filter

 

 

Du har filter
Men, du seier mykje som det er
Legg ikkje skjul på kva du meinar
Og eigentleg – du har filter – men ikkje alltid like sterkt
Og då kjem det ut meiningar før tanken eigentleg er fullt ut tenkt klart
Det er ikkje alltid av det gode
Det kan skape uro
Misnøye
Skråe blikk
Eller, noko kom fram, som ingen turte seie
Du sa det
Filter eller ikkje filter
Av og til blir det sagt

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
5. mars 2026

 

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

klem

 

 

Ein klem må ikkje undervurderast
“Berre ein klem”
Den kan være kort eller lang eller akkurat sånn passe
Kinn mot kinn – hud mot hud
Akkurat det du trenger der og då
Halde rundt
Nærheit
Ein klem gir kontakt
Det er ikkje meir som skal til, for å vise at du bryr deg
Og den andre føler seg sett
“Berre ein klem” – kan gjere så utruleg mykje
Men den skal ikkje på-tvingast

 

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
mars 2026

 

 

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

bade og brenne bål

Siste bål for sesongen – og det måtte jo bare bli i dag det da 😀
Strålende dag – vakkert ved Iva-stranda og på Flø

 

Et herlig bad etter en dag med arbeid i hagen 😀
Nyyydelig temperatur!

 

Også ut på Flø – finne det perfekte stedet – tenne sesongen siste bål – og bare nyte
Tjelden flyr hit og dit… Herlig!

 


Turkoppen og varm gløgg – siste rest fra juletider 😀

 

 


Tenne lys – viktig og fint

 

 

 

 

 

Dagen er på hell…
Tusen takk for denne vakre dagen 🙂

pinni

Bak gardinene er det øyne som følger med….

 

Det er vår ved rotarystien
Nøste er ute og leker
Den lille katten til Pinni Konglefrø har lært seg lukter i nærheten av hulen til Pinni – og drar ikke lange biten, ut av syne
Ikke ennå – i alle fall
Nøste er trygg hos Pinni – og Pinni føler seg trygg på at Nøste nå vet hvor hun hører til

Sola skinner og snøen har smeltet
Det lyser gult langs stien, av vakre bustete hestehover
En herlig tid ligger framom
Pinni smiler for seg selv
Naboene har vært så aldeles nysgjerrige
Gjemt bak gardinene har de fulgt med når Pinni har gått turer – og stukket innom sin gode venn
For de er venner – kanskje litt mer enn venner – og tiden får vise
Det er godt å ha noen som bryr seg litt ekstra, og det er godt å kjenne at hjertet banker litt ekstra, for denne vennen

Pinni Konglefrø sitter og gynger i gyngestolen sin, koser seg med en kopp te, og lar tankene bare vandre litt
Nøste ligger sammenkrøllet i fanget til Pinni
Det er så fredelig
Nøste som har vent seg til å være mer og mer ute – det gir en litt annen frihetsfølelse for både Nøste og Pinni
Pinni slipper være redd for at Nøste skal smette ut og forsvinne…. tilvenningen har gått greit
Tankene vandrer tilbake i tid, til da Pinni var ny og ukjent i områdene rundt her
Pinni Konglefrø husker veldig godt da hunden Leia hjalp henne over elva, for lenge lenge siden
Da hun ikke kjente noen, og mennesket og hunden kom hennes vei, og hjalp henne til rette
Å være litt slik usynlig for menneskene er bare fint
De går jo nesten i ett med naturen alle de som er naboer her nå
Hulene er godt gjemt mellom busker og trær
Huler som de kaller husene sine
For de er jo hus, med vinduer – i Pinni`s verden blant alt det vakre i naturen
Om det er fantasi eller ikke…. det er jo opp til hver enkelt å ta stilling til
Pinni smiler
Fantasi eller virkelighet ja…

Alt er virkelig i Pinni`s verden, sammen med alle de gode naboer og venner rundt omkring
Naturens fantasi og virkelighet på en måte
Pinni setter fra seg te-koppen og strekker på seg
Nøste titter opp, strekker seg også, og jumper raskt ned på gulvet og går til døra
Vil du ut du da, sier Pinni ut i luften
Mjaaaau – svarer Nøste og krafser på dørkanten
Pinni slipper Nøste ut, og ser i det samme at naboer har satt seg på en uteplass like ved
Sola skinner og det er tørt og fint
Pinni tar på seg jakke, og rusler ut i dagen
Den gode vennen hennes sitter der også

 

 

Det er planlegging om vår-rydding som er temaet rundt stubben der de sitter
Rydde vekk rusk som har samlet seg rundt omkring
Dødt løv, greiner og forskjellig
Det må til det, om det skal bli trivelig rundt i området
En annen nabo kommer med vafler og kaffe – og vi blir plutselig mange rundt stubben
Latteren flyter lett – vafler spises og ideer deles
Kaffe og te serveres
Samhold, tenker Pinni – og sier tusen takk for både vafler og drikke

De er alle enige om at å rydde,
kan de gjøre litt hver for seg,
eller sammen,
alt etter hva som passer
Om de tar med en liten pose når de er ute og går tur for eksempel
Det som er litt trasig, er alle hunde-poser som ligger strødd rundt omkring
Hva tenker mennesket på, som plukker opp hundebæsjen,  knyter posen,
og deretter henger den i et tre eller legger den i grøftekanten
Hva tenker de med?
De rister på hodet, alle rundt stubben
Folk er folk rett og slett

Pinni takker for kaffe og vafler, og  rusler mot huset sitt
Lille Nøste kommer hoppende og sprettende hennes vei
Hva er det lille Nøste?
Nøste har noe i munnen….  hva er det for noe?
En liten skogsmus!
Åh Nøste da…. måtte du gjøre det der, og Pinni rister på hodet
Nøste er storfornøyd med fangsten og legger den foran døra til matmoren sin
Pinni ser at skogsmusen lever ennå, så hun skynder seg å sleppe Nøste inn, lukker døren, og tar skogsmusen og legger den til side langs stien
Er den skadet, klarer den seg ikke…
Men det er lov å håpe, tenker Pinni,
og går inn til Nøste

Pinni sover tungt,
og drømmer om åpent hav, store bølger, strie elver og båter som kantrer
Hun våkner med et rykk
Hun sitter i gyngestolen
Nøste ligger under bordet og sover
Hjelp som hun har drømt
Hun er våt av svette
Det var en tid det – med båtliv og spenning
Phu – godt det var en drøm
Litt te får gjøre susen akkurat nå
Tenk, tenker Pinni for seg selv, så artig de hadde det på turen, før de kantret i stormen

eg tek handa di – sorg

 

 

 

 

Eg tek handa di…
Kjenner tryggheita strøyme gjennom fingrane
Eg hugsar det som det var i går…

Handa di – den var der, så god og fast
No famlar eg ut i lause lufta, og finn ikkje tak
Du har slept taket, mens eg har mista grepet
Eg lyfter handa opp mot stjernene, og tek eit vagt grep
Som om eg tek forsiktig rundt ei stjerne, og held den litt
Det er di hand eg held då – litt – til eg må gi slipp

Eg tek handa di –
som om du var her,
det strøymer tryggheit igjennom kroppen
Det gjer at sorga blir lettare å bære,
når eg kan strekkje meg opp mot stjernene,
og halde vagt rundt ei stjerne, ei lita stund
Eg har ikkje mista grepet, lenger,
og strekkjer handa opp mot stjernehimmelen,
og fyller handa eit augneblink
Tusen takk kjære vakre stjerner – ei håndfull tryggheit strøymer mot meg
Det gir glede, håp og kjærleik
Tusen stjerners håndtrykk –
du er med meg, eg veit det no
Eg har hjartefred med deg

 

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
9. april 2026

 

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

vår i byen – helgeutfordringen

Det er fredag – og hva skjer på fredager – joda – det er tid for helgeutfordringen fra bloggeren Utifriluft

Denne gangen er det snakk om:

“vår i byen”


Det er vår i luften – og både mennesker og fugler tar et bad

😀

Det er vår i byen!

sorg

 

 

Eg bærer ei sorg i meg, for alt eg ikkje har fått til
Eg bærer ei sorg i meg, for alt som gikk galt
Eg bærer ei sorg i meg, for alt eg gjorde feil
Eg bærer ei sorg i meg, for alle mine valg som gikk galt
Eg bærer ei sorg i meg, for alt som er tapt
Eg bærer ei sorg i meg, for alt det gale eg har gjort
Eg bærer ei sorg, og den eter meg opp innvendig

Eg bærer ei smerte, som ingen ser
Eg bærer ei smerte, for dårlig samvet
Eg bærer ei smerte, for alt som ikkje gikk vegen
Eg bærer ei smerte, livet vart ikkje som tenkt
Eg bærer ei smerte, som kjem og fer
Eg bærer ei smerte, den forsvinn aldri heilt

Eg bærer eit håp, om at alt skal bli bra
Eg bærer på tonkar, det blir bra til slutt
Eg bærer på samvet, det er mykje dårlig
Eg bærer på trua, eg går styrka ut
Eg bærer på gleda, for livet i seg sjølv
Eg bærer på kjærleiken, til menneske og natur
Eg bærer på tonken, om det gode

Så kjem sorga igjen, og tek plass
Eg tenkjer meg ned, eg er ikkje noko bra menneske
Alt det gale eg har gjort her i livet
Alle valga som er tatt, og vorte feil og fatale
Klarar eg å bære dei heilt til målstreken
Klarar eg å bære dei over mål og gi slepp
Sorga biter seg fast i eit hjørne, og eg faller litt i hop

Alt i alt, det eg bærer på, det blir ikkje med meg, gjer det vel det?
All den sorga, smerta og fortvilelsen, den ligg igjen, like før mål
Då står det tilbake; tru – håp – og kjærleik
Eg gjorde mitt beste, i alle mine valg
Eg gjorde det meste, i den beste trua
Og eg veit at ikkje alt har vore så galt
Eg veit at mykje har vore av det gode

Så får det være, eg har sorg, smerte og samvet, for så mykje gjennom dette lange livet
Men kven har ikkje det, om eg tør spørje
Sorg, smerte og samvet er noko av det mest vanlege, i eit menneske sitt sinn
Så kjem gleda og all kjærleik som ein bonus opp på alt
Det er det å halde oppe trua, og det å håpe det går vegen
Eg er berre eit menneske med alle disse redskapane, og det å finne nøkkelen til dei rette låsar, er ein kunst i seg sjølv
Eg bærer ei sorg, ei smerte og eit håp

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
2. mars 2026

 

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

paint

Ååååå sukk….

skrik

 

 

Av og til blir du så lei ordet “sliten” at du vil kaste opp
Du orker ikke forholde deg til det
“sliten”
Hvorfor er du sliten da?
Hvorfor blir du sliten da?
Smerten slår som syler gjennom hvert fiber i kroppen
Mest smerter det i hender og fingre
Leddsmerter
Ååå så sliten!
Orker ikke, liksom
Du tar deg sammen og tar deg sammen, og ingen ser
Bare du

Du ser innover
Og du føler deg som på bildet til Munch; skrik
Du ser deg selv og skriker høyt, innvendig
Ingen ser og ingen hører
Din stille lidelse
Det usynlige

Smerten som ligger lag på lag, på innsiden av huden din
På innsiden av øynene dine
På innsiden av stemmen din
Du brer over så godt du kan
For du vet at folk er lei av å høre hvor sliten du er

Kan du ikke bare ta deg sammen da?
Så enkelt er det vel?
Det er bare en unnskyldning, tror du, for å få sympati?
Du har hørt det så mange ganger – at det gjelds ikke lenger
Sliten sliten sliten sliten
Det gjelds ikke lenger
Det er et “fy”-ord
Du er da ikke sliten
Skjerp deg da!

Hva har du å være sliten av?
Går du ikke hjemme mye, egentlig?
Da kan du ikke være mye sliten….
Fordommer og andre dommer…
Du får de tredd nedover hodet
Skriiiik du orker ikke
Men uansett, du står i det du, ikke sant
Hva er alternativet da?
Gi opp?
Det viktigste er at du ser deg selv
Og det gjør du

Du tar deg sammen
Du tar grep
Du står i stormen
Du aksepterer mye, men ikke alt
Du tåler en støyt, men ikke for mye
Du ser, og du ser også andre
Du vet, og du holder munn, for det meste
Du står frem og sier ifra, når det måtte trenges
Det er lov å være sliten, uten å føle skam
Skriiiiiik

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
26. februar 2026

 

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

 

 

 

En fordom
er en mening eller oppfatning som ikke er formet med nøktern kunnskap om det saken gjelder. Fordommen grunner seg ofte i fastlåste overbevisninger og innprentinger.
kopiert fra nett

 

lundefuglen og solnedgang – i går

 

Lundefuglen har kommet tilbake til fuglefjellet på Runde
Som den alltid gjør, i mars, kommer den flyvende, finner sin hule, og sin make, og blir sesongen
Kanskje blir det nye lundefugler også – om ikke ørna tar for mange egg og nyklekte
Krysser fingrene
Nå er tiden der i alle fall – for å bygge redet igjen – pleie kjærligheten og  spise mat fra havet

 

Tok turen i godt lag med veninne Inguna – fra Goksøyr camping
Og på veien opp – traff vi på kusine Kathrine og Gunn HL

Årets første møte med lunden er spesiell
Den kom ikke så nærme som vi ville denne gangen – men nærme nok
Og jeg får tårer i øynene – blir stolt og glad
Lunden er her – og vi får lov til å være så nær den – det er fantastisk
Lundeura er et vakkert sted – og lunden fargelegger den enda vakrere


Lunder er monogame og har samme partner livet ut, men selve pardannelsen er ikke spesielt godt forstått. Pardannelsen og forplantningsprosessen skjer imidlertid til havs. Hannen vil forsvare hunnen mot andre individer, også på havet, der toleransegrensene mellom individene er omtrent en kroppslengdes avstand. På land vil begge forsvare det umiddelbare området rundt reiråpningen
kopiert fra nettet


klar ferdig….

 


Lunde

Lundefuglen er kjendisen på fuglefjellet, og grunnen til at mange kjem til Runde. Han er den mest talrike fuglen på Runde, og kan sjåast i hekkesesongen som varer frå april til byrjinga av august. Lunden lager hull i graskledde skråningar for å legge egget sitt der.‍

Lundefuglen er ein lett gjenkjenneleg fugl med sitt fargerike nebb, og knall oransje bein. Det er ikkje berre utsjånaden som gjer han unik. Kvar kveld i hekketida kan han sjåast sverme og baske seg i Lundeura. I perioder kan han være vanskeleg å sjå på fjellet på dagtid, men tek du ein kveldstur opp på fjellet på kvelden skal det godt gjerast å ikkje sjå han.‍

I likskap med dei andre alkefuglane er lundefuglen ein veldig dyktig symjar, og kan dykke opp til 60 meter samtidig som den held pusten i over 1 minutt!

Sesong:
April-August
Bestand:
Rundt 32.500 hekkande par
kopiert fra nettet


Kathrine i “pose”

 


fotograf kusine Kathrine

Jeg turte ikke stå i samme positur…. høydeskrekken slår inn og blir svimmel
Jaja – et slikt bilde er også ok  😀

 

 


Superfornøyde rusler vi hjemover

 


Inguna

En kald vind sniker seg på – og det er godt å komme ned fra fjellet
Det er vår – men kald luft ennå
Varme klær er lurt på slike utflukter

Alltid lekkert å fotografere elva i Goksøyra
Spesielt her ved kvennehuset

En fantastisk kveld i går
Tusen takk for laget dere som var der 🙂