= Nervesmerter/Fibromyalgi/osteopeni/Psoriasis/skoliose/reumatisk = usynlig syk
Det er godt med en liten opplading før det skal skje det som jeg har ventet på så lenge
Ca 8 grader i sjøen
🏊✨️
Tur til Ålesund sykehus og smerteklinikken 👍
Siste opplegg før NAV-møte og avgjørende bestemmelser ta’s
😊
Gode samtaler 🙏
Litt oppfølging ❤️
Jag gjør mye det rette – en fin tilbakemelding å få – når det gjelder å være aktiv i hverdagen
Vente på ferga 🚢
Så er det turen hjemover – det blåser 🌊
Kronikeren
Å mestre smerta
La den dulles inn i medisinens verden – trappe ned – smerta eksploderer – trappe opp – det dulles inn og pakkes rundt med bomull
Fordeler og ulemper i medisinens verden
Bivirkninger og innvirkninger og påvirkninger
Hva vil du og hva du ikke
Hva klarer du og hva orker du
Orke å tåle
Tåle smerta som gnager og gnager og gnager
Finne lyspunkt
Finne det gode i hverdagens smertehelvete
Joda, ikke hver dag er slik, men på jamna kan det kjennes ganske trasig
Når slitenheten blir dagen
Utmattelse og smerte går hånd i hånd og du ikke til slutt orker holde hånd heller
Mestre smerte – smertemestring
Kjenne lykka fordi om du kjenner deg ulykkelig
Hva er galt og hva er ikke galt
Er det innbilning
Tåles det for lite
Burde klare mer
Så sier det pang enda en gang
Oppbrukt energi
Smerte-monsteret stjal energien uten at du forstod det
Balansere på den skarpe egg
Målet er der, eller er det noe mål
Når alt blir for vanskelig, og eggen er for skarp
Du vil ut på den brede sti, men faller og faller og faller
Kroppen klarer ikke det DU vil
Kroppen skriker høyt høyt høyt men du vil ikke høre
Ut på den kvasse og smale eggen
Du sklir men holder deg så vidt fast
Blod svette og tårer
Om du orker
Men du orker
Selv hvor kvass den eggen er, er der små avsatser å hvile på
Og du hviler
Balansere med forsiktighet,
inn i lykka, med smerta hengende på slep
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
28. januar 2025
Inspirert av bloggeren Mallemey
du tenkjer med deg sjølv; klarte så mykje meir før
du seier det høgt også, til andre….
så bit du det i deg…
og det slår deg;
det er same setninga mor di har sagt så mong ein gong
og du har sagt; at det berre er slik… tida og åra og alderen
det berre er slik
så har du komt dit sjølv altså..
og ser at du ikkje klarar det du gjorde før
alderen
er det det altså
men det kan være så mykje anna i tillegg
veit det
det er berre så rart å smake på same orda du har vore irritert på
“slutt å sei slikt”
“du må då vite kor gamal du er – altså alderen –
det er klart du ikkje klarar som du gjorde ein gong”
og så er du der brått sjølv,
og seier det om deg sjølv
la gå
du klarar mykje uansett
det gjelds å tenkje positivt om det du faktisk klarar
ikkje tenkje på det du ikkje klarar
enkelt å sei
ikkje like enkelt å praktisere
men men….
du er der du er
og du ser og kjenner på kvar grensene går
og dei grensene strammast sakte men sikkert inn…
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
15. august 2024
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Bare en liten tur ut til vakre
Flø
Gå opp til det gamle treet – gi en klem – lytte til stillheten – og bare være i naturen
Blåse noen bobler, tenne et lys og drikke litt gløgg mens utsikten flyter forbi
En appelsin som er moden og god
Det er plussgrader – sånn 8 eller 9 – med litt vind – så det føles kaldere enn det er
Søndagen siger på – og vi med den
Elvebrus og mange hjerter på min tur
“treet mitt”
Blåste noen såpebobler:
På tide med retur
Stå deg vel
Hører draget fra båra som krusar inn og dreg seg ut, mellom steinane på stranda
Det er nesten som en følelse av å bli dradd med ut, sveipa vekk under føtene, der jeg står
Lyden er sterk og kravstor på en måte
Da er det godt å stå litt på avstand fra draget
Der havet bryt….
Naturens kunstverk
Står midt i det og bare suger inn inntrykk
Mens vinden suser, skubber og drar
Øyne og en gapende munn?
Jeg fikk det for meg at dette kunne ligne en G-nøkkel!
Hva synes du?
To øyne og et smil….
Hva ser du?
Eller hva tenker du?
Noen har “kastet inn hansken” eller rett og slett mistet den….
Den ligger i allefall her og venter, om den er savnet…
Det er godt å bare gå slik og kjenne på kreftene i været rundt – ute på Flø
Når kroppen ikke vil noe som helst – og kjennes utmattet av “ingenting”,
da er det den dagen man bare tar det med ro
En liten tur, bare for å kjenne den friske luften, ta noen bilder, og være fornøyd med det
Slik er det i dag
Stå deg vel inn i onsdagen og forbi ❤️
God morgen Norge!
Det er så mykje ein er redd for
Som dette med å ta heisa i skibakken for eksempel
Det er så mykje som kan gå gale
Å stå i kø er ok heilt til ein er framme ved ankeret – då gjelder det
Må stå aleine – må ha kontroll – ikkje dette av – ikkje dette av
Heile kroppen er i spenn og tårene sit på kanten
Må klare det – må klare det….
Du klarar det, å kome opp trekket,
og du klarar å kome deg av
Så mykje krefter er satt i gang for å fullføre i trekket – at skjelven kjem og tårene renn
Dette du ikkje har kontroll på, som du har sett for deg i scener fleire dagar i forvegen
Så mykje energiforbruk, og no står du der, og har klart fyrste delen
Klart tårene berre renn – du har klart fyrste delen
Så står du der då, i bakken, og skal ned igjen
Korleis skal du klare det
Skia er glatte og bakken er bratt og lang
Du innhentar deg og tenkjer at det må stå til
Som ein nyfødt kalv, og plogen klarar du
Du plogar til krampa tek deg, så litt etter litt slepp det litt – og gamle kunstar trår sakte til
Frå side til side, så køyrer du faktisk slalåm etter over tretti års pause
Neste tur i heisa går betre, dog med hjelp frå gode hjelparar som står der og hjelper
Det er trygt
Du har sprengt ei barriere
Denne meistringsfølelsen
Å gjere noko som har vore utenkjeleg i så mange år
Du kan viss du vil
Du klarar det, og du veit ikkje om det er sant, før du har gitt det ein sjanse
Nei, det er du ferdig med, for lenge sidan – stå på ski klarar du ikkje lengre
Og forresten så tålar ikkje kroppen det…
Dette med kroppen
Ja la gå – du blir utmatta og sliten i etterkant
Det er det monge som kan bli, som er heilt friske også
Du veit at det ikkje er bra for deg, kanskje, pga rygg og andre ting
Men, belastningane går på lår og ikkje så mykje på andre ting, eller…
anyway….
Uthaldenheit og teste deg sjølv litt
Ikkje lage så mange unnskyldningar for å ikkje oppleve
Du veit at du må betale for det i etterkant
Smertene blir verre ei periode, og detter du i bakken, så er det same risiko som alle andre
Du er verken sprek, tøff eller modig på nokon måte –
men det er det med å gjere noko i lag
Kjenne på at du er med om noko – lage det til ei felles interesse –
uansett kor monge eller fåe turar som blir køyrt, så gjer ein noko saman
Det er glede
(Etter over tredve år utan å stå på slalåmski – vart det ei utfordring for tre år sidan, å ta opp igjen akkurat den kunsten eg meistra så godt og var så glad i, som ungdom –
og det var for tre år sidan eg grein mine modigste tårer
og skalv som eit aspelauv etter fyrste turen med skitrekket –
og same følelsen får eg for kvar sesong –
også denne sesongstarten –
men det går seg til og meistringsfølelsen er betre og betre – og også gleda)
Dette med å kjempe sine kampar
Møte utfordringar – det blir gjort kvar einaste dag
Men det finnes større og mindre utfordringar – og det å velge dei kampane man vil lære å meistre litt ekstra, og dei man ikkje vil bruke energi på
For det kostar, kvar gong, men det er verdt det
Det er fali det…..
Nei, eit liv har du fått utdelt
Ikkje alt kan være “fali”…
Dagen i dag har aldri vore her før, og kjem aldri tilbake når den senkar seg mot natta
Det er ein risiko å være her på jorda, frå ein er født og livet ut
Ingenting er bestemt på forhånd, det skjer
DAGENS BLOGGER
i skrivende stund:
Plass nr. 37 = Heidisverden
Plass nr. 58 = Celinas
Plass nr. 87 = Ragnhildmarie
Tilbakeblikk til same dato åra før:
6. januar 2016 – ikke noe innlegg
6. januar 2017 – eit vingeslag – mine dikt
1 2 3 på det fjerde… vi henter hjem lille hunden Leia – jeg vinner osv…
6. januar 2018 – ønske om vinter går i oppfyllelse
6. januar 2020 – mestringsfølelse – ut og gå med hunden Leia
6. januar 2021 – fyre med ved – kroppen gråter innvendig
6. januar 2023 – Allergi – mine dikt
6. januar 2024 – utsiden ser så bra ut – mine dikt
Så rart, å skulle ta med januar 2024, i tilbakeblikket –
då eg synes det ikkje er så lenge sidan det akkurat var januar 2024
Men, no er det 2025!
👍
Stå deg vel inn i den nye dagen 🌼
Utrygg, vinglende og vaklende
Nesten som en nyfødd kalv
Redd for å falle – også faller du, og skistaven ser ut som en S
Men det gikk bra – i sakte fart
Slik var turen bak ved Gamleeidet i dag
Fjellski med feller – helt innafor gli – snø og bittelitt sol over Hasundhornet
Helt innafor – men ganske slitsomt i all den løssnøen
Jepsiepsi – det var lørdagsaktiviteten sin det!
Måtte kjøpe nye skistaver da… så håper jeg ikke faller over de også…
Så vakkert lys altså!
Også passerer vi snømenna
og det ser virkelig ut som de trenger hjelp…
for her er det bare èn som er OVER snøen med hodet –
så det har snødd masse i natt, kan man si
Ikke helt S-forma men ikke helt beine lenger heller 😀
En tur ut, måtte det bli
Litt ut på ettermiddagen, før det mørknet helt
Jeg liker å gå turene mine når det er lyst – for det er jo da man ser alt det vakre rundt seg
En tur rundt ved elva og lavvoen
Ingen vinter her – med 8 plussgrader og grønne marker
Men, vinteren kommer visst lille nyttårsaften 😀
Minusgrader og SNØ!
Jepsipepsi!
Enn så lenge er det mildt,
og akkurat opplett på min runde
Den må til – med all julematen som fortæres… jaja nytt år snart – og nye mål
Mye regn gir vann i elvene
Mye vann
Det renner over,
og i farten lages det mange bobler og mye skum
Kan du se klovnen inne i sirklene her?
Eller ser du noe annet?
Godt med en luftetur, men i dag var det litt tungt
Noen dager er dårligere enn andre.. og i dag var balansen og føttene litt dårlige å samarbeide – i tyngste laget liksom
Men jeg kom meg rundt da!
Det er ikke EN dag som er lik
Og turen jeg tok 2. juledag, til Leinebjørnen, er ikke hverdagskost, bare så det er sagt. Den lever jeg lenge på! Helt til neste innfall og spontane-tur dukker opp – og jeg bare MÅ liksom 🙂
Jul, jul, strålande jul, glans över vita skogar,
himmelens kronor med gnistrande ljus.
glimmande bågar i alla Guds hus,
psalm, som är sjungen från tid till tid,
eviga längtan till ljus och frid!
Jul, jul, strålande jul: glans över vita skogar!
Kom, kom, signade jul! Sänk dina vita vingar
över stridernas blod och larm,
över all suckan ur människobarm,
över de släkten som gå till ro,
över de ungas dagande bo!
Kom, kom, signade jul, sänk dina vita vingar!
Text: Edvard Evers (1853–1919).
kopiert fra nettet
TRE dager til nyttårsafta!
Når man kjenner seg helt tom
Tygget og utigjenspyttet…
som knust krabbe…
Det tar på å engasjere seg,
være på-logget og på tilbudssiden
Passe på at alle har det bra
Det å skyve smerten foran seg eller hoppe bukk over varsellampene, for deretter å kjøre seg selv i senk
Har man ikke lært noe ennå?
Sånn er det
Første dagene går det greit, så begynner kroppen virkelig å kjenne det, og til slutt er det bom stopp
Grensen er nådd og det er helt tomt
Forsvarsverket har ikke flere strenger å spille på
Pang!
Der satt den, og du er telt tom
Joda,
man lærer så lenge man lever
Men det gikk så bra denne gangen…. skulle ikke skje noe… smertelindring skulle ta støyten
Tanken er alltid god – og ideene også
Men det hjelper ikke når kroppen ikke tåler det uansett
Den tåler det ikke
Det er ingen endring, bare ideene i hodet som presser på og vil vil vil
Det å tøye strikken alt for langt, er ikke ofte skjer lenger
Og når det skjer, er det bare å kapitulere, selv om klokka “bare” har passert 21.00
Har man ikke mer å stille opp med så har man ikke mer
Da må krefter samles
Da er det tiden og dagene som må gjøre sitt
Stillheten og energipåfyll i sakte fart
Det er så kjedelig å ha det slik, men sånn er det
Det er kroppen som bestemmer og man må bare lytte til den
Selv det er vanskelig, å lytte til kroppen
Men som kroniker, kjenner man til varslene lenge før det virkelig er alarmerende
Som regel går det bra, når man tar sine forholdsregler
Men de gangene man bare durer på, av og til fordi man rett og slett MÅ også, og andre tider fordi den dårlige samvittigheten sier at dette går bra – dette ordner seg….
Og så er det de gangene man bare overser det og lukker øynene fordi man selv vil seg selv så vondt – eller:
man vet resultatet men elsker å gjøre de tingene – og klarer ikke og vil heller ikke stoppe
Av og til vil man bare “tåle” fordi man vil
Ta vare på deg selv
Du er den eneste som vet hvor lang strikken er
Du er den eneste som vet hvordan DU har det i øyeblikket
Selv om dine øyne gjenspeiler deg, er det ikke alltid like lett å lese
Ta vare på deg selv
Si nei
Si at det ikke passer
Søk det stedet som gir deg fred
Der du finner stillhet og energi
Gjør det som er bra for deg
Akkurat der og da det gjelder, er det DU som gjelder
Om ikke du har det bra, klarer du ikke hjelpe eller være der for de rundt deg heller
Du må hjelpe deg selv før du hjelper andre
Enkelt å si, ikke like enkelt å gjennomføre
Men du vet det
Du kan det
Du klarer det
Ta vare på deg selv!
Jula er ikke noe unntak,
den gir ikke kroppen ferie fra smertene
Den kommer og går hvert eneste år
Så er det å gjøre det beste ut av dagene
Ofte kan man porsjonere ut
Andre ganger bare smeller det til og et maraton kjøres fra start til stopp
Kroppen tåler ikke maraton
Ikke hodet heller
Hva som kobler ut først er ikke sikkert, men når det kobler ut, da er strikken tøyet til det ytterste
Det er ikke enkelt å porsjonere ut når det er mye som skal skje
Da må man kanskje velge bort noe
Helt og holdent bare trekke seg unna og si nei
Sånn er det bare
Om man er mange i en husstand, får man ta turen ut en tur
Lufte hodet og la vinden ruske litt i håret
Eller koble til ørepropper og stenge verden ute?
Støy er ikke bra
Men hva som er bra eller dårlig for en person, er dermed ikke det samme for en annen person
Jula kommer og går
Minner er skapt
Så kan man puste ut litt om man får tid for seg selv
Smile litt av all ståheien som har blitt – for den lille tiden som det egentlig gjelder for
Tiden er fin – øyeblikkene er gull verdt – og besøkene like så
Det er dette med å skape minner sammen, så godt det lar seg gjøre
Smil til verden og verden smiler tilbake
Hadde det enda vært så vel….
Stå deg vel –
og du;
fortsatt god jul da!
(det er vindstille ute…. og tror det er opplett også??
tiden får vise)
God morgen Norge!
Skroller på YR og ser at det egentlig er meldt regn helt til nyttårsafta
Jaja – det er noen timer her og der med opplett…
Det er da muligheten for bålbrenning må gjøres…. det rekker vi nok før julen ringes inn
Det ligger i planen over uka, å brenne bål med gode venner
Det er viktig
Ta vare på hverandre
Det er det med å ha tid til det
Prioritere
Jeg vet ikke, men venner er viktig
Både nære og ikke så nære venner
Det er godt å gi en klem, sende gode tanker, ringe eller sende en melding
Selv om det kan ta tid mellom hver gang, så er de i tankene ganske så ofte
Det er bare det at den det gjelder, ikke alltid vet akkurat det,
at vedkommende er i tankene
Sånn er det bare med den saken,
bruker jeg å si, og bare slå en slutt i det
Hvor er brillene?
Når mamma må skifte ett glass i brilla, og har alle andre briller enn de som er nyest
Hvor er de???
En kan lure altså
Enten så ligger de på en lur plass eller så er de mistet på runden mellom sykebil, sykehus, sykehjem og hjemtur, for litt siden
Slikt som skjer…. og nye briller er i emning heldigvis
Takk og lov for at vi “bare” kan si at:
“sånn er det med den saken”
bestille nye og gå videre…
Selv om det ikke er så enkelt… for tankene surrer og leiligheten er snudd opp ned
Hvor er de brillene?!
En vakker dag dukker de opp…
Typisk med slike ting som skjer helt inn i jula
Ellers er det vel bare allers…. eller velstand eller ca der omkring…
Ta vare på helsa
Ta vare på..
Det er travelt nok i seg selv det
Å passe på å drikke nok vann – for det er nesten det viktigste – å få i seg nok med drikke – for kroppen trenger VANN
Jeg er ikke den flinkeste i klassa til akkurat det, men det store glasset hver eneste morgen er med på å bidra der, uansett
Ellers siger tankene innom dagen i dag –
og besøk hos ortoped for en tommel som ikke er god –
og som jeg var til ortoped med, for litt siden,
og gikk derfra litt slik med halen mellom bena, uforrettet sak,
fordi jeg har sprøyteskrekk
Nå har jeg “damet meg opp”
og tatt skrittet helt ut og aksepterer det som måtte være å gjøre, for å oppnå et resultat som er mer smertefritt gjennom dagene
Vi får se hva ortopeden finner på i dag
Så tar jeg siste jafs inn i julegaveshoppingen og gjør meg ferdig der.
Det er jo litt slik at jeg har dobbelt dobbelt opp hihii
Hjelpe mamma med gaver – tenke tenke
Hjelpe C med gaver – tenke tenke
Og hjelpe meg selv med gaver – tenke tenke
Også er de endelig ferdige!
I dag – håper jeg
DAGENS BLOGGER
i skrivende stund:
Plass nr. 40 = Celinas
Plass nr. 61 = Dockogdask
Plass nr. 90 = Lisaskramh
Tilbakeblikk til samme dato åra før:
18. desember 2015 – ble ikke plastikk nei
18. desember 2016 – skitnesøndag
18. desember 2017 – ny uke og nye muligheter
18. desember 2018 – katt og hund
18. desember 2019 – Morgentur til Golleneset og Okla
18. desember 2020 – stresser du – kunsten å roe ned…
18. desember 2021 – hopp og stup… kalenderluke fra barneransel
18. desember 2022 – tenn lys – fire lys
18. desember 2023 – luke nr 18 og eventyret/historia fortsetter
Stå deg vel
