fredag igjen

Ja det er akkurat det det er…. fredag igjen
Og jeg synes det nettopp har vært fredag
Så, har dagene gått fort før, så har i alle fall – for min del – desember rast det forteste
Ikke stresser jeg – og det meste er i boks
Det som mangler, er noe vask over gulv og noe støvtørking der juledukene og resten av pynten skal opp…. nisser og mus og slikt …. og det skjer nå i helgen – at de kommer opp
SĂĄ ja, her i huset er vi nok i boks med det meste
I og med at jeg fikk maset meg til å få opp juletreet før det er “bare” fire dager igjen til jul – tradisjon jeg har holdt på i mange år – og som Mr C har syntes var innafor – men som egentlig ikke har villet pynte treet før lille julafta… som vi gjorde da vi var barn….
Så….
Men, denne jula kom altså juletreet opp mandag 15. desember – og så tidlig har det ALDRI komt opp før
I grenseland for min bedre halvdel – men jeg tenker vi har satt NY dato for pynting av juletre heretter
Når vi ute på farten ser opp i de fleste hus, at juletreet står og glitrer – det er jo bare så vakkert inn i desemberdagene mot jul

Ja, sĂĄ nĂĄ er det bare det siste som stĂĄr igjen
Det er ogsĂĄ en liste der, pĂĄ det siste
Mange ting skal handles inn – så ja…. ferdige og ferdige fru Blom
Men, det blir pinnekjøtt, dampet mår, svineribbe og riskrem med bringebærsaus
Og alt tilbehør, som surkål og rødkål, rabbestapp og poteter
Drikke er valgfritt – men her i huset blir det alkoholfritt øl, julebrus, vann og farris
Og kanskje noe julecider – for den er jo supergod!
Hva mer kan man ønske seg da – uten om at det kanskje kunne komt dalende noe lite snø
Men vi skal ikke klage – når regnet nå har gitt seg for denne gangen – ser det ut til å bli en fin jul med opplett i flere dager

Det er fredag igjen og igjen og igjen
Og like om hjørnet venter “helgeutfordring” fra bloggeren Utifriluft
Hva finner hun pĂĄ denne gangen mon tro?

Lag deg en fin fin fredag
der du er
✨️🎄✨️

paint

Joda, det er lov å kose seg litt – før jula ringes inn

motivasjon


Dette innlegget er fra desember 2019

Tiden har gĂĄtt og mye har endret seg
Min vakre turvenn, hunden Leia er ikke lenger med meg…. hun døde sommeren 2023

Rygg-operert – større grad uføre – men fortsatt AKTIV
Turgleden forsvinner ikke
Viljen og motivasjonen forsvinner ikke – men går i bølger til tider
Dype daler og høye topper – langstrakte turløyper og rolige strender
Alt er mulig – små skritt – en fot framfor den andre – bevegelse i det små til større og større
En dag av gangen
Fra sorg til glede – frustrasjon og sinne – mismot og håp
Alle skalaer er blandet inn – og valg må ta`s hver eneste dag
Skal skal ikke
Dørstokkmila!
Det er opp til meg selv – sortere tankene – kjenne etter – og ta skrittet ut

Det er sĂĄ herlig!
Bevegelse og mestring og sanseglede  – stillhet – aksept – tankespinn – også bare skjer det – du er ute  – jeg er ute
Kjenner vinden stryker mot ansiktet og hĂĄret flagrer i vinden
Frihet!
Bare kroppen er med pĂĄ laget
For det må den faktisk være
Ikke presse for hardt
Det å lære kjenne sine egne grenser

I dag har jeg gĂĄtt mine titusen skritt
Jeg prøver på den runden i alle fall en gang i uka….

I dag hadde jeg med en julekule på turen 🙂

Ut pĂĄ tur aldri sur!
Av og til – eller egentlig ganske ofte er dørstokken veldig lett å komme over… en sjelden gang må jeg diskutere meg frem….
TURGLEDE!

 

Det regner – men det gjør ingenting
Jeg har sko og regnklær!

 

Det er fint å se hjerter på veien rundt – oppover mørderbakken og videre over skaret og ned igjen bak ved gamleeidet
En riktig god tur – og titusen skritt!

Lag dagen din god der du er 🙂

Petrine skogmus luke nr 18

Et lite eventyr,
om ei lita mus som heter Petrine skogmus
Om ĂĄ plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt
Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer?
Tegnet og skrevet av
Mette Josteinsdatter Kvalsvik

luke nr. 18

De hører døren gå igjen, og titter gjennom kikkehullet
Alt er klart, sier Alfe og Elfe og ser pĂĄ Petrine skogmus
NĂĄ sniker vi oss inn, stjeler litt melk fra skĂĄla til GullhĂĄr, og sniker oss raskt tilbake
Alfe og Elfe har begge ryggsekker, med hver sin lille flaske i
Ja, vær forsiktige, sier Petrine skogmus med skjelvende stemme
Hun står igjen og ser etter de – og der er de borte – gjennom et hull
Hun titter gjennom kikkhullet i veggen, og der kan hun se de piler over gulvet
Petrine skogmus er så spent og nervøs at hun får vondt i magen
Hun ser at de fyller de smĂĄ flaskene med melk, og putter i sekken
Men hva gjør de nå?
Petrine skogmus holder seg for munnen og lukker øynene et lite sekund
Alfe og Elfe klatrer opp pĂĄ stuebordet
Og de stĂĄr og vinker til henne
Nei nei nei, nĂĄ mĂĄ de komme tilbake, Petrine skogmus er livredd der hun stĂĄr
Men de to bare piler rundt på bordet og tuller og tøyser
Hun orker ikke se mer, og siger sakte ned langs veggen
Hun vil hjem
TĂĄrene triller sakte ned langs kinnet hennes,
og da hun hører Alfe og Elfe komme pilende, tørker hun tårene i full fart

 

 

 

 

luke nr. 1

Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

 

Det hele startet med at uværet kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus
De mistet hverandre i tumultene
Det var så kraftig uvær – og lynet herjet vilt
Alle løp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet

Petrine skogmus pilte seg rett pĂĄ et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt,
og husker ikke mer før hun våkner i mørket, kald og mørbanket
Hvor er hun, og hvor er familien hennes?

 

luke nr. 2

Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prøver så godt hun kan å venne seg til mørket
Hva er dette?
Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tĂĄrer triller ned pĂĄ et kaldt murgulv
Hun savner skogmus-familien sin
Hva skal hun gjøre – hvor er det hullet hun falt ned i?
Det er der løsningen ligger, å finne hullet!
Hun starter med en gang å føle seg frem
En murstein etter den andre langs de kalde og grĂĄ veggene

 

luke nr. 3
Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og grĂĄter
Hvor er det hullet?!
Og der, der kjenner hun noe
Et hull!
Var det der hun kom fra, da hun falt?
Hun hĂĄper det, og tar noen skritt inn
Det er såååå mørkt
Åååå hadde bare skogsmus-pappa vært her nå
Da hadde ikke Petrine skogmus vært i denne situasjonen
Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta?
Petrine skogmus lukker øynene og bare velger –  det går uansett oppover

 

 

luke nr. 4

Hva var det?
Petrine skogmus hører lyder
Åååå nærmer hun seg familien sin?
Hun tar et par jump oppover, men stopper brĂĄtt
Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hører
Hun hører menneske-stemmer!
Ă…h nei ĂĄh nei ĂĄh nei
Hvor er hun pĂĄ vei nĂĄ?
Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning
Hun piler så fort hun bare kan – og kommer til et nytt veiskille
Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger ĂĄ velge mellom
Hva er dette?!
SĂĄ er hun plutselig nede pĂĄ det kalde kjellergulvet igjen

 

 

luke nr. 5

Petrine skogmus piler rundt og rundt og føler at hun nesten ikke har krefter igjen,
sĂĄ oppdager hun et nytt hull,
og stuper inn
Pang sier det, og hun lander pĂĄ noe hardt
Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for ørene
Noe metall stikker ut – og hun kjenner en eim av noe
Petrine skogmus anstrenger seg for å se bedre, gnir seg i øynene, og virkelig studerer tingen inngående
Hun sperrer opp øynene
En musefelle!
Og det ligger en liten gul greier på – en ost!
Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om
Musefella hun ikke må komme i – for da er det over

 

 

luke nr. 6

Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen,
og hjertet banker sĂĄ hun nesten er redd det hopper ut
Musefelle!
Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus
Nei og nei og nei, tĂĄrene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella
Hvor mange slike er det rundt omkring?
Hvor leder dette hullet?
Skal hun virkelig tørre å gå videre?
Men hun kan ikke sitte her, det forstĂĄr hun,
sĂĄ hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover
Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i ørene:

du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

 

 

 

luke nr. 7

Petrine skogmus er sliten og sulten
Hun føler hun ikke kommer noen vei
Det er så mange veier å velge – og hvem har laget alle veiene
Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss – høyre eller venstre eller rett frem
Hvem har laget hullene og veiene?
Er det andre her nede – over kjelleren og under gulvet
For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus
Hun er så sliten at hun rett og slett faller i søvn
Drømmer at skogmus-pappa løfter henne opp og gir henne en varm klem – og at skogmus-mamma har et lite ostestykke på lur
Petrine skogmus vĂĄkner med et rykk
Hun hører grafsing

 

 

luke nr. 8

Noen kommer hennes vei!
Hjelp, hva skal hun gjøre?
Petrine skogmus piler inn i første og beste vei-valg og piler rett på noe bløtt
Auu!
Hva?  Hvem?
freeeeees
Hvem er du?
Hva gjør du her?
Petrine skogmus føler hun blir bombardert av sinte stemmer
En mus – hører hun de sier
Enda en mus – hvor kommer du fra?
SĂĄ svar da!
Petrine skogmus ser forskrekket opp foran seg, og der står det to litt større mus enn henne selv
Jeg heter Petrine skogmus – sier Petrine skogmus, og jeg har gått meg vill

 

 

luke nr. 9

JassĂĄ, sĂĄ du heter Petrine skogmus du ja
De to ser på henne med smale øyne
Du gikk deg ikke pĂĄ musefella nei
Du var heldig der ja….
Hva gjør du her da?
Og forresten, vi heter Alfe og Elfe
Vi bor her
Alfe og Elfe, det var noen rare navn, tenker Petrine skogmus for seg selv,
men nikker og ser på de og prøver på et forsiktig smil
Jeg hoppet ned i et hull fordi det ble et forferdelig uvær,
da jeg var ute med skogmus-pappa og skogmus-mamma –
og vi mistet hverandre
Og nå prøver jeg å finne veien ut igjen, og jeg er sikker på at skogmus-pappa og skogmus-mamma leter etter meg
Alfe og Elfe ser pĂĄ hverandre
Huff da – du hører ikke hjemme her du da, nei
Du får følge med oss,
fĂĄ deg litt hvile og mat,
sĂĄ fĂĄr vi hjelpe deg med ĂĄ finne tilbake der du kom fra etter hvert

 

luke nr. 10

Alfe og Elfe gĂĄr foran og viser vei
De går til høyre og venstre, rett frem, oppover og nedover,
og det gĂĄr i surr for Petrine skogmus
Her klarer hun ikke orientere seg, og kommer aldri til ĂĄ finne veien ut, pĂĄ egen hĂĄnd
Alfe og Elfe stopper plutselig – og de står foran en rød dør
Her bor vi, sier de i kor
De åpner døren og sier at gjesten får gå inn først
Petrine skogmus er litt redd først, og tenker at kanskje hun blir lurt i en felle nå
Men tar det i seg, og stikker nesten inn først og deretter piler hun inn gjennom den røde døren
Hun blir helt målløs
Hun har kommet inn i et koselig lite rom, med lys
Dette er hjemmet til Alfe og Elfe, og de har det jammen meg koselig, kan hun konstatere
Velkommen til vĂĄrt rede, Petrine skogmus!
NĂĄ skal du fĂĄ mat og drikke

 

 

luke nr. 11

De sitter der, de tre, rundt et lite bord
Bordet, det er en gammel trĂĄd-snelle av tre
Stolene er knapper som er stablet pĂĄ hverandre og limt sammen
Det er veldig koselig hos Alfe og Elfe
Petrine skogmus lurer pĂĄ om de kan fortelle hvordan de har havnet her, og hvordan de klarer ĂĄ unngĂĄ musefella
Alfe og Elfe ser på hverandre, og de blir bittelitt triste et øyeblikk, før de begynner fortelle
Musemamma til Alfe og Elfe ble tatt av katten i huset, og musepappa gikk seg på en slik musefelle som Petrine skogmus møtte på
Alfe og Elfe forteller at de var ganske smĂĄ da begge foreldre brĂĄtt var revet bort
Og denne hulen var noen andre sin – for de mistet hjemmet sitt da musemamma blei tatt av katten
Katten i huset har lange poter, og Alfe og Elfe bodde før, ganske så nærme kjøkkenet i huset, kunne de fortelle
Men, menneskene oppdaget mus, og åpnet noen fjøler i gulvet så katten kunne komme til, og da var det at musemamma blei tatt
De pilte det forteste de kunne – og musepappa løp seg rett inn i en musefelle
De stod igjen alene, de to, Alfe og Elfe, og mĂĄtte finne et nytt hjem
Denne hulen var forlatt – og ble deres nye hjem

 

 

 

luke nr. 12

Petrine skogmus sitter med store øyne og lytter til Alfe og Elfe sin historie
Det gĂĄr rundt for henne
Katter og musefeller og mennesker
Det er det skogmus-pappa og skogmus-mamma har advart Petrine skogmus mot, gjennom hele hennes korte liv

du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

Og nĂĄ sitter Petrine skogmus under et gulv i et hus hvor det er mennesker, musefeller OG katt!
Dette gĂĄr aldri bra, tenker Petrine skogmus for seg selv, og rister pĂĄ hodet
Alfe og Elfe ser at Petrine skogmus er redd
Om du er hos oss, gĂĄr det bra skal du se
Vi skal passe pĂĄ deg, sier de
Elfe kommer med litt varm sjokolade, og en stund glemmer Petrine skogmus alle sorger
Varm sjokolade er det beste hun kan slurpe i seg

 

 

luke nr. 13

Petrine skogmus vĂĄkner med et rykk
Hun forstĂĄr ingenting
Hvor er hun?
Hun spretter opp pĂĄ alle fire og ser seg rundt, og forstĂĄr
Hun er hos Alfe og Elfe, og pĂĄ en mĂĄte fanget i mennesker sitt hus
Alfe og Elfe sitter og leser, og titter bort mot Petrine skogmus
GĂĄr det bra med deg?
Du sovnet visst av den varme sjokoladen
Og du var nok trøtt og sliten av dagens hendelser, så vi lot deg bare sove
Vi tenkte vise deg litt rundt i huset her, om du vil være med på et lite eventyr, og de ser på hverandre og smiler lurt
Eventyr?
Hva mener dere?
Vi bruker se pĂĄ menneskene og katten, gjennom hull i veggene
Det er hull som har vært der lenge før vår tid, nikker de
Og musepappa og musemamma viste oss de for lenge siden
Kom, Petrine skogmus, sĂĄ skal du fĂĄ se
Vi kom fra et slikt kikkehull, da vi møtte på deg
Menneskene har tent mange levende lys, og de har gjester
Og det som er helt sikkert, det er INGEN musefeller pĂĄ vĂĄr vei, for det vet vi

 

 

luke nr. 14

De stĂĄr plutselig foran et hull
De har kommet over gulvhøyde, det har Petrine skogmus forstått
De er oppe pĂĄ veggen bak en hylle
Store planker går på kryss og tvers – og det er ganske fint å stå der, er hun enig i
Alfe og Elfe ber Petrine skogmus titte gjennom hullet i veggen der
Petrine skogmus titter forsiktig, og det første hun ser, er en svart katt
Hun rykker tilbake og gisper
Hyyyyysj…. vi må ikke lage en lyd, for da hører katten oss
Petrine skogmus titter igjen, og ser lys som blafrer over alt
Så vakkert, tenker hun for seg selv, og skvetter plutselig til igjen, for nå har katten kommet ganske nært veggen der de står
Hva er det Gullhår, spør menneske der inne bak veggen
Hva er det pus – kom og få deg litt fløte med mor
Gullhår, som den svarte katten heter, mjauer og ser opp mot matmor og prøver si at han tror det er mus bak veggen
Men matmor forstår ikke katten, og løfter den opp og gir en varm klem
Kom nĂĄ GullhĂĄr, ĂĄ fĂĄ litt god drikke
Phu!
Alfe og Elfe puster lettet ut – og ser på Petrine skogmus
Vi må være veldig stille når vi går i veggene her, for katten hører alt

 

 

luke nr. 15

Alfe og Elfe og Petrine skogmus piler avgĂĄrde nedover veggen, under gulvplankene og ned til hulen
Ingen musefeller ĂĄ treffe pĂĄ,
heldigvis
Menneskene tror ikke det er flere mus igjen, etter at de tok musepappa i fellen
For det har vært ganske stille etter det
Alfe og Elfe har ikke vært så mye rundt omkring etter at de ble alene, og de har ikke hørt andre heller
Ikke før de siste dagene – da syntes de det var morsomt å utforske mer –
og har funnet sin vei opp til kikkhullene – uten å se en eneste felle og ikke andre mus heller
Så det å la katten være – ikke lage bråk og lyder som gjør at den får ferten av de, er det viktigste
For om ikke, da river de opp gulvet og slipper løs katten – og nye musefeller kommer til
Petrine skogmus så for seg matmoren som løftet Gullhår opp og koset med den
Ă…ĂĄĂĄĂĄ som hun savnet ĂĄ gi skogmus-pappa og skogmus-mamma, en ordentlig klem
Høyt sier hun at den katten må ha et godt liv i huset
Alfe og Elfe nikker og er enige i det
Petrine skogmus lurer på hvor de får osten fra – for ost og melk har de – her i hulen
Alfe og Elfe forteller at de stjeler litt melk fra katte-skåla – når katten er ute – og ost, det stjeler de fra kammerset
Petrine skogmus holder seg for munnen og gisper høyt
Hva?!
Har dere vært inne hos menneskene?

 

 

 

luke nr. 16

Alfe og Elfe ser stolte pĂĄ hverandre og pĂĄ Petrine skogmus
Ja, vi har vært inne i alle rom i huset til menneskene, ikke bare her i veggene
Vi har studert menneskene som bor her, og katten, og har lært oss når vi kan og ikke kan, snike oss frem i åpent lende
Petrine skogmus er sjokkert helt ut i haletuppen
At de tør!
Katten kunne komme uanmeldt, og ta de begge med sine lange klør
Og menneskene, de kunne oppdage at noen var der, og sette ut nye musefeller
Alt dette tenkte Petrine skogmus høyt, og Alfe og Elfe nikket enige
Vi er forsiktige, sier de i kor
Kanskje du kan være med oss neste gang, sier de, og smiler mot henne
Hva?!
Inn pĂĄ gulvet hvor katten og menneskene bor og regjerer?!
Nei vet du hva – det tør jeg ikke, sier Petrine skogmus sjokkert
Du kan se og følge med oss, fra et av hullene, også kan du se om du blir med neste gang igjen, ikke sant?
Petrine lover ĂĄ tenke pĂĄ det
Hun har ikke tenkt at hun skal være her så lenge….
Hun vil hjem til familien sin – hun vil ut fra kjeller og vegger – ut i det fri – ut i skogen – og leve med sine

 

 

luke nr. 17

Alfe og Elfe lager en seng til Petrine skogmus
Enn så lenge skal du være her hos oss, og vi skal passe godt på deg, og de nikker og er enige sei imellom
Petrine skogmus har fått en liten eske i et hjørne – fylt med bomull og med en tøybit som pledd
Hun merker hun er trett og sliten, og ønsker bare gå og legge seg
Alfe og Elfe ser at hun er sliten, og sier god natt
Neste morgen dufter det godt i hulen
Alfe og Elfe har laget frukost
De har kokt enda mer kakao og varmet noe godt ĂĄ spise
Petrine skogmus har sovet veldig godt, selv hvor forferdelig dagen før startet
Hun har ikke hatt mareritt eller noe
Hun strekker seg og hopper ut av esken, gnir seg i øynene og strekker seg
I dag skal du fĂĄ se oss nĂĄr vi sniker oss inn og stjeler melk, sier de til Petrine skogmus
Hva?!
Skal dere inn i dag?
Men er det ikke skummelt?!
Jeg vil ikke være igjen her alene, sier Petrine skogmus
Neida, du skal jo stå og se gjennom kikkehullet – også sniker vi oss inn ikke så langt fra der du står
Du kan se oss hele tiden
De spiser frukost i stillhet, og Petrine skogmus tenker sĂĄ det knaker
Ja, ok – sier hun
Jeg skal se gjennom kikkehullet – men hva om det skjer noe?
Ingenting skjer – sier de i kor
Katten er ute og menneskene er pĂĄ jobb

 

 

luke nr. 18

De hører døren gå igjen, og titter gjennom kikkehullet
Alt er klart, sier Alfe og Elfe og ser pĂĄ Petrine skogmus
NĂĄ sniker vi oss inn, stjeler litt melk fra skĂĄla til GullhĂĄr, og sniker oss raskt tilbake
Alfe og Elfe har begge ryggsekker, med hver sin lille flaske i
Ja, vær forsiktige, sier Petrine skogmus med skjelvende stemme
Hun står igjen og ser etter de – og der er de borte – gjennom et hull
Hun titter gjennom kikkhullet i veggen, og der kan hun se de piler over gulvet
Petrine skogmus er så spent og nervøs at hun får vondt i magen
Hun ser at de fyller de smĂĄ flaskene med melk, og putter i sekken
Men hva gjør de nå?
Petrine skogmus holder seg for munnen og lukker øynene et lite sekund
Alfe og Elfe klatrer opp pĂĄ stuebordet
Og de stĂĄr og vinker til henne
Nei nei nei, nĂĄ mĂĄ de komme tilbake, Petrine skogmus er livredd der hun stĂĄr
Men de to bare piler rundt på bordet og tuller og tøyser
Hun orker ikke se mer, og siger sakte ned langs veggen
Hun vil hjem
TĂĄrene triller sakte ned langs kinnet hennes,
og da hun hører Alfe og Elfe komme pilende, tørker hun tårene i full fart

Petrine skogmus luke nr 17

Et lite eventyr,
om ei lita mus som heter Petrine skogmus
Om ĂĄ plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt
Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer?
Tegnet og skrevet av
Mette Josteinsdatter Kvalsvik

luke nr. 17

Alfe og Elfe har laget en seng som Petrine skogmus skal ha mens hun er på besøk
Petrine skogmus har fått en liten eske i et hjørne – fylt med bomull og med en tøybit som pledd
Hun merker hun er trett og sliten, og ønsker bare gå og legge seg
Alfe og Elfe ser at hun er sliten, og sier god natt
Neste morgen dufter det godt i hulen
Alfe og Elfe har laget frukost
De har kokt enda mer kakao og varmet noe godt ĂĄ spise
Petrine skogmus har sovet veldig godt, selv hvor forferdelig dagen før startet
Hun har ikke hatt mareritt eller noe
Hun strekker seg og hopper ut av esken, gnir seg i øynene og strekker seg
I dag skal du fĂĄ se oss nĂĄr vi sniker oss inn og stjeler melk, sier de til Petrine skogmus
Hva?!
Skal dere inn i dag?
Men er det ikke skummelt?!
Jeg vil ikke være igjen her alene, sier Petrine skogmus
Neida, du skal jo stå og se gjennom kikkehullet – også sniker vi oss inn ikke så langt fra der du står
Du kan se oss hele tiden
De spiser frukost i stillhet, og Petrine skogmus tenker sĂĄ det knaker
Ja, ok – sier hun
Jeg skal se gjennom kikkehullet – men hva om det skjer noe?
Ingenting skjer – sier de i kor
Katten er ute og menneskene er pĂĄ jobb

 

 

luke nr. 1

Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

 

Det hele startet med at uværet kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus
De mistet hverandre i tumultene
Det var så kraftig uvær – og lynet herjet vilt
Alle løp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet

Petrine skogmus pilte seg rett pĂĄ et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt,
og husker ikke mer før hun våkner i mørket, kald og mørbanket
Hvor er hun, og hvor er familien hennes?

 

luke nr. 2

Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prøver så godt hun kan å venne seg til mørket
Hva er dette?
Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tĂĄrer triller ned pĂĄ et kaldt murgulv
Hun savner skogmus-familien sin
Hva skal hun gjøre – hvor er det hullet hun falt ned i?
Det er der løsningen ligger, å finne hullet!
Hun starter med en gang å føle seg frem
En murstein etter den andre langs de kalde og grĂĄ veggene

 

luke nr. 3
Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og grĂĄter
Hvor er det hullet?!
Og der, der kjenner hun noe
Et hull!
Var det der hun kom fra, da hun falt?
Hun hĂĄper det, og tar noen skritt inn
Det er såååå mørkt
Åååå hadde bare skogsmus-pappa vært her nå
Da hadde ikke Petrine skogmus vært i denne situasjonen
Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta?
Petrine skogmus lukker øynene og bare velger –  det går uansett oppover

 

 

luke nr. 4

Hva var det?
Petrine skogmus hører lyder
Åååå nærmer hun seg familien sin?
Hun tar et par jump oppover, men stopper brĂĄtt
Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hører
Hun hører menneske-stemmer!
Ă…h nei ĂĄh nei ĂĄh nei
Hvor er hun pĂĄ vei nĂĄ?
Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning
Hun piler så fort hun bare kan – og kommer til et nytt veiskille
Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger ĂĄ velge mellom
Hva er dette?!
SĂĄ er hun plutselig nede pĂĄ det kalde kjellergulvet igjen

 

 

luke nr. 5

Petrine skogmus piler rundt og rundt og føler at hun nesten ikke har krefter igjen,
sĂĄ oppdager hun et nytt hull,
og stuper inn
Pang sier det, og hun lander pĂĄ noe hardt
Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for ørene
Noe metall stikker ut – og hun kjenner en eim av noe
Petrine skogmus anstrenger seg for å se bedre, gnir seg i øynene, og virkelig studerer tingen inngående
Hun sperrer opp øynene
En musefelle!
Og det ligger en liten gul greier på – en ost!
Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om
Musefella hun ikke må komme i – for da er det over

 

 

luke nr. 6

Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen,
og hjertet banker sĂĄ hun nesten er redd det hopper ut
Musefelle!
Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus
Nei og nei og nei, tĂĄrene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella
Hvor mange slike er det rundt omkring?
Hvor leder dette hullet?
Skal hun virkelig tørre å gå videre?
Men hun kan ikke sitte her, det forstĂĄr hun,
sĂĄ hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover
Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i ørene:

du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

 

 

 

luke nr. 7

Petrine skogmus er sliten og sulten
Hun føler hun ikke kommer noen vei
Det er så mange veier å velge – og hvem har laget alle veiene
Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss – høyre eller venstre eller rett frem
Hvem har laget hullene og veiene?
Er det andre her nede – over kjelleren og under gulvet
For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus
Hun er så sliten at hun rett og slett faller i søvn
Drømmer at skogmus-pappa løfter henne opp og gir henne en varm klem – og at skogmus-mamma har et lite ostestykke på lur
Petrine skogmus vĂĄkner med et rykk
Hun hører grafsing

 

 

luke nr. 8

Noen kommer hennes vei!
Hjelp, hva skal hun gjøre?
Petrine skogmus piler inn i første og beste vei-valg og piler rett på noe bløtt
Auu!
Hva?  Hvem?
freeeeees
Hvem er du?
Hva gjør du her?
Petrine skogmus føler hun blir bombardert av sinte stemmer
En mus – hører hun de sier
Enda en mus – hvor kommer du fra?
SĂĄ svar da!
Petrine skogmus ser forskrekket opp foran seg, og der står det to litt større mus enn henne selv
Jeg heter Petrine skogmus – sier Petrine skogmus, og jeg har gått meg vill

 

 

luke nr. 9

JassĂĄ, sĂĄ du heter Petrine skogmus du ja
De to ser på henne med smale øyne
Du gikk deg ikke pĂĄ musefella nei
Du var heldig der ja….
Hva gjør du her da?
Og forresten, vi heter Alfe og Elfe
Vi bor her
Alfe og Elfe, det var noen rare navn, tenker Petrine skogmus for seg selv,
men nikker og ser på de og prøver på et forsiktig smil
Jeg hoppet ned i et hull fordi det ble et forferdelig uvær,
da jeg var ute med skogmus-pappa og skogmus-mamma –
og vi mistet hverandre
Og nå prøver jeg å finne veien ut igjen, og jeg er sikker på at skogmus-pappa og skogmus-mamma leter etter meg
Alfe og Elfe ser pĂĄ hverandre
Huff da – du hører ikke hjemme her du da, nei
Du får følge med oss,
fĂĄ deg litt hvile og mat,
sĂĄ fĂĄr vi hjelpe deg med ĂĄ finne tilbake der du kom fra etter hvert

 

luke nr. 10

Alfe og Elfe gĂĄr foran og viser vei
De går til høyre og venstre, rett frem, oppover og nedover,
og det gĂĄr i surr for Petrine skogmus
Her klarer hun ikke orientere seg, og kommer aldri til ĂĄ finne veien ut, pĂĄ egen hĂĄnd
Alfe og Elfe stopper plutselig – og de står foran en rød dør
Her bor vi, sier de i kor
De åpner døren og sier at gjesten får gå inn først
Petrine skogmus er litt redd først, og tenker at kanskje hun blir lurt i en felle nå
Men tar det i seg, og stikker nesten inn først og deretter piler hun inn gjennom den røde døren
Hun blir helt målløs
Hun har kommet inn i et koselig lite rom, med lys
Dette er hjemmet til Alfe og Elfe, og de har det jammen meg koselig, kan hun konstatere
Velkommen til vĂĄrt rede, Petrine skogmus!
NĂĄ skal du fĂĄ mat og drikke

 

 

luke nr. 11

De sitter der, de tre, rundt et lite bord
Bordet, det er en gammel trĂĄd-snelle av tre
Stolene er knapper som er stablet pĂĄ hverandre og limt sammen
Det er veldig koselig hos Alfe og Elfe
Petrine skogmus lurer pĂĄ om de kan fortelle hvordan de har havnet her, og hvordan de klarer ĂĄ unngĂĄ musefella
Alfe og Elfe ser på hverandre, og de blir bittelitt triste et øyeblikk, før de begynner fortelle
Musemamma til Alfe og Elfe ble tatt av katten i huset, og musepappa gikk seg på en slik musefelle som Petrine skogmus møtte på
Alfe og Elfe forteller at de var ganske smĂĄ da begge foreldre brĂĄtt var revet bort
Og denne hulen var noen andre sin – for de mistet hjemmet sitt da musemamma blei tatt av katten
Katten i huset har lange poter, og Alfe og Elfe bodde før, ganske så nærme kjøkkenet i huset, kunne de fortelle
Men, menneskene oppdaget mus, og åpnet noen fjøler i gulvet så katten kunne komme til, og da var det at musemamma blei tatt
De pilte det forteste de kunne – og musepappa løp seg rett inn i en musefelle
De stod igjen alene, de to, Alfe og Elfe, og mĂĄtte finne et nytt hjem
Denne hulen var forlatt – og ble deres nye hjem

 

 

 

luke nr. 12

Petrine skogmus sitter med store øyne og lytter til Alfe og Elfe sin historie
Det gĂĄr rundt for henne
Katter og musefeller og mennesker
Det er det skogmus-pappa og skogmus-mamma har advart Petrine skogmus mot, gjennom hele hennes korte liv

du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

Og nĂĄ sitter Petrine skogmus under et gulv i et hus hvor det er mennesker, musefeller OG katt!
Dette gĂĄr aldri bra, tenker Petrine skogmus for seg selv, og rister pĂĄ hodet
Alfe og Elfe ser at Petrine skogmus er redd
Om du er hos oss, gĂĄr det bra skal du se
Vi skal passe pĂĄ deg, sier de
Elfe kommer med litt varm sjokolade, og en stund glemmer Petrine skogmus alle sorger
Varm sjokolade er det beste hun kan slurpe i seg

 

 

luke nr. 13

Petrine skogmus vĂĄkner med et rykk
Hun forstĂĄr ingenting
Hvor er hun?
Hun spretter opp pĂĄ alle fire og ser seg rundt, og forstĂĄr
Hun er hos Alfe og Elfe, og pĂĄ en mĂĄte fanget i mennesker sitt hus
Alfe og Elfe sitter og leser, og titter bort mot Petrine skogmus
GĂĄr det bra med deg?
Du sovnet visst av den varme sjokoladen
Og du var nok trøtt og sliten av dagens hendelser, så vi lot deg bare sove
Vi tenkte vise deg litt rundt i huset her, om du vil være med på et lite eventyr, og de ser på hverandre og smiler lurt
Eventyr?
Hva mener dere?
Vi bruker se pĂĄ menneskene og katten, gjennom hull i veggene
Det er hull som har vært der lenge før vår tid, nikker de
Og musepappa og musemamma viste oss de for lenge siden
Kom, Petrine skogmus, sĂĄ skal du fĂĄ se
Vi kom fra et slikt kikkehull, da vi møtte på deg
Menneskene har tent mange levende lys, og de har gjester
Og det som er helt sikkert, det er INGEN musefeller pĂĄ vĂĄr vei, for det vet vi

 

 

luke nr. 14

De stĂĄr plutselig foran et hull
De har kommet over gulvhøyde, det har Petrine skogmus forstått
De er oppe pĂĄ veggen bak en hylle
Store planker går på kryss og tvers – og det er ganske fint å stå der, er hun enig i
Alfe og Elfe ber Petrine skogmus titte gjennom hullet i veggen der
Petrine skogmus titter forsiktig, og det første hun ser, er en svart katt
Hun rykker tilbake og gisper
Hyyyyysj…. vi må ikke lage en lyd, for da hører katten oss
Petrine skogmus titter igjen, og ser lys som blafrer over alt
Så vakkert, tenker hun for seg selv, og skvetter plutselig til igjen, for nå har katten kommet ganske nært veggen der de står
Hva er det Gullhår, spør menneske der inne bak veggen
Hva er det pus – kom og få deg litt fløte med mor
Gullhår, som den svarte katten heter, mjauer og ser opp mot matmor og prøver si at han tror det er mus bak veggen
Men matmor forstår ikke katten, og løfter den opp og gir en varm klem
Kom nĂĄ GullhĂĄr, ĂĄ fĂĄ litt god drikke
Phu!
Alfe og Elfe puster lettet ut – og ser på Petrine skogmus
Vi må være veldig stille når vi går i veggene her, for katten hører alt

 

 

luke nr. 15

Alfe og Elfe og Petrine skogmus piler avgĂĄrde nedover veggen, under gulvplankene og ned til hulen
Ingen musefeller ĂĄ treffe pĂĄ,
heldigvis
Menneskene tror ikke det er flere mus igjen, etter at de tok musepappa i fellen
For det har vært ganske stille etter det
Alfe og Elfe har ikke vært så mye rundt omkring etter at de ble alene, og de har ikke hørt andre heller
Ikke før de siste dagene – da syntes de det var morsomt å utforske mer –
og har funnet sin vei opp til kikkhullene – uten å se en eneste felle og ikke andre mus heller
Så det å la katten være – ikke lage bråk og lyder som gjør at den får ferten av de, er det viktigste
For om ikke, da river de opp gulvet og slipper løs katten – og nye musefeller kommer til
Petrine skogmus så for seg matmoren som løftet Gullhår opp og koset med den
Ă…ĂĄĂĄĂĄ som hun savnet ĂĄ gi skogmus-pappa og skogmus-mamma, en ordentlig klem
Høyt sier hun at den katten må ha et godt liv i huset
Alfe og Elfe nikker og er enige i det
Petrine skogmus lurer på hvor de får osten fra – for ost og melk har de – her i hulen
Alfe og Elfe forteller at de stjeler litt melk fra katte-skåla – når katten er ute – og ost, det stjeler de fra kammerset
Petrine skogmus holder seg for munnen og gisper høyt
Hva?!
Har dere vært inne hos menneskene?

 

 

 

luke nr. 16

Alfe og Elfe ser stolte pĂĄ hverandre og pĂĄ Petrine skogmus
Ja, vi har vært inne i alle rom i huset til menneskene, ikke bare her i veggene
Vi har studert menneskene som bor her, og katten, og har lært oss når vi kan og ikke kan, snike oss frem i åpent lende
Petrine skogmus er sjokkert helt ut i haletuppen
At de tør!
Katten kunne komme uanmeldt, og ta de begge med sine lange klør
Og menneskene, de kunne oppdage at noen var der, og sette ut nye musefeller
Alt dette tenkte Petrine skogmus høyt, og Alfe og Elfe nikket enige
Vi er forsiktige, sier de i kor
Kanskje du kan være med oss neste gang, sier de, og smiler mot henne
Hva?!
Inn pĂĄ gulvet hvor katten og menneskene bor og regjerer?!
Nei vet du hva – det tør jeg ikke, sier Petrine skogmus sjokkert
Du kan se og følge med oss, fra et av hullene, også kan du se om du blir med neste gang igjen, ikke sant?
Petrine lover ĂĄ tenke pĂĄ det
Hun har ikke tenkt at hun skal være her så lenge….
Hun vil hjem til familien sin – hun vil ut fra kjeller og vegger – ut i det fri – ut i skogen – og leve med sine

 

 

luke nr. 17

Alfe og Elfe lager en seng til Petrine skogmus
Enn så lenge skal du være her hos oss, og vi skal passe godt på deg, og de nikker og er enige sei imellom
Petrine skogmus har fått en liten eske i et hjørne – fylt med bomull og med en tøybit som pledd
Hun merker hun er trett og sliten, og ønsker bare gå og legge seg
Alfe og Elfe ser at hun er sliten, og sier god natt
Neste morgen dufter det godt i hulen
Alfe og Elfe har laget frukost
De har kokt enda mer kakao og varmet noe godt ĂĄ spise
Petrine skogmus har sovet veldig godt, selv hvor forferdelig dagen før startet
Hun har ikke hatt mareritt eller noe
Hun strekker seg og hopper ut av esken, gnir seg i øynene og strekker seg
I dag skal du fĂĄ se oss nĂĄr vi sniker oss inn og stjeler melk, sier de til Petrine skogmus
Hva?!
Skal dere inn i dag?
Men er det ikke skummelt?!
Jeg vil ikke være igjen her alene, sier Petrine skogmus
Neida, du skal jo stå og se gjennom kikkehullet – også sniker vi oss inn ikke så langt fra der du står
Du kan se oss hele tiden
De spiser frukost i stillhet, og Petrine skogmus tenker sĂĄ det knaker
Ja, ok – sier hun
Jeg skal se gjennom kikkehullet – men hva om det skjer noe?
Ingenting skjer – sier de i kor
Katten er ute og menneskene er pĂĄ jobb

paint

Kom no, og la harepusen være i fred
Det er ei tid for alt, og vi må kome oss heimover til varmen i fjøse  – før dørene stenger

Petrine skogmus luke nr 16

Et lite eventyr,
om ei lita mus som heter Petrine skogmus
Om ĂĄ plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt
Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer?
Tegnet og skrevet av
Mette Josteinsdatter Kvalsvik

luke nr. 16

Alfe og Elfe ser stolte pĂĄ hverandre og pĂĄ Petrine skogmus
Ja, vi har vært inne i alle rom i huset til menneskene, ikke bare her i veggene
Vi har studert menneskene som bor her, og katten, og har lært oss når vi kan og ikke kan, snike oss frem i åpent lende
Petrine skogmus er sjokkert helt ut i haletuppen
At de tør!
Katten kunne komme uanmeldt, og ta de begge med sine lange klør
Og menneskene, de kunne oppdage at noen var der, og sette ut nye musefeller
Alt dette tenkte Petrine skogmus høyt, og Alfe og Elfe nikket enige
Vi er forsiktige, sier de i kor
Kanskje du kan være med oss neste gang, sier de, og smiler mot henne
Hva?!
Inn pĂĄ gulvet hvor katten og menneskene bor og regjerer?!
Nei vet du hva – det tør jeg ikke, sier Petrine skogmus sjokkert
Du kan se og følge med oss, fra et av hullene, også kan du se om du blir med neste gang igjen, ikke sant?
Petrine lover ĂĄ tenke pĂĄ det
Hun har ikke tenkt at hun skal være her så lenge….
Hun vil hjem til familien sin – hun vil ut fra kjeller og vegger –
ut i det fri – ut i skogen – og leve med sine

 

 

 

 

luke nr. 1

Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

 

Det hele startet med at uværet kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus
De mistet hverandre i tumultene
Det var så kraftig uvær – og lynet herjet vilt
Alle løp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet

Petrine skogmus pilte seg rett pĂĄ et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt,
og husker ikke mer før hun våkner i mørket, kald og mørbanket
Hvor er hun, og hvor er familien hennes?

 

luke nr. 2

Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prøver så godt hun kan å venne seg til mørket
Hva er dette?
Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tĂĄrer triller ned pĂĄ et kaldt murgulv
Hun savner skogmus-familien sin
Hva skal hun gjøre – hvor er det hullet hun falt ned i?
Det er der løsningen ligger, å finne hullet!
Hun starter med en gang å føle seg frem
En murstein etter den andre langs de kalde og grĂĄ veggene

 

luke nr. 3
Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og grĂĄter
Hvor er det hullet?!
Og der, der kjenner hun noe
Et hull!
Var det der hun kom fra, da hun falt?
Hun hĂĄper det, og tar noen skritt inn
Det er såååå mørkt
Åååå hadde bare skogsmus-pappa vært her nå
Da hadde ikke Petrine skogmus vært i denne situasjonen
Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta?
Petrine skogmus lukker øynene og bare velger –  det går uansett oppover

 

 

luke nr. 4

Hva var det?
Petrine skogmus hører lyder
Åååå nærmer hun seg familien sin?
Hun tar et par jump oppover, men stopper brĂĄtt
Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hører
Hun hører menneske-stemmer!
Ă…h nei ĂĄh nei ĂĄh nei
Hvor er hun pĂĄ vei nĂĄ?
Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning
Hun piler så fort hun bare kan – og kommer til et nytt veiskille
Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger ĂĄ velge mellom
Hva er dette?!
SĂĄ er hun plutselig nede pĂĄ det kalde kjellergulvet igjen

 

 

luke nr. 5

Petrine skogmus piler rundt og rundt og føler at hun nesten ikke har krefter igjen,
sĂĄ oppdager hun et nytt hull,
og stuper inn
Pang sier det, og hun lander pĂĄ noe hardt
Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for ørene
Noe metall stikker ut – og hun kjenner en eim av noe
Petrine skogmus anstrenger seg for å se bedre, gnir seg i øynene, og virkelig studerer tingen inngående
Hun sperrer opp øynene
En musefelle!
Og det ligger en liten gul greier på – en ost!
Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om
Musefella hun ikke må komme i – for da er det over

 

 

luke nr. 6

Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen,
og hjertet banker sĂĄ hun nesten er redd det hopper ut
Musefelle!
Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus
Nei og nei og nei, tĂĄrene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella
Hvor mange slike er det rundt omkring?
Hvor leder dette hullet?
Skal hun virkelig tørre å gå videre?
Men hun kan ikke sitte her, det forstĂĄr hun,
sĂĄ hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover
Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i ørene:

du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

 

 

 

luke nr. 7

Petrine skogmus er sliten og sulten
Hun føler hun ikke kommer noen vei
Det er så mange veier å velge – og hvem har laget alle veiene
Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss – høyre eller venstre eller rett frem
Hvem har laget hullene og veiene?
Er det andre her nede – over kjelleren og under gulvet
For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus
Hun er så sliten at hun rett og slett faller i søvn
Drømmer at skogmus-pappa løfter henne opp og gir henne en varm klem – og at skogmus-mamma har et lite ostestykke på lur
Petrine skogmus vĂĄkner med et rykk
Hun hører grafsing

 

 

luke nr. 8

Noen kommer hennes vei!
Hjelp, hva skal hun gjøre?
Petrine skogmus piler inn i første og beste vei-valg og piler rett på noe bløtt
Auu!
Hva?  Hvem?
freeeeees
Hvem er du?
Hva gjør du her?
Petrine skogmus føler hun blir bombardert av sinte stemmer
En mus – hører hun de sier
Enda en mus – hvor kommer du fra?
SĂĄ svar da!
Petrine skogmus ser forskrekket opp foran seg, og der står det to litt større mus enn henne selv
Jeg heter Petrine skogmus – sier Petrine skogmus, og jeg har gått meg vill

 

 

luke nr. 9

JassĂĄ, sĂĄ du heter Petrine skogmus du ja
De to ser på henne med smale øyne
Du gikk deg ikke pĂĄ musefella nei
Du var heldig der ja….
Hva gjør du her da?
Og forresten, vi heter Alfe og Elfe
Vi bor her
Alfe og Elfe, det var noen rare navn, tenker Petrine skogmus for seg selv,
men nikker og ser på de og prøver på et forsiktig smil
Jeg hoppet ned i et hull fordi det ble et forferdelig uvær,
da jeg var ute med skogmus-pappa og skogmus-mamma –
og vi mistet hverandre
Og nå prøver jeg å finne veien ut igjen, og jeg er sikker på at skogmus-pappa og skogmus-mamma leter etter meg
Alfe og Elfe ser pĂĄ hverandre
Huff da – du hører ikke hjemme her du da, nei
Du får følge med oss,
fĂĄ deg litt hvile og mat,
sĂĄ fĂĄr vi hjelpe deg med ĂĄ finne tilbake der du kom fra etter hvert

 

luke nr. 10

Alfe og Elfe gĂĄr foran og viser vei
De går til høyre og venstre, rett frem, oppover og nedover,
og det gĂĄr i surr for Petrine skogmus
Her klarer hun ikke orientere seg, og kommer aldri til ĂĄ finne veien ut, pĂĄ egen hĂĄnd
Alfe og Elfe stopper plutselig – og de står foran en rød dør
Her bor vi, sier de i kor
De åpner døren og sier at gjesten får gå inn først
Petrine skogmus er litt redd først, og tenker at kanskje hun blir lurt i en felle nå
Men tar det i seg, og stikker nesten inn først og deretter piler hun inn gjennom den røde døren
Hun blir helt målløs
Hun har kommet inn i et koselig lite rom, med lys
Dette er hjemmet til Alfe og Elfe, og de har det jammen meg koselig, kan hun konstatere
Velkommen til vĂĄrt rede, Petrine skogmus!
NĂĄ skal du fĂĄ mat og drikke

 

 

luke nr. 11

De sitter der, de tre, rundt et lite bord
Bordet, det er en gammel trĂĄd-snelle av tre
Stolene er knapper som er stablet pĂĄ hverandre og limt sammen
Det er veldig koselig hos Alfe og Elfe
Petrine skogmus lurer pĂĄ om de kan fortelle hvordan de har havnet her, og hvordan de klarer ĂĄ unngĂĄ musefella
Alfe og Elfe ser på hverandre, og de blir bittelitt triste et øyeblikk, før de begynner fortelle
Musemamma til Alfe og Elfe ble tatt av katten i huset, og musepappa gikk seg på en slik musefelle som Petrine skogmus møtte på
Alfe og Elfe forteller at de var ganske smĂĄ da begge foreldre brĂĄtt var revet bort
Og denne hulen var noen andre sin – for de mistet hjemmet sitt da musemamma blei tatt av katten
Katten i huset har lange poter, og Alfe og Elfe bodde før, ganske så nærme kjøkkenet i huset, kunne de fortelle
Men, menneskene oppdaget mus, og åpnet noen fjøler i gulvet så katten kunne komme til, og da var det at musemamma blei tatt
De pilte det forteste de kunne – og musepappa løp seg rett inn i en musefelle
De stod igjen alene, de to, Alfe og Elfe, og mĂĄtte finne et nytt hjem
Denne hulen var forlatt – og ble deres nye hjem

 

 

 

luke nr. 12

Petrine skogmus sitter med store øyne og lytter til Alfe og Elfe sin historie
Det gĂĄr rundt for henne
Katter og musefeller og mennesker
Det er det skogmus-pappa og skogmus-mamma har advart Petrine skogmus mot, gjennom hele hennes korte liv

du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

Og nĂĄ sitter Petrine skogmus under et gulv i et hus hvor det er mennesker, musefeller OG katt!
Dette gĂĄr aldri bra, tenker Petrine skogmus for seg selv, og rister pĂĄ hodet
Alfe og Elfe ser at Petrine skogmus er redd
Om du er hos oss, gĂĄr det bra skal du se
Vi skal passe pĂĄ deg, sier de
Elfe kommer med litt varm sjokolade, og en stund glemmer Petrine skogmus alle sorger
Varm sjokolade er det beste hun kan slurpe i seg

 

 

luke nr. 13

Petrine skogmus vĂĄkner med et rykk
Hun forstĂĄr ingenting
Hvor er hun?
Hun spretter opp pĂĄ alle fire og ser seg rundt, og forstĂĄr
Hun er hos Alfe og Elfe, og pĂĄ en mĂĄte fanget i mennesker sitt hus
Alfe og Elfe sitter og leser, og titter bort mot Petrine skogmus
GĂĄr det bra med deg?
Du sovnet visst av den varme sjokoladen
Og du var nok trøtt og sliten av dagens hendelser, så vi lot deg bare sove
Vi tenkte vise deg litt rundt i huset her, om du vil være med på et lite eventyr, og de ser på hverandre og smiler lurt
Eventyr?
Hva mener dere?
Vi bruker se pĂĄ menneskene og katten, gjennom hull i veggene
Det er hull som har vært der lenge før vår tid, nikker de
Og musepappa og musemamma viste oss de for lenge siden
Kom, Petrine skogmus, sĂĄ skal du fĂĄ se
Vi kom fra et slikt kikkehull, da vi møtte på deg
Menneskene har tent mange levende lys, og de har gjester
Og det som er helt sikkert, det er INGEN musefeller pĂĄ vĂĄr vei, for det vet vi

 

 

luke nr. 14

De stĂĄr plutselig foran et hull
De har kommet over gulvhøyde, det har Petrine skogmus forstått
De er oppe pĂĄ veggen bak en hylle
Store planker går på kryss og tvers – og det er ganske fint å stå der, er hun enig i
Alfe og Elfe ber Petrine skogmus titte gjennom hullet i veggen der
Petrine skogmus titter forsiktig, og det første hun ser, er en svart katt
Hun rykker tilbake og gisper
Hyyyyysj…. vi må ikke lage en lyd, for da hører katten oss
Petrine skogmus titter igjen, og ser lys som blafrer over alt
Så vakkert, tenker hun for seg selv, og skvetter plutselig til igjen, for nå har katten kommet ganske nært veggen der de står
Hva er det Gullhår, spør menneske der inne bak veggen
Hva er det pus – kom og få deg litt fløte med mor
Gullhår, som den svarte katten heter, mjauer og ser opp mot matmor og prøver si at han tror det er mus bak veggen
Men matmor forstår ikke katten, og løfter den opp og gir en varm klem
Kom nĂĄ GullhĂĄr, ĂĄ fĂĄ litt god drikke
Phu!
Alfe og Elfe puster lettet ut – og ser på Petrine skogmus
Vi må være veldig stille når vi går i veggene her, for katten hører alt

 

 

luke nr. 15

Alfe og Elfe og Petrine skogmus piler avgĂĄrde nedover veggen, under gulvplankene og ned til hulen
Ingen musefeller ĂĄ treffe pĂĄ,
heldigvis
Menneskene tror ikke det er flere mus igjen, etter at de tok musepappa i fellen
For det har vært ganske stille etter det
Alfe og Elfe har ikke vært så mye rundt omkring etter at de ble alene, og de har ikke hørt andre heller
Ikke før de siste dagene – da syntes de det var morsomt å utforske mer –
og har funnet sin vei opp til kikkhullene – uten å se en eneste felle og ikke andre mus heller
Så det å la katten være – ikke lage bråk og lyder som gjør at den får ferten av de, er det viktigste
For om ikke, da river de opp gulvet og slipper løs katten – og nye musefeller kommer til
Petrine skogmus så for seg matmoren som løftet Gullhår opp og koset med den
Ă…ĂĄĂĄĂĄ som hun savnet ĂĄ gi skogmus-pappa og skogmus-mamma, en ordentlig klem
Høyt sier hun at den katten må ha et godt liv i huset
Alfe og Elfe nikker og er enige i det
Petrine skogmus lurer på hvor de får osten fra – for ost og melk har de – her i hulen
Alfe og Elfe forteller at de stjeler litt melk fra katte-skåla – når katten er ute – og ost, det stjeler de fra kammerset
Petrine skogmus holder seg for munnen og gisper høyt
Hva?!
Har dere vært inne hos menneskene?

 

 

 

luke nr. 16

Alfe og Elfe ser stolte pĂĄ hverandre og pĂĄ Petrine skogmus
Ja, vi har vært inne i alle rom i huset til menneskene, ikke bare her i veggene
Vi har studert menneskene som bor her, og katten, og har lært oss når vi kan og ikke kan, snike oss frem i åpent lende
Petrine skogmus er sjokkert helt ut i haletuppen
At de tør!
Katten kunne komme uanmeldt, og ta de begge med sine lange klør
Og menneskene, de kunne oppdage at noen var der, og sette ut nye musefeller
Alt dette tenkte Petrine skogmus høyt, og Alfe og Elfe nikket enige
Vi er forsiktige, sier de i kor
Kanskje du kan være med oss neste gang, sier de, og smiler mot henne
Hva?!
Inn pĂĄ gulvet hvor katten og menneskene bor og regjerer?!
Nei vet du hva – det tør jeg ikke, sier Petrine skogmus sjokkert
Du kan se og følge med oss, fra et av hullene, også kan du se om du blir med neste gang igjen, ikke sant?
Petrine lover ĂĄ tenke pĂĄ det
Hun har ikke tenkt at hun skal være her så lenge….
Hun vil hjem til familien sin – hun vil ut fra kjeller og vegger – ut i det fri – ut i skogen – og leve med sine

kollagen

 

 

endelig kom pakken
etter lang venting
og en pakke som bare ikke kom frem….
av og til kan man lure pĂĄ hvor pakker tar veien
ja – når de ikke kommer frem

men, denne gangen rakk den helt helt frem
tusen takk Margrethe
nå starter en ny tilværelse,
MED
KOLLAGEN

Kvelden
Kollagen tatt om kvelden kan være i samsvar med kroppens naturlige regenereringssyklus. Faktisk tyder noen studier på at kollagensyntesen øker om natten , noe som gjør leggetid til et ideelt tidspunkt for hudfokuserte fordeler. Bonus: Glysin i kollagen kan fremme avslapning og bedre søvnkvalitet.
kopiert fra nettet

Også tips fra Margrethe, som selger dette produktet – og har god erfaring med det
Ta det pĂĄ kvelden!

 

 

 

Kollagen hjelper mot flere helseproblemer,
inkludert forbedring av hudens elastisitet,
reduksjon av rynker,
støtte til leddhelse,
og opprettholdelse av muskelmasse.

Fordeler med kollagen

  1. Med litt slitt neglelakk fra helgens moroheter, blei det et fint bilde av kollagen-pakken

     

    Første inntak i går kveld
    Smaken var “spicy” på en måte
    Jepsipepsi dette blir spennende – om det blir noen markante endringer i kroppen eller ei
    Vi fĂĄr se
    Jeg gir det en sjanse – for nå har jeg lest mye om kollagen og at det skal være superbra

stavangerinmyheart – tilhørighet

Noen blogger treffer skikkelig,
og det har dette innlegget gjort i dag
Derfor velger jeg ĂĄ kopiere og dele

 

Tilhørighetens pris: Stillhet

For litt siden var jeg pĂĄ noen festligheter med mennesker fra mange ulike land.
Det var lett stemning, latter og gode samtaler.

I en dialog med noen fra Sør Europa ble jeg slått av forskjellen i måte å være på.
De var direkte, tydelige og stod opp for seg selv. Snakket sin sak, uten å pakke den inn. Jeg synes det er en god egenskap, men innrømmer gjerne at jeg kan bli bedre her.

Midt i samtalen kom det, nesten som en spøk: Dere nordmenn er så redde for at vi tar fra dere jobbene.
Vi lo litt, men pĂĄ vei hjem ble setningen liggende hos meg.

Ikke fordi den var frekk, men fordi den pekte på noe som er litt større. For i møte med kulturer der det er naturlig å ta plass og være uenig, blir vår egen stillhet synlig.
Ikke som svakhet men som tilpasning.

Vi liker ĂĄ tenke at Norge er et av verdens tryggeste land ĂĄ si ifra i.
Flate strukturer, høy tillit og lite hierarki.

Likevel er det ofte forbausende stille der det burde vært mer motstand.

Ikke fordi folk mangler meninger eller innsikt.
Men fordi ønsket om tilhørighet veier tyngre enn behovet for å si det høyt.

Den sosiale kostnaden ved å være uenig er høyere enn vi liker å tro. Ikke i form av sanksjoner, men i små, nesten usynlige signaler: Blikk som viker, stemninger som skifter og rom som lukker seg.

Derfor velger mange stillhet. Ikke fordi de ikke vet. Men fordi de vet, og forstĂĄr hva det kan koste.

Problemet er dette: NĂĄr de mest reflekterte stemmene blir stille, taper fellesskapet.

For det er sjelden de klokeste ideene som roper høyest.
De kommer ofte fra de som tenker lenge, ser helhet, kjenner konsekvensene og som først åpner munnen når de faktisk har noe å tilføre.

Hvor mye kunnskap blir aldri delt fordi rommet belønner tempo fremfor ettertanke?
Hvor mange gode beslutninger blir aldri tatt fordi de som ser svakhetene velger ĂĄ tie?

I norsk arbeidsliv snakker vi mye om psykologisk trygghet.
Men i praksis forveksler vi den ofte med harmoni.

Vi tĂĄler sĂĄrbarhet bedre enn motstand.
Det er akseptabelt ĂĄ be om hjelp, men langt vanskeligere ĂĄ utfordre etablerte sannheter.

Dermed fylles rommet ofte av de samme stemmene. De raskeste, de tryggeste og de mest bastante.

Besservisserne.
Ikke nødvendigvis de klokeste, bare de mest komfortable med å ta plass.

Og kanskje er det her vi burde stille oss et mer ubehagelig spørsmål: Gir vi faktisk nok rom til de stille?

For psykologisk trygghet handler ikke bare om at alle skal føle seg vel. Det handler om at uliktenkning får eksistere også når den ikke kommer pakket i selvsikkerhet.

Så til deg som kjenner deg igjen som den stille stemmen, du som sitter med innsikt, erfaring eller magefølelse, men ofte lar være å dele den.

Hva kunne skjedd hvis du utforsket rommet litt mer?

Hvis du tester om uenighetene faktisk tåles, i stedet for å anta at den ikke gjør det?

Og til oss andre:

Hva gĂĄr vi glipp av nĂĄr de som har mest ĂĄ bidra med velger stillhet?

 

kopiert fra bloggen til
Stavangerinmyheart

 

Petrine skogmus luke nr 15

Et lite eventyr,
om ei lita mus som heter Petrine skogmus
Om ĂĄ plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt
Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer?
Tegnet og skrevet av
Mette Josteinsdatter Kvalsvik

luke nr. 15

Alfe og Elfe og Petrine skogmus piler avgĂĄrde nedover veggen, under gulvplankene og ned til hulen
Ingen musefeller ĂĄ treffe pĂĄ,
heldigvis
Menneskene tror ikke det er flere mus igjen, etter at de tok musepappa i fellen
For det har vært ganske stille etter det
Alfe og Elfe har ikke vært så mye rundt omkring etter at de ble alene, og de har ikke hørt andre heller
Ikke før de siste dagene – da syntes de det var morsomt å utforske mer –
og har funnet sin vei opp til kikkhullene – uten å se en eneste felle og ikke andre mus heller
Så det å la katten være – ikke lage bråk og lyder som gjør at den får ferten av de, er det viktigste
For om ikke, da river de opp gulvet og slipper løs katten – og nye musefeller kommer til
Petrine skogmus så for seg matmoren som løftet Gullhår opp og koset med den
Ă…ĂĄĂĄĂĄ som hun savnet ĂĄ gi skogmus-pappa og skogmus-mamma, en ordentlig klem
Høyt sier hun at den katten må ha et godt liv i huset
Alfe og Elfe nikker og er enige i det
Petrine skogmus lurer på hvor de får osten fra – for ost og melk har de – her i hulen
Alfe og Elfe forteller at de stjeler litt melk fra katteskåla – når katten er ute – og ost, det stjeler de fra kammerset
Petrine skogmus holder seg for munnen og gisper høyt
Hva?!
Har dere vært inne hos menneskene?

 

 

 

 

luke nr. 1

Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

 

Det hele startet med at uværet kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus
De mistet hverandre i tumultene
Det var så kraftig uvær – og lynet herjet vilt
Alle løp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet

Petrine skogmus pilte seg rett pĂĄ et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt,
og husker ikke mer før hun våkner i mørket, kald og mørbanket
Hvor er hun, og hvor er familien hennes?

 

luke nr. 2

Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prøver så godt hun kan å venne seg til mørket
Hva er dette?
Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tĂĄrer triller ned pĂĄ et kaldt murgulv
Hun savner skogmus-familien sin
Hva skal hun gjøre – hvor er det hullet hun falt ned i?
Det er der løsningen ligger, å finne hullet!
Hun starter med en gang å føle seg frem
En murstein etter den andre langs de kalde og grĂĄ veggene

 

luke nr. 3
Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og grĂĄter
Hvor er det hullet?!
Og der, der kjenner hun noe
Et hull!
Var det der hun kom fra, da hun falt?
Hun hĂĄper det, og tar noen skritt inn
Det er såååå mørkt
Åååå hadde bare skogsmus-pappa vært her nå
Da hadde ikke Petrine skogmus vært i denne situasjonen
Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta?
Petrine skogmus lukker øynene og bare velger –  det går uansett oppover

 

 

luke nr. 4

Hva var det?
Petrine skogmus hører lyder
Åååå nærmer hun seg familien sin?
Hun tar et par jump oppover, men stopper brĂĄtt
Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hører
Hun hører menneske-stemmer!
Ă…h nei ĂĄh nei ĂĄh nei
Hvor er hun pĂĄ vei nĂĄ?
Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning
Hun piler så fort hun bare kan – og kommer til et nytt veiskille
Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger ĂĄ velge mellom
Hva er dette?!
SĂĄ er hun plutselig nede pĂĄ det kalde kjellergulvet igjen

 

 

luke nr. 5

Petrine skogmus piler rundt og rundt og føler at hun nesten ikke har krefter igjen,
sĂĄ oppdager hun et nytt hull,
og stuper inn
Pang sier det, og hun lander pĂĄ noe hardt
Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for ørene
Noe metall stikker ut – og hun kjenner en eim av noe
Petrine skogmus anstrenger seg for å se bedre, gnir seg i øynene, og virkelig studerer tingen inngående
Hun sperrer opp øynene
En musefelle!
Og det ligger en liten gul greier på – en ost!
Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om
Musefella hun ikke må komme i – for da er det over

 

 

luke nr. 6

Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen,
og hjertet banker sĂĄ hun nesten er redd det hopper ut
Musefelle!
Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus
Nei og nei og nei, tĂĄrene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella
Hvor mange slike er det rundt omkring?
Hvor leder dette hullet?
Skal hun virkelig tørre å gå videre?
Men hun kan ikke sitte her, det forstĂĄr hun,
sĂĄ hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover
Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i ørene:

du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

 

 

 

luke nr. 7

Petrine skogmus er sliten og sulten
Hun føler hun ikke kommer noen vei
Det er så mange veier å velge – og hvem har laget alle veiene
Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss – høyre eller venstre eller rett frem
Hvem har laget hullene og veiene?
Er det andre her nede – over kjelleren og under gulvet
For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus
Hun er så sliten at hun rett og slett faller i søvn
Drømmer at skogmus-pappa løfter henne opp og gir henne en varm klem – og at skogmus-mamma har et lite ostestykke på lur
Petrine skogmus vĂĄkner med et rykk
Hun hører grafsing

 

 

luke nr. 8

Noen kommer hennes vei!
Hjelp, hva skal hun gjøre?
Petrine skogmus piler inn i første og beste vei-valg og piler rett på noe bløtt
Auu!
Hva?  Hvem?
freeeeees
Hvem er du?
Hva gjør du her?
Petrine skogmus føler hun blir bombardert av sinte stemmer
En mus – hører hun de sier
Enda en mus – hvor kommer du fra?
SĂĄ svar da!
Petrine skogmus ser forskrekket opp foran seg, og der står det to litt større mus enn henne selv
Jeg heter Petrine skogmus – sier Petrine skogmus, og jeg har gått meg vill

 

 

luke nr. 9

JassĂĄ, sĂĄ du heter Petrine skogmus du ja
De to ser på henne med smale øyne
Du gikk deg ikke pĂĄ musefella nei
Du var heldig der ja….
Hva gjør du her da?
Og forresten, vi heter Alfe og Elfe
Vi bor her
Alfe og Elfe, det var noen rare navn, tenker Petrine skogmus for seg selv,
men nikker og ser på de og prøver på et forsiktig smil
Jeg hoppet ned i et hull fordi det ble et forferdelig uvær,
da jeg var ute med skogmus-pappa og skogmus-mamma –
og vi mistet hverandre
Og nå prøver jeg å finne veien ut igjen, og jeg er sikker på at skogmus-pappa og skogmus-mamma leter etter meg
Alfe og Elfe ser pĂĄ hverandre
Huff da – du hører ikke hjemme her du da, nei
Du får følge med oss,
fĂĄ deg litt hvile og mat,
sĂĄ fĂĄr vi hjelpe deg med ĂĄ finne tilbake der du kom fra etter hvert

 

luke nr. 10

Alfe og Elfe gĂĄr foran og viser vei
De går til høyre og venstre, rett frem, oppover og nedover,
og det gĂĄr i surr for Petrine skogmus
Her klarer hun ikke orientere seg, og kommer aldri til ĂĄ finne veien ut, pĂĄ egen hĂĄnd
Alfe og Elfe stopper plutselig – og de står foran en rød dør
Her bor vi, sier de i kor
De åpner døren og sier at gjesten får gå inn først
Petrine skogmus er litt redd først, og tenker at kanskje hun blir lurt i en felle nå
Men tar det i seg, og stikker nesten inn først og deretter piler hun inn gjennom den røde døren
Hun blir helt målløs
Hun har kommet inn i et koselig lite rom, med lys
Dette er hjemmet til Alfe og Elfe, og de har det jammen meg koselig, kan hun konstatere
Velkommen til vĂĄrt rede, Petrine skogmus!
NĂĄ skal du fĂĄ mat og drikke

 

 

luke nr. 11

De sitter der, de tre, rundt et lite bord
Bordet, det er en gammel trĂĄd-snelle av tre
Stolene er knapper som er stablet pĂĄ hverandre og limt sammen
Det er veldig koselig hos Alfe og Elfe
Petrine skogmus lurer pĂĄ om de kan fortelle hvordan de har havnet her, og hvordan de klarer ĂĄ unngĂĄ musefella
Alfe og Elfe ser på hverandre, og de blir bittelitt triste et øyeblikk, før de begynner fortelle
Musemamma til Alfe og Elfe ble tatt av katten i huset, og musepappa gikk seg på en slik musefelle som Petrine skogmus møtte på
Alfe og Elfe forteller at de var ganske smĂĄ da begge foreldre brĂĄtt var revet bort
Og denne hulen var noen andre sin – for de mistet hjemmet sitt da musemamma blei tatt av katten
Katten i huset har lange poter, og Alfe og Elfe bodde før, ganske så nærme kjøkkenet i huset, kunne de fortelle
Men, menneskene oppdaget mus, og åpnet noen fjøler i gulvet så katten kunne komme til, og da var det at musemamma blei tatt
De pilte det forteste de kunne – og musepappa løp seg rett inn i en musefelle
De stod igjen alene, de to, Alfe og Elfe, og mĂĄtte finne et nytt hjem
Denne hulen var forlatt – og ble deres nye hjem

 

 

 

luke nr. 12

Petrine skogmus sitter med store øyne og lytter til Alfe og Elfe sin historie
Det gĂĄr rundt for henne
Katter og musefeller og mennesker
Det er det skogmus-pappa og skogmus-mamma har advart Petrine skogmus mot, gjennom hele hennes korte liv

du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

Og nĂĄ sitter Petrine skogmus under et gulv i et hus hvor det er mennesker, musefeller OG katt!
Dette gĂĄr aldri bra, tenker Petrine skogmus for seg selv, og rister pĂĄ hodet
Alfe og Elfe ser at Petrine skogmus er redd
Om du er hos oss, gĂĄr det bra skal du se
Vi skal passe pĂĄ deg, sier de
Elfe kommer med litt varm sjokolade, og en stund glemmer Petrine skogmus alle sorger
Varm sjokolade er det beste hun kan slurpe i seg

 

 

luke nr. 13

Petrine skogmus vĂĄkner med et rykk
Hun forstĂĄr ingenting
Hvor er hun?
Hun spretter opp pĂĄ alle fire og ser seg rundt, og forstĂĄr
Hun er hos Alfe og Elfe, og pĂĄ en mĂĄte fanget i mennesker sitt hus
Alfe og Elfe sitter og leser, og titter bort mot Petrine skogmus
GĂĄr det bra med deg?
Du sovnet visst av den varme sjokoladen
Og du var nok trøtt og sliten av dagens hendelser, så vi lot deg bare sove
Vi tenkte vise deg litt rundt i huset her, om du vil være med på et lite eventyr, og de ser på hverandre og smiler lurt
Eventyr?
Hva mener dere?
Vi bruker se pĂĄ menneskene og katten, gjennom hull i veggene
Det er hull som har vært der lenge før vår tid, nikker de
Og musepappa og musemamma viste oss de for lenge siden
Kom, Petrine skogmus, sĂĄ skal du fĂĄ se
Vi kom fra et slikt kikkehull, da vi møtte på deg
Menneskene har tent mange levende lys, og de har gjester
Og det som er helt sikkert, det er INGEN musefeller pĂĄ vĂĄr vei, for det vet vi

 

 

luke nr. 14

De stĂĄr plutselig foran et hull
De har kommet over gulvhøyde, det har Petrine skogmus forstått
De er oppe pĂĄ veggen bak en hylle
Store planker går på kryss og tvers – og det er ganske fint å stå der, er hun enig i
Alfe og Elfe ber Petrine skogmus titte gjennom hullet i veggen der
Petrine skogmus titter forsiktig, og det første hun ser, er en svart katt
Hun rykker tilbake og gisper
Hyyyyysj…. vi må ikke lage en lyd, for da hører katten oss
Petrine skogmus titter igjen, og ser lys som blafrer over alt
Så vakkert, tenker hun for seg selv, og skvetter plutselig til igjen, for nå har katten kommet ganske nært veggen der de står
Hva er det Gullhår, spør menneske der inne bak veggen
Hva er det pus – kom og få deg litt fløte med mor
Gullhår, som den svarte katten heter, mjauer og ser opp mot matmor og prøver si at han tror det er mus bak veggen
Men mator forstår ikke katten, og løfter den opp og gir en varm klem
Kom nĂĄ GullhĂĄr, ĂĄ fĂĄ litt god drikke
Phu!
Alfe og Elfe puster lettet ut – og ser på Petrine skogmus
Vi må være veldig stille når vi går i veggene her, for katten hører alt

 

 

luke nr. 15

Alfe og Elfe og Petrine skogmus piler avgĂĄrde nedover veggen, under gulvplankene og ned til hulen
Ingen musefeller ĂĄ treffe pĂĄ,
heldigvis
Menneskene tror ikke det er flere mus igjen, etter at de tok musepappa i fellen
For det har vært ganske stille etter det
Alfe og Elfe har ikke vært så mye rundt omkring etter at de ble alene, og de har ikke hørt andre heller
Ikke før de siste dagene – da syntes de det var morsomt å utforske mer –
og har funnet sin vei opp til kikkhullene – uten å se en eneste felle og ikke andre mus heller
Så det å la katten være – ikke lage bråk og lyder som gjør at den får ferten av de, er det viktigste
For om ikke, da river de opp gulvet og slipper løs katten – og nye musefeller kommer til
Petrine skogmus så for seg matmoren som løftet Gullhår opp og koset med den
Ă…ĂĄĂĄĂĄ som hun savnet ĂĄ gi skogmus-pappa og skogmus-mamma, en ordentlig klem
Høyt sier hun at den katten må ha et godt liv i huset
Alfe og Elfe nikker og er enige i det
Petrine skogmus lurer på hvor de får osten fra – for ost og melk har de – her i hulen
Alfe og Elfe forteller at de stjeler litt melk fra katteskåla – når katten er ute – og ost, det stjeler de fra kammerset
Petrine skogmus holder seg for munnen og gisper høyt
Hva?!
Har dere vært inne hos menneskene?

 

 

Â