Brått er det bare DET vakre fargespillet bak ryggen på meg
Da må jeg bare ut da, å få knipset det med mobilen 😀
Bare lekkert og vakkert og alt på en gang!
Så kom regnbygene sigende over Moltufjellet
Det er nok ikke lenge før de er her….
Lag dagen fin der du er 🙂
Man velger ikke sin familie
Man blir født inn i livet og vokser opp
Familien har blitt til
Noen er heldigere enn andre
Tror man
Noen har trukket vinnerloddet
Andre har tapt fra starten av
Noen ligger der midt på og finner ikke frem
Andre igjen kruser på bølgene
Man velger ikke sine foreldre eller søsken
Man får dem i fanget og lærer seg å leve med de
Vinnerloddet er trukket
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
første gang delt 4. september 2023
#tankerblirtilord #repostminedikt #etdiktomdagen #minedikt
STORERUNDA
Nedturen gjekk ikkje over Syrebakkane .
men den andre veien – ned ved elva
Men, runda er gådd og stikkut er klikka inn
Når anledningen byr seg, og sekken er pakka – og tannlegebesøket er over
Fjellet ventar
Og i dag vart det Moltufjellet
Storehanen
Midt oppe i fjellsida bestemte eg meg for at det ikkje vart Storerunda – men “berre” Storehanen
Men på toppen – ved Storehanen – var eg ved godt mot – lett på foten – og tenkte “skitt la gå” – eg tek heile runda
Det får våge seg rett og slett
Det har ikkje våre så mange dagane å plukke av – å kunne gå slike tura
Så, i dag var muligheita der – og eg grip om den med heile meg
Turen har vore etterlengta veldig lenge
Eg elskar å gå denne runda – frå Storehanen og ned Syrebakkane – eller ned motsatt side ved elva
Stolt oppe på Storehanen!
Her er det berre å tråkke vidare
Moltu rett ned her – og over sjøen er Skorpa til venstre og Nerlandsøya midt i bildet – litt av Herøy mot høgre – med Remøy og Runde bak til høgre
Det var vått fleire plassar – men kva gjer det når skoa er solide som berre det
“Lasportiva” er kjempesko å gå i fjellet med!
Ååååååh dei vakre fargane som poppar opp no!
Det er vakkert ja
Det er tungt oppover fjella – og inspirasjon gjer sitt til at det eigentleg går som ein leik
Rart og fint det, å ta fram menneske som inspirerar
Eg har fleire blogg-venner som inspirerar meg – og eg trur dei veit sjølve kven dei er
Og dei gode samtalar langs med – tilfeldige møter – vennskap og andre
Krafta frå kvar enkelt, lyfter opp
Alle med sine historiar – gjer så eg blir inspirert til å ta eit skritt og eitt til
Styrke og takksemd fyker gjennom kroppen
Det er ein rar dag
Eg ser for meg den Julianske borg – sirkelen – og trur eg har fått energi derfra – og at Collaxan spectrum også er med på leiken – og gjer at det går så lett
Kven veit…?
Det er lov å ha trua 😀
Jeppsi pepsi!
Yuhuuuu!
Er så stolt du anar ikkje!!
På Sollia kom plutselig ei ørn siglande
Fantastisk å følge med på
Det rare var at den sirkla rundt meg ei god stund – som om den ville sjå at eg gjekk rett vei ned frå fjellet
Og om det var same ørna som dukka opp då eg var komen ned til Mørkevatnet og forbi… det skal eg ikkje påstå – men det var ei ørn igjen som sirkla over meg igjen
Då er eg nesten nede ved Mørkevatnet
Så er eg nesten nede ved bilen min
Turen er over – og det har kosta – det skal seiast
Men, å ha med mat og drikke er viktig – og litt frukt og slikt
Eg har gått meg på mongt eit hjarte på stien – og sagt “eg tek deg med i tonkane mine”
Tilbake til Ulsteinvik og møter Ruth-Linda på Osnessanden for eit bad
Herlig!
Tusen takk!
Eg er virkelig rik føler eg – på vilje og styrke og omsorg og energi og inspirasjon og…..
Ja du veit….. Takknemlig! Hjerteglede!
Forsiktig
Ikke si for mye
Ikke røp hva du vet
Det kan komme tilbake til deg som en orkan
Hysj
Det er ikke andre som trenger vite alt
Alle detaljer
Det du sier kan bli brukt imot deg
Fordi du sa…
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
4. september 2026
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Superb serie om middelmådighet
Sex, selvbilde og vennskap mellom menn håndteres både meditativt og medrivende i «DTF St. Louis».
Interessant serie
URBANISERT
Han la-igjen sitt ansikt i skogen;
det ligger forlatt i røsslyngen
og tygger vind.
Mens han tusler omkring
inne i drabantbyen
med sjelen strittende
som halm ut av tomheten.
Det er ikke så lettvint som
de kaldkloke velferderne
på toppen tror:
Du kan ikke bare sette pendress på ei sorg
og kalle den lykke.
Hans Børli
første gang delt 8. september 2019
Det går et støng gjennom kroppen
Det gjør vondt, plutselig
Pusten snører seg sammen i halsen og tårene veller opp i øynene
Det er vondt å se og tenke på, endringene som har sakte men sikkert tatt over
Personligheten har sunket innover, og en annen personlighet har sunket frem og ut
Annerledes, men allikevel tilstede
Spørsmålene henger som bobler, og sprekker en etter en
De blir ikke spurt, kanskje det er vanskelig
Samtaler og hjelpende hender
Å gjøre alt som maktes, det er en mening med det
Selv om sorgen henger i luften
Usikkerheten er som et perlekjede
En og en perle mister sin glans, til det ikke er mange igjen
De siste perlene skinner vagt, og passes på med ustø hånd
Knyttet sammen for ikke å forsvinne
De skinner som små stjernedråper
Øynene sier så mye
Gleden som flammer opp
Håpet som smyger seg på
Utmattelsen som ligger og trykker
Oppgittheten blandet med en teskje entusiasme
Som høstløv utsmykket med disse vakre perler
De faller, ett og ett blad, til jorden, hvirvlende i den milde brisen
Noen perler skinner svakt, ennå
Ennå er det liv
Ennå er det håp
Ennå…
Ta vare på tiden, øyeblikkene, samtalene
Det snører seg, og tårene veller opp
Det går et støng gjennom kroppen
Håp….
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
1. september 2026
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
FLØ
På tur i godt lag med Inguna
Brenne bål – sesongstart – og nyte ingefær-tè og den gode praten
Sola er framme
Det må bare nytes
Vi er nesten ikke vant til dette lyset lenger 😀
Tusen takk for herlig stund i lag, Inguna
🍂🩷🍂
Å VÆRE MEDMENNESKE
Bryr du deg?
Du veit det har skjedd noko.
Du høyrer folk snakke.
Kanskje kjenner du ikkje vedkomande så godt,
men du veit kven det er.
Du høyrer at noko har skjedd,
men latar som ingenting.
Kva har vel det med deg å gjære?
Det snakkast, og folk veit.
Du veit, men nærmar deg ikkje.
Men det er lov, å nærme seg.
Det er ikkje så mykje som skal til.
Eit smil, eit klapp på skuldra, ein klem.
Eit blikk som viser at du ser.
Det varmar å høyre at nokon tenkjer på deg.
Ikkje tru at du pressar deg på, at du går over streken.
Blir du avvist har du vist at du allikevel bryr deg.
Gode ord varmar.
Å oversjå, late som om alt er ok, er ikkje greit.
Vær eit medmenneske.
Bry deg.
Nokon trenger ditt smil for å klare dagen.
Nokon treng at du ser.
Ikkje vær redd for å gi av deg sjølv, om det er kjente eller ukjente.
Vær eit medmenneske.
Ikkje lat som om du ikkje veit.
Det sårar, når du ikkje bryr deg.
Gi litt av deg sjølv, det betyr meir enn du anar.
mette josteinsdatter kvalsvik
oktober 2014
#repostminedikt #etdiktomdagen #medmenneske #minedikt #tankerblirtilord
