opplading med et bad

 

 

Det er godt med en liten opplading før det skal skje det som jeg har ventet på så lenge

Ca 8 grader i sjøen

 

🏊✨️

 

 

Tur til Ålesund sykehus og smerteklinikken 👍

Siste opplegg før NAV-møte og avgjørende bestemmelser ta’s

 

😊

Gode samtaler 🙏

Litt oppfølging ❤️

Jag gjør mye det rette – en fin tilbakemelding å få – når det gjelder å være aktiv i hverdagen

Vente på ferga 🚢

Så er det turen hjemover  – det blåser 🌊

 

kronikeren – tåle smerta

 

 

Kronikeren
Å mestre smerta
La den dulles inn i medisinens verden – trappe ned – smerta eksploderer – trappe opp – det dulles inn og pakkes rundt med bomull
Fordeler og ulemper i medisinens verden
Bivirkninger og innvirkninger og påvirkninger
Hva vil du og hva du ikke
Hva klarer du og hva orker du

Orke å tåle
Tåle smerta som gnager og gnager og gnager
Finne lyspunkt
Finne det gode i hverdagens smertehelvete
Joda, ikke hver dag er slik, men på jamna kan det kjennes ganske trasig
Når slitenheten blir dagen
Utmattelse og smerte går hånd i hånd og du ikke til slutt orker holde hånd heller

Mestre smerte – smertemestring
Kjenne lykka fordi om du kjenner deg ulykkelig
Hva er galt og hva er ikke galt
Er det innbilning
Tåles det for lite
Burde klare mer
Så sier det pang enda en gang
Oppbrukt energi
Smerte-monsteret stjal energien uten at du forstod det

Balansere på den skarpe egg
Målet er der, eller er det noe mål
Når alt blir for vanskelig, og eggen er for skarp
Du vil ut på den brede sti, men faller og faller og faller
Kroppen klarer ikke det DU vil
Kroppen skriker høyt høyt høyt men du vil ikke høre

Ut på den kvasse og smale eggen
Du sklir men holder deg så vidt fast
Blod svette og tårer
Om du orker
Men du orker
Selv hvor kvass den eggen er, er der små avsatser å hvile på
Og du hviler
Balansere med forsiktighet,
inn i lykka, med smerta hengende på slep

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
28. januar 2025

 

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

 

 

Inspirert av bloggeren Mallemey

 

det berre er slik

 

du tenkjer med deg sjølv; klarte så mykje meir før
du seier det høgt også, til andre….
så bit du det i deg…
og det slår deg;
det er same setninga mor di har sagt så mong ein gong
og du har sagt; at det berre er slik… tida og åra og alderen
det berre er slik

så har du komt dit sjølv altså..
og ser at du ikkje klarar det du gjorde før
alderen
er det det altså
men det kan være så mykje anna i tillegg
veit det
det er berre så rart å smake på same orda du har vore irritert på
“slutt å sei slikt”
“du må då vite kor gamal du er – altså alderen –
det er klart du ikkje klarar som du gjorde ein gong”

og så er du der brått sjølv,
og seier det om deg sjølv

la gå
du klarar mykje uansett
det gjelds å tenkje positivt om det du faktisk klarar
ikkje tenkje på det du ikkje klarar
enkelt å sei
ikkje like enkelt å praktisere
men men….
du er der du er
og du ser og kjenner på kvar grensene går
og dei grensene strammast sakte men sikkert inn…

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
15. august 2024

 

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

bare en liten tur – bildespam

 

 

Bare en liten tur ut til vakre
Flø

Gå opp til det gamle treet – gi en klem – lytte til stillheten – og bare være i naturen

Blåse noen bobler, tenne et lys og drikke litt gløgg mens utsikten flyter forbi
En appelsin som er moden og god

Det er plussgrader – sånn 8 eller 9 – med litt vind – så det føles kaldere enn det er

Søndagen siger på – og vi med den

 

 

Elvebrus og mange hjerter på min tur

 

 

“treet mitt”

 

 

Blåste noen såpebobler:

 

På tide med retur

Stå deg vel

der havet bryt – naturens kunstverk

 

Hører draget fra båra som krusar inn og dreg seg ut, mellom steinane på stranda
Det er nesten som en følelse av å bli dradd med ut, sveipa vekk under føtene, der jeg står
Lyden er sterk og kravstor på en måte
Da er det godt å stå litt på avstand fra draget

Der havet bryt….

 

Naturens kunstverk
Står midt i det og bare suger inn inntrykk
Mens vinden suser, skubber og drar

 


Øyne og en gapende munn?

 


Jeg fikk det for meg at dette kunne ligne en G-nøkkel!
Hva synes du?

 


To øyne og et smil….

 


Hva ser du?
Eller hva tenker du?

 


Noen har “kastet inn hansken”  eller rett og slett mistet den….
Den ligger i allefall her og venter, om den er savnet…

 

Det er godt å bare gå slik og kjenne på kreftene i været rundt – ute på Flø
Når kroppen ikke vil noe som helst – og kjennes utmattet av “ingenting”,
da er det den dagen man bare tar det med ro
En liten tur, bare for å kjenne den friske luften, ta noen bilder, og være fornøyd med det
Slik er det i dag

 

Stå deg vel inn i onsdagen og forbi ❤️

 

tankespinn inn i dagen – det er fali det….

 

God morgen Norge!

Det er så mykje ein er redd for
Som dette med å ta heisa i skibakken for eksempel
Det er så mykje som kan gå gale
Å stå i kø er ok heilt til ein er framme ved ankeret – då gjelder det
Må stå aleine – må ha kontroll – ikkje dette av – ikkje dette av
Heile kroppen er i spenn og tårene sit på kanten
Må klare det – må klare det….
Du klarar det, å kome opp trekket,
og du klarar å kome deg av
Så mykje krefter er satt i gang for å fullføre i trekket – at skjelven kjem og tårene renn
Dette du ikkje har kontroll på, som du har sett for deg i scener fleire dagar i forvegen
Så mykje energiforbruk, og no står du der, og har klart fyrste delen
Klart tårene berre renn – du har klart fyrste delen

Så står du der då, i bakken, og skal ned igjen
Korleis skal du klare det
Skia er glatte og bakken er bratt og lang
Du innhentar deg og tenkjer at det må stå til
Som ein nyfødt kalv,  og plogen klarar du
Du plogar til krampa tek deg, så litt etter litt slepp det litt – og gamle kunstar trår sakte til
Frå side til side, så køyrer du faktisk slalåm etter over tretti års pause
Neste tur i heisa går betre, dog med hjelp frå gode hjelparar som står der og hjelper
Det er trygt
Du har sprengt ei barriere

Denne meistringsfølelsen
Å gjere noko som har vore utenkjeleg i så mange år

 

Du kan viss du vil
Du klarar det, og du veit ikkje om det er sant, før du har gitt det ein sjanse
Nei, det er du ferdig med, for lenge sidan – stå på ski klarar du ikkje lengre
Og forresten så tålar ikkje kroppen det…

Dette med kroppen
Ja la gå – du blir utmatta og sliten i etterkant
Det er det monge som kan bli, som er heilt friske også
Du veit at det ikkje er bra for deg, kanskje, pga rygg og andre ting
Men, belastningane går på lår og ikkje så mykje på andre ting, eller…
anyway….
Uthaldenheit og teste deg sjølv litt
Ikkje lage så mange unnskyldningar for å ikkje oppleve
Du veit at du må betale for det i etterkant
Smertene blir verre ei periode, og detter du i bakken, så er det same risiko som alle andre

Du er verken sprek, tøff eller modig på nokon måte –
men det er det med å gjere noko i lag
Kjenne på at du er med om noko – lage det til ei felles interesse –
uansett kor monge eller fåe turar som blir køyrt, så gjer ein noko saman
Det er glede

 

(Etter over tredve år utan å stå på slalåmski – vart det ei utfordring for tre år sidan, å ta opp igjen akkurat den kunsten eg meistra så godt og var så glad i, som ungdom –
og det var for tre år sidan eg grein mine modigste tårer
og skalv som eit aspelauv etter fyrste turen med skitrekket –
og same følelsen får eg for kvar sesong –
også denne sesongstarten
men det går seg til og meistringsfølelsen er betre og betre – og også gleda)



 

Dette med å kjempe sine kampar
Møte utfordringar – det blir gjort kvar einaste dag
Men det finnes større og mindre utfordringar – og det å velge dei kampane man vil lære å meistre litt ekstra, og dei man ikkje vil bruke energi på
For det kostar, kvar gong, men det er verdt det

 

 

Det er fali det…..

Nei, eit liv har du fått utdelt
Ikkje alt kan være “fali”…
Dagen i dag har aldri vore her før, og kjem aldri tilbake når den senkar seg mot natta
Det er ein risiko å være her på jorda, frå ein er født og livet ut
Ingenting er bestemt på forhånd, det skjer

 

 

 

DAGENS BLOGGER
i skrivende stund:

Plass nr. 37 = Heidisverden

Plass nr. 58 = Celinas

Plass nr. 87 = Ragnhildmarie

 

 

Tilbakeblikk til same dato åra før:

6. januar 2016 – ikke noe innlegg

6. januar 2017 – eit vingeslag – mine dikt

1 2 3 på det fjerde…  vi henter hjem lille hunden Leia – jeg vinner osv…

6. januar 2018 – ønske om vinter går i oppfyllelse

6. januar 2019 – femti pluss

6. januar 2020 – mestringsfølelse – ut og gå med hunden Leia

6. januar 2021 – fyre med ved – kroppen gråter innvendig

6. januar 2022 – Juice-tid

6. januar 2023 – Allergi – mine dikt

6. januar 2024 – utsiden ser så bra ut – mine dikt

 

Så rart, å skulle ta med januar 2024, i tilbakeblikket  –
då eg synes det ikkje er så lenge sidan det akkurat var januar 2024

 

Men, no er det 2025!

👍

Stå deg vel inn i den nye dagen 🌼

 

skidag

 

Utrygg, vinglende og vaklende
Nesten som en nyfødd kalv
Redd for å falle – også faller du, og skistaven ser ut som en S
Men det gikk bra – i sakte fart

Slik var turen bak ved Gamleeidet i dag
Fjellski med feller – helt innafor gli – snø og bittelitt sol over Hasundhornet
Helt innafor – men ganske slitsomt i all den løssnøen
Jepsiepsi – det var lørdagsaktiviteten sin det!

Måtte kjøpe nye skistaver da… så håper jeg ikke faller over de også…


Så vakkert lys altså!

 

Også passerer vi snømenna
og det ser virkelig ut som de trenger hjelp…
for her er det bare èn som er OVER snøen med hodet –
så det har snødd masse i natt, kan man si


Ikke helt S-forma men ikke helt beine lenger heller 😀

en tur ut

 

En tur ut, måtte det bli
Litt ut på ettermiddagen, før det mørknet helt
Jeg liker å gå turene mine når det er lyst – for det er jo da man ser alt det vakre rundt seg

En tur rundt ved elva og lavvoen
Ingen vinter her – med 8 plussgrader og grønne marker
Men, vinteren kommer visst lille nyttårsaften 😀
Minusgrader og SNØ!
Jepsipepsi!

Enn så lenge er det mildt,
og akkurat opplett på min runde
Den må til – med all julematen som fortæres… jaja  nytt år snart – og nye mål

 

Mye regn gir vann i elvene
Mye vann
Det renner over,
og i farten lages det mange bobler og mye skum


Kan du se klovnen inne i sirklene her?
Eller ser du noe annet?

 

Godt med en luftetur, men i dag var det litt tungt
Noen dager er dårligere enn andre.. og i dag var balansen og føttene litt dårlige å samarbeide – i tyngste laget liksom
Men jeg kom meg rundt da!
Det er ikke EN dag som er lik
Og turen jeg tok 2. juledag, til Leinebjørnen, er ikke hverdagskost, bare så det er sagt. Den lever jeg lenge på! Helt til neste innfall og spontane-tur dukker opp – og jeg bare MÅ liksom 🙂

 

 

 

Jul, jul, strålande jul, glans över vita skogar,
himmelens kronor med gnistrande ljus.
glimmande bågar i alla Guds hus,
psalm, som är sjungen från tid till tid,
eviga längtan till ljus och frid!
Jul, jul, strålande jul: glans över vita skogar!

Kom, kom, signade jul! Sänk dina vita vingar
över stridernas blod och larm,
över all suckan ur människobarm,
över de släkten som gå till ro,
över de ungas dagande bo!
Kom, kom, signade jul, sänk dina vita vingar!

 

Text: Edvard Evers (1853–1919).

kopiert fra nettet


TRE dager til nyttårsafta!