Når man havner på legevakten og videre til neste sykehus, fordi øyet ikke fungerer som det skal. Lysglimt som fyker over øyet og masse rusk og rask som legger seg i synsfeltet… man blir redd..
Så går det et par dager og øyet blir bare verre. Konstatert blødninger øyelegen ikke kunne si hvor kom fra… Ingen rifter…
Så ringer jeg og får komme på nytt…
Og på venterommet treffer jeg noen som er der og får injeksjon bak øyet pga blødninger … og jeg faller helt av skaftet… for det er jo akkurat det JEG også har… Stresser selvfølgelig meg selv opp innvendig…
Økende blødning (jeg ser bare tåke og skygger på venstre øye) dårlig syn rett og slett…
Øyelegen mener det kan være risper i netthinnen.. kanter som er flerret opp og det er derfra blødningene kommer…
LASER-BEHANDLING
Og du verden så nervøs jeg blei… Men det gjekk over all forventning…
Smertestillende i hjemmet er paracet og så skal det gå seg til 😀
I dag er synet mye bedre. Men lysglimt kommer og går…hmmm.. Så da får vi se da, om dette gjorde susen uansett… Jeg kommer til å se litt skygger og rusk helt til øyet renser ut selv, og det kan ta inn til en måned før resultatet vises… Om ikke er det bare å ringe igjen…
Og dråper for å utvide pupillen har jeg fått på forhånd – for mine øyne var litt merkelige… De måtte ha to runder med drypping – for pupillene ville liksom ikke utvide seg slik de egentlig bør gjøre 😀
Jaja… er det noe som er normalt med meg da…. hehehe
VM-drømmen gjekk i tusen knas enda en gang… De skulle slå Nederland men det gjekk skeis… Vi snakker om fotball!
Baneheia-saken… Oppsiktsvekkende nye DNA-funn.. Blir det forandring i dommene som falt i 2000? Uskyldig dømt? Hvem snakker sant…
Det er mye som skjer – mange saker å forholde seg til. Teknologien står i høysete..
Nyheter fyker over lerretet og noe fanger man opp og annet går hus forbi..
Og Korona-smitten… Nå eksploderer det igjen… Jeg er av den mening at ALLE burde ta vaksinene… For meg er det ikke noe å diskutere… Dette er så alvorlig at man kan IKKE la være å vaksinere seg. Med hensyn til seg selv og de rundt.
I går hadde bloggeren UTIFRILUFT bursdag og hun fikk et herlig dikt sendt til seg fra det vakre nord 🙂 Om du klikker HER får du lest diktet 🙂
Og HER er et minne fra 2019 da hunden Leia var hele TRE år 🙂
Dine sterke meninger og din tro Om du blir satt på prøve og du må forsvare det du tror på Blir du da stående rakrygget fast bestemt Eller begynner du å vingle Om du må lide for din tro eller ditt valg eller noen andre må lide for det du mener Vil du fortsatt stå fast ved din tro eller din mening
Finner du styrke til å stå i det Eller snur du ryggen til og følger mengden Har du styrken til å stå fast ved din tro og dine valg og meninger eller bakker du i redsle når du må stå til rette og ser konsekvensene For konsekvensene kan være fatale Det kan være at dine meninger truer andres liv eller eget liv Velger du da å stå i det, uansett utfall eller snur du etter vinden…
Den er ikke helt vanlig.. For, det er jo farsdag!!
Jeg er ikke den helt store tilhengeren av disse dagene som butikkene tjener tusenvis av kroner på… “kjøpepress” om du vil…. Men, jeg syntes at C fortjente både kake og en liten pakke denne dagen, for han er jo far! Så da blei det det; kake og pakke!
Men, det blei jo også TUR denne søndag formiddagen 😀
Og turen gjekk til OSNESSANDEN i Ulsteinvik
En nydelig formiddag.
#rullestein
#smilestein #smil
Så var det hjem til C og spise kake og drikke kaffe… Lage middag, som denne dagen var WOK – med laks og rømme 😀
Så kjører denne dama og hunden hjemover. Hjem for å pakke ut og forberede en ny uke.
Det er på hjemveien alt snur seg litt på hode…
Jeg får problemer med venstre øye. Masse prikker og streker og buer (svarte) siger over øyet og forstyrrer synsfeltet. Så plutselig kommer det lysglimt. Lysglimt som en halv sirkel fra venstre… Og det blir verre og verre… Jeg kommer meg hjem og pakker ut… Når jeg skal bøye meg, eksploderer det nesten i øyet, av lys… Jeg roer ned bittelitt til, men det gir seg ikke og jeg ringer legevakta… Jaja… Jeg får ikke kjøre, så broderen kjører meg til Garnes og der står C og venter, og han kjører meg til Hovdebygda der Legevakta er. Derfra går turen til Ålesund sykehus… Ferge Solavågen – Festøy…
Øye poliklinikken der… Masse forskjellige dråper på øynene… De ser blod/blodutredelser – ingen rifter men muligens at noe er på vei å løsne… ja jeg vet hva det er …
#storepupiller
Hadde det vert en rift hadde de der og da brukt laser… laser-damen stod klar! Men det var ikke det, og jeg skal se det an, har henvisning liggende, og tut og kjør om det endrer seg…
Det unormale og rare trekker til seg blikket Det normale og lite rare er greit og går inn i det anonyme Stikke seg ut – være annerledes.. Noen gjør det med vilje og andre kan ikke noe for det .. Også er det opp til oss da, å akseptere det vi mener er “unormalt” eller normalt.. Det er du og jeg som bestemmer det til slutt… Dømmer… Setter kursen og plasserer merkelappene Det er du og jeg som setter i bås eller lar være Du og jeg – våre blikk, våre tanker og våre ord
Parkerer ved Leikongsætra og går et lite stykke oppover trafikkert vei mot grusvei/gamleveien der stien oppover er merka.
En fjelltur jeg lenge har hatt lyst å gå.
Jeg har EN gang gått der før, men da gjekk jeg ned fra toppen.
Nå ville jeg gå oppover!
En smertefull oppstigning til tider, da rygg og hofter ikke blir bedre….
men
“no pain no gain”….
Og jeg klarte turen 😃
Litt i lengste laget, men det gjør noe med meg med disse turene. Det er viktig for meg. Også må jeg betale litt ekstra dagen derpå… vel verdt det spør du meg 💚
Man kan gå videre til STORETUA også , men det hadde hverken jeg eller C klart i går. Vi tok av nede i bakken mellom RØDDALSHORNET og Storetua, i svokket, ned mot høyre der vi kom inn på stien mot Leikong.
Litt vanskelig å finne stien til tider, mellom toppene, men da er det bare å sikte seg mot Storetua og gå på, til man snubler over tråkk.
Ei fantastisk runde oppe i fjellet, med godt turlag og vakkert novemberlys.
Vad som inte är livets mening vet jag. Att samla pengar och prylar och grejer, att leva kändisliv och fina upp sej på damtidningarnas kändissidor, att vara så rädd för ensamhet og tystnad att man aldrig hinner i lugn og ro tänka efter: Vad gör jag med min korta stund på jorden?