“Ta deg sammen da menneske” Du må da klare noe…? Det kommer! Sakte men sikkert tilbake Til hva… selve livet – det som ER noe..? Vi vet det kanskje ikke, at uansett hvor vi er på vei; så er det DET som er livet – på veien – her og nå…
Det er interessant og spennende og givende å rusle på stier hele året – ja altså… gå de samme stiene til forskjellige årstider – og se forandringene
Det er midt i uka – som bloggeren VERALYNN sier i sitt innlegg 🙂
Det var meldt lyn og torden på YR – i dette området, så vi tok turen så tidlig som mulig. Nesten opplett hele turen – bortsett fra mot slutten, og da kom paraplyen frem en stund
Høsten markerer seg og setter seg godt til merke Alt forandres nå…
Mamma sine bøker.. Det blei mine bøker… Å se hva HUN hadde som liten og hva jeg fikk se igjennom og leke med Med forsiktighet… Nei, du ser at JEG har herjet med disse bøkene som har vart i ca 80 år
Du veit tida Klokka har ringt Det er på tide no, å stå opp Men du orkar ikkje Berre litt til… Det er så tungt Kroppen vil ikkje Morgontrøtt så det holder Ååååå gjeeesp… Må vel berre stå opp Sukk og stønn og akk og ve Kvar einaste morgon, same leksa Kvifor er det så tungt Så vanskeleg å lette på dyna og ta fyrste bevegelsen mot dagen Men no er det gjort Dagen har starta Gjeeeeesp Kor godt det skal verte å leggje seg igjen
Rusle blant og over stein, tang og tare og vakker kunst Naturen stråler Vi stråler om kapp? Vi prøver i alle fall – der vi deler tanker i små og større skala – universets mysterier Det er selve livet Godt å ha noen å snakke med Det er viktig
Og mens vi rusler der i sanden – og løfter øynene opp fra bakken, kommer lyset mot oss Sola leker blant skyene før den sakte sakker farten og blir til vakker marmor på himmelen Kunst Og vi er helt betatt
Dei er småe og plagsomme Av og til aular det av dei og andre tider trur du at du er kvitt dei Men neidå, så er dei der igjen Bittesmåe og uhorvelig plagsomme opp i andletet, auge og nasa, og… Ja, dei småe småe flogene som svirrar over alt i huset Dei er så plagsomme at dei kan irritere på seg ein smekk Flogesmekk som ikkje hjelper! Kva skal ein gjere då når ein blir så eitrande irritert av slike bittesmå flygande greier Berre å oversjå? Nei veit du ka – her kjempast det vidare!
Som mamma laget.. også lager jeg det også Også kan man lage vrier Putte i oppskriften litt annet enn bare det som står der…
3 egg 6-7 små poteter saltfisk opphakket (enten rester av saltfisk fra dagen før – eller bare bruke saltfisk fra poser det står bacalaofisk på) Koke den og hakke den opp – litt slik plukkfisk-aktig 1 tsj pepper 1 tsj muskatt Eller krydderet etter behov
Og denne gangen moste jeg en gulrot i bare for å prøve – og det var godt det! Mose alt og røre sammen til en passe fast deiglignende, ikke for fast, som kan stekes
Stekes sammen med løk
Jeg hadde kanskje bitte litt for lite fisk i …. men det blei uansett vellykket og smakfullt dette her
Smaksprøve!
Husmannskost?
Jeg lager mye av det som min mor har laget Oppskrifter jeg har tatt til meg – av det som jeg syntes var godt Og viktig å holde i hevd på en måte
Hvit saus lager man som man vil… kjøper posesaus…
Jeg bruker smeltet smør, løk, sukker, muskatt, mel og melk
I alle dager tenker jeg… hva var det med dagen i går…. ja altså datoen… 11 september – åh herregud det var det ja… Husker du? Det er altså over 20 år siden… og det er en stund siden det.. Men datoen sitter der… og selv om jeg på en måte lot dagen gli forbi i andre gjøremål, så var det noe med datoen som satt i meg – som jeg kjente noe på…
Så var det DEN datoen – og jeg tenkte ikke over det før i dag… måtte sjekke.. og det stemte… terrorangrepet 2001 Er det slik at vi glemmer litt? Dette må ikke glemmes – men det har på en måte “lagt seg litt” … Jeg skvatt litt da jeg kom på at datoen var i går… at vi hadde hatt en slik gledens dag med familie – og jeg ikke tenkte over datoen før i dag… selv om jeg i går hadde en anelse om noe.. Kjenner du på slike ting – om hendelser som “har lagt seg litt”…
Men for svarte da! Akkurat det tenker du inni deg… for svarte ! Hvor lenge må man stå på barrikadene og forsvare seg selv Hvorfor man ikke har kommet seg ut i jobb, bare litt i allefall For det må da være bedre for den mentale helse Ja selvfølgelig ! Hvem vet, ikke du…hvem vet, ikke….
Jepsipepsi og dra på lopphavet Hvor inderlig skulle man ikke ønske man var klargjort for jobb Brette opp armene og ta i et tak Snart min venn, ja ganske snart, i allefall er drømmen der Større enn noen aner Og med stjerner i øynene er man klar En dag er kropp og hode samkjørte og innen for rekkevidde i samme par sko