du snur og vender på deg og vet ikke i hvilken ende du skal begynne for du skulle…. og du skulle… også rekker du ikke noe annet enn det som kanskje er minst viktig men hva er minst viktig kanskje det som er minst viktig, er det viktigste du snur på det, og ser deg rundt det er ikke så ille det går nok en ting om gangen det er det å innse det alt du klarer og alt du ikke klarer det går sin gang, uansett
det du klarer, det er viktig det også du er bare redd du ikke rekker over alt og alle også går det sakte men sikkert i glemmeboka men det er kanskje ikke ditt ansvar alene de rundt og det rundt, som du skal rekke det må gå begge veier, ikke sant det som må gjøres, forsvinner ikke de du skal rekke, kan komme din vei også ikke sant det er sånn det er det er ikke DU som skal rekke alt, klare alt, ordne alt selv om det føles slik akkurat der og da
det gjelder å puste med magen, som det sies så fint så lar du være å snu deg så mye rundt, for å lete etter det som burde vært gjort i går se dagen selv om det hoper seg opp i selve dagen la gå pust med magen og tenk: dette klarer du du er sterk på alle måter og svak på alle andre måter men totalsummen gjør at alt er mulig bare du bestemmer deg for det og gir slipp på alt du burde gjøre en ting av gangen pust med magen
englebarn kva er det er det små englar fra himmelen eller… er du eit englebarn eller er du eit trassig og sint barn barn som skal gjere alt sjølv ikkje trang for hjelp sur og grinete og raseri i fleng staheita lyser lang veg eller som ei sol solskinnsbarn som smiler og ler dagen lang englebarn gjer ikkje rampestrekar det er berre dei som ikkje er englebarn, som gjer rampestrekar, raseriutbrudd, smelling med dører, tramping “du er ikkje akkurat noko englebarn du nei” det blir berre meir tramping og smelling av slike kommentarar tenk å seie det då, at du ikkje er noko englebarn du smilar dagen lang og er så fornøgd så ikkje ein lyd frå deg det går stille for seg og dørene smell ikkje eit prakteksemplar av ein liten engel kvifor engel kvifor ikkje eit lite gull det er mykje betre å være eit lite gull eit lite gull er du det gullet
Ordet englebarn brukes vanligvis for å beskrive et barn som oppfattes som spesielt uskyldig, snilt eller engleaktig. Uttrykket kan også brukes mer symbolsk for å beskrive noen som virker å ha en veldig god og ren sjel. Det er nært knyttet til forestillingen om engler som uskyldige og gode vesener. kopiert fra nettet
Eg er sliten, seier den eldste Augene vil berre dette igjen Nesten som eg føler eg er i ei fantasi-verden og eg klarar ikkje hoppe av Spring i førevegen dokke – eg kjem sigande etter, etter kvart
Så lett på fot Tøy-skoa var akkurat litt for små, men det gjorde ingenting Du skulle få nye til 17.mai Vinterskoa var plassert innerst i skape, og tøy-skoa var endelig lov å bruke Du fløy så lett avgårde over grusen, nesten litt rart å ikke gå i vintersko En befrielse – som en vårslepp Ut å kjenne på grusveien under tøy-skoa Føttene flyr avsted, fra stein til stein, over grus og gress Og den dagen de nye skoa er valgt, er vårens stolteste øyeblikk Nye og blanke sko Ikke blanke som i lakk – men blanke som i “aldri brukt” før Den første streken eller merket på skoa, gjør bittelitt vondt, så er de i bruk, og strekene og merkene kommer i hopetall, helt til de er godt brukt og sommeren står for døra Da er det tre-sko og sandaler som står for tur Røde tresko – eller gule tresko med roser på Og sandaler – de er nok hvite eller… lette å ta av og på, med en reim som fester på sidene Sko er viktig Det er rart det, hva man husker fra fortiden, og at følelsen av å ta på tøy-skoa den første vårdagen, sitter så godt i Det var en markeringsdag Ikke for tidlig – ikke for sent
Det kan snø i april Selvfølgelig kan det det, snø i april, og, det er akkurat det det gjør nå, snør i april Gradene har falt – og hagl ligger som en hvit perleduk, på bordet ute Det er malt med hvitt over fjellet igjen, akkurat som den kaldeste vinteren Det gjør ingenting For vet du hva? Det er slutten på april – og hvor lenge kan det holde på slik? Det er jo snart mai! Så det gjør ingenting, om det kommer en slik rie Det er Erle-rien som kommer, den første eller andre eller tredje – husker ikke…. før det er over for denne gangen Våren har uansett glimtet til – og hestehoven har inntatt sin plass i grøftekanten Kusumra glitrer litt høyere oppe – og påskeliljene vaier i vinden Det kan snø i april, og om det er første eller andre eller tredje Erlerien – det gjenstår å se
Tidlig overgangsalder, som oppstår før 45 år, kan føre til symptomer som hetetokter, søvnproblemer og menstruasjonsforstyrrelser, og kan være forårsaket av genetiske faktorer, medisinske behandlinger eller ukjente årsaker.
Jeg kom i overgangsalder før fylte 40 år Mine plager startet uansett i slutten av 30-åra Nattesvette Jeg svømte i svette Og hvor normalt eller unormalt det var – var jeg usikker på Men oppsøkte ikke lege for det Oppsøkte lege for alt annet For det var vel da plagene kom sigende på også
Siden den gang har muskel og leddsmerter vært hverdagen min Selvfølgelig har jeg direkte påviste andre diagnoser – som osteoporose som har blitt osteopeni (pga aktiv trening har det bedret seg litt) Nevropati og artrose som er hovedplagene mine i dag Pluss ryggplager osv….
Og hjernetåke Åh du verden for et problem det er for meg… mister ord – glemmer ord like fort som de kommer inn i hodet – hvor la jeg den tingen da – hva het vedkommende…. søren så mye som er glemt/borte i tåka….
Jepsipepsi
Så blei jeg på et tidspunkt fortalt, at jeg på et tidlig stadie skulle/burde værtinne til undersøkelse/behandling – fordi jeg var tidlig ute å komme i overgangsalderen
Hvordan vite alt dette den gang da – når ikke legen visste det Lite visste de den gang – om kvinnehelse – som de vet i dag – og mye gjenstår Det er bra det forskes på kvinnehelse! Vi har nok blitt forsømt over en lav sko?
I dag er det jo for sent for min del, på en måte eller tre… – men, i dag prøver jeg meg uansett på østradiol og utrogestan Hvorfor ikke? Om det kan gjøre hverdagen litt bedre pr dags dato? Jeg er jo kvinne ennå! Og ideen blei planta etter årets første telttur – der samtalen fløt mellom himmel og jord og alt annet
Jeg kommer fra en brystkreft-familie – og hormonell behandling har ikke vært aktuelt egentlig Men i dagens samfunn er mye mer forsket på
Kanskje kan jeg komme ut av denne hjernetåken en stund?!
Forgetting words mid-sentence. Walking into a room and blanking on why you’re there. Struggling to focus on tasks that used to be easy. If this sounds familiar, you’re not alone.
These are classic menopause cognitive symptoms — experienced by roughly 60% of women during the menopause transition. It’s not early dementia. It’s not just “getting older.” It’s your hormones.
The fear that something is seriously wrong with your brain is one of the scariest parts of menopause. But here’s the truth: menopause brain fog is a recognized, well-understood symptom — and it’s treatable.
There’s a critical distinction between normal age-related cognitive changes — which happen gradually over decades — and menopause brain fog, which can hit suddenly and feel alarming. Menopause brain fog is temporary and treatable. It’s caused by a specific hormonal shift, not permanent cognitive decline
Research shows that cognitive function can improve with appropriate hormone therapy. Your brain isn’t broken — it’s running on depleted fuel. When you restore the hormonal environment it needs, clarity can return.
If you’ve been told “it’s just part of getting older” — that’s not the whole story. And you don’t have to accept it.
tekst over er kopiert fra nettet – winona – brainfog
Når følelsane berre kjem som kasta over deg, og tårene renn utan forvarsel Ingen kontroll, og du forstår mesta ingenting Følelsane ligg brått på utsida og du klarar ikkje stoppe dei Forløysing på ein måte Og det var nok kanskje det du trengte, der og då Alt rundt deg omfavnar deg – og du kjenner på ei ny indre ro Godheita og roa strøymar mot deg, og omsluttar kropp og sinn Uforklarlig på mange måtar Men du kjenner det, og tek imot
du kan tenkje: ikkje ein gong til du orkar ikkje men når du får spørsmålet, så gjer du det allikevel for du klarar rett og slett ikkje seie nei neeei, du dreg på det, også endrast det til: jauda det er greit det mens du innvendig skrik nei nei nei men du er eit ja-menneske for det meste vil så gjerne det er slettes ikkje morosamt å svare nei, og være eit nei-menneske men er du eit nei-menneske, om du seier nei av og til, då og når noko kjem din vei og du veit du ikkje orkar kva gjer du då unngår i lengste laget men sit igjen med eit mygla ja nei, stå opp for deg sjølv no, og svar ordentlig stå for dine egne meiningar kjenn på kroppen kva som er ok eller ikkje og svar enten ja eller nei, ut frå korleis du har det ikkje sant jauda eller….
Mette Josteinsdatter Kvalsvik mars 2026
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Nei (norrønt: nei)[1] er en norskinterjeksjon og et norsk substantiv som indikerer avvisning, uenighet, avslag eller viser negativ respons eller utbrudd. Som regel er «nei» det motsatte av ja. Å riste på hodet er i mange kulturer også ensbetydende med nei.