det må modnast litt
berre litt til
ikkje heilt klar
men snart
når det har modna litt meir
rett og slett sunket inn
og lysta har samla seg
då skjer det
motstanden forsvinn og gleda hoppar bukk
og treffer så saligt midt i bringa
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
november 2024
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Turen med hengekøya for noen dager siden
Og egentlig hver eneste dag som er gjennomført, med små eller bittelitt større turer i nærområdet
Dagene som er forbi, med utfordringene som har vært, smått eller større, det har ordnet seg
Takknemlig!
Nedenfra og opp rett og slett
Den flotteste utsikt kan man nesten tenke,
om man tenker nedenfra og opp
Ja, nedenfra og oppover – klatrende opp mot et mål
Opp mot en ende eller en topp eller…
Rett og slett nedenfra
Det du ser
Betydning og bruk:
nede fra.
Eksempel:
høre et skrik nedenfra vannet; brukt som adverb: i retning fra nede til oppe.
Eksempel:
arabisk skrift leses nedenfra og oppover
kopiert fra nettet
Den kom nedenfra, fra et hull eller noe i veggen
Ikke ovenfra, men rett og slett nedenfra
Krypende og kravlende, sakte
Enda godt den kom nedenfra, tenker du
Tenk om den kom ovenfra… dalende ned
Nei, enda godt det var nedenfra
Se, hvor langt har den kommer nå da
Hva!!
Hvor er den??
Den kom jo nedenfra for akkurat litt siden!!
Hvor er den, og du kjenner panikken brer seg nedenfra og oppover – helt opp i hårrøttene
Så ser du den
Den kommer stadig nedenfra, bak en sko nå
Da tar du den
Så slipper du tenke på det noe mer
Du står og venter,
og båten sigler inn, sakte sakte mot kai
Så forsvinner du tilbake i tid
Langs moloen på småe føtter, løpende i spenning og glede
Båten er her, og pappa er hjemme
Klatre fra den ene og til den andre steinen, der steinene er store og glippene like så
Men du klarer det, for du har lært det av de andre som er større enn deg
Inne ved sjøbuda ligger båten stille
I taket henger garn på garn og kroker og kuler, og mye annet
Å klatre ombord i båten er inga sak, det har du også lært av de som er større enn deg
Og det er lov, å klatre ombord, vår familiebåt
Det lukter fisk og olje
Trangt om plassen mot lugar og messe
Opp i styrehuset, det er slik stas
Båten har lagt til kai, tampene er festet og måkene flakser
Du er tilbake der du står, vinker og smiler
I det fjerne minnes du det å være datter til en maskinist, en altmulig-mann ombord i en båt
Og der kom saknet ennå en gang; min pappa
Det er ikke annet å si, enn tusen takk
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
1. november 2024
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Torsdagen på yr lovte SOL fra klar himmel, men opprant med tåke som smyger seg florlett over fjella
Det er kaldt ute – nesten på frysepunktet
Turen blir til, ikke dit som først var tenkt… men la gå – like godt med valg nr. 2
Hengekøya er med
Det var det som var oppdraget og målet i dag
Prøve hengekøya
Finne noen trær å “henge i”
Ved passering av en elv, ligger denne snøflekken som likesågodt kan ligne en ku?
Det er veldig vått i stien mange steder –
så det å gå på kanten av stien eller litt utenfor måtte til
Jeg liker slike steiner
Denne karen var skarp i blikket og målretta
Så finner jeg plassen å “henge litt”
Det er virkelig en god følelse å ligge slik å gynge, ute i naturen
Så rusler jeg videre – finne et sted og nyte medbrakt restemat fra dagen før – og en god kopp varm te
Her ved Høgeskjerva setter jeg meg
Her oppe har frosten tatt i ett tak
Du kjenner noe beveger seg langt der inne
Noe er plantet, eller var det der hele tiden, men ikke fått næring
Noe varmt, som en liten flamme
En gledesspire
Den bare var der, uten forvarsel
Og du følte brått du kjente et fremmed menneske, uten å ha snakket til vedkommende
Det bare føltes så rart og meningsfylt
Denne spiren eller flammen, for en annen person
En glede over noe ukjent kjent
Det bare er sånn noen ganger i livet
En stille eller stum anerkjennelse av godhet og glede,
fra noen du ser for første gang
Det fine er at det er gjensidig
Er det ikke rart vel?
En ny glede har sprunget frem i livets reise
Kanskje krysses deres stier, kanskje ikke
Et smil, en glede, en spire, en utstråling
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
oktober 2024
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
FLØ
i kveldinga
Tenne et lys og lytte til stillheten
Nesten ikke vind
Stjerner som titter frem
Lyset på himmelen
Ei slik liste…..Nei det klarar eg ikkje lage
Men, eg er stolt over det eg har klart gjennom livet, for meg sjølv og mine
Stolt over slik eg er i dag
Stolt over meg sjølv på mange vis
Stolt over mitt engasjement for turer i naturen
Osv,,,,,
saknet av dine eigne
du har dei ikkje i dine armar lenger
dei er på ei armlengdes avstand, minst
dei er ikkje nære
men allikevel er dei det
ikkje ein avstand kan ta frå deg den kjensla
gleda og stoltheita når de endeleg treffast
då er dei der
om ikkje i dine armar
så er dei der
og du kan sjå dei, og du kan ta armane rundt
for di stoltheit forsvinn aldri
og armane er store nok enno
dei minkar aldri
det gjer ikkje saknet heller
sjølv kor nær dei kan være
for dei har gått sine vegar
og det er akkurat det som er meininga
gå eigne vegar og finne sine liv
så står du der og fylgjer med
på avstand
men dog så nært
alltid
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
17. august 2024
#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen
