Ja det er akkurat det det er…. fredag igjen Og jeg synes det nettopp har vært fredag Så, har dagene gått fort før, så har i alle fall – for min del – desember rast det forteste Ikke stresser jeg – og det meste er i boks Det som mangler, er noe vask over gulv og noe støvtørking der juledukene og resten av pynten skal opp…. nisser og mus og slikt …. og det skjer nå i helgen – at de kommer opp Så ja, her i huset er vi nok i boks med det meste I og med at jeg fikk maset meg til å få opp juletreet før det er “bare” fire dager igjen til jul – tradisjon jeg har holdt på i mange år – og som Mr C har syntes var innafor – men som egentlig ikke har villet pynte treet før lille julafta… som vi gjorde da vi var barn…. Så…. Men, denne jula kom altså juletreet opp mandag 15. desember – og så tidlig har det ALDRI komt opp før I grenseland for min bedre halvdel – men jeg tenker vi har satt NY dato for pynting av juletre heretter Når vi ute på farten ser opp i de fleste hus, at juletreet står og glitrer – det er jo bare så vakkert inn i desemberdagene mot jul
Ja, så nå er det bare det siste som står igjen Det er også en liste der, på det siste Mange ting skal handles inn – så ja…. ferdige og ferdige fru Blom Men, det blir pinnekjøtt, dampet mår, svineribbe og riskrem med bringebærsaus Og alt tilbehør, som surkål og rødkål, rabbestapp og poteter Drikke er valgfritt – men her i huset blir det alkoholfritt øl, julebrus, vann og farris Og kanskje noe julecider – for den er jo supergod! Hva mer kan man ønske seg da – uten om at det kanskje kunne komt dalende noe lite snø Men vi skal ikke klage – når regnet nå har gitt seg for denne gangen – ser det ut til å bli en fin jul med opplett i flere dager
Det er fredag igjen og igjen og igjen Og like om hjørnet venter “helgeutfordring” fra bloggeren Utifriluft Hva finner hun på denne gangen mon tro?
Lag deg en fin fin fredag der du er ✨️🎄✨️
Tiden har gått og mye har endret seg Min vakre turvenn, hunden Leia er ikke lenger med meg…. hun døde sommeren 2023
Rygg-operert – større grad uføre – men fortsatt AKTIV Turgleden forsvinner ikke Viljen og motivasjonen forsvinner ikke – men går i bølger til tider Dype daler og høye topper – langstrakte turløyper og rolige strender Alt er mulig – små skritt – en fot framfor den andre – bevegelse i det små til større og større En dag av gangen Fra sorg til glede – frustrasjon og sinne – mismot og håp Alle skalaer er blandet inn – og valg må ta`s hver eneste dag Skal skal ikke Dørstokkmila! Det er opp til meg selv – sortere tankene – kjenne etter – og ta skrittet ut
Det er så herlig! Bevegelse og mestring og sanseglede – stillhet – aksept – tankespinn – også bare skjer det – du er ute – jeg er ute Kjenner vinden stryker mot ansiktet og håret flagrer i vinden Frihet! Bare kroppen er med på laget For det må den faktisk være Ikke presse for hardt Det å lære kjenne sine egne grenser
I dag har jeg gått mine titusen skritt Jeg prøver på den runden i alle fall en gang i uka….
I dag hadde jeg med en julekule på turen 🙂
Ut på tur aldri sur! Av og til – eller egentlig ganske ofte er dørstokken veldig lett å komme over… en sjelden gang må jeg diskutere meg frem…. TURGLEDE!
Â
Det regner – men det gjør ingenting Jeg har sko og regnklær!
Â
Det er fint å se hjerter på veien rundt – oppover mørderbakken og videre over skaret og ned igjen bak ved gamleeidet En riktig god tur – og titusen skritt!
Et lite eventyr, om ei lita mus som heter Petrine skogmus Om ĂĄ plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer? Tegnet og skrevet av Mette Josteinsdatter Kvalsvik
De hører døren gå igjen, og titter gjennom kikkehullet Alt er klart, sier Alfe og Elfe og ser på Petrine skogmus Nå sniker vi oss inn, stjeler litt melk fra skåla til Gullhår, og sniker oss raskt tilbake Alfe og Elfe har begge ryggsekker, med hver sin lille flaske i Ja, vær forsiktige, sier Petrine skogmus med skjelvende stemme Hun står igjen og ser etter de – og der er de borte – gjennom et hull Hun titter gjennom kikkhullet i veggen, og der kan hun se de piler over gulvet Petrine skogmus er så spent og nervøs at hun får vondt i magen Hun ser at de fyller de små flaskene med melk, og putter i sekken Men hva gjør de nå? Petrine skogmus holder seg for munnen og lukker øynene et lite sekund Alfe og Elfe klatrer opp på stuebordet Og de står og vinker til henne Nei nei nei, nå må de komme tilbake, Petrine skogmus er livredd der hun står Men de to bare piler rundt på bordet og tuller og tøyser Hun orker ikke se mer, og siger sakte ned langs veggen Hun vil hjem Tårene triller sakte ned langs kinnet hennes, og da hun hører Alfe og Elfe komme pilende, tørker hun tårene i full fart
Â
Â
Â
Â
luke nr. 1
Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Â
Det hele startet med at uværet kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus De mistet hverandre i tumultene Det var så kraftig uvær – og lynet herjet vilt Alle løp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet
Petrine skogmus pilte seg rett på et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt, og husker ikke mer før hun våkner i mørket, kald og mørbanket Hvor er hun, og hvor er familien hennes?
Â
luke nr. 2
Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prøver så godt hun kan å venne seg til mørket Hva er dette? Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tårer triller ned på et kaldt murgulv Hun savner skogmus-familien sin Hva skal hun gjøre – hvor er det hullet hun falt ned i? Det er der løsningen ligger, å finne hullet! Hun starter med en gang å føle seg frem En murstein etter den andre langs de kalde og grå veggene
Â
luke nr. 3 Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og gråter Hvor er det hullet?! Og der, der kjenner hun noe Et hull! Var det der hun kom fra, da hun falt? Hun håper det, og tar noen skritt inn Det er såååå mørkt Åååå hadde bare skogsmus-pappa vært her nå Da hadde ikke Petrine skogmus vært i denne situasjonen Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta? Petrine skogmus lukker øynene og bare velger – det går uansett oppover
Â
Â
luke nr. 4
Hva var det? Petrine skogmus hører lyder Åååå nærmer hun seg familien sin? Hun tar et par jump oppover, men stopper brått Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hører Hun hører menneske-stemmer! Åh nei åh nei åh nei Hvor er hun på vei nå? Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning Hun piler så fort hun bare kan – og kommer til et nytt veiskille Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger å velge mellom Hva er dette?! Så er hun plutselig nede på det kalde kjellergulvet igjen
Â
Â
luke nr. 5
Petrine skogmus piler rundt og rundt og føler at hun nesten ikke har krefter igjen, så oppdager hun et nytt hull, og stuper inn Pang sier det, og hun lander på noe hardt Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for ørene Noe metall stikker ut – og hun kjenner en eim av noe Petrine skogmus anstrenger seg for å se bedre, gnir seg i øynene, og virkelig studerer tingen inngående Hun sperrer opp øynene En musefelle! Og det ligger en liten gul greier på – en ost! Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om Musefella hun ikke må komme i – for da er det over
Â
Â
luke nr. 6
Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen, og hjertet banker så hun nesten er redd det hopper ut Musefelle! Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus Nei og nei og nei, tårene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella Hvor mange slike er det rundt omkring? Hvor leder dette hullet? Skal hun virkelig tørre å gå videre? Men hun kan ikke sitte her, det forstår hun, så hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i ørene:
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Â
Â
Â
luke nr. 7
Petrine skogmus er sliten og sulten Hun føler hun ikke kommer noen vei Det er så mange veier å velge – og hvem har laget alle veiene Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss – høyre eller venstre eller rett frem Hvem har laget hullene og veiene? Er det andre her nede – over kjelleren og under gulvet For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus Hun er så sliten at hun rett og slett faller i søvn Drømmer at skogmus-pappa løfter henne opp og gir henne en varm klem – og at skogmus-mamma har et lite ostestykke på lur Petrine skogmus våkner med et rykk Hun hører grafsing
Â
Â
luke nr. 8
Noen kommer hennes vei! Hjelp, hva skal hun gjøre? Petrine skogmus piler inn i første og beste vei-valg og piler rett på noe bløtt Auu! Hva? Hvem? freeeeees Hvem er du? Hva gjør du her? Petrine skogmus føler hun blir bombardert av sinte stemmer En mus – hører hun de sier Enda en mus – hvor kommer du fra? Så svar da! Petrine skogmus ser forskrekket opp foran seg, og der står det to litt større mus enn henne selv Jeg heter Petrine skogmus – sier Petrine skogmus, og jeg har gått meg vill
Â
Â
luke nr. 9
Jasså, så du heter Petrine skogmus du ja De to ser på henne med smale øyne Du gikk deg ikke på musefella nei Du var heldig der ja…. Hva gjør du her da? Og forresten, vi heter Alfe og Elfe Vi bor her Alfe og Elfe, det var noen rare navn, tenker Petrine skogmus for seg selv, men nikker og ser på de og prøver på et forsiktig smil Jeg hoppet ned i et hull fordi det ble et forferdelig uvær, da jeg var ute med skogmus-pappa og skogmus-mamma – og vi mistet hverandre Og nå prøver jeg å finne veien ut igjen, og jeg er sikker på at skogmus-pappa og skogmus-mamma leter etter meg Alfe og Elfe ser på hverandre Huff da – du hører ikke hjemme her du da, nei Du får følge med oss, få deg litt hvile og mat, så får vi hjelpe deg med å finne tilbake der du kom fra etter hvert
Â
luke nr. 10
Alfe og Elfe går foran og viser vei De går til høyre og venstre, rett frem, oppover og nedover, og det går i surr for Petrine skogmus Her klarer hun ikke orientere seg, og kommer aldri til å finne veien ut, på egen hånd Alfe og Elfe stopper plutselig – og de står foran en rød dør Her bor vi, sier de i kor De åpner døren og sier at gjesten får gå inn først Petrine skogmus er litt redd først, og tenker at kanskje hun blir lurt i en felle nå Men tar det i seg, og stikker nesten inn først og deretter piler hun inn gjennom den røde døren Hun blir helt målløs Hun har kommet inn i et koselig lite rom, med lys Dette er hjemmet til Alfe og Elfe, og de har det jammen meg koselig, kan hun konstatere Velkommen til vårt rede, Petrine skogmus! Nå skal du få mat og drikke
Â
Â
luke nr. 11
De sitter der, de tre, rundt et lite bord Bordet, det er en gammel tråd-snelle av tre Stolene er knapper som er stablet på hverandre og limt sammen Det er veldig koselig hos Alfe og Elfe Petrine skogmus lurer på om de kan fortelle hvordan de har havnet her, og hvordan de klarer å unngå musefella Alfe og Elfe ser på hverandre, og de blir bittelitt triste et øyeblikk, før de begynner fortelle Musemamma til Alfe og Elfe ble tatt av katten i huset, og musepappa gikk seg på en slik musefelle som Petrine skogmus møtte på Alfe og Elfe forteller at de var ganske små da begge foreldre brått var revet bort Og denne hulen var noen andre sin – for de mistet hjemmet sitt da musemamma blei tatt av katten Katten i huset har lange poter, og Alfe og Elfe bodde før, ganske så nærme kjøkkenet i huset, kunne de fortelle Men, menneskene oppdaget mus, og åpnet noen fjøler i gulvet så katten kunne komme til, og da var det at musemamma blei tatt De pilte det forteste de kunne – og musepappa løp seg rett inn i en musefelle De stod igjen alene, de to, Alfe og Elfe, og måtte finne et nytt hjem Denne hulen var forlatt – og ble deres nye hjem
Â
Â
Â
luke nr. 12
Petrine skogmus sitter med store øyne og lytter til Alfe og Elfe sin historie Det går rundt for henne Katter og musefeller og mennesker Det er det skogmus-pappa og skogmus-mamma har advart Petrine skogmus mot, gjennom hele hennes korte liv
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Og nĂĄ sitter Petrine skogmus under et gulv i et hus hvor det er mennesker, musefeller OG katt! Dette gĂĄr aldri bra, tenker Petrine skogmus for seg selv, og rister pĂĄ hodet Alfe og Elfe ser at Petrine skogmus er redd Om du er hos oss, gĂĄr det bra skal du se Vi skal passe pĂĄ deg, sier de Elfe kommer med litt varm sjokolade, og en stund glemmer Petrine skogmus alle sorger Varm sjokolade er det beste hun kan slurpe i seg
Â
Â
luke nr. 13
Petrine skogmus våkner med et rykk Hun forstår ingenting Hvor er hun? Hun spretter opp på alle fire og ser seg rundt, og forstår Hun er hos Alfe og Elfe, og på en måte fanget i mennesker sitt hus Alfe og Elfe sitter og leser, og titter bort mot Petrine skogmus Går det bra med deg? Du sovnet visst av den varme sjokoladen Og du var nok trøtt og sliten av dagens hendelser, så vi lot deg bare sove Vi tenkte vise deg litt rundt i huset her, om du vil være med på et lite eventyr, og de ser på hverandre og smiler lurt Eventyr? Hva mener dere? Vi bruker se på menneskene og katten, gjennom hull i veggene Det er hull som har vært der lenge før vår tid, nikker de Og musepappa og musemamma viste oss de for lenge siden Kom, Petrine skogmus, så skal du få se Vi kom fra et slikt kikkehull, da vi møtte på deg Menneskene har tent mange levende lys, og de har gjester Og det som er helt sikkert, det er INGEN musefeller på vår vei, for det vet vi
Â
Â
luke nr. 14
De står plutselig foran et hull De har kommet over gulvhøyde, det har Petrine skogmus forstått De er oppe på veggen bak en hylle Store planker går på kryss og tvers – og det er ganske fint å stå der, er hun enig i Alfe og Elfe ber Petrine skogmus titte gjennom hullet i veggen der Petrine skogmus titter forsiktig, og det første hun ser, er en svart katt Hun rykker tilbake og gisper Hyyyyysj…. vi må ikke lage en lyd, for da hører katten oss Petrine skogmus titter igjen, og ser lys som blafrer over alt Så vakkert, tenker hun for seg selv, og skvetter plutselig til igjen, for nå har katten kommet ganske nært veggen der de står Hva er det Gullhår, spør menneske der inne bak veggen Hva er det pus – kom og få deg litt fløte med mor Gullhår, som den svarte katten heter, mjauer og ser opp mot matmor og prøver si at han tror det er mus bak veggen Men matmor forstår ikke katten, og løfter den opp og gir en varm klem Kom nå Gullhår, å få litt god drikke Phu! Alfe og Elfe puster lettet ut – og ser på Petrine skogmus Vi må være veldig stille når vi går i veggene her, for katten hører alt
Â
Â
luke nr. 15
Alfe og Elfe og Petrine skogmus piler avgårde nedover veggen, under gulvplankene og ned til hulen Ingen musefeller å treffe på, heldigvis Menneskene tror ikke det er flere mus igjen, etter at de tok musepappa i fellen For det har vært ganske stille etter det Alfe og Elfe har ikke vært så mye rundt omkring etter at de ble alene, og de har ikke hørt andre heller Ikke før de siste dagene – da syntes de det var morsomt å utforske mer – og har funnet sin vei opp til kikkhullene – uten å se en eneste felle og ikke andre mus heller Så det å la katten være – ikke lage bråk og lyder som gjør at den får ferten av de, er det viktigste For om ikke, da river de opp gulvet og slipper løs katten – og nye musefeller kommer til Petrine skogmus så for seg matmoren som løftet Gullhår opp og koset med den Åååå som hun savnet å gi skogmus-pappa og skogmus-mamma, en ordentlig klem Høyt sier hun at den katten må ha et godt liv i huset Alfe og Elfe nikker og er enige i det Petrine skogmus lurer på hvor de får osten fra – for ost og melk har de – her i hulen Alfe og Elfe forteller at de stjeler litt melk fra katte-skåla – når katten er ute – og ost, det stjeler de fra kammerset Petrine skogmus holder seg for munnen og gisper høyt Hva?! Har dere vært inne hos menneskene?
Â
Â
Â
luke nr. 16
Alfe og Elfe ser stolte på hverandre og på Petrine skogmus Ja, vi har vært inne i alle rom i huset til menneskene, ikke bare her i veggene Vi har studert menneskene som bor her, og katten, og har lært oss når vi kan og ikke kan, snike oss frem i åpent lende Petrine skogmus er sjokkert helt ut i haletuppen At de tør! Katten kunne komme uanmeldt, og ta de begge med sine lange klør Og menneskene, de kunne oppdage at noen var der, og sette ut nye musefeller Alt dette tenkte Petrine skogmus høyt, og Alfe og Elfe nikket enige Vi er forsiktige, sier de i kor Kanskje du kan være med oss neste gang, sier de, og smiler mot henne Hva?! Inn på gulvet hvor katten og menneskene bor og regjerer?! Nei vet du hva – det tør jeg ikke, sier Petrine skogmus sjokkert Du kan se og følge med oss, fra et av hullene, også kan du se om du blir med neste gang igjen, ikke sant? Petrine lover å tenke på det Hun har ikke tenkt at hun skal være her så lenge…. Hun vil hjem til familien sin – hun vil ut fra kjeller og vegger – ut i det fri – ut i skogen – og leve med sine
Â
Â
luke nr. 17
Alfe og Elfe lager en seng til Petrine skogmus Enn så lenge skal du være her hos oss, og vi skal passe godt på deg, og de nikker og er enige sei imellom Petrine skogmus har fått en liten eske i et hjørne – fylt med bomull og med en tøybit som pledd Hun merker hun er trett og sliten, og ønsker bare gå og legge seg Alfe og Elfe ser at hun er sliten, og sier god natt Neste morgen dufter det godt i hulen Alfe og Elfe har laget frukost De har kokt enda mer kakao og varmet noe godt å spise Petrine skogmus har sovet veldig godt, selv hvor forferdelig dagen før startet Hun har ikke hatt mareritt eller noe Hun strekker seg og hopper ut av esken, gnir seg i øynene og strekker seg I dag skal du få se oss når vi sniker oss inn og stjeler melk, sier de til Petrine skogmus Hva?! Skal dere inn i dag? Men er det ikke skummelt?! Jeg vil ikke være igjen her alene, sier Petrine skogmus Neida, du skal jo stå og se gjennom kikkehullet – også sniker vi oss inn ikke så langt fra der du står Du kan se oss hele tiden De spiser frukost i stillhet, og Petrine skogmus tenker så det knaker Ja, ok – sier hun Jeg skal se gjennom kikkehullet – men hva om det skjer noe? Ingenting skjer – sier de i kor Katten er ute og menneskene er på jobb
Â
Â
luke nr. 18
De hører døren gå igjen, og titter gjennom kikkehullet Alt er klart, sier Alfe og Elfe og ser på Petrine skogmus Nå sniker vi oss inn, stjeler litt melk fra skåla til Gullhår, og sniker oss raskt tilbake Alfe og Elfe har begge ryggsekker, med hver sin lille flaske i Ja, vær forsiktige, sier Petrine skogmus med skjelvende stemme Hun står igjen og ser etter de – og der er de borte – gjennom et hull Hun titter gjennom kikkhullet i veggen, og der kan hun se de piler over gulvet Petrine skogmus er så spent og nervøs at hun får vondt i magen Hun ser at de fyller de små flaskene med melk, og putter i sekken Men hva gjør de nå? Petrine skogmus holder seg for munnen og lukker øynene et lite sekund Alfe og Elfe klatrer opp på stuebordet Og de står og vinker til henne Nei nei nei, nå må de komme tilbake, Petrine skogmus er livredd der hun står Men de to bare piler rundt på bordet og tuller og tøyser Hun orker ikke se mer, og siger sakte ned langs veggen Hun vil hjem Tårene triller sakte ned langs kinnet hennes, og da hun hører Alfe og Elfe komme pilende, tørker hun tårene i full fart
Et lite eventyr, om ei lita mus som heter Petrine skogmus Om ĂĄ plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer? Tegnet og skrevet av Mette Josteinsdatter Kvalsvik
Alfe og Elfe har laget en seng som Petrine skogmus skal ha mens hun er på besøk Petrine skogmus har fått en liten eske i et hjørne – fylt med bomull og med en tøybit som pledd Hun merker hun er trett og sliten, og ønsker bare gå og legge seg Alfe og Elfe ser at hun er sliten, og sier god natt Neste morgen dufter det godt i hulen Alfe og Elfe har laget frukost De har kokt enda mer kakao og varmet noe godt å spise Petrine skogmus har sovet veldig godt, selv hvor forferdelig dagen før startet Hun har ikke hatt mareritt eller noe Hun strekker seg og hopper ut av esken, gnir seg i øynene og strekker seg I dag skal du få se oss når vi sniker oss inn og stjeler melk, sier de til Petrine skogmus Hva?! Skal dere inn i dag? Men er det ikke skummelt?! Jeg vil ikke være igjen her alene, sier Petrine skogmus Neida, du skal jo stå og se gjennom kikkehullet – også sniker vi oss inn ikke så langt fra der du står Du kan se oss hele tiden De spiser frukost i stillhet, og Petrine skogmus tenker så det knaker Ja, ok – sier hun Jeg skal se gjennom kikkehullet – men hva om det skjer noe? Ingenting skjer – sier de i kor Katten er ute og menneskene er på jobb
Â
Â
luke nr. 1
Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Â
Det hele startet med at uværet kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus De mistet hverandre i tumultene Det var så kraftig uvær – og lynet herjet vilt Alle løp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet
Petrine skogmus pilte seg rett på et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt, og husker ikke mer før hun våkner i mørket, kald og mørbanket Hvor er hun, og hvor er familien hennes?
Â
luke nr. 2
Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prøver så godt hun kan å venne seg til mørket Hva er dette? Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tårer triller ned på et kaldt murgulv Hun savner skogmus-familien sin Hva skal hun gjøre – hvor er det hullet hun falt ned i? Det er der løsningen ligger, å finne hullet! Hun starter med en gang å føle seg frem En murstein etter den andre langs de kalde og grå veggene
Â
luke nr. 3 Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og gråter Hvor er det hullet?! Og der, der kjenner hun noe Et hull! Var det der hun kom fra, da hun falt? Hun håper det, og tar noen skritt inn Det er såååå mørkt Åååå hadde bare skogsmus-pappa vært her nå Da hadde ikke Petrine skogmus vært i denne situasjonen Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta? Petrine skogmus lukker øynene og bare velger – det går uansett oppover
Â
Â
luke nr. 4
Hva var det? Petrine skogmus hører lyder Åååå nærmer hun seg familien sin? Hun tar et par jump oppover, men stopper brått Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hører Hun hører menneske-stemmer! Åh nei åh nei åh nei Hvor er hun på vei nå? Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning Hun piler så fort hun bare kan – og kommer til et nytt veiskille Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger å velge mellom Hva er dette?! Så er hun plutselig nede på det kalde kjellergulvet igjen
Â
Â
luke nr. 5
Petrine skogmus piler rundt og rundt og føler at hun nesten ikke har krefter igjen, så oppdager hun et nytt hull, og stuper inn Pang sier det, og hun lander på noe hardt Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for ørene Noe metall stikker ut – og hun kjenner en eim av noe Petrine skogmus anstrenger seg for å se bedre, gnir seg i øynene, og virkelig studerer tingen inngående Hun sperrer opp øynene En musefelle! Og det ligger en liten gul greier på – en ost! Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om Musefella hun ikke må komme i – for da er det over
Â
Â
luke nr. 6
Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen, og hjertet banker så hun nesten er redd det hopper ut Musefelle! Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus Nei og nei og nei, tårene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella Hvor mange slike er det rundt omkring? Hvor leder dette hullet? Skal hun virkelig tørre å gå videre? Men hun kan ikke sitte her, det forstår hun, så hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i ørene:
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Â
Â
Â
luke nr. 7
Petrine skogmus er sliten og sulten Hun føler hun ikke kommer noen vei Det er så mange veier å velge – og hvem har laget alle veiene Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss – høyre eller venstre eller rett frem Hvem har laget hullene og veiene? Er det andre her nede – over kjelleren og under gulvet For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus Hun er så sliten at hun rett og slett faller i søvn Drømmer at skogmus-pappa løfter henne opp og gir henne en varm klem – og at skogmus-mamma har et lite ostestykke på lur Petrine skogmus våkner med et rykk Hun hører grafsing
Â
Â
luke nr. 8
Noen kommer hennes vei! Hjelp, hva skal hun gjøre? Petrine skogmus piler inn i første og beste vei-valg og piler rett på noe bløtt Auu! Hva? Hvem? freeeeees Hvem er du? Hva gjør du her? Petrine skogmus føler hun blir bombardert av sinte stemmer En mus – hører hun de sier Enda en mus – hvor kommer du fra? Så svar da! Petrine skogmus ser forskrekket opp foran seg, og der står det to litt større mus enn henne selv Jeg heter Petrine skogmus – sier Petrine skogmus, og jeg har gått meg vill
Â
Â
luke nr. 9
Jasså, så du heter Petrine skogmus du ja De to ser på henne med smale øyne Du gikk deg ikke på musefella nei Du var heldig der ja…. Hva gjør du her da? Og forresten, vi heter Alfe og Elfe Vi bor her Alfe og Elfe, det var noen rare navn, tenker Petrine skogmus for seg selv, men nikker og ser på de og prøver på et forsiktig smil Jeg hoppet ned i et hull fordi det ble et forferdelig uvær, da jeg var ute med skogmus-pappa og skogmus-mamma – og vi mistet hverandre Og nå prøver jeg å finne veien ut igjen, og jeg er sikker på at skogmus-pappa og skogmus-mamma leter etter meg Alfe og Elfe ser på hverandre Huff da – du hører ikke hjemme her du da, nei Du får følge med oss, få deg litt hvile og mat, så får vi hjelpe deg med å finne tilbake der du kom fra etter hvert
Â
luke nr. 10
Alfe og Elfe går foran og viser vei De går til høyre og venstre, rett frem, oppover og nedover, og det går i surr for Petrine skogmus Her klarer hun ikke orientere seg, og kommer aldri til å finne veien ut, på egen hånd Alfe og Elfe stopper plutselig – og de står foran en rød dør Her bor vi, sier de i kor De åpner døren og sier at gjesten får gå inn først Petrine skogmus er litt redd først, og tenker at kanskje hun blir lurt i en felle nå Men tar det i seg, og stikker nesten inn først og deretter piler hun inn gjennom den røde døren Hun blir helt målløs Hun har kommet inn i et koselig lite rom, med lys Dette er hjemmet til Alfe og Elfe, og de har det jammen meg koselig, kan hun konstatere Velkommen til vårt rede, Petrine skogmus! Nå skal du få mat og drikke
Â
Â
luke nr. 11
De sitter der, de tre, rundt et lite bord Bordet, det er en gammel tråd-snelle av tre Stolene er knapper som er stablet på hverandre og limt sammen Det er veldig koselig hos Alfe og Elfe Petrine skogmus lurer på om de kan fortelle hvordan de har havnet her, og hvordan de klarer å unngå musefella Alfe og Elfe ser på hverandre, og de blir bittelitt triste et øyeblikk, før de begynner fortelle Musemamma til Alfe og Elfe ble tatt av katten i huset, og musepappa gikk seg på en slik musefelle som Petrine skogmus møtte på Alfe og Elfe forteller at de var ganske små da begge foreldre brått var revet bort Og denne hulen var noen andre sin – for de mistet hjemmet sitt da musemamma blei tatt av katten Katten i huset har lange poter, og Alfe og Elfe bodde før, ganske så nærme kjøkkenet i huset, kunne de fortelle Men, menneskene oppdaget mus, og åpnet noen fjøler i gulvet så katten kunne komme til, og da var det at musemamma blei tatt De pilte det forteste de kunne – og musepappa løp seg rett inn i en musefelle De stod igjen alene, de to, Alfe og Elfe, og måtte finne et nytt hjem Denne hulen var forlatt – og ble deres nye hjem
Â
Â
Â
luke nr. 12
Petrine skogmus sitter med store øyne og lytter til Alfe og Elfe sin historie Det går rundt for henne Katter og musefeller og mennesker Det er det skogmus-pappa og skogmus-mamma har advart Petrine skogmus mot, gjennom hele hennes korte liv
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Og nĂĄ sitter Petrine skogmus under et gulv i et hus hvor det er mennesker, musefeller OG katt! Dette gĂĄr aldri bra, tenker Petrine skogmus for seg selv, og rister pĂĄ hodet Alfe og Elfe ser at Petrine skogmus er redd Om du er hos oss, gĂĄr det bra skal du se Vi skal passe pĂĄ deg, sier de Elfe kommer med litt varm sjokolade, og en stund glemmer Petrine skogmus alle sorger Varm sjokolade er det beste hun kan slurpe i seg
Â
Â
luke nr. 13
Petrine skogmus våkner med et rykk Hun forstår ingenting Hvor er hun? Hun spretter opp på alle fire og ser seg rundt, og forstår Hun er hos Alfe og Elfe, og på en måte fanget i mennesker sitt hus Alfe og Elfe sitter og leser, og titter bort mot Petrine skogmus Går det bra med deg? Du sovnet visst av den varme sjokoladen Og du var nok trøtt og sliten av dagens hendelser, så vi lot deg bare sove Vi tenkte vise deg litt rundt i huset her, om du vil være med på et lite eventyr, og de ser på hverandre og smiler lurt Eventyr? Hva mener dere? Vi bruker se på menneskene og katten, gjennom hull i veggene Det er hull som har vært der lenge før vår tid, nikker de Og musepappa og musemamma viste oss de for lenge siden Kom, Petrine skogmus, så skal du få se Vi kom fra et slikt kikkehull, da vi møtte på deg Menneskene har tent mange levende lys, og de har gjester Og det som er helt sikkert, det er INGEN musefeller på vår vei, for det vet vi
Â
Â
luke nr. 14
De står plutselig foran et hull De har kommet over gulvhøyde, det har Petrine skogmus forstått De er oppe på veggen bak en hylle Store planker går på kryss og tvers – og det er ganske fint å stå der, er hun enig i Alfe og Elfe ber Petrine skogmus titte gjennom hullet i veggen der Petrine skogmus titter forsiktig, og det første hun ser, er en svart katt Hun rykker tilbake og gisper Hyyyyysj…. vi må ikke lage en lyd, for da hører katten oss Petrine skogmus titter igjen, og ser lys som blafrer over alt Så vakkert, tenker hun for seg selv, og skvetter plutselig til igjen, for nå har katten kommet ganske nært veggen der de står Hva er det Gullhår, spør menneske der inne bak veggen Hva er det pus – kom og få deg litt fløte med mor Gullhår, som den svarte katten heter, mjauer og ser opp mot matmor og prøver si at han tror det er mus bak veggen Men matmor forstår ikke katten, og løfter den opp og gir en varm klem Kom nå Gullhår, å få litt god drikke Phu! Alfe og Elfe puster lettet ut – og ser på Petrine skogmus Vi må være veldig stille når vi går i veggene her, for katten hører alt
Â
Â
luke nr. 15
Alfe og Elfe og Petrine skogmus piler avgårde nedover veggen, under gulvplankene og ned til hulen Ingen musefeller å treffe på, heldigvis Menneskene tror ikke det er flere mus igjen, etter at de tok musepappa i fellen For det har vært ganske stille etter det Alfe og Elfe har ikke vært så mye rundt omkring etter at de ble alene, og de har ikke hørt andre heller Ikke før de siste dagene – da syntes de det var morsomt å utforske mer – og har funnet sin vei opp til kikkhullene – uten å se en eneste felle og ikke andre mus heller Så det å la katten være – ikke lage bråk og lyder som gjør at den får ferten av de, er det viktigste For om ikke, da river de opp gulvet og slipper løs katten – og nye musefeller kommer til Petrine skogmus så for seg matmoren som løftet Gullhår opp og koset med den Åååå som hun savnet å gi skogmus-pappa og skogmus-mamma, en ordentlig klem Høyt sier hun at den katten må ha et godt liv i huset Alfe og Elfe nikker og er enige i det Petrine skogmus lurer på hvor de får osten fra – for ost og melk har de – her i hulen Alfe og Elfe forteller at de stjeler litt melk fra katte-skåla – når katten er ute – og ost, det stjeler de fra kammerset Petrine skogmus holder seg for munnen og gisper høyt Hva?! Har dere vært inne hos menneskene?
Â
Â
Â
luke nr. 16
Alfe og Elfe ser stolte på hverandre og på Petrine skogmus Ja, vi har vært inne i alle rom i huset til menneskene, ikke bare her i veggene Vi har studert menneskene som bor her, og katten, og har lært oss når vi kan og ikke kan, snike oss frem i åpent lende Petrine skogmus er sjokkert helt ut i haletuppen At de tør! Katten kunne komme uanmeldt, og ta de begge med sine lange klør Og menneskene, de kunne oppdage at noen var der, og sette ut nye musefeller Alt dette tenkte Petrine skogmus høyt, og Alfe og Elfe nikket enige Vi er forsiktige, sier de i kor Kanskje du kan være med oss neste gang, sier de, og smiler mot henne Hva?! Inn på gulvet hvor katten og menneskene bor og regjerer?! Nei vet du hva – det tør jeg ikke, sier Petrine skogmus sjokkert Du kan se og følge med oss, fra et av hullene, også kan du se om du blir med neste gang igjen, ikke sant? Petrine lover å tenke på det Hun har ikke tenkt at hun skal være her så lenge…. Hun vil hjem til familien sin – hun vil ut fra kjeller og vegger – ut i det fri – ut i skogen – og leve med sine
Â
Â
luke nr. 17
Alfe og Elfe lager en seng til Petrine skogmus Enn så lenge skal du være her hos oss, og vi skal passe godt på deg, og de nikker og er enige sei imellom Petrine skogmus har fått en liten eske i et hjørne – fylt med bomull og med en tøybit som pledd Hun merker hun er trett og sliten, og ønsker bare gå og legge seg Alfe og Elfe ser at hun er sliten, og sier god natt Neste morgen dufter det godt i hulen Alfe og Elfe har laget frukost De har kokt enda mer kakao og varmet noe godt å spise Petrine skogmus har sovet veldig godt, selv hvor forferdelig dagen før startet Hun har ikke hatt mareritt eller noe Hun strekker seg og hopper ut av esken, gnir seg i øynene og strekker seg I dag skal du få se oss når vi sniker oss inn og stjeler melk, sier de til Petrine skogmus Hva?! Skal dere inn i dag? Men er det ikke skummelt?! Jeg vil ikke være igjen her alene, sier Petrine skogmus Neida, du skal jo stå og se gjennom kikkehullet – også sniker vi oss inn ikke så langt fra der du står Du kan se oss hele tiden De spiser frukost i stillhet, og Petrine skogmus tenker så det knaker Ja, ok – sier hun Jeg skal se gjennom kikkehullet – men hva om det skjer noe? Ingenting skjer – sier de i kor Katten er ute og menneskene er på jobb
Et lite eventyr, om ei lita mus som heter Petrine skogmus Om ĂĄ plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer? Tegnet og skrevet av Mette Josteinsdatter Kvalsvik
Alfe og Elfe ser stolte på hverandre og på Petrine skogmus Ja, vi har vært inne i alle rom i huset til menneskene, ikke bare her i veggene Vi har studert menneskene som bor her, og katten, og har lært oss når vi kan og ikke kan, snike oss frem i åpent lende Petrine skogmus er sjokkert helt ut i haletuppen At de tør! Katten kunne komme uanmeldt, og ta de begge med sine lange klør Og menneskene, de kunne oppdage at noen var der, og sette ut nye musefeller Alt dette tenkte Petrine skogmus høyt, og Alfe og Elfe nikket enige Vi er forsiktige, sier de i kor Kanskje du kan være med oss neste gang, sier de, og smiler mot henne Hva?! Inn på gulvet hvor katten og menneskene bor og regjerer?! Nei vet du hva – det tør jeg ikke, sier Petrine skogmus sjokkert Du kan se og følge med oss, fra et av hullene, også kan du se om du blir med neste gang igjen, ikke sant? Petrine lover å tenke på det Hun har ikke tenkt at hun skal være her så lenge…. Hun vil hjem til familien sin – hun vil ut fra kjeller og vegger – ut i det fri – ut i skogen – og leve med sine
Â
Â
Â
Â
luke nr. 1
Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Â
Det hele startet med at uværet kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus De mistet hverandre i tumultene Det var så kraftig uvær – og lynet herjet vilt Alle løp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet
Petrine skogmus pilte seg rett på et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt, og husker ikke mer før hun våkner i mørket, kald og mørbanket Hvor er hun, og hvor er familien hennes?
Â
luke nr. 2
Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prøver så godt hun kan å venne seg til mørket Hva er dette? Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tårer triller ned på et kaldt murgulv Hun savner skogmus-familien sin Hva skal hun gjøre – hvor er det hullet hun falt ned i? Det er der løsningen ligger, å finne hullet! Hun starter med en gang å føle seg frem En murstein etter den andre langs de kalde og grå veggene
Â
luke nr. 3 Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og gråter Hvor er det hullet?! Og der, der kjenner hun noe Et hull! Var det der hun kom fra, da hun falt? Hun håper det, og tar noen skritt inn Det er såååå mørkt Åååå hadde bare skogsmus-pappa vært her nå Da hadde ikke Petrine skogmus vært i denne situasjonen Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta? Petrine skogmus lukker øynene og bare velger – det går uansett oppover
Â
Â
luke nr. 4
Hva var det? Petrine skogmus hører lyder Åååå nærmer hun seg familien sin? Hun tar et par jump oppover, men stopper brått Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hører Hun hører menneske-stemmer! Åh nei åh nei åh nei Hvor er hun på vei nå? Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning Hun piler så fort hun bare kan – og kommer til et nytt veiskille Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger å velge mellom Hva er dette?! Så er hun plutselig nede på det kalde kjellergulvet igjen
Â
Â
luke nr. 5
Petrine skogmus piler rundt og rundt og føler at hun nesten ikke har krefter igjen, så oppdager hun et nytt hull, og stuper inn Pang sier det, og hun lander på noe hardt Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for ørene Noe metall stikker ut – og hun kjenner en eim av noe Petrine skogmus anstrenger seg for å se bedre, gnir seg i øynene, og virkelig studerer tingen inngående Hun sperrer opp øynene En musefelle! Og det ligger en liten gul greier på – en ost! Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om Musefella hun ikke må komme i – for da er det over
Â
Â
luke nr. 6
Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen, og hjertet banker så hun nesten er redd det hopper ut Musefelle! Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus Nei og nei og nei, tårene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella Hvor mange slike er det rundt omkring? Hvor leder dette hullet? Skal hun virkelig tørre å gå videre? Men hun kan ikke sitte her, det forstår hun, så hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i ørene:
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Â
Â
Â
luke nr. 7
Petrine skogmus er sliten og sulten Hun føler hun ikke kommer noen vei Det er så mange veier å velge – og hvem har laget alle veiene Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss – høyre eller venstre eller rett frem Hvem har laget hullene og veiene? Er det andre her nede – over kjelleren og under gulvet For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus Hun er så sliten at hun rett og slett faller i søvn Drømmer at skogmus-pappa løfter henne opp og gir henne en varm klem – og at skogmus-mamma har et lite ostestykke på lur Petrine skogmus våkner med et rykk Hun hører grafsing
Â
Â
luke nr. 8
Noen kommer hennes vei! Hjelp, hva skal hun gjøre? Petrine skogmus piler inn i første og beste vei-valg og piler rett på noe bløtt Auu! Hva? Hvem? freeeeees Hvem er du? Hva gjør du her? Petrine skogmus føler hun blir bombardert av sinte stemmer En mus – hører hun de sier Enda en mus – hvor kommer du fra? Så svar da! Petrine skogmus ser forskrekket opp foran seg, og der står det to litt større mus enn henne selv Jeg heter Petrine skogmus – sier Petrine skogmus, og jeg har gått meg vill
Â
Â
luke nr. 9
Jasså, så du heter Petrine skogmus du ja De to ser på henne med smale øyne Du gikk deg ikke på musefella nei Du var heldig der ja…. Hva gjør du her da? Og forresten, vi heter Alfe og Elfe Vi bor her Alfe og Elfe, det var noen rare navn, tenker Petrine skogmus for seg selv, men nikker og ser på de og prøver på et forsiktig smil Jeg hoppet ned i et hull fordi det ble et forferdelig uvær, da jeg var ute med skogmus-pappa og skogmus-mamma – og vi mistet hverandre Og nå prøver jeg å finne veien ut igjen, og jeg er sikker på at skogmus-pappa og skogmus-mamma leter etter meg Alfe og Elfe ser på hverandre Huff da – du hører ikke hjemme her du da, nei Du får følge med oss, få deg litt hvile og mat, så får vi hjelpe deg med å finne tilbake der du kom fra etter hvert
Â
luke nr. 10
Alfe og Elfe går foran og viser vei De går til høyre og venstre, rett frem, oppover og nedover, og det går i surr for Petrine skogmus Her klarer hun ikke orientere seg, og kommer aldri til å finne veien ut, på egen hånd Alfe og Elfe stopper plutselig – og de står foran en rød dør Her bor vi, sier de i kor De åpner døren og sier at gjesten får gå inn først Petrine skogmus er litt redd først, og tenker at kanskje hun blir lurt i en felle nå Men tar det i seg, og stikker nesten inn først og deretter piler hun inn gjennom den røde døren Hun blir helt målløs Hun har kommet inn i et koselig lite rom, med lys Dette er hjemmet til Alfe og Elfe, og de har det jammen meg koselig, kan hun konstatere Velkommen til vårt rede, Petrine skogmus! Nå skal du få mat og drikke
Â
Â
luke nr. 11
De sitter der, de tre, rundt et lite bord Bordet, det er en gammel tråd-snelle av tre Stolene er knapper som er stablet på hverandre og limt sammen Det er veldig koselig hos Alfe og Elfe Petrine skogmus lurer på om de kan fortelle hvordan de har havnet her, og hvordan de klarer å unngå musefella Alfe og Elfe ser på hverandre, og de blir bittelitt triste et øyeblikk, før de begynner fortelle Musemamma til Alfe og Elfe ble tatt av katten i huset, og musepappa gikk seg på en slik musefelle som Petrine skogmus møtte på Alfe og Elfe forteller at de var ganske små da begge foreldre brått var revet bort Og denne hulen var noen andre sin – for de mistet hjemmet sitt da musemamma blei tatt av katten Katten i huset har lange poter, og Alfe og Elfe bodde før, ganske så nærme kjøkkenet i huset, kunne de fortelle Men, menneskene oppdaget mus, og åpnet noen fjøler i gulvet så katten kunne komme til, og da var det at musemamma blei tatt De pilte det forteste de kunne – og musepappa løp seg rett inn i en musefelle De stod igjen alene, de to, Alfe og Elfe, og måtte finne et nytt hjem Denne hulen var forlatt – og ble deres nye hjem
Â
Â
Â
luke nr. 12
Petrine skogmus sitter med store øyne og lytter til Alfe og Elfe sin historie Det går rundt for henne Katter og musefeller og mennesker Det er det skogmus-pappa og skogmus-mamma har advart Petrine skogmus mot, gjennom hele hennes korte liv
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Og nĂĄ sitter Petrine skogmus under et gulv i et hus hvor det er mennesker, musefeller OG katt! Dette gĂĄr aldri bra, tenker Petrine skogmus for seg selv, og rister pĂĄ hodet Alfe og Elfe ser at Petrine skogmus er redd Om du er hos oss, gĂĄr det bra skal du se Vi skal passe pĂĄ deg, sier de Elfe kommer med litt varm sjokolade, og en stund glemmer Petrine skogmus alle sorger Varm sjokolade er det beste hun kan slurpe i seg
Â
Â
luke nr. 13
Petrine skogmus våkner med et rykk Hun forstår ingenting Hvor er hun? Hun spretter opp på alle fire og ser seg rundt, og forstår Hun er hos Alfe og Elfe, og på en måte fanget i mennesker sitt hus Alfe og Elfe sitter og leser, og titter bort mot Petrine skogmus Går det bra med deg? Du sovnet visst av den varme sjokoladen Og du var nok trøtt og sliten av dagens hendelser, så vi lot deg bare sove Vi tenkte vise deg litt rundt i huset her, om du vil være med på et lite eventyr, og de ser på hverandre og smiler lurt Eventyr? Hva mener dere? Vi bruker se på menneskene og katten, gjennom hull i veggene Det er hull som har vært der lenge før vår tid, nikker de Og musepappa og musemamma viste oss de for lenge siden Kom, Petrine skogmus, så skal du få se Vi kom fra et slikt kikkehull, da vi møtte på deg Menneskene har tent mange levende lys, og de har gjester Og det som er helt sikkert, det er INGEN musefeller på vår vei, for det vet vi
Â
Â
luke nr. 14
De står plutselig foran et hull De har kommet over gulvhøyde, det har Petrine skogmus forstått De er oppe på veggen bak en hylle Store planker går på kryss og tvers – og det er ganske fint å stå der, er hun enig i Alfe og Elfe ber Petrine skogmus titte gjennom hullet i veggen der Petrine skogmus titter forsiktig, og det første hun ser, er en svart katt Hun rykker tilbake og gisper Hyyyyysj…. vi må ikke lage en lyd, for da hører katten oss Petrine skogmus titter igjen, og ser lys som blafrer over alt Så vakkert, tenker hun for seg selv, og skvetter plutselig til igjen, for nå har katten kommet ganske nært veggen der de står Hva er det Gullhår, spør menneske der inne bak veggen Hva er det pus – kom og få deg litt fløte med mor Gullhår, som den svarte katten heter, mjauer og ser opp mot matmor og prøver si at han tror det er mus bak veggen Men matmor forstår ikke katten, og løfter den opp og gir en varm klem Kom nå Gullhår, å få litt god drikke Phu! Alfe og Elfe puster lettet ut – og ser på Petrine skogmus Vi må være veldig stille når vi går i veggene her, for katten hører alt
Â
Â
luke nr. 15
Alfe og Elfe og Petrine skogmus piler avgårde nedover veggen, under gulvplankene og ned til hulen Ingen musefeller å treffe på, heldigvis Menneskene tror ikke det er flere mus igjen, etter at de tok musepappa i fellen For det har vært ganske stille etter det Alfe og Elfe har ikke vært så mye rundt omkring etter at de ble alene, og de har ikke hørt andre heller Ikke før de siste dagene – da syntes de det var morsomt å utforske mer – og har funnet sin vei opp til kikkhullene – uten å se en eneste felle og ikke andre mus heller Så det å la katten være – ikke lage bråk og lyder som gjør at den får ferten av de, er det viktigste For om ikke, da river de opp gulvet og slipper løs katten – og nye musefeller kommer til Petrine skogmus så for seg matmoren som løftet Gullhår opp og koset med den Åååå som hun savnet å gi skogmus-pappa og skogmus-mamma, en ordentlig klem Høyt sier hun at den katten må ha et godt liv i huset Alfe og Elfe nikker og er enige i det Petrine skogmus lurer på hvor de får osten fra – for ost og melk har de – her i hulen Alfe og Elfe forteller at de stjeler litt melk fra katte-skåla – når katten er ute – og ost, det stjeler de fra kammerset Petrine skogmus holder seg for munnen og gisper høyt Hva?! Har dere vært inne hos menneskene?
Â
Â
Â
luke nr. 16
Alfe og Elfe ser stolte på hverandre og på Petrine skogmus Ja, vi har vært inne i alle rom i huset til menneskene, ikke bare her i veggene Vi har studert menneskene som bor her, og katten, og har lært oss når vi kan og ikke kan, snike oss frem i åpent lende Petrine skogmus er sjokkert helt ut i haletuppen At de tør! Katten kunne komme uanmeldt, og ta de begge med sine lange klør Og menneskene, de kunne oppdage at noen var der, og sette ut nye musefeller Alt dette tenkte Petrine skogmus høyt, og Alfe og Elfe nikket enige Vi er forsiktige, sier de i kor Kanskje du kan være med oss neste gang, sier de, og smiler mot henne Hva?! Inn på gulvet hvor katten og menneskene bor og regjerer?! Nei vet du hva – det tør jeg ikke, sier Petrine skogmus sjokkert Du kan se og følge med oss, fra et av hullene, også kan du se om du blir med neste gang igjen, ikke sant? Petrine lover å tenke på det Hun har ikke tenkt at hun skal være her så lenge…. Hun vil hjem til familien sin – hun vil ut fra kjeller og vegger – ut i det fri – ut i skogen – og leve med sine
endelig kom pakken etter lang venting og en pakke som bare ikke kom frem…. av og til kan man lure på hvor pakker tar veien ja – når de ikke kommer frem
men, denne gangen rakk den helt helt frem tusen takk Margrethe nå starter en ny tilværelse, MED KOLLAGEN
Med litt slitt neglelakk fra helgens moroheter, blei det et fint bilde av kollagen-pakken
Â
Første inntak i går kveld Smaken var “spicy” på en måte Jepsipepsi dette blir spennende – om det blir noen markante endringer i kroppen eller ei Vi får se Jeg gir det en sjanse – for nå har jeg lest mye om kollagen og at det skal være superbra
For litt siden var jeg pĂĄ noen festligheter med mennesker fra mange ulike land. Det var lett stemning, latter og gode samtaler.
I en dialog med noen fra Sør Europa ble jeg slått av forskjellen i måte å være på. De var direkte, tydelige og stod opp for seg selv. Snakket sin sak, uten å pakke den inn. Jeg synes det er en god egenskap, men innrømmer gjerne at jeg kan bli bedre her.
Midt i samtalen kom det, nesten som en spøk: Dere nordmenn er så redde for at vi tar fra dere jobbene. Vi lo litt, men på vei hjem ble setningen liggende hos meg.
Ikke fordi den var frekk, men fordi den pekte på noe som er litt større. For i møte med kulturer der det er naturlig å ta plass og være uenig, blir vår egen stillhet synlig. Ikke som svakhet men som tilpasning.
Vi liker å tenke at Norge er et av verdens tryggeste land å si ifra i. Flate strukturer, høy tillit og lite hierarki.
Likevel er det ofte forbausende stille der det burde vært mer motstand.
Ikke fordi folk mangler meninger eller innsikt. Men fordi ønsket om tilhørighet veier tyngre enn behovet for å si det høyt.
Den sosiale kostnaden ved å være uenig er høyere enn vi liker å tro. Ikke i form av sanksjoner, men i små, nesten usynlige signaler: Blikk som viker, stemninger som skifter og rom som lukker seg.
Derfor velger mange stillhet. Ikke fordi de ikke vet. Men fordi de vet, og forstĂĄr hva det kan koste.
Problemet er dette: NĂĄr de mest reflekterte stemmene blir stille, taper fellesskapet.
For det er sjelden de klokeste ideene som roper høyest. De kommer ofte fra de som tenker lenge, ser helhet, kjenner konsekvensene og som først åpner munnen når de faktisk har noe å tilføre.
Hvor mye kunnskap blir aldri delt fordi rommet belønner tempo fremfor ettertanke? Hvor mange gode beslutninger blir aldri tatt fordi de som ser svakhetene velger å tie?
I norsk arbeidsliv snakker vi mye om psykologisk trygghet. Men i praksis forveksler vi den ofte med harmoni.
Vi tĂĄler sĂĄrbarhet bedre enn motstand. Det er akseptabelt ĂĄ be om hjelp, men langt vanskeligere ĂĄ utfordre etablerte sannheter.
Dermed fylles rommet ofte av de samme stemmene. De raskeste, de tryggeste og de mest bastante.
Besservisserne. Ikke nødvendigvis de klokeste, bare de mest komfortable med å ta plass.
Og kanskje er det her vi burde stille oss et mer ubehagelig spørsmål: Gir vi faktisk nok rom til de stille?
For psykologisk trygghet handler ikke bare om at alle skal føle seg vel. Det handler om at uliktenkning får eksistere også når den ikke kommer pakket i selvsikkerhet.
Så til deg som kjenner deg igjen som den stille stemmen, du som sitter med innsikt, erfaring eller magefølelse, men ofte lar være å dele den.
Hva kunne skjedd hvis du utforsket rommet litt mer?
Hvis du tester om uenighetene faktisk tåles, i stedet for å anta at den ikke gjør det?
Og til oss andre:
Hva gĂĄr vi glipp av nĂĄr de som har mest ĂĄ bidra med velger stillhet?
Et lite eventyr, om ei lita mus som heter Petrine skogmus Om ĂĄ plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer? Tegnet og skrevet av Mette Josteinsdatter Kvalsvik
Alfe og Elfe og Petrine skogmus piler avgårde nedover veggen, under gulvplankene og ned til hulen Ingen musefeller å treffe på, heldigvis Menneskene tror ikke det er flere mus igjen, etter at de tok musepappa i fellen For det har vært ganske stille etter det Alfe og Elfe har ikke vært så mye rundt omkring etter at de ble alene, og de har ikke hørt andre heller Ikke før de siste dagene – da syntes de det var morsomt å utforske mer – og har funnet sin vei opp til kikkhullene – uten å se en eneste felle og ikke andre mus heller Så det å la katten være – ikke lage bråk og lyder som gjør at den får ferten av de, er det viktigste For om ikke, da river de opp gulvet og slipper løs katten – og nye musefeller kommer til Petrine skogmus så for seg matmoren som løftet Gullhår opp og koset med den Åååå som hun savnet å gi skogmus-pappa og skogmus-mamma, en ordentlig klem Høyt sier hun at den katten må ha et godt liv i huset Alfe og Elfe nikker og er enige i det Petrine skogmus lurer på hvor de får osten fra – for ost og melk har de – her i hulen Alfe og Elfe forteller at de stjeler litt melk fra katteskåla – når katten er ute – og ost, det stjeler de fra kammerset Petrine skogmus holder seg for munnen og gisper høyt Hva?! Har dere vært inne hos menneskene?
Â
Â
Â
Â
luke nr. 1
Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Â
Det hele startet med at uværet kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus De mistet hverandre i tumultene Det var så kraftig uvær – og lynet herjet vilt Alle løp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet
Petrine skogmus pilte seg rett på et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt, og husker ikke mer før hun våkner i mørket, kald og mørbanket Hvor er hun, og hvor er familien hennes?
Â
luke nr. 2
Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prøver så godt hun kan å venne seg til mørket Hva er dette? Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tårer triller ned på et kaldt murgulv Hun savner skogmus-familien sin Hva skal hun gjøre – hvor er det hullet hun falt ned i? Det er der løsningen ligger, å finne hullet! Hun starter med en gang å føle seg frem En murstein etter den andre langs de kalde og grå veggene
Â
luke nr. 3 Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og gråter Hvor er det hullet?! Og der, der kjenner hun noe Et hull! Var det der hun kom fra, da hun falt? Hun håper det, og tar noen skritt inn Det er såååå mørkt Åååå hadde bare skogsmus-pappa vært her nå Da hadde ikke Petrine skogmus vært i denne situasjonen Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta? Petrine skogmus lukker øynene og bare velger – det går uansett oppover
Â
Â
luke nr. 4
Hva var det? Petrine skogmus hører lyder Åååå nærmer hun seg familien sin? Hun tar et par jump oppover, men stopper brått Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hører Hun hører menneske-stemmer! Åh nei åh nei åh nei Hvor er hun på vei nå? Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning Hun piler så fort hun bare kan – og kommer til et nytt veiskille Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger å velge mellom Hva er dette?! Så er hun plutselig nede på det kalde kjellergulvet igjen
Â
Â
luke nr. 5
Petrine skogmus piler rundt og rundt og føler at hun nesten ikke har krefter igjen, så oppdager hun et nytt hull, og stuper inn Pang sier det, og hun lander på noe hardt Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for ørene Noe metall stikker ut – og hun kjenner en eim av noe Petrine skogmus anstrenger seg for å se bedre, gnir seg i øynene, og virkelig studerer tingen inngående Hun sperrer opp øynene En musefelle! Og det ligger en liten gul greier på – en ost! Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om Musefella hun ikke må komme i – for da er det over
Â
Â
luke nr. 6
Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen, og hjertet banker så hun nesten er redd det hopper ut Musefelle! Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus Nei og nei og nei, tårene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella Hvor mange slike er det rundt omkring? Hvor leder dette hullet? Skal hun virkelig tørre å gå videre? Men hun kan ikke sitte her, det forstår hun, så hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i ørene:
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Â
Â
Â
luke nr. 7
Petrine skogmus er sliten og sulten Hun føler hun ikke kommer noen vei Det er så mange veier å velge – og hvem har laget alle veiene Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss – høyre eller venstre eller rett frem Hvem har laget hullene og veiene? Er det andre her nede – over kjelleren og under gulvet For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus Hun er så sliten at hun rett og slett faller i søvn Drømmer at skogmus-pappa løfter henne opp og gir henne en varm klem – og at skogmus-mamma har et lite ostestykke på lur Petrine skogmus våkner med et rykk Hun hører grafsing
Â
Â
luke nr. 8
Noen kommer hennes vei! Hjelp, hva skal hun gjøre? Petrine skogmus piler inn i første og beste vei-valg og piler rett på noe bløtt Auu! Hva? Hvem? freeeeees Hvem er du? Hva gjør du her? Petrine skogmus føler hun blir bombardert av sinte stemmer En mus – hører hun de sier Enda en mus – hvor kommer du fra? Så svar da! Petrine skogmus ser forskrekket opp foran seg, og der står det to litt større mus enn henne selv Jeg heter Petrine skogmus – sier Petrine skogmus, og jeg har gått meg vill
Â
Â
luke nr. 9
Jasså, så du heter Petrine skogmus du ja De to ser på henne med smale øyne Du gikk deg ikke på musefella nei Du var heldig der ja…. Hva gjør du her da? Og forresten, vi heter Alfe og Elfe Vi bor her Alfe og Elfe, det var noen rare navn, tenker Petrine skogmus for seg selv, men nikker og ser på de og prøver på et forsiktig smil Jeg hoppet ned i et hull fordi det ble et forferdelig uvær, da jeg var ute med skogmus-pappa og skogmus-mamma – og vi mistet hverandre Og nå prøver jeg å finne veien ut igjen, og jeg er sikker på at skogmus-pappa og skogmus-mamma leter etter meg Alfe og Elfe ser på hverandre Huff da – du hører ikke hjemme her du da, nei Du får følge med oss, få deg litt hvile og mat, så får vi hjelpe deg med å finne tilbake der du kom fra etter hvert
Â
luke nr. 10
Alfe og Elfe går foran og viser vei De går til høyre og venstre, rett frem, oppover og nedover, og det går i surr for Petrine skogmus Her klarer hun ikke orientere seg, og kommer aldri til å finne veien ut, på egen hånd Alfe og Elfe stopper plutselig – og de står foran en rød dør Her bor vi, sier de i kor De åpner døren og sier at gjesten får gå inn først Petrine skogmus er litt redd først, og tenker at kanskje hun blir lurt i en felle nå Men tar det i seg, og stikker nesten inn først og deretter piler hun inn gjennom den røde døren Hun blir helt målløs Hun har kommet inn i et koselig lite rom, med lys Dette er hjemmet til Alfe og Elfe, og de har det jammen meg koselig, kan hun konstatere Velkommen til vårt rede, Petrine skogmus! Nå skal du få mat og drikke
Â
Â
luke nr. 11
De sitter der, de tre, rundt et lite bord Bordet, det er en gammel tråd-snelle av tre Stolene er knapper som er stablet på hverandre og limt sammen Det er veldig koselig hos Alfe og Elfe Petrine skogmus lurer på om de kan fortelle hvordan de har havnet her, og hvordan de klarer å unngå musefella Alfe og Elfe ser på hverandre, og de blir bittelitt triste et øyeblikk, før de begynner fortelle Musemamma til Alfe og Elfe ble tatt av katten i huset, og musepappa gikk seg på en slik musefelle som Petrine skogmus møtte på Alfe og Elfe forteller at de var ganske små da begge foreldre brått var revet bort Og denne hulen var noen andre sin – for de mistet hjemmet sitt da musemamma blei tatt av katten Katten i huset har lange poter, og Alfe og Elfe bodde før, ganske så nærme kjøkkenet i huset, kunne de fortelle Men, menneskene oppdaget mus, og åpnet noen fjøler i gulvet så katten kunne komme til, og da var det at musemamma blei tatt De pilte det forteste de kunne – og musepappa løp seg rett inn i en musefelle De stod igjen alene, de to, Alfe og Elfe, og måtte finne et nytt hjem Denne hulen var forlatt – og ble deres nye hjem
Â
Â
Â
luke nr. 12
Petrine skogmus sitter med store øyne og lytter til Alfe og Elfe sin historie Det går rundt for henne Katter og musefeller og mennesker Det er det skogmus-pappa og skogmus-mamma har advart Petrine skogmus mot, gjennom hele hennes korte liv
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Og nĂĄ sitter Petrine skogmus under et gulv i et hus hvor det er mennesker, musefeller OG katt! Dette gĂĄr aldri bra, tenker Petrine skogmus for seg selv, og rister pĂĄ hodet Alfe og Elfe ser at Petrine skogmus er redd Om du er hos oss, gĂĄr det bra skal du se Vi skal passe pĂĄ deg, sier de Elfe kommer med litt varm sjokolade, og en stund glemmer Petrine skogmus alle sorger Varm sjokolade er det beste hun kan slurpe i seg
Â
Â
luke nr. 13
Petrine skogmus våkner med et rykk Hun forstår ingenting Hvor er hun? Hun spretter opp på alle fire og ser seg rundt, og forstår Hun er hos Alfe og Elfe, og på en måte fanget i mennesker sitt hus Alfe og Elfe sitter og leser, og titter bort mot Petrine skogmus Går det bra med deg? Du sovnet visst av den varme sjokoladen Og du var nok trøtt og sliten av dagens hendelser, så vi lot deg bare sove Vi tenkte vise deg litt rundt i huset her, om du vil være med på et lite eventyr, og de ser på hverandre og smiler lurt Eventyr? Hva mener dere? Vi bruker se på menneskene og katten, gjennom hull i veggene Det er hull som har vært der lenge før vår tid, nikker de Og musepappa og musemamma viste oss de for lenge siden Kom, Petrine skogmus, så skal du få se Vi kom fra et slikt kikkehull, da vi møtte på deg Menneskene har tent mange levende lys, og de har gjester Og det som er helt sikkert, det er INGEN musefeller på vår vei, for det vet vi
Â
Â
luke nr. 14
De står plutselig foran et hull De har kommet over gulvhøyde, det har Petrine skogmus forstått De er oppe på veggen bak en hylle Store planker går på kryss og tvers – og det er ganske fint å stå der, er hun enig i Alfe og Elfe ber Petrine skogmus titte gjennom hullet i veggen der Petrine skogmus titter forsiktig, og det første hun ser, er en svart katt Hun rykker tilbake og gisper Hyyyyysj…. vi må ikke lage en lyd, for da hører katten oss Petrine skogmus titter igjen, og ser lys som blafrer over alt Så vakkert, tenker hun for seg selv, og skvetter plutselig til igjen, for nå har katten kommet ganske nært veggen der de står Hva er det Gullhår, spør menneske der inne bak veggen Hva er det pus – kom og få deg litt fløte med mor Gullhår, som den svarte katten heter, mjauer og ser opp mot matmor og prøver si at han tror det er mus bak veggen Men mator forstår ikke katten, og løfter den opp og gir en varm klem Kom nå Gullhår, å få litt god drikke Phu! Alfe og Elfe puster lettet ut – og ser på Petrine skogmus Vi må være veldig stille når vi går i veggene her, for katten hører alt
Â
Â
luke nr. 15
Alfe og Elfe og Petrine skogmus piler avgårde nedover veggen, under gulvplankene og ned til hulen Ingen musefeller å treffe på, heldigvis Menneskene tror ikke det er flere mus igjen, etter at de tok musepappa i fellen For det har vært ganske stille etter det Alfe og Elfe har ikke vært så mye rundt omkring etter at de ble alene, og de har ikke hørt andre heller Ikke før de siste dagene – da syntes de det var morsomt å utforske mer – og har funnet sin vei opp til kikkhullene – uten å se en eneste felle og ikke andre mus heller Så det å la katten være – ikke lage bråk og lyder som gjør at den får ferten av de, er det viktigste For om ikke, da river de opp gulvet og slipper løs katten – og nye musefeller kommer til Petrine skogmus så for seg matmoren som løftet Gullhår opp og koset med den Åååå som hun savnet å gi skogmus-pappa og skogmus-mamma, en ordentlig klem Høyt sier hun at den katten må ha et godt liv i huset Alfe og Elfe nikker og er enige i det Petrine skogmus lurer på hvor de får osten fra – for ost og melk har de – her i hulen Alfe og Elfe forteller at de stjeler litt melk fra katteskåla – når katten er ute – og ost, det stjeler de fra kammerset Petrine skogmus holder seg for munnen og gisper høyt Hva?! Har dere vært inne hos menneskene?