du kan tenkje: ikkje ein gong til du orkar ikkje men når du får spørsmålet, så gjer du det allikevel for du klarar rett og slett ikkje seie nei neeei, du dreg på det, også endrast det til: jauda det er greit det mens du innvendig skrik nei nei nei men du er eit ja-menneske for det meste vil så gjerne det er slettes ikkje morosamt å svare nei, og være eit nei-menneske men er du eit nei-menneske, om du seier nei av og til, då og når noko kjem din vei og du veit du ikkje orkar kva gjer du då unngår i lengste laget men sit igjen med eit mygla ja nei, stå opp for deg sjølv no, og svar ordentlig stå for dine egne meiningar kjenn på kroppen kva som er ok eller ikkje og svar enten ja eller nei, ut frå korleis du har det ikkje sant jauda eller….
Mette Josteinsdatter Kvalsvik mars 2026
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Nei (norrønt: nei)[1] er en norskinterjeksjon og et norsk substantiv som indikerer avvisning, uenighet, avslag eller viser negativ respons eller utbrudd. Som regel er «nei» det motsatte av ja. Å riste på hodet er i mange kulturer også ensbetydende med nei.
Lykkliga gatan…. Nok klær er helt sikkert at vi har med
Teltturen til Flø Årets første – og helt klart ikke siste – telttur
Mettene på tur!
Tusen takk gode Mette, for at du ville være med i går En fantastisk kveld og ei litt våkende natt – når liggeunderlaget ligger i nedoverbakke i begge telt Jaja så vet vi det til neste telttur – bygg teltet på flat mark!
Pannekaker til frukost! Kaffe og litt annet å bite til Godt lag har alt å si Alene eller sammen – det er fantastisk Og Mette fikk meditert litt også Herlig!
Er vi ikke heldige vel? Som kan gjøre slike ting – og tør gjøre slike ting – og liker det?! Bare lekkert – spør du meg!
Å ha nyfarga øyenbryn – på telttur – er ganske tydelig på bilder… men la gå – pynte seg litt må man jo!
foto av Mette Kløvjan
foto av Mette Kløvjan
Noe godt i glasset – jordbær – tørrfisk – salte nøtter Helmaks!
Hurtigruta passerer sent og tidlig 🙂
Så er det natta – og veldig koselig at Mette tok med led-lys Det gjorde susen inn i mørket
Fyret ute ved grasøyane eller det ved siden av…. Det lyser så vakkert i mørket
Hurtigruta ved 02.00 tiden i natt
Så er det morgen – 06.30 ish….. Og det er lys fra blå himmel! Fantastisk altså
Selv om både Mette og jeg har sklidd nedover bakke inne i teltet – har vi sovet bittelitt Gode telt å sove i – og godt underlag = Lekkert!
I alle fall når jeg fant ut hvordan å få luft inn i mitt liggeunderlag 😀
Det er bare lekkert tidlig morgen og sola står opp sammen med oss
Gooood morgen!
Hallo og gooood morgen!
Koke vann til kaffe – og steke noen pannekaker til frukost Og med blåbærsylte blei det bare toppers!
Hurtigruta….
Så har vi ryddet opp – pakket sammen – og er på vei mot bilene Denne teltturen er over – men minnene sitter i – og vi gleder oss til flere teltturer – sammen eller hver for oss
det var meint annaleis, men tolka dit hen og den som tolka, hadde si fortid og notid forståelsen av orda som var nedskrevne var tolka ut frå eigen ståstad det som var meint, kom frå hjarte det som vart tolka, kom frå eit anna hjarte hjarte og sinn, tankar og følelsar samanskrudde så forskjellige opplevelsane så mange det som var meint ut frå hjarte vart motteke så heilt forskjellig forståelsen, tydinga og analyseringa var overraskande endåtil du fekk ei ny forståing ut frå orda som var meint annsleis slik er vi så forskjellige på godt og vondt erfaringar delast og tolkast ut frå eige ståsted kan misforståast i andre sine auge eller misforståast i eigne auge det er opp til kvar du har lagt det åpe
Velkommen til Knokke, b*tch! Nykommeren Daan får en tøff introduksjon til en ukjent verden av overflod når han møter Alex og gjengen hans med “rike, arrogante jævler”.
En rik vennegjeng konfronteres med voksenlivets harde realiteter, og strever med kjærligheten og samfunnets forventninger under en anspent sommer ved den belgiske kysten. kopiert fra nettet
Jeg liker den! Tre sesonger drama spenning romantikk osv
Velkommen til Knokke, b*tch! Nykommeren Daan får en tøff introduksjon til en ukjent verden av overflod når han møter Alex og gjengen hans med “rike, arrogante jævler”.
Velkommen til Knokke, b*tch! Nykommeren Daan får en tøff introduksjon til en ukjent verden av overflod når han møter Alex og gjengen hans med “rike, arrogante jævler”.
“unnskyld at eg er til….” du føler det litt slik i sjeldne samanhengar du vikar unda konfrontasjonar skyggar bana for folkemengder gjer deg så usynleg som overhodet mogleg vil ikkje være til bry “unnskyld” når du kjem bort i nokon tør ikkje møte blikket i redsle for avvisning stille stille går du i dørene heilt til nokon ropar “hei” og du kvepp til “unnskyld” seier du forsiktig “hei” og nokon tek handa di varsomt går det bra no gjer det det tusen takk
“Nei, det er katten som prøvar seg på den skåla med noko i, og matmor ser ikkje kva som skjer….!”
Eg held på å tygge gras – men svalgte nesten vrongt når eg såg katten i aksjon Dette kjem til å gå gale dokke…. Lat oss kome oss vekk frå åsynet med ein gong
Oppsummering, av kva Kva ein klarte denne dagen Kva ein klarte i går, eller dagen før der igjen Oppsummering av siste veke, månad eller år Oppsummering av meistring, glede, entusiasme, giddaløyse, energiboostar, nedturar, oppturar og andre ting Det kan være mykje eller ingenting
Oppsummering – kva tid gjer ein det Er det når ein ligg på det siste; alt ein ikkje rakk over, eller alt ein ikkje meistra Alt ein klarte – gjekk det i gløymeboka det Oppsummering, ligg det berre det negative der Det er då så mykje å oppsummere, både turen i går og turen i dag Ein kan ikkje summere saman berre negativt Det må då være noko positivt også i den summen
Men er det det å leite etter noko å oppsummere, då gjer det kanskje bitte litt vondt Vondt å tenkje over at alt gjekk i stå på eit tidspunkt Eller all gleda og hipp hurraet som går igjen og igjen og igjen Oppsummering kan være både eine og andre Heile livet eller timen som gjekk Kva som vart meistra og kva som ikkje vart det Oppsummering av treningsøkta eller korøvelsen
Åleinetid eller fellesskap Oppsummering – eine rekninga tek den andre, og pengane flyg ut Oppsummering av kvalitetstid og det å rekke over Haste og laste – har ikkje tid – har gløymt kva å skulle hugse, og kva klokka skulle være for det siste møtet Oppsummering – rekk det ikkje i dag, kanskje i morga om det let seg gjere Eller ein annan dag
Bloggeren Frodith spør om det bor en liten skriver-spire i oss Og deler dette bildet under her – og spør om vi kan skrive noe til bildet Her er mitt bidrag:
Det var ikke så lenge siden de løp der, blant de vakre lyseblå blomstene Latteren hørtes over hele området Nå stod hun der, gjemt bak treet, og holdt pusten Helt stille, ingen latter og ingen lek Skulle hun tør å gå til huset? Hun ble dårlig i magen bare ved å tenke på det Men, hun måtte Ferien er i startgropa Hun må be om unnskyldning Det var ikke meningen, det er helt sikkert
Den som ikke har gjemt seg nå, den skal stå! Pia står bak treet og holder pusten Sofie telte så fort, at det nesten var umulig å finne noe gjemmested Men her står hun da, gjemt bak et tre, i den vakre blomsterenga Ferien har akkurat startet, og Sofie med familien har kommet tilbake til sommerhuset, som de alltid har gjort Det er sommerens høydepunkt, å få være sammen med venninnen igjen Pia bor jo på stedet hele året, og savner Sofie, som bor i byen, helt til de er tilbake De har blitt ett år eldre, og Sofie har forandret seg, synes Pia Hun ville absolutt at broren til Pia, Kåre, skulle være med i dag Han har da aldri vært sammen med jentene før… Han er jo to år eldre også Så Pia står der bak treet og er bittelitt skuffet, slik hun har gledet seg til disse dagene med venninnen Men la gå… de er jo mange, og om Kåre er med en dag, får det gå, og han var ikke tung å be heller Det er stille, og Pia titter frem fra bak treet, over de lyseblå blomstene og mot det gule sommerhuset Hun verken ser eller hører noe Så rart De bruker å rope “gi en lyd” når de ikke finner noen, men det er stille Pia kan se at det er andre også som titter litt i spenning Så hører hun plutselig fnising, ikke så langt fra der hun står Smyger seg litt bort fra treet – mot lyden – bak huset – og der ser hun Sofie – og Kåre De kysser! Pia blir så perpleks, løper mot de, og skubber Sofie så hun faller, og løper derfra Kåre roper etter henne, men hun hører ikke hva han roper Tårene renner Hennes Sofie Hennes beste sommer-venninne Hele sommeren er ødelagt – før den har fått startet Pia løper inn på rommet og smeller dørene igjen Hun skal aldri til det gule huset mer Aldri skal hun være sammen med Sofie mer Hun “hater” Kåre!
Mor kommer inn på rommet og spør hva som har skjedd – Kåre kommer trampende opp trappene og sier at Sofie har slått hull i hodet – på grunn av den teite søstra hans Din feil, Pia, sier han og går Pia gråter Hvorfor skulle Kåre være med Guttene hadde ikke vært med før Det hadde vært bare jentene – og mest Pia og Sofie Mor trøster – og de snakker sammen en hel stund
Pia er så lei seg Det var ikke meningen at Sofie skulle skade seg Hun ville bare skubbe henne, fordi Pia synes det så så dumt ut Hvem liker vel broren hennes da? Kåre! Seriøst liksom
Mor har foreslått at Pia går til det gule huset og snakker med Sofie Å be om unnskyldning er viktig Dette sitter langt inne, og Pia gruer seg Men, hun vil ikke miste Sofie – og sommeren er jo i startgropa Hun håper bare Sofie ikke er alt for sint på henne Og at Kåre holder seg borte Hvem liker vel den dumme broren hennes?
Derfor står hun bak det samme treet igjen, og titter mot det gule huset De lyseblå blomstene vaier i vinden – og det er et lett sus fra gresset Pia trekker pusten med skjelvende tak, og trår forsiktig frem fra bak treet Hun går til huset og banker på døren Sofie kommer ut – og Pia ser med en gang at det er plastret i hodet hennes Unnskyld Sofie – stotrer Pia Hvorfor dytta du meg da? Jeg vet ikke, lyver Pia Men, det så så rart ut med deg og broren min, sier Pia og ser i bakken Sofie smiler og ler litt Det er helt ok Pia – men jeg synes Kåre er morsom Blei du litt sjalu? Ja jeg blei vel det? Kom inn – så tar vi oss en is – mamma har sagt vi kan ta hver vår Pia går etter Sofie inn i det gule huset, og puster lettet ut Det var ikke så ille å be om unnskyldning allikevel Det var ikke meningen å dytte deg Sofie, det var bare noe som skjedde Du må bestemme selv hvem du vil være sammen med Jeg har bare savnet deg så fælt Jeg har savnet deg også, Pia – vi er bestevenner vi to Men jeg liker uansett broren din, han er morsom og fin Er han? Pia ble plutselig litt stolt over broren sin
En fortelling av Mette Josteinsdatter Kvalsvik 19. april 2026
Kvifor unngår du skalken? Den som beskyttar på begge sider Ja, skalken på brødet Tenk om ikkje skalken hadde vore der då! Skalken er god å ha! Ikkje? Likar du ikkje enden på brødet? Ikkje starten på brødet heller? “Ting for å få skalken då!” Den gode og harde skorpa som knasar mellom tennene Skalken, du skal ikkje kimse av den nei Eit skikkelig måltid alt etter kor tjukk den skalken er Og det skal seiast, den skalken kan være ganske så tjukk
Mette Josteinsdatter Kvalsvik 11. mars 2026
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
SKALK Betydning og bruk endestykke, endeskive; jamfør brødskalk Eksempel barnet tygde på en skalk Svart, stiv hatt med rund pull Eksempel eldre herrer med skalk kopiert fra nettet