Kronikeren Å mestre smerta La den dulles inn i medisinens verden – trappe ned – smerta eksploderer – trappe opp – det dulles inn og pakkes rundt med bomull Fordeler og ulemper i medisinens verden Bivirkninger og innvirkninger og påvirkninger Hva vil du og hva du ikke Hva klarer du og hva orker du
Orke å tåle Tåle smerta som gnager og gnager og gnager Finne lyspunkt Finne det gode i hverdagens smertehelvete Joda, ikke hver dag er slik, men på jamna kan det kjennes ganske trasig Når slitenheten blir dagen Utmattelse og smerte går hånd i hånd og du ikke til slutt orker holde hånd heller
Mestre smerte – smertemestring Kjenne lykka fordi om du kjenner deg ulykkelig Hva er galt og hva er ikke galt Er det innbilning Tåles det for lite Burde klare mer Så sier det pang enda en gang Oppbrukt energi Smerte-monsteret stjal energien uten at du forstod det
Balansere på den skarpe egg Målet er der, eller er det noe mål Når alt blir for vanskelig, og eggen er for skarp Du vil ut på den brede sti, men faller og faller og faller Kroppen klarer ikke det DU vil Kroppen skriker høyt høyt høyt men du vil ikke høre
Ut på den kvasse og smale eggen Du sklir men holder deg så vidt fast Blod svette og tårer Om du orker Men du orker Selv hvor kvass den eggen er, er der små avsatser å hvile på Og du hviler Balansere med forsiktighet, inn i lykka, med smerta hengende på slep
du tenkjer med deg sjølv; klarte så mykje meir før du seier det høgt også, til andre…. så bit du det i deg… og det slår deg; det er same setninga mor di har sagt så mong ein gong og du har sagt; at det berre er slik… tida og åra og alderen det berre er slik
så har du komt dit sjølv altså.. og ser at du ikkje klarar det du gjorde før alderen er det det altså men det kan være så mykje anna i tillegg veit det det er berre så rart å smake på same orda du har vore irritert på “slutt å sei slikt” “du må då vite kor gamal du er – altså alderen – det er klart du ikkje klarar som du gjorde ein gong” og så er du der brått sjølv, og seier det om deg sjølv
la gå du klarar mykje uansett det gjelds å tenkje positivt om det du faktisk klarar ikkje tenkje på det du ikkje klarar enkelt å sei ikkje like enkelt å praktisere men men…. du er der du er og du ser og kjenner på kvar grensene går og dei grensene strammast sakte men sikkert inn…
Hører draget fra båra som krusar inn og dreg seg ut, mellom steinane på stranda Det er nesten som en følelse av å bli dradd med ut, sveipa vekk under føtene, der jeg står Lyden er sterk og kravstor på en måte Da er det godt å stå litt på avstand fra draget
Naturens kunstverk Står midt i det og bare suger inn inntrykk Mens vinden suser, skubber og drar
Øyne og en gapende munn?
Jeg fikk det for meg at dette kunne ligne en G-nøkkel! Hva synes du?
To øyne og et smil….
Hva ser du? Eller hva tenker du?
Noen har “kastet inn hansken” eller rett og slett mistet den…. Den ligger i allefall her og venter, om den er savnet…
Det er godt å bare gå slik og kjenne på kreftene i været rundt – ute på Flø Når kroppen ikke vil noe som helst – og kjennes utmattet av “ingenting”, da er det den dagen man bare tar det med ro En liten tur, bare for å kjenne den friske luften, ta noen bilder, og være fornøyd med det Slik er det i dag
Det er så mykje ein er redd for Som dette med å ta heisa i skibakken for eksempel Det er så mykje som kan gå gale Å stå i kø er ok heilt til ein er framme ved ankeret – då gjelder det Må stå aleine – må ha kontroll – ikkje dette av – ikkje dette av Heile kroppen er i spenn og tårene sit på kanten Må klare det – må klare det…. Du klarar det, å kome opp trekket, og du klarar å kome deg av Så mykje krefter er satt i gang for å fullføre i trekket – at skjelven kjem og tårene renn Dette du ikkje har kontroll på, som du har sett for deg i scener fleire dagar i forvegen Så mykje energiforbruk, og no står du der, og har klart fyrste delen Klart tårene berre renn – du har klart fyrste delen
Så står du der då, i bakken, og skal ned igjen Korleis skal du klare det Skia er glatte og bakken er bratt og lang Du innhentar deg og tenkjer at det må stå til Som ein nyfødt kalv, og plogen klarar du Du plogar til krampa tek deg, så litt etter litt slepp det litt – og gamle kunstar trår sakte til Frå side til side, så køyrer du faktisk slalåm etter over tretti års pause Neste tur i heisa går betre, dog med hjelp frå gode hjelparar som står der og hjelper Det er trygt Du har sprengt ei barriere
Denne meistringsfølelsen Å gjere noko som har vore utenkjeleg i så mange år
Du kan viss du vil Du klarar det, og du veit ikkje om det er sant, før du har gitt det ein sjanse Nei, det er du ferdig med, for lenge sidan – stå på ski klarar du ikkje lengre Og forresten så tålar ikkje kroppen det…
Dette med kroppen Ja la gå – du blir utmatta og sliten i etterkant Det er det monge som kan bli, som er heilt friske også Du veit at det ikkje er bra for deg, kanskje, pga rygg og andre ting Men, belastningane går på lår og ikkje så mykje på andre ting, eller… anyway…. Uthaldenheit og teste deg sjølv litt Ikkje lage så mange unnskyldningar for å ikkje oppleve Du veit at du må betale for det i etterkant Smertene blir verre ei periode, og detter du i bakken, så er det same risiko som alle andre
Du er verken sprek, tøff eller modig på nokon måte – men det er det med å gjere noko i lag Kjenne på at du er med om noko – lage det til ei felles interesse – uansett kor monge eller fåe turar som blir køyrt, så gjer ein noko saman Det er glede
(Etter over tredve år utan å stå på slalåmski – vart det ei utfordring for tre år sidan, å ta opp igjen akkurat den kunsten eg meistra så godt og var så glad i, som ungdom – og det var for tre år sidan eg grein mine modigste tårer og skalv som eit aspelauv etter fyrste turen med skitrekket – og same følelsen får eg for kvar sesong – også denne sesongstarten – men det går seg til og meistringsfølelsen er betre og betre – og også gleda)
Dette med å kjempe sine kampar Møte utfordringar – det blir gjort kvar einaste dag Men det finnes større og mindre utfordringar – og det å velge dei kampane man vil lære å meistre litt ekstra, og dei man ikkje vil bruke energi på For det kostar, kvar gong, men det er verdt det
Det er fali det…..
Nei, eit liv har du fått utdelt Ikkje alt kan være “fali”… Dagen i dag har aldri vore her før, og kjem aldri tilbake når den senkar seg mot natta Det er ein risiko å være her på jorda, frå ein er født og livet ut Ingenting er bestemt på forhånd, det skjer
Utrygg, vinglende og vaklende Nesten som en nyfødd kalv Redd for å falle – også faller du, og skistaven ser ut som en S Men det gikk bra – i sakte fart
Slik var turen bak ved Gamleeidet i dag Fjellski med feller – helt innafor gli – snø og bittelitt sol over Hasundhornet Helt innafor – men ganske slitsomt i all den løssnøen Jepsiepsi – det var lørdagsaktiviteten sin det!
Måtte kjøpe nye skistaver da… så håper jeg ikke faller over de også…
Så vakkert lys altså!
Også passerer vi snømenna og det ser virkelig ut som de trenger hjelp… for her er det bare èn som er OVER snøen med hodet – så det har snødd masse i natt, kan man si
Ikke helt S-forma men ikke helt beine lenger heller 😀
En tur ut, måtte det bli Litt ut på ettermiddagen, før det mørknet helt Jeg liker å gå turene mine når det er lyst – for det er jo da man ser alt det vakre rundt seg
En tur rundt ved elva og lavvoen Ingen vinter her – med 8 plussgrader og grønne marker Men, vinteren kommer visst lille nyttårsaften 😀 Minusgrader og SNØ! Jepsipepsi!
Enn så lenge er det mildt, og akkurat opplett på min runde Den må til – med all julematen som fortæres… jaja nytt år snart – og nye mål
Mye regn gir vann i elvene Mye vann Det renner over, og i farten lages det mange bobler og mye skum
Kan du se klovnen inne i sirklene her? Eller ser du noe annet?
Godt med en luftetur, men i dag var det litt tungt Noen dager er dårligere enn andre.. og i dag var balansen og føttene litt dårlige å samarbeide – i tyngste laget liksom Men jeg kom meg rundt da! Det er ikke EN dag som er lik Og turen jeg tok 2. juledag, til Leinebjørnen, er ikke hverdagskost, bare så det er sagt. Den lever jeg lenge på! Helt til neste innfall og spontane-tur dukker opp – og jeg bare MÅ liksom 🙂
Jul, jul, strålande jul, glans över vita skogar, himmelens kronor med gnistrande ljus. glimmande bågar i alla Guds hus, psalm, som är sjungen från tid till tid, eviga längtan till ljus och frid! Jul, jul, strålande jul: glans över vita skogar!
Kom, kom, signade jul! Sänk dina vita vingar över stridernas blod och larm, över all suckan ur människobarm, över de släkten som gå till ro, över de ungas dagande bo! Kom, kom, signade jul, sänk dina vita vingar!
Når man kjenner seg helt tom Tygget og utigjenspyttet… som knust krabbe…
Det tar på å engasjere seg, være på-logget og på tilbudssiden Passe på at alle har det bra
Det å skyve smerten foran seg eller hoppe bukk over varsellampene, for deretter å kjøre seg selv i senk Har man ikke lært noe ennå? Sånn er det Første dagene går det greit, så begynner kroppen virkelig å kjenne det, og til slutt er det bom stopp Grensen er nådd og det er helt tomt Forsvarsverket har ikke flere strenger å spille på Pang! Der satt den, og du er telt tom Joda, man lærer så lenge man lever Men det gikk så bra denne gangen…. skulle ikke skje noe… smertelindring skulle ta støyten Tanken er alltid god – og ideene også Men det hjelper ikke når kroppen ikke tåler det uansett Den tåler det ikke Det er ingen endring, bare ideene i hodet som presser på og vil vil vil
Det å tøye strikken alt for langt, er ikke ofte skjer lenger Og når det skjer, er det bare å kapitulere, selv om klokka “bare” har passert 21.00 Har man ikke mer å stille opp med så har man ikke mer Da må krefter samles Da er det tiden og dagene som må gjøre sitt Stillheten og energipåfyll i sakte fart
Det er så kjedelig å ha det slik, men sånn er det Det er kroppen som bestemmer og man må bare lytte til den Selv det er vanskelig, å lytte til kroppen Men som kroniker, kjenner man til varslene lenge før det virkelig er alarmerende Som regel går det bra, når man tar sine forholdsregler Men de gangene man bare durer på, av og til fordi man rett og slett MÅ også, og andre tider fordi den dårlige samvittigheten sier at dette går bra – dette ordner seg….
Og så er det de gangene man bare overser det og lukker øynene fordi man selv vil seg selv så vondt – eller: man vet resultatet men elsker å gjøre de tingene – og klarer ikke og vil heller ikke stoppe
Av og til vil man bare “tåle” fordi man vil
Ta vare på deg selv Du er den eneste som vet hvor lang strikken er Du er den eneste som vet hvordan DU har det i øyeblikket Selv om dine øyne gjenspeiler deg, er det ikke alltid like lett å lese
Ta vare på deg selv Si nei Si at det ikke passer Søk det stedet som gir deg fred Der du finner stillhet og energi Gjør det som er bra for deg Akkurat der og da det gjelder, er det DU som gjelder
Om ikke du har det bra, klarer du ikke hjelpe eller være der for de rundt deg heller Du må hjelpe deg selv før du hjelper andre Enkelt å si, ikke like enkelt å gjennomføre Men du vet det Du kan det Du klarer det
Ta vare på deg selv!
Jula er ikke noe unntak, den gir ikke kroppen ferie fra smertene Den kommer og går hvert eneste år Så er det å gjøre det beste ut av dagene Ofte kan man porsjonere ut Andre ganger bare smeller det til og et maraton kjøres fra start til stopp Kroppen tåler ikke maraton Ikke hodet heller Hva som kobler ut først er ikke sikkert, men når det kobler ut, da er strikken tøyet til det ytterste
Det er ikke enkelt å porsjonere ut når det er mye som skal skje Da må man kanskje velge bort noe Helt og holdent bare trekke seg unna og si nei Sånn er det bare Om man er mange i en husstand, får man ta turen ut en tur Lufte hodet og la vinden ruske litt i håret Eller koble til ørepropper og stenge verden ute? Støy er ikke bra Men hva som er bra eller dårlig for en person, er dermed ikke det samme for en annen person
Jula kommer og går Minner er skapt Så kan man puste ut litt om man får tid for seg selv Smile litt av all ståheien som har blitt – for den lille tiden som det egentlig gjelder for Tiden er fin – øyeblikkene er gull verdt – og besøkene like så Det er dette med å skape minner sammen, så godt det lar seg gjøre
Smil til verden og verden smiler tilbake
Hadde det enda vært så vel….
Stå deg vel – og du; fortsatt god jul da!
(det er vindstille ute…. og tror det er opplett også?? tiden får vise)
Skroller på YR og ser at det egentlig er meldt regn helt til nyttårsafta Jaja – det er noen timer her og der med opplett… Det er da muligheten for bålbrenning må gjøres…. det rekker vi nok før julen ringes inn Det ligger i planen over uka, å brenne bål med gode venner Det er viktig
Ta vare på hverandre Det er det med å ha tid til det Prioritere Jeg vet ikke, men venner er viktig Både nære og ikke så nære venner Det er godt å gi en klem, sende gode tanker, ringe eller sende en melding Selv om det kan ta tid mellom hver gang, så er de i tankene ganske så ofte Det er bare det at den det gjelder, ikke alltid vet akkurat det, at vedkommende er i tankene
Sånn er det bare med den saken, bruker jeg å si, og bare slå en slutt i det Hvor er brillene? Når mamma må skifte ett glass i brilla, og har alle andre briller enn de som er nyest Hvor er de??? En kan lure altså Enten så ligger de på en lur plass eller så er de mistet på runden mellom sykebil, sykehus, sykehjem og hjemtur, for litt siden Slikt som skjer…. og nye briller er i emning heldigvis Takk og lov for at vi “bare” kan si at: “sånn er det med den saken” bestille nye og gå videre… Selv om det ikke er så enkelt… for tankene surrer og leiligheten er snudd opp ned Hvor er de brillene?! En vakker dag dukker de opp… Typisk med slike ting som skjer helt inn i jula
Ellers er det vel bare allers…. eller velstand eller ca der omkring…
Ta vare på helsa Ta vare på.. Det er travelt nok i seg selv det Å passe på å drikke nok vann – for det er nesten det viktigste – å få i seg nok med drikke – for kroppen trenger VANN Jeg er ikke den flinkeste i klassa til akkurat det, men det store glasset hver eneste morgen er med på å bidra der, uansett
Ellers siger tankene innom dagen i dag – og besøk hos ortoped for en tommel som ikke er god – og som jeg var til ortoped med, for litt siden, og gikk derfra litt slik med halen mellom bena, uforrettet sak, fordi jeg har sprøyteskrekk
Nå har jeg “damet meg opp” og tatt skrittet helt ut og aksepterer det som måtte være å gjøre, for å oppnå et resultat som er mer smertefritt gjennom dagene Vi får se hva ortopeden finner på i dag
Så tar jeg siste jafs inn i julegaveshoppingen og gjør meg ferdig der. Det er jo litt slik at jeg har dobbelt dobbelt opp hihii Hjelpe mamma med gaver – tenke tenke Hjelpe C med gaver – tenke tenke Og hjelpe meg selv med gaver – tenke tenke Også er de endelig ferdige! I dag – håper jeg