Tenker du over hvor heldig du er Hvor heldig du egentlig er Uansett hva du har eller ikke har så er du heldig… Går det an å tenke slik at uansett er man heldig Være takknemlig over livet som er Det som er her og nå Ikke tenke på det som kunne bli Ikke drømme om noe annet Ikke ønske slik eller sånn Bare være fornøyd Det går ikke det… Eller går det Jeg vet ikke Skulle ønske…
Mamma sine bøker.. Det blei mine bøker… Å se hva HUN hadde som liten og hva jeg fikk se igjennom og leke med Med forsiktighet… Nei, du ser at JEG har herjet med disse bøkene som har vart i ca 80 år
Denne fikk jeg helt på hodet i dag… klarte ikke legge den fra meg før jeg kom ned fra fjellet
“Jeg snører min sekk og spenner mine… sko…”
Jeg snører min sekk jeg spenner mine ski Nå lyser det så fagert I heien Fra ovnskroken vekk Så glad og så fri Mot store hvite skogen tar jeg veien
I fykende fei jeg baner meg en vei Blant vinterkledde stubber og steiner Den susende vind meg stryker om kinn Og snøen drysser ned fra lave greiner
De vinger på fot gir liv og lyst og mot Nå stevner jeg mot høyeste tinden Alt tungt og alt trått alt smålig og grått Det stryker og det fyker vekk med vinden
Og når jeg ser opp da skuer jeg fra topp Den lyse dal med skoglier blandet Da banker mitt bryst av jublende lyst “Jeg elsker å jeg elsker dette landet ”
Den passet i dag selv om det skrives ski istedet for sko… og det er jo høst og ikke vinter… Men teksten passet liksom inn
Mosvarden
Og vi ser heilt til Kvalsvika
Så er det fram med stormkjøkken og steike SVELE! (med sirup på!)
Ja de blir ikke kvalitetsrunde og lekre – men slik man synes er greit ute i naturen 🙂 Og du verden som det smakte! Og sitteunderlaget er kanskje noen som kjenner igjen? Fikk det av bloggeren UTIFRILUFT for en tid tilbake pga av en konkurranse synes jeg å huske
Sliten men fornøyd! Og så godt med svele og sirup – oppe på en fjelltopp!
Vel verdt litt smerte og slit når man har det så flott som nå Det krever sitt å gå lengre turer – og mitt hjerte ligger i fjellheimen Sjelefred – stillhet – det er bare ubeskrivelig Ren medisin
Så er det nedturen til Lisjevatnet – for det er like langt å gå samme vei tilbake, som å gå ned til Lisjevatnet og grusvei tilbake…
Kan dette være en som titter frem – om du ser to øyne der….
Det er rart kor forskjellige vi er Kor lett eller tungt vi tek på ting Nokon synes det er veldig trist å flytte frå heimen sin, som har vore kjent og kjær gjennom all den tid, mens andre berre går utan å snu seg tilbake
Dette med å late att døra til det som var, og åpne døra til det som er no Noko nytt, uvant og spanande Nye utfordringar, og kanskje eit enklare liv
Noko ein har drøymt om i lang tid, også skjer det Det kan være ei stor påkjenning eller ikkje Men at det er eit tøft valg, og noko som må forberedast over lang tid, det er heilt sikkert
Og prosessen med å fordele, kaste og pakke Kven skal ha kva Kva er verdt å ta med og kva er verdt å spare på, og kva kastar vi
Bildeminna – og dei småe tinga, kven som laga kva og kven som har gitt kva i gaver Minna – dei ligg der i dørene – og når døra latast att den siste gongen, då er det gjort Hallo til alt det nye
Minner kjem rekande pga ein gjenstand Eit varsel om sakn og “kom og sjå til oss”
Vener møtast og har den gode samtalen om det som finst mellom himmel og jord Det ein trur på Trua til det alternative Eiga tru Ståstad i livet Sorg og glede – fortvilelse og forståelse
Alt mellom himmel og jord er åpent for deling Tankar og refleksjonar Kva trur du? Tenkjer du slik?
Også delar ein av livet Og ein følar seg trygg i seg sjølv Det viktigaste – å være trygg
💚💛💚
Dagen i dag har vore innhaldsrik med telefonsamtalar og fysisk kontakt Å besøke ein gravstad som ein ikkje har vore til på ei stund Det var der “kom og sjå til oss” som eg skreiv lenger oppe, kom inn i bildet
Eg hadde problemer med å gi frå meg ein gjenstand til bruktbutikken – og på grava til bestefar fant eg denne lisje blåe blomen- og då var valget klart…. Same blomen i kanna – i allefall tilnærma lik 😄 og kanna blir hos meg 😍
Gjerdsvika Mitt barndomsparadis Og når eg kjem på det lange strekket og ser huset i det fjerne – då veks klumpen og tårene kjem Men av godheit og sakn Eg har vore så kjent der i huset og no bur der nokon andre Det var bestemor og bestefar sitt hus
Og brått saknar eg så mykje Pappa Bestefar i Gjerdsvika Trappa ned til kjellaren og toalettet der ein trakk i ei snor som hang frå taket (eller frå veggen) Soveroma og dei gode sengane og dynene og alt det spanande som var på loftet over Svanhild.
Og trappa heime – der vi aka oss på “ræva” det fortaste vi kunne – og det gjorde ikkje låkt ein gong… sikkert…. Uforandra – mala og fin for lenge sidan – trappa
Minner! Sakn! Og takknemligheit for at vi har det som vi har det, og var der vi var ein gong
Så er det to sommarfuglar på nabograva når eg lukar bort litt ugras frå bestemor si grav Og ei som passerar, seier det betyr nytt liv 🦋 Så fint Nytt liv
Regnet kommer og går Sommeren kommer og går… ja den er vel ferdig nå… Høsten har kommet som et tog med hundre kilometer i timen – suset inn på plattformen og forbi Hele september måned har vært som en rar sommerflørt Regn og sol har kjempet – vunnet hver sine kamper – men mest kanskje regn Så kommer milde vinder innom oss og skyver bort alle skyene og lager varme i slutten av septemer “Indian summer”? Kanskje ikke… men det har vært I tankene raser september og dagene… snart oktober tenker du – og så skal klokka stilles Phu… snart jul… bare 3 måneder så er vi i romjula… STOPP! Men det går for fort… Og jeg prøver så godt jeg kan å henge med – opp om morgenen og til sengs om kvelden – få en god natt`s søvn – og en god dag imellom der. Det går litt i surr… Men til helga – da er det oktober…
Noe må man bare adoptere… Ja slik som søstre… Når man ikke har verken lillesøster eller storesøster, da adopterer man noen Og det er akkurat det jeg har gjort Og er heldig å fått tre søstre En lillesøster og to storesøstre Er ikke det flott vel?
Ja, den ene er hele EN dag yngre enn meg, så hun er lillesøster, den andre er et par måneder eldre enn meg, og er da så klart storesøster, og den tredje er også eldre enn meg så det sier seg selv… Storesøs og lillesøs Heldige meg som har slike søstre uten at vi er i familie på noen måte Det er godt å vite
Det er så fint å rusle denne/disse turene – og i dag gjekk vi AV stien og inn på smalere sti – nysgjerrig som jeg er…. og det blei en fin avstikker – muligens til Vassnakken… så ikke noe skilt der 🤔😃
Er dette VASSNAKKEN? hmmm da har vi i allefall vært der! 😀
Vi gjekk nesten til endes – Søre Eika – men avstikkeren gjorde at jeg fant ut det var lurest å snu Sliter med denne svimmelheten og nummenheten – alt tar tid – også dette med bevegelse Selv om jeg vil så mye – må det av og til begrenses Og jeg kjenner det jo godt på kroppen om jeg må snu, selv om jeg som regel trosser den følelsen
Turen er vakker og i dag var det enormt ute De fantastiske fargene som strømmer mot oss – som i et eventyr Det å være ute – nyte naturen – ta inn stillheten Det gjør så godt for kropp og sjel Mestringsfølelsen
Rett og slett et eventyr ute i naturen for oss Fantasien løper løpsk 🤩 Det er så vakkert! Meg og hunden ❤️ Heldige oss 🧡