Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede
Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede
Inger Hagerup
Det er tid for kaffekos tidlig morgen Oppe og hopper selv om det blei sent i natt Vi var i 60års feiring til en kompis – og var jo litt utover natta kan man si Men, det er godt å legge seg og godt å stå opp igjen 😀
Rotarystien 🚶♀️💜✨️
Godt med en luftetur i vakkert desember-lys og 9 plussgrader 🎄
Av og til vil jeg gjøre noe annet med håret – som å bruke krølltang-børsten på håret – for å bli FIN 🙂 Jeg har i bakhodet at den ikke er så enkelt – og at det har floket seg til før Men tanken var at det denne gangen IKKE kom til å gjøre det…. Men hva skjer egentlig etter et par krølle-tak? Når jeg skal briske meg med å prøve en virkelig stor krøll midt bak på hodet – jeg får ikke krøllet det ut igjen! Krøllbørsten løsner og sitter igjen i håret – takk og lov for det da – så ikke håret brant opp Men, jeg får ikke ut krøllbørsten! Og til mer jeg vigler – til værre blir det HJELP Det er en time til vi skal dra i 60 års lag – og sjåføren står snart på trappa Mr C HJELP
Nei det går ikke….. Jaja sier jeg…. da får jeg bli hjemme da…. Neida sier Mr C – kan du ikke bare gå slik da – med børsten i håret? Ja, for det har jeg gjort i et annet selskap – med ruller i håret – og da SKULLE det være slik da Men ikke dette – ikke nå….
Så med tålmodighet – så gikk det til slutt – og krøllbørsten slapp taket
Jeg ga meg ikke så lett da – og krølltanga går jo å bruke UTEN krøllbørsten
Og da var det jo like før jeg svei av luggen…. når det ryker av håret liksom…
Så konklusjonen er vel at jeg ikke skal rote så mye med slike ting – og la krøller være krøller Eller – neste gang kan jeg sette ruller i håret? Ikke sant! Den krøllbørsten til krølltanga passer i alle fall ikke til MITT hår 😀
Et lite eventyr, om ei lita mus som heter Petrine skogmus Om å plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer? Tegnet og skrevet av Mette Josteinsdatter Kvalsvik
De står plutselig foran et hull De har kommet over gulvhøyde, det har Petrine skogmus forstått De er oppe på veggen bak en hylle Store planker går på kryss og tvers – og det er ganske fint å stå der, er hun enig i Alfe og Elfe ber Petrine skogmus titte gjennom hullet i veggen der Petrine skogmus titter forsiktig, og det første hun ser, er en svart katt Hun rykker tilbake og gisper Hyyyyysj…. vi må ikke lage en lyd, for da hører katten oss Petrine skogmus titter igjen, og ser lys som blafrer over alt Så vakkert, tenker hun for seg selv, og skvetter plutselig til igjen, for nå har katten kommet ganske nært veggen der de står Hva er det Gullhår, spør menneske der inne bak veggen Hva er det pus – kom og få deg litt fløte med mor Gullhår, som den svarte katten heter, mjauer og ser opp mot matmor og prøver si at han tror det er mus bak veggen Men matmor forstår ikke katten, og løfter den opp og gir en varm klem Kom nå Gullhår, å få litt god drikke Phu! Alfe og Elfe puster lettet ut – og ser på Petrine skogmus Vi må være veldig stille når vi går i veggene her, for katten hører alt
luke nr. 1
Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Det hele startet med at uværet kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus De mistet hverandre i tumultene Det var så kraftig uvær – og lynet herjet vilt Alle løp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet
Petrine skogmus pilte seg rett på et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt, og husker ikke mer før hun våkner i mørket, kald og mørbanket Hvor er hun, og hvor er familien hennes?
luke nr. 2
Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prøver så godt hun kan å venne seg til mørket Hva er dette? Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tårer triller ned på et kaldt murgulv Hun savner skogmus-familien sin Hva skal hun gjøre – hvor er det hullet hun falt ned i? Det er der løsningen ligger, å finne hullet! Hun starter med en gang å føle seg frem En murstein etter den andre langs de kalde og grå veggene
luke nr. 3 Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og gråter Hvor er det hullet?! Og der, der kjenner hun noe Et hull! Var det der hun kom fra, da hun falt? Hun håper det, og tar noen skritt inn Det er såååå mørkt Åååå hadde bare skogsmus-pappa vært her nå Da hadde ikke Petrine skogmus vært i denne situasjonen Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta? Petrine skogmus lukker øynene og bare velger – det går uansett oppover
luke nr. 4
Hva var det? Petrine skogmus hører lyder Åååå nærmer hun seg familien sin? Hun tar et par jump oppover, men stopper brått Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hører Hun hører menneske-stemmer! Åh nei åh nei åh nei Hvor er hun på vei nå? Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning Hun piler så fort hun bare kan – og kommer til et nytt veiskille Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger å velge mellom Hva er dette?! Så er hun plutselig nede på det kalde kjellergulvet igjen
luke nr. 5
Petrine skogmus piler rundt og rundt og føler at hun nesten ikke har krefter igjen, så oppdager hun et nytt hull, og stuper inn Pang sier det, og hun lander på noe hardt Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for ørene Noe metall stikker ut – og hun kjenner en eim av noe Petrine skogmus anstrenger seg for å se bedre, gnir seg i øynene, og virkelig studerer tingen inngående Hun sperrer opp øynene En musefelle! Og det ligger en liten gul greier på – en ost! Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om Musefella hun ikke må komme i – for da er det over
luke nr. 6
Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen, og hjertet banker så hun nesten er redd det hopper ut Musefelle! Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus Nei og nei og nei, tårene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella Hvor mange slike er det rundt omkring? Hvor leder dette hullet? Skal hun virkelig tørre å gå videre? Men hun kan ikke sitte her, det forstår hun, så hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i ørene:
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
luke nr. 7
Petrine skogmus er sliten og sulten Hun føler hun ikke kommer noen vei Det er så mange veier å velge – og hvem har laget alle veiene Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss – høyre eller venstre eller rett frem Hvem har laget hullene og veiene? Er det andre her nede – over kjelleren og under gulvet For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus Hun er så sliten at hun rett og slett faller i søvn Drømmer at skogmus-pappa løfter henne opp og gir henne en varm klem – og at skogmus-mamma har et lite ostestykke på lur Petrine skogmus våkner med et rykk Hun hører grafsing
luke nr. 8
Noen kommer hennes vei! Hjelp, hva skal hun gjøre? Petrine skogmus piler inn i første og beste vei-valg og piler rett på noe bløtt Auu! Hva? Hvem? freeeeees Hvem er du? Hva gjør du her? Petrine skogmus føler hun blir bombardert av sinte stemmer En mus – hører hun de sier Enda en mus – hvor kommer du fra? Så svar da! Petrine skogmus ser forskrekket opp foran seg, og der står det to litt større mus enn henne selv Jeg heter Petrine skogmus – sier Petrine skogmus, og jeg har gått meg vill
luke nr. 9
Jasså, så du heter Petrine skogmus du ja De to ser på henne med smale øyne Du gikk deg ikke på musefella nei Du var heldig der ja…. Hva gjør du her da? Og forresten, vi heter Alfe og Elfe Vi bor her Alfe og Elfe, det var noen rare navn, tenker Petrine skogmus for seg selv, men nikker og ser på de og prøver på et forsiktig smil Jeg hoppet ned i et hull fordi det ble et forferdelig uvær, da jeg var ute med skogmus-pappa og skogmus-mamma – og vi mistet hverandre Og nå prøver jeg å finne veien ut igjen, og jeg er sikker på at skogmus-pappa og skogmus-mamma leter etter meg Alfe og Elfe ser på hverandre Huff da – du hører ikke hjemme her du da, nei Du får følge med oss, få deg litt hvile og mat, så får vi hjelpe deg med å finne tilbake der du kom fra etter hvert
luke nr. 10
Alfe og Elfe går foran og viser vei De går til høyre og venstre, rett frem, oppover og nedover, og det går i surr for Petrine skogmus Her klarer hun ikke orientere seg, og kommer aldri til å finne veien ut, på egen hånd Alfe og Elfe stopper plutselig – og de står foran en rød dør Her bor vi, sier de i kor De åpner døren og sier at gjesten får gå inn først Petrine skogmus er litt redd først, og tenker at kanskje hun blir lurt i en felle nå Men tar det i seg, og stikker nesten inn først og deretter piler hun inn gjennom den røde døren Hun blir helt målløs Hun har kommet inn i et koselig lite rom, med lys Dette er hjemmet til Alfe og Elfe, og de har det jammen meg koselig, kan hun konstatere Velkommen til vårt rede, Petrine skogmus! Nå skal du få mat og drikke
luke nr. 11
De sitter der, de tre, rundt et lite bord Bordet, det er en gammel tråd-snelle av tre Stolene er knapper som er stablet på hverandre og limt sammen Det er veldig koselig hos Alfe og Elfe Petrine skogmus lurer på om de kan fortelle hvordan de har havnet her, og hvordan de klarer å unngå musefella Alfe og Elfe ser på hverandre, og de blir bittelitt triste et øyeblikk, før de begynner fortelle Musemamma til Alfe og Elfe ble tatt av katten i huset, og musepappa gikk seg på en slik musefelle som Petrine skogmus møtte på Alfe og Elfe forteller at de var ganske små da begge foreldre brått var revet bort Og denne hulen var noen andre sin – for de mistet hjemmet sitt da musemamma blei tatt av katten Katten i huset har lange poter, og Alfe og Elfe bodde før, ganske så nærme kjøkkenet i huset, kunne de fortelle Men, menneskene oppdaget mus, og åpnet noen fjøler i gulvet så katten kunne komme til, og da var det at musemamma blei tatt De pilte det forteste de kunne – og musepappa løp seg rett inn i en musefelle De stod igjen alene, de to, Alfe og Elfe, og måtte finne et nytt hjem Denne hulen var forlatt – og ble deres nye hjem
luke nr. 12
Petrine skogmus sitter med store øyne og lytter til Alfe og Elfe sin historie Det går rundt for henne Katter og musefeller og mennesker Det er det skogmus-pappa og skogmus-mamma har advart Petrine skogmus mot, gjennom hele hennes korte liv
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Og nå sitter Petrine skogmus under et gulv i et hus hvor det er mennesker, musefeller OG katt! Dette går aldri bra, tenker Petrine skogmus for seg selv, og rister på hodet Alfe og Elfe ser at Petrine skogmus er redd Om du er hos oss, går det bra skal du se Vi skal passe på deg, sier de Elfe kommer med litt varm sjokolade, og en stund glemmer Petrine skogmus alle sorger Varm sjokolade er det beste hun kan slurpe i seg
luke nr. 13
Petrine skogmus våkner med et rykk Hun forstår ingenting Hvor er hun? Hun spretter opp på alle fire og ser seg rundt, og forstår Hun er hos Alfe og Elfe, og på en måte fanget i mennesker sitt hus Alfe og Elfe sitter og leser, og titter bort mot Petrine skogmus Går det bra med deg? Du sovnet visst av den varme sjokoladen Og du var nok trøtt og sliten av dagens hendelser, så vi lot deg bare sove Vi tenkte vise deg litt rundt i huset her, om du vil være med på et lite eventyr, og de ser på hverandre og smiler lurt Eventyr? Hva mener dere? Vi bruker se på menneskene og katten, gjennom hull i veggene Det er hull som har vært der lenge før vår tid, nikker de Og musepappa og musemamma viste oss de for lenge siden Kom, Petrine skogmus, så skal du få se Vi kom fra et slikt kikkehull, da vi møtte på deg Menneskene har tent mange levende lys, og de har gjester Og det som er helt sikkert, det er INGEN musefeller på vår vei, for det vet vi
luke nr. 14
De står plutselig foran et hull De har kommet over gulvhøyde, det har Petrine skogmus forstått De er oppe på veggen bak en hylle Store planker går på kryss og tvers – og det er ganske fint å stå der, er hun enig i Alfe og Elfe ber Petrine skogmus titte gjennom hullet i veggen der Petrine skogmus titter forsiktig, og det første hun ser, er en svart katt Hun rykker tilbake og gisper Hyyyyysj…. vi må ikke lage en lyd, for da hører katten oss Petrine skogmus titter igjen, og ser lys som blafrer over alt Så vakkert, tenker hun for seg selv, og skvetter plutselig til igjen, for nå har katten kommet ganske nært veggen der de står Hva er det Gullhår, spør menneske der inne bak veggen Hva er det pus – kom og få deg litt fløte med mor Gullhår, som den svarte katten heter, mjauer og ser opp mot matmor og prøver si at han tror det er mus bak veggen Men matmor forstår ikke katten, og løfter den opp og gir en varm klem Kom nå Gullhår, å få litt god drikke Phu! Alfe og Elfe puster lettet ut – og ser på Petrine skogmus Vi må være veldig stille når vi går i veggene her, for katten hører alt
Gikk en tur i går – runden forbi folkehøgskolen og bak ved Gamleeidet Nesten som om en ugle dukket opp i vannet der? Kan du se at det kanskje er en ugle? Det vakre lyset denne dagen i går Fredagen som sakte ruslet sin gang – time for time gjennom dagen Desemberlys inn mot Lucianatten
Godt med en luftetur før noen timer på Norli – sesongarbeider er helt ok det 🙂
Utsikt mot Hareid
Den populære og vakre tre-rekka på grensa mellom Ulsteinvik og Hareid
Når mørket er som mørkest og ingen klokke slår, da virker det som natten har vart i hundre år.
Når alt er stille ute og solen har gått ned, da kommer vi langs veien i lyset vi har med.
Santa Lucia, Santa Lucia. Når natten er sort, så tenner vi lys og drar mørket bort.
Når alle stjerner lyser og himmelen er sort, og ingen kan bli vant til at dagen går så fort.
Da kommer vi og synger med glad og vennlig røst. Et lys er tent i natten og gir deg håp og trøst.
Santa Lucia, Santa Lucia. Når natten er sort, så tenner vi lys og drar mørket bort.
Kjetil Indregard Magnus Wold Jenssen Atle Knudsen Vibeke Fürst haugen
kopiert fra nettet
Luciadagen er minnedagen for helgenenLucia. Den markeres 13. desember. Ifølge legender var Lucia en ung, kristen kvinne som ble drept under kristendomsforfølgelsene i Romerriket tidlig på 300-tallet. Hun feires som helgen i Den katolske kirke. I Norden er luciafeiringen blandet sammen med en gammel norrøn tradisjon om den kvinnelige vetten Lussi.
Over hele Norden begynte juleperioden med lussinatt. Julen ble oppfattet som den farligste tiden for mennesker og dyr gjennom hele året, og med lussinatten åpnet man døren for årets skumleste tid. Lussinatten har flere likhetstrekk med forestillingene om åsgårdsreia (eller julereia).
kopiert fra nettet
Så har natten senket seg, og vart noen timer – for så å komme over i en ny dag
Et lite eventyr, om ei lita mus som heter Petrine skogmus Om å plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer? Tegnet og skrevet av Mette Josteinsdatter Kvalsvik
Petrine skogmus våkner med et rykk Hun forstår ingenting Hvor er hun? Hun spretter opp på alle fire og ser seg rundt, og forstår Hun er hos Alfe og Elfe, og på en måte fanget i mennesker sitt hus Alfe og Elfe sitter og leser, og titter bort mot Petrine skogmus Går det bra med deg? Du sovnet visst av den varme sjokoladen Og du var nok trøtt og sliten av dagens hendelser, så vi lot deg bare sove Vi tenkte vise deg litt rundt i huset her, om du vil være med på et lite eventyr, og de ser på hverandre og smiler lurt Eventyr? Hva mener dere? Vi bruker se på menneskene og katten, gjennom hull i veggene Det er hull som har vært der lenge før vår tid, nikker de Og musepappa og musemamma viste oss de for lenge siden Kom, Petrine skogmus, så skal du få se Vi kom fra et slikt kikkehull, da vi møtte på deg Menneskene har tent mange levende lys, og de har gjester Og det som er helt sikkert, det er INGEN musefeller på vår vei, for det vet vi
luke nr. 1
Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Det hele startet med at uværet kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus De mistet hverandre i tumultene Det var så kraftig uvær – og lynet herjet vilt Alle løp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet
Petrine skogmus pilte seg rett på et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt, og husker ikke mer før hun våkner i mørket, kald og mørbanket Hvor er hun, og hvor er familien hennes?
luke nr. 2
Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prøver så godt hun kan å venne seg til mørket Hva er dette? Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tårer triller ned på et kaldt murgulv Hun savner skogmus-familien sin Hva skal hun gjøre – hvor er det hullet hun falt ned i? Det er der løsningen ligger, å finne hullet! Hun starter med en gang å føle seg frem En murstein etter den andre langs de kalde og grå veggene
luke nr. 3 Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og gråter Hvor er det hullet?! Og der, der kjenner hun noe Et hull! Var det der hun kom fra, da hun falt? Hun håper det, og tar noen skritt inn Det er såååå mørkt Åååå hadde bare skogsmus-pappa vært her nå Da hadde ikke Petrine skogmus vært i denne situasjonen Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta? Petrine skogmus lukker øynene og bare velger – det går uansett oppover
luke nr. 4
Hva var det? Petrine skogmus hører lyder Åååå nærmer hun seg familien sin? Hun tar et par jump oppover, men stopper brått Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hører Hun hører menneske-stemmer! Åh nei åh nei åh nei Hvor er hun på vei nå? Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning Hun piler så fort hun bare kan – og kommer til et nytt veiskille Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger å velge mellom Hva er dette?! Så er hun plutselig nede på det kalde kjellergulvet igjen
luke nr. 5
Petrine skogmus piler rundt og rundt og føler at hun nesten ikke har krefter igjen, så oppdager hun et nytt hull, og stuper inn Pang sier det, og hun lander på noe hardt Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for ørene Noe metall stikker ut – og hun kjenner en eim av noe Petrine skogmus anstrenger seg for å se bedre, gnir seg i øynene, og virkelig studerer tingen inngående Hun sperrer opp øynene En musefelle! Og det ligger en liten gul greier på – en ost! Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om Musefella hun ikke må komme i – for da er det over
luke nr. 6
Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen, og hjertet banker så hun nesten er redd det hopper ut Musefelle! Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus Nei og nei og nei, tårene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella Hvor mange slike er det rundt omkring? Hvor leder dette hullet? Skal hun virkelig tørre å gå videre? Men hun kan ikke sitte her, det forstår hun, så hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i ørene:
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
luke nr. 7
Petrine skogmus er sliten og sulten Hun føler hun ikke kommer noen vei Det er så mange veier å velge – og hvem har laget alle veiene Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss – høyre eller venstre eller rett frem Hvem har laget hullene og veiene? Er det andre her nede – over kjelleren og under gulvet For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus Hun er så sliten at hun rett og slett faller i søvn Drømmer at skogmus-pappa løfter henne opp og gir henne en varm klem – og at skogmus-mamma har et lite ostestykke på lur Petrine skogmus våkner med et rykk Hun hører grafsing
luke nr. 8
Noen kommer hennes vei! Hjelp, hva skal hun gjøre? Petrine skogmus piler inn i første og beste vei-valg og piler rett på noe bløtt Auu! Hva? Hvem? freeeeees Hvem er du? Hva gjør du her? Petrine skogmus føler hun blir bombardert av sinte stemmer En mus – hører hun de sier Enda en mus – hvor kommer du fra? Så svar da! Petrine skogmus ser forskrekket opp foran seg, og der står det to litt større mus enn henne selv Jeg heter Petrine skogmus – sier Petrine skogmus, og jeg har gått meg vill
luke nr. 9
Jasså, så du heter Petrine skogmus du ja De to ser på henne med smale øyne Du gikk deg ikke på musefella nei Du var heldig der ja…. Hva gjør du her da? Og forresten, vi heter Alfe og Elfe Vi bor her Alfe og Elfe, det var noen rare navn, tenker Petrine skogmus for seg selv, men nikker og ser på de og prøver på et forsiktig smil Jeg hoppet ned i et hull fordi det ble et forferdelig uvær, da jeg var ute med skogmus-pappa og skogmus-mamma – og vi mistet hverandre Og nå prøver jeg å finne veien ut igjen, og jeg er sikker på at skogmus-pappa og skogmus-mamma leter etter meg Alfe og Elfe ser på hverandre Huff da – du hører ikke hjemme her du da, nei Du får følge med oss, få deg litt hvile og mat, så får vi hjelpe deg med å finne tilbake der du kom fra etter hvert
luke nr. 10
Alfe og Elfe går foran og viser vei De går til høyre og venstre, rett frem, oppover og nedover, og det går i surr for Petrine skogmus Her klarer hun ikke orientere seg, og kommer aldri til å finne veien ut, på egen hånd Alfe og Elfe stopper plutselig – og de står foran en rød dør Her bor vi, sier de i kor De åpner døren og sier at gjesten får gå inn først Petrine skogmus er litt redd først, og tenker at kanskje hun blir lurt i en felle nå Men tar det i seg, og stikker nesten inn først og deretter piler hun inn gjennom den røde døren Hun blir helt målløs Hun har kommet inn i et koselig lite rom, med lys Dette er hjemmet til Alfe og Elfe, og de har det jammen meg koselig, kan hun konstatere Velkommen til vårt rede, Petrine skogmus! Nå skal du få mat og drikke
luke nr. 11
De sitter der, de tre, rundt et lite bord Bordet, det er en gammel tråd-snelle av tre Stolene er knapper som er stablet på hverandre og limt sammen Det er veldig koselig hos Alfe og Elfe Petrine skogmus lurer på om de kan fortelle hvordan de har havnet her, og hvordan de klarer å unngå musefella Alfe og Elfe ser på hverandre, og de blir bittelitt triste et øyeblikk, før de begynner fortelle Musemamma til Alfe og Elfe ble tatt av katten i huset, og musepappa gikk seg på en slik musefelle som Petrine skogmus møtte på Alfe og Elfe forteller at de var ganske små da begge foreldre brått var revet bort Og denne hulen var noen andre sin – for de mistet hjemmet sitt da musemamma blei tatt av katten Katten i huset har lange poter, og Alfe og Elfe bodde før, ganske så nærme kjøkkenet i huset, kunne de fortelle Men, menneskene oppdaget mus, og åpnet noen fjøler i gulvet så katten kunne komme til, og da var det at musemamma blei tatt De pilte det forteste de kunne – og musepappa løp seg rett inn i en musefelle De stod igjen alene, de to, Alfe og Elfe, og måtte finne et nytt hjem Denne hulen var forlatt – og ble deres nye hjem
luke nr. 12
Petrine skogmus sitter med store øyne og lytter til Alfe og Elfe sin historie Det går rundt for henne Katter og musefeller og mennesker Det er det skogmus-pappa og skogmus-mamma har advart Petrine skogmus mot, gjennom hele hennes korte liv
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Og nå sitter Petrine skogmus under et gulv i et hus hvor det er mennesker, musefeller OG katt! Dette går aldri bra, tenker Petrine skogmus for seg selv, og rister på hodet Alfe og Elfe ser at Petrine skogmus er redd Om du er hos oss, går det bra skal du se Vi skal passe på deg, sier de Elfe kommer med litt varm sjokolade, og en stund glemmer Petrine skogmus, alle sorger Varm sjokolade er det beste hun kan slurpe i seg
luke nr. 13
Petrine skogmus våkner med et rykk Hun forstår ingenting Hvor er hun? Hun spretter opp på alle fire og ser seg rundt, og forstår Hun er hos Alfe og Elfe, og på en måte fanget i mennesker sitt hus Alfe og Elfe sitter og leser, og titter bort mot Petrine skogmus Går det bra med deg? Du sovnet visst av den varme sjokoladen Og du var nok trøtt og sliten av dagens hendelser, så vi lot deg bare sove Vi tenkte vise deg litt rundt i huset her, om du vil være med på et lite eventyr, og de ser på hverandre og smiler lurt Eventyr? Hva mener dere? Vi bruker se på menneskene og katten, gjennom hull i veggene Det er hull som har vært der lenge før vår tid, nikker de Og musepappa og musemamma viste oss de for lenge siden Kom, Petrine skogmus, så skal du få se Vi kom fra et slikt kikkehull, da vi møtte på deg Menneskene har tent mange levende lys, og de har gjester Og det som er helt sikkert, det er INGEN musefeller på vår vei, for det vet vi
“Jeg skulle bare raskt hjem…” Trodde jeg… Men hvor raskt kan det gå, når snøen minker, og det bare er stein over fjellet? Av med skia og labbe avgårde? Hvor raskt er det da? Det måtte da finnes en annen utvei? Raskt hjem blei det ikke – men, hjemturen blei det noe av Og menneske og ski var like hele
Dette var min løsning på helgens utfordring fra Utifriluft 😀
T U S E N T A K K F O R U T F O R D R I N G E N !!!
Et lite eventyr, om ei lita mus som heter Petrine skogmus Om å plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer? Tegnet og skrevet av Mette Josteinsdatter Kvalsvik
luke nr. 12
Petrine skogmus sitter med store øyne og lytter til Alfe og Elfe sin historie Det går rundt for henne Katter og musefeller og mennesker Det er det skogmus-pappa og skogmus-mamma har advart Petrine skogmus mot, gjennom hele hennes korte liv
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Og nå sitter Petrine skogmus under et gulv i et hus hvor det er mennesker, musefeller OG katt! Dette går aldri bra, tenker Petrine skogmus for seg selv, og rister på hodet Alfe og Elfe ser at Petrine skogmus er redd Om du er hos oss, går det bra skal du se Vi skal passe på deg, sier de Elfe kommer med litt varm sjokolade, og en stund glemmer Petrine skogmus alle sorger Varm sjokolade er det beste hun kan slurpe i seg
luke nr. 1
Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Det hele startet med at uværet kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus De mistet hverandre i tumultene Det var så kraftig uvær – og lynet herjet vilt Alle løp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet
Petrine skogmus pilte seg rett på et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt, og husker ikke mer før hun våkner i mørket, kald og mørbanket Hvor er hun, og hvor er familien hennes?
luke nr. 2
Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prøver så godt hun kan å venne seg til mørket Hva er dette? Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tårer triller ned på et kaldt murgulv Hun savner skogmus-familien sin Hva skal hun gjøre – hvor er det hullet hun falt ned i? Det er der løsningen ligger, å finne hullet! Hun starter med en gang å føle seg frem En murstein etter den andre langs de kalde og grå veggene
luke nr. 3 Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og gråter Hvor er det hullet?! Og der, der kjenner hun noe Et hull! Var det der hun kom fra, da hun falt? Hun håper det, og tar noen skritt inn Det er såååå mørkt Åååå hadde bare skogsmus-pappa vært her nå Da hadde ikke Petrine skogmus vært i denne situasjonen Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta? Petrine skogmus lukker øynene og bare velger – det går uansett oppover
luke nr. 4
Hva var det? Petrine skogmus hører lyder Åååå nærmer hun seg familien sin? Hun tar et par jump oppover, men stopper brått Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hører Hun hører menneske-stemmer! Åh nei åh nei åh nei Hvor er hun på vei nå? Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning Hun piler så fort hun bare kan – og kommer til et nytt veiskille Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger å velge mellom Hva er dette?! Så er hun plutselig nede på det kalde kjellergulvet igjen
luke nr. 5
Petrine skogmus piler rundt og rundt og føler at hun nesten ikke har krefter igjen, så oppdager hun et nytt hull, og stuper inn Pang sier det, og hun lander på noe hardt Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for ørene Noe metall stikker ut – og hun kjenner en eim av noe Petrine skogmus anstrenger seg for å se bedre, gnir seg i øynene, og virkelig studerer tingen inngående Hun sperrer opp øynene En musefelle! Og det ligger en liten gul greier på – en ost! Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om Musefella hun ikke må komme i – for da er det over
luke nr. 6
Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen, og hjertet banker så hun nesten er redd det hopper ut Musefelle! Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus Nei og nei og nei, tårene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella Hvor mange slike er det rundt omkring? Hvor leder dette hullet? Skal hun virkelig tørre å gå videre? Men hun kan ikke sitte her, det forstår hun, så hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i ørene:
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
luke nr. 7
Petrine skogmus er sliten og sulten Hun føler hun ikke kommer noen vei Det er så mange veier å velge – og hvem har laget alle veiene Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss – høyre eller venstre eller rett frem Hvem har laget hullene og veiene? Er det andre her nede – over kjelleren og under gulvet For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus Hun er så sliten at hun rett og slett faller i søvn Drømmer at skogmus-pappa løfter henne opp og gir henne en varm klem – og at skogmus-mamma har et lite ostestykke på lur Petrine skogmus våkner med et rykk Hun hører grafsing
luke nr. 8
Noen kommer hennes vei! Hjelp, hva skal hun gjøre? Petrine skogmus piler inn i første og beste vei-valg og piler rett på noe bløtt Auu! Hva? Hvem? freeeeees Hvem er du? Hva gjør du her? Petrine skogmus føler hun blir bombardert av sinte stemmer En mus – hører hun de sier Enda en mus – hvor kommer du fra? Så svar da! Petrine skogmus ser forskrekket opp foran seg, og der står det to litt større mus enn henne selv Jeg heter Petrine skogmus – sier Petrine skogmus, og jeg har gått meg vill
luke nr. 9
Jasså, så du heter Petrine skogmus du ja De to ser på henne med smale øyne Du gikk deg ikke på musefella nei Du var heldig der ja…. Hva gjør du her da? Og forresten, vi heter Alfe og Elfe Vi bor her Alfe og Elfe, det var noen rare navn, tenker Petrine skogmus for seg selv, men nikker og ser på de og prøver på et forsiktig smil Jeg hoppet ned i et hull fordi det ble et forferdelig uvær, da jeg var ute med skogmus-pappa og skogmus-mamma – og vi mistet hverandre Og nå prøver jeg å finne veien ut igjen, og jeg er sikker på at skogmus-pappa og skogmus-mamma leter etter meg Alfe og Elfe ser på hverandre Huff da – du hører ikke hjemme her du da, nei Du får følge med oss, få deg litt hvile og mat, så får vi hjelpe deg med å finne tilbake der du kom fra etter hvert
luke nr. 10
Alfe og Elfe går foran og viser vei De går til høyre og venstre, rett frem, oppover og nedover, og det går i surr for Petrine skogmus Her klarer hun ikke orientere seg, og kommer aldri til å finne veien ut, på egen hånd Alfe og Elfe stopper plutselig – og de står foran en rød dør Her bor vi, sier de i kor De åpner døren og sier at gjesten får gå inn først Petrine skogmus er litt redd først, og tenker at kanskje hun blir lurt i en felle nå Men tar det i seg, og stikker nesten inn først og deretter piler hun inn gjennom den røde døren Hun blir helt målløs Hun har kommet inn i et koselig lite rom, med lys Dette er hjemmet til Alfe og Elfe, og de har det jammen meg koselig, kan hun konstatere Velkommen til vårt rede, Petrine skogmus! Nå skal du få mat og drikke
luke nr. 11
De sitter der, de tre, rundt et lite bord Bordet, det er en gammel tråd-snelle av tre Stolene er knapper som er stablet på hverandre og limt sammen Det er veldig koselig hos Alfe og Elfe Petrine skogmus lurer på om de kan fortelle hvordan de har havnet her, og hvordan de klarer å unngå musefella Alfe og Elfe ser på hverandre, og de blir bittelitt triste et øyeblikk, før de begynner fortelle Musemamma til Alfe og Elfe ble tatt av katten i huset, og musepappa gikk seg på en slik musefelle som Petrine skogmus møtte på Alfe og Elfe forteller at de var ganske små da begge foreldre brått var revet bort Og denne hulen var noen andre sin – for de mistet hjemmet sitt da musemamma blei tatt av katten Katten i huset har lange poter, og Alfe og Elfe bodde før, ganske så nærme kjøkkenet i huset, kunne de fortelle Men, menneskene oppdaget mus, og åpnet noen fjøler i gulvet så katten kunne komme til, og da var det at musemamma blei tatt De pilte det forteste de kunne – og musepappa løp seg rett inn i en musefelle De stod igjen alene, de to, Alfe og Elfe, og måtte finne et nytt hjem Denne hulen var forlatt – og ble deres nye hjem
luke nr. 12
Petrine skogmus sitter med store øyne og lytter til Alfe og Elfe sin historie Det går rundt for henne Katter og musefeller og mennesker Det er det skogmus-pappa og skogmus-mamma har advart Petrine skogmus mot, gjennom hele hennes korte liv
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Og nå sitter Petrine skogmus under et gulv i et hus hvor det er mennesker, musefeller OG katt! Dette går aldri bra, tenker Petrine skogmus for seg selv, og rister på hodet Alfe og Elfe ser at Petrine skogmus er redd Om du er hos oss, går det bra skal du se Vi skal passe på deg, sier de Elfe kommer med litt varm sjokolade, og en stund glemmer Petrine skogmus alle sorger Varm sjokolade er det beste hun kan slurpe i seg
Hysj! Sjå her Kari og Rune – prøv å halde på smilet no, til dei to firbeinte har passert Ikkje noko mistenkjeleg med snømennesker som står og nyter vinterdagen – stokk stive og fastfrosne Smiiiil!
Et lite eventyr, om ei lita mus som heter Petrine skogmus Om å plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer? Tegnet og skrevet av Mette Josteinsdatter Kvalsvik
De sitter der, de tre, rundt et lite bord Bordet, det er en gammel tråd-snelle av tre Stolene er knapper som er stablet på hverandre og limt sammen Det er veldig koselig hos Alfe og Elfe Petrine skogmus lurer på om de kan fortelle hvordan de har havnet her, og hvordan de klarer å unngå musefella Alfe og Elfe ser på hverandre, og de blir bittelitt triste et øyeblikk, før de begynner fortelle Musemamma til Alfe og Elfe ble tatt av katten i huset, og musepappa gikk seg på en slik musefelle som Petrine skogmus møtte på Alfe og Elfe forteller at de var ganske små da begge foreldre brått var revet bort Og denne hulen var noen andre sin – for de mistet hjemmet sitt da musemamma blei tatt av katten Katten i huset har lange poter, og Alfe og Elfe bodde før, ganske så nærme kjøkkenet i huset, kunne de fortelle Men, menneskene oppdaget mus, og åpnet noen fjøler i gulvet så katten kunne komme til, og da var det at musemamma blei tatt De pilte det forteste de kunne – og musepappa løp seg rett inn i en musefelle De stod igjen alene, de to, Alfe og Elfe, og måtte finne et nytt hjem Denne hulen var forlatt – og ble deres nye hjem
luke nr. 1
Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
Det hele startet med at uværet kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus De mistet hverandre i tumultene Det var så kraftig uvær – og lynet herjet vilt Alle løp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet
Petrine skogmus pilte seg rett på et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt, og husker ikke mer før hun våkner i mørket, kald og mørbanket Hvor er hun, og hvor er familien hennes?
luke nr. 2
Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prøver så godt hun kan å venne seg til mørket Hva er dette? Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tårer triller ned på et kaldt murgulv Hun savner skogmus-familien sin Hva skal hun gjøre – hvor er det hullet hun falt ned i? Det er der løsningen ligger, å finne hullet! Hun starter med en gang å føle seg frem En murstein etter den andre langs de kalde og grå veggene
luke nr. 3 Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og gråter Hvor er det hullet?! Og der, der kjenner hun noe Et hull! Var det der hun kom fra, da hun falt? Hun håper det, og tar noen skritt inn Det er såååå mørkt Åååå hadde bare skogsmus-pappa vært her nå Da hadde ikke Petrine skogmus vært i denne situasjonen Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta? Petrine skogmus lukker øynene og bare velger – det går uansett oppover
luke nr. 4
Hva var det? Petrine skogmus hører lyder Åååå nærmer hun seg familien sin? Hun tar et par jump oppover, men stopper brått Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hører Hun hører menneske-stemmer! Åh nei åh nei åh nei Hvor er hun på vei nå? Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning Hun piler så fort hun bare kan – og kommer til et nytt veiskille Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger å velge mellom Hva er dette?! Så er hun plutselig nede på det kalde kjellergulvet igjen
luke nr. 5
Petrine skogmus piler rundt og rundt og føler at hun nesten ikke har krefter igjen, så oppdager hun et nytt hull, og stuper inn Pang sier det, og hun lander på noe hardt Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for ørene Noe metall stikker ut – og hun kjenner en eim av noe Petrine skogmus anstrenger seg for å se bedre, gnir seg i øynene, og virkelig studerer tingen inngående Hun sperrer opp øynene En musefelle! Og det ligger en liten gul greier på – en ost! Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om Musefella hun ikke må komme i – for da er det over
luke nr. 6
Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen, og hjertet banker så hun nesten er redd det hopper ut Musefelle! Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus Nei og nei og nei, tårene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella Hvor mange slike er det rundt omkring? Hvor leder dette hullet? Skal hun virkelig tørre å gå videre? Men hun kan ikke sitte her, det forstår hun, så hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i ørene:
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella
luke nr. 7
Petrine skogmus er sliten og sulten Hun føler hun ikke kommer noen vei Det er så mange veier å velge – og hvem har laget alle veiene Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss – høyre eller venstre eller rett frem Hvem har laget hullene og veiene? Er det andre her nede – over kjelleren og under gulvet For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus Hun er så sliten at hun rett og slett faller i søvn Drømmer at skogmus-pappa løfter henne opp og gir henne en varm klem – og at skogmus-mamma har et lite ostestykke på lur Petrine skogmus våkner med et rykk Hun hører grafsing
luke nr. 8
Noen kommer hennes vei! Hjelp, hva skal hun gjøre? Petrine skogmus piler inn i første og beste vei-valg og piler rett på noe bløtt Auu! Hva? Hvem? freeeeees Hvem er du? Hva gjør du her? Petrine skogmus føler hun blir bombardert av sinte stemmer En mus – hører hun de sier Enda en mus – hvor kommer du fra? Så svar da! Petrine skogmus ser forskrekket opp foran seg, og der står det to litt større mus enn henne selv Jeg heter Petrine skogmus – sier Petrine skogmus, og jeg har gått meg vill
luke nr. 9
Jasså, så du heter Petrine skogmus du ja De to ser på henne med smale øyne Du gikk deg ikke på musefella nei Du var heldig der ja…. Hva gjør du her da? Og forresten, vi heter Alfe og Elfe Vi bor her Alfe og Elfe, det var noen rare navn, tenker Petrine skogmus for seg selv, men nikker og ser på de og prøver på et forsiktig smil Jeg hoppet ned i et hull fordi det ble et forferdelig uvær, da jeg var ute med skogmus-pappa og skogmus-mamma – og vi mistet hverandre Og nå prøver jeg å finne veien ut igjen, og jeg er sikker på at skogmus-pappa og skogmus-mamma leter etter meg Alfe og Elfe ser på hverandre Huff da – du hører ikke hjemme her du da, nei Du får følge med oss, få deg litt hvile og mat, så får vi hjelpe deg med å finne tilbake der du kom fra etter hvert
luke nr. 10
Alfe og Elfe går foran og viser vei De går til høyre og venstre, rett frem, oppover og nedover, og det går i surr for Petrine skogmus Her klarer hun ikke orientere seg, og kommer aldri til å finne veien ut, på egen hånd Alfe og Elfe stopper plutselig – og de står foran en rød dør Her bor vi, sier de i kor De åpner døren og sier at gjesten får gå inn først Petrine skogmus er litt redd først, og tenker at kanskje hun blir lurt i en felle nå Men tar det i seg, og stikker nesten inn først og deretter piler hun inn gjennom den røde døren Hun blir helt målløs Hun har kommet inn i et koselig lite rom, med lys Dette er hjemmet til Alfe og Elfe, og de har det jammen meg koselig, kan hun konstatere Velkommen til vårt rede, Petrine skogmus! Nå skal du få mat og drikke
luke nr. 11
De sitter der, de tre, rundt et lite bord Bordet, det er en gammel tråd-snelle av tre Stolene er knapper som er stablet på hverandre og limt sammen Det er veldig koselig hos Alfe og Elfe Petrine skogmus lurer på om de kan fortelle hvordan de har havnet her, og hvordan de klarer å unngå musefella Alfe og Elfe ser på hverandre, og de blir bittelitt triste et øyeblikk, før de begynner fortelle Musemamma til Alfe og Elfe ble tatt av katten i huset, og musepappa gikk seg på en slik musefelle som Petrine skogmus møtte på Alfe og Elfe forteller at de var ganske små da begge foreldre brått var revet bort Og denne hulen var noen andre sin – for de mistet hjemmet sitt da musemamma blei tatt av katten Katten i huset har lange poter, og Alfe og Elfe bodde før, ganske så nærme kjøkkenet i huset, kunne de fortelle Men, menneskene oppdaget mus, og åpnet noen fjøler i gulvet så katten kunne komme til, og da var det at musemamma blei tatt De pilte det forteste de kunne – og musepappa løp seg rett inn i en musefelle De stod igjen alene, de to, Alfe og Elfe, og måtte finne et nytt hjem Denne hulen var forlatt – og ble deres nye hjem