Petrine skogmus luke nr 10

Et lite eventyr,
om ei lita mus som heter Petrine skogmus
Om å plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt
Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer?
Tegnet og skrevet av
Mette Josteinsdatter Kvalsvik

 

luke nr. 10

Alfe og Elfe går foran og viser vei
De går til høyre og venstre, rett frem, oppover og nedover,
og det går i surr for Petrine skogmus
Her klarer hun ikke orientere seg, og kommer aldri til å finne veien ut, på egen hånd
Alfe og Elfe stopper plutselig – og de står foran en rød dør
Her bor vi, sier de i kor
De åpner døren og sier at gjesten får gå inn først
Petrine skogmus er litt redd først, og tenker at kanskje hun blir lurt i en felle nå
Men tar det i seg, og stikker nesten inn først og deretter piler hun inn gjennom den røde døren
Hun blir helt målløs
Hun har kommet inn i et koselig lite rom, med lys
Dette er hjemmet til Alfe og Elfe, og de har det jammen meg koselig, kan hun konstatere
Velkommen til vårt rede, Petrine skogmus!
Nå skal du få mat og drikke

 

 

 

 

 

luke nr. 1

Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

 

Det hele startet med at uværet kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus
De mistet hverandre i tumultene
Det var så kraftig uvær – og lynet herjet vilt
Alle løp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet

Petrine skogmus pilte seg rett på et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt,
og husker ikke mer før hun våkner i mørket, kald og mørbanket
Hvor er hun, og hvor er familien hennes?

 

luke nr. 2

Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prøver så godt hun kan å venne seg til mørket
Hva er dette?
Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tårer triller ned på et kaldt murgulv
Hun savner skogmus-familien sin
Hva skal hun gjøre – hvor er det hullet hun falt ned i?
Det er der løsningen ligger, å finne hullet!
Hun starter med en gang å føle seg frem
En murstein etter den andre langs de kalde og grå veggene

 

luke nr. 3
Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og gråter
Hvor er det hullet?!
Og der, der kjenner hun noe
Et hull!
Var det der hun kom fra, da hun falt?
Hun håper det, og tar noen skritt inn
Det er såååå mørkt
Åååå hadde bare skogsmus-pappa vært her nå
Da hadde ikke Petrine skogmus vært i denne situasjonen
Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta?
Petrine skogmus lukker øynene og bare velger –  det går uansett oppover

 

 

luke nr. 4

Hva var det?
Petrine skogmus hører lyder
Åååå nærmer hun seg familien sin?
Hun tar et par jump oppover, men stopper brått
Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hører
Hun hører menneske-stemmer!
Åh nei åh nei åh nei
Hvor er hun på vei nå?
Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning
Hun piler så fort hun bare kan – og kommer til et nytt veiskille
Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger å velge mellom
Hva er dette?!
Så er hun plutselig nede på det kalde kjellergulvet igjen

 

 

luke nr. 5

Petrine skogmus piler rundt og rundt og føler at hun nesten ikke har krefter igjen,
så oppdager hun et nytt hull,
og stuper inn
Pang sier det, og hun lander på noe hardt
Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for ørene
Noe metall stikker ut – og hun kjenner en eim av noe
Petrine skogmus anstrenger seg for å se bedre, gnir seg i øynene, og virkelig studerer tingen inngående
Hun sperrer opp øynene
En musefelle!
Og det ligger en liten gul greier på – en ost!
Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om
Musefella hun ikke må komme i – for da er det over

 

 

luke nr. 6

Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen,
og hjertet banker så hun nesten er redd det hopper ut
Musefelle!
Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus
Nei og nei og nei, tårene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella
Hvor mange slike er det rundt omkring?
Hvor leder dette hullet?
Skal hun virkelig tørre å gå videre?
Men hun kan ikke sitte her, det forstår hun,
så hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover
Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i ørene:

du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

 

 

 

luke nr. 7

Petrine skogmus er sliten og sulten
Hun føler hun ikke kommer noen vei
Det er så mange veier å velge – og hvem har laget alle veiene
Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss – høyre eller venstre eller rett frem
Hvem har laget hullene og veiene?
Er det andre her nede – over kjelleren og under gulvet
For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus
Hun er så sliten at hun rett og slett faller i søvn
Drømmer at skogmus-pappa løfter henne opp og gir henne en varm klem – og at skogmus-mamma har et lite ostestykke på lur
Petrine skogmus våkner med et rykk
Hun hører grafsing

 

 

luke nr. 8

Noen kommer hennes vei!
Hjelp, hva skal hun gjøre?
Petrine skogmus piler inn i første og beste vei-valg og piler rett på noe bløtt
Auu!
Hva?  Hvem?
freeeeees
Hvem er du?
Hva gjør du her?
Petrine skogmus føler hun blir bombardert av sinte stemmer
En mus – hører hun de sier
Enda en mus – hvor kommer du fra?
Så svar da!
Petrine skogmus ser forskrekket opp foran seg, og der står det to litt større mus enn henne selv
Jeg heter Petrine skogmus – sier Petrine skogmus, og jeg har gått meg vill

 

 

luke nr. 9

Jasså, så du heter Petrine skogmus du ja
De to ser på henne med smale øyne
Du gikk deg ikke på musefella nei
Du var heldig der ja….
Hva gjør du her da?
Og forresten, vi heter Alfe og Elfe
Vi bor her
Alfe og Elfe, det var noen rare navn, tenker Petrine skogmus for seg selv,
men nikker og ser på de og prøver på et forsiktig smil
Jeg hoppet ned i et hull fordi det ble et forferdelig uvær,
da jeg var ute med skogmus-pappa og skogmus-mamma –
og vi mistet hverandre
Og nå prøver jeg å finne veien ut igjen, og jeg er sikker på at skogmus-pappa og skogmus-mamma leter etter meg
Alfe og Elfe ser på hverandre
Huff da – du hører ikke hjemme her du da, nei
Du får følge med oss,
få deg litt hvile og mat,
så får vi hjelpe deg med å finne tilbake der du kom fra etter hvert

 

luke nr. 10

Alfe og Elfe går foran og viser vei
De går til høyre og venstre, rett frem, oppover og nedover,
og det går i surr for Petrine skogmus
Her klarer hun ikke orientere seg, og kommer aldri til å finne veien ut, på egen hånd
Alfe og Elfe stopper plutselig – og de står foran en rød dør
Her bor vi, sier de i kor
De åpner døren og sier at gjesten får gå inn først
Petrine skogmus er litt redd først, og tenker at kanskje hun blir lurt i en felle nå
Men tar det i seg, og stikker nesten inn først og deretter piler hun inn gjennom den røde døren
Hun blir helt målløs
Hun har kommet inn i et koselig lite rom, med lys
Dette er hjemmet til Alfe og Elfe, og de har det jammen meg koselig, kan hun konstatere
Velkommen til vårt rede, Petrine skogmus!
Nå skal du få mat og drikke

tankespinn…. “hekkans” Norge – egoistisk

 

God morgen Norge!

 

Må bare dele dette innlegget som bloggeren STAVANGERINMYHEART delte for litt siden

 

Her om dagen gikk jeg gjennom et kjøpesenter fullt av julelys og alt det som hører med.
Midt i glitteret sto det et tre pyntet med små engler, og på hver av disse englene sto det et barns ønske til jul.
Noen ønsket varme klær, andre ønsket en dukke, litt Lego eller en liten bil. Enkle, fine ting. Helt vanlige juleønsker.

Og det knyter seg litt i hjerte. Ikke fordi folk gir, for det gjør de, og det er nydelig.
Men fordi vi i det hele tatt trenger slike trær i Norge nå i 2025.

Tenk at i rike Norge er det over 115 000 barn som lever i vedvarende lavinntekt.
Disse tallene har doblet seg siden midten av 2000- tallet. Nesten hvert annet barn i aleneforelder familier vokser opp med stram økonomi. Hjelpeorganisasjoner melder om rekordstor pågang, også fra familier som aldri før har bedt om hjelp.

Når jeg da sto foran et fullt tre av små håndskrevne ønsker er det umulig å se dette som statistikk.
Det er ekte barn, ekte liv, ekte behov.

Mange skoler har i høst valgt å be barn om å ikke snakke om pakkekalendere og gaver.
Jeg skjønner intensjonen, de vil skjerme. Men et sted inni meg kjenner jeg at løsningen kanskje ikke ligger der.

Vi kan ikke pakke inn verden for barna. Men vi kan lære dem hvordan de møter den.

At forskjeller finnes. At noen får mer. At noen får mindre. At dette ikke skal definere verken verdiene vår eller fellesskapet vårt.

Og kanskje det aller viktigste: At vi kan glede oss på andres vegne. At raushet er styrke.
Rett og slett at det å unne andre noe godt, er en gave i seg selv.

Dette læres ikke av forbud, dette lærer de av voksne.

Når et engletre må hjelpe barn med juleønske, og skoler må innføre forbud for å dempe forskjeller, skjønner vi at gapet ikke ligger hos barna, men hos oss voksne.

Det er ikke bare økonomien som skaper av avstand.
Noe kommer av forventningene vi selv setter.
Av hva vi viser frem. Av tempoet vi holder, sammenligningene vi gjør, ofte uten å tenke over det.

Og kanskje er det her vi må begynne hvis vi vil tette gapene. Hos oss selv. Hos måten vi snakker, deler og forventer.

Så når jeg da står foran disse englene, kjenner jeg både varme og frustrasjon. Varme fordi mennesker bryr seg. Frustrasjon fordi dette i det hele tatt må finnes.

For helt ærlig – hekkans Norge.
Vi burde ikke trenge slike ønsketrær. Ikke her. Ikke nå. Ikke for helt vanlige barn som bare ønsker seg varme klær og en liten juleglede.

At vi likevel gjør det, sier noe om tiden vi lever i.
Og kanskje er det nettopp derfor vi må løfte blikket litt, puste dypt og minne oss selv på noe:

Dette kan vi gjøre bedre.

Men hvordan?

Stavangerinmyheart

Et flott innlegg!
Innlegg til ettertanke
Et innlegg som gjør at en både blir sint og lei seg
Hvorfor skal det være slik i rike Norge?
Tusen spørsmål som ikke har noe godt svar – ingen god løsning – men vi KAN gjøre noe med det – vi KAN gjøre det bedre!
Men, hvordan?
Akkurat det, hvordan….

 

Rusproblematikken øker, kriminaliteten øker, fattigdommen øker – krigene fortsetter – færre hjelpende hender – færre tilbud ved sykehus – sykehjemsplasser legges ned –  økte skatter og avgifter – en bor seg i hjæl og har ikke penger til mat og vedlikehold av egen helse
Hvordan skal det gå?
Rike Norge – der noen bare blir rikere og noen bare blir fattigere
Er det rart frustrasjonen bobler på overflaten

 

 

Denne kloden vår
Er det plass til oss alle
Hvor skal dette ende
Kom deg hjem dit du hører til
Hvor er det da
Hvor hører du til
Uten hjem
Uten land
Uten grenser
Stenge ned
Lukke portene
Du får ikke plass
Du hører ikke til
Du passer ikke inn
Ta deg sammen da menneske
Gjør noe

 

Så er det jul snart
Hvordan blir dine julegaver?
Kjøper du brukt eller nytt?
Dyre eller sånn passe dyre gaver?
Er du egentlig opptatt av gaver?

Jeg er opptatt av gaver – og jeg kjøper nye gaver – også fordi jeg KAN gjøre det på en måte
Og kanskje burde jeg bli mer bevisst forbruket?
Men jeg liker å kjøpe nytt
Finner jeg noe brukt – til meg selv – kjøper jeg det – hvis jeg liker det
Men, jeg er ikke helt inne i det med bruktbutikker, egentlig
Hvorfor?
Vet ikke helt… det bare er sånn
Men jeg gir til bruktbutikkene av ting og klær jeg ikke trenger selv lenger

Hvordan hadde jeg reagert om jeg fikk en brukt julegave?
Jeg har faktisk fått en brukt julegave…. i fjor til jul
Fine glass å samle på
Det er første gang jeg har fått “noe brukt” i gave
Og tanken er fin den
Å gi videre – for det er jo fine ting
Men tanken min gikk bittelitt til HVEM som hadde hatt disse glassa FØR meg….
Er jeg bitte litt bortskjemt kanskje – når jeg tenker slik
Litt egoistisk
Hmmmmmm    kanskje
Men, det er meg da….

Og apropo –
er det ikke det samme om man arver noe eller kjøper noe – brukt –
for det er som regel brukt da – når det arves….
klær fra en venninne eller uansett kjente….
og jeg har arvet – av andre – så jeg bruker litt arvet og brukt

Tallene i “dagens blogger” er som de er, fra tidenes morgen, tilfeldig trukket,
da “tankespinn” ikke var som det har blitt i dag

Så blei det til at jeg bare brukte samme tallene –
men hver gang jeg hadde et “tankespinn”-innlegg,

begynte jeg å gå ett tall ned for hver plass –
og siden har det blitt slik – plasseringen rykker stadig nærmere bloggtoppen, topp hundre –

og forbi 😀
Derfor er tallene som de er!

 

DAGENS BLOGGER
i skrivende stund:

Plass nr. 1 =  Vibbedille

Plass nr. 22 =  Fruensvilje

Plass nr. 51 =  Martiniquiz

 

 

Tilbakeblikk til samme dato åra før:

10. desember 2015 – Ro – mine dikt

10. desember 2016 – adventstid og lite snø

10. desember 2017 – luke nr 10

10. desember 2018 – julekalender og adventstid

10. desember 2019 – Sunnmøringen sin det

10. desember 2020 – Soloppgang og utetid med hunden Leia på tur

Solnedgang og gode ord

10. desember 2021 – Julegavestrikk med vri

10. desember 2022 – hjem

Julekveld i skogen

10. desember 2023 – Denne søndagen 

Hei desember og ventetida mot jul

10. desember 2024 – Årets adventskalender

 

Stå deg så vel som du bare kan,
inn i resten av dagene før jula ringes inn

 

Petrine skogmus luke nr 9

Et lite eventyr,
om ei lita mus som heter Petrine skogmus
Om å plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt
Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer?
Tegnet og skrevet av
Mette Josteinsdatter Kvalsvik

 

luke nr. 9

Jasså, så du heter Petrine skogmus du ja
De to ser på henne med smale øyne
Du gikk deg ikke på musefella nei
Du var heldig der ja….
Hva gjør du her da?
Og forresten, vi heter Alfe og Elfe
Vi bor her
Alfe og Elfe, det var noen rare navn, tenker Petrine skogmus for seg selv,
men nikker og ser på de og prøver på et forsiktig smil
Jeg hoppet ned i et hull fordi det ble et forferdelig uvær,
da jeg var ute med skogmus-pappa og skogmus-mamma –
og vi mistet hverandre
Og nå prøver jeg å finne veien ut igjen, og jeg er sikker på at skogmus-pappa og skogmus-mamma leter etter meg
Alfe og Elfe ser på hverandre
Huff da – du hører ikke hjemme her du da, nei
Du får følge med oss,
få deg litt hvile og mat,
så får vi hjelpe deg med å finne tilbake der du kom fra etter hvert

 

 

luke nr. 1

Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

 

Det hele startet med at uværet kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus
De mistet hverandre i tumultene
Det var så kraftig uvær – og lynet herjet vilt
Alle løp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet

Petrine skogmus pilte seg rett på et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt,
og husker ikke mer før hun våkner i mørket, kald og mørbanket
Hvor er hun, og hvor er familien hennes?

 

luke nr. 2

Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prøver så godt hun kan å venne seg til mørket
Hva er dette?
Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tårer triller ned på et kaldt murgulv
Hun savner skogmus-familien sin
Hva skal hun gjøre – hvor er det hullet hun falt ned i?
Det er der løsningen ligger, å finne hullet!
Hun starter med en gang å føle seg frem
En murstein etter den andre langs de kalde og grå veggene

 

luke nr. 3
Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og gråter
Hvor er det hullet?!
Og der, der kjenner hun noe
Et hull!
Var det der hun kom fra, da hun falt?
Hun håper det, og tar noen skritt inn
Det er såååå mørkt
Åååå hadde bare skogsmus-pappa vært her nå
Da hadde ikke Petrine skogmus vært i denne situasjonen
Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta?
Petrine skogmus lukker øynene og bare velger –  det går uansett oppover

 

 

luke nr. 4

Hva var det?
Petrine skogmus hører lyder
Åååå nærmer hun seg familien sin?
Hun tar et par jump oppover, men stopper brått
Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hører
Hun hører menneske-stemmer!
Åh nei åh nei åh nei
Hvor er hun på vei nå?
Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning
Hun piler så fort hun bare kan – og kommer til et nytt veiskille
Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger å velge mellom
Hva er dette?!
Så er hun plutselig nede på det kalde kjellergulvet igjen

 

 

luke nr. 5

Petrine skogmus piler rundt og rundt og føler at hun nesten ikke har krefter igjen,
så oppdager hun et nytt hull,
og stuper inn
Pang sier det, og hun lander på noe hardt
Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for ørene
Noe metall stikker ut – og hun kjenner en eim av noe
Petrine skogmus anstrenger seg for å se bedre, gnir seg i øynene, og virkelig studerer tingen inngående
Hun sperrer opp øynene
En musefelle!
Og det ligger en liten gul greier på – en ost!
Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om
Musefella hun ikke må komme i – for da er det over

 

 

luke nr. 6

Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen,
og hjertet banker så hun nesten er redd det hopper ut
Musefelle!
Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus
Nei og nei og nei, tårene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella
Hvor mange slike er det rundt omkring?
Hvor leder dette hullet?
Skal hun virkelig tørre å gå videre?
Men hun kan ikke sitte her, det forstår hun,
så hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover
Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i ørene:

du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

 

 

 

luke nr. 7

Petrine skogmus er sliten og sulten
Hun føler hun ikke kommer noen vei
Det er så mange veier å velge – og hvem har laget alle veiene
Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss – høyre eller venstre eller rett frem
Hvem har laget hullene og veiene?
Er det andre her nede – over kjelleren og under gulvet
For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus
Hun er så sliten at hun rett og slett faller i søvn
Drømmer at skogmus-pappa løfter henne opp og gir henne en varm klem – og at skogmus-mamma har et lite ostestykke på lur
Petrine skogmus våkner med et rykk
Hun hører grafsing

 

 

luke nr. 8

Noen kommer hennes vei!
Hjelp, hva skal hun gjøre?
Petrine skogmus piler inn i første og beste vei-valg og piler rett på noe bløtt
Auu!
Hva?  Hvem?
freeeeees
Hvem er du?
Hva gjør du her?
Petrine skogmus føler hun blir bombardert av sinte stemmer
En mus – hører hun de sier
Enda en mus – hvor kommer du fra?
Så svar da!
Petrine skogmus ser forskrekket opp foran seg, og der står det to litt større mus enn henne selv
Jeg heter Petrine skogmus – sier Petrine skogmus, og jeg har gått meg vill

 

 

luke nr. 9

Jasså, så du heter Petrine skogmus du ja
De to ser på henne med smale øyne
Du gikk deg ikke på musefella nei
Du var heldig der ja….
Hva gjør du her da?
Og forresten, vi heter Alfe og Elfe
Vi bor her
Alfe og Elfe, det var noen rare navn, tenker Petrine skogmus for seg selv,
men nikker og ser på de og prøver på et forsiktig smil
Jeg hoppet ned i et hull fordi det ble et forferdelig uvær,
da jeg var ute med skogmus-pappa og skogmus-mamma –
og vi mistet hverandre
Og nå prøver jeg å finne veien ut igjen, og jeg er sikker på at skogmus-pappa og skogmus-mamma leter etter meg
Alfe og Elfe ser på hverandre
Huff da – du hører ikke hjemme her du da, nei
Du får følge med oss,
få deg litt hvile og mat,
så får vi hjelpe deg med å finne tilbake der du kom fra etter hvert

desember – den magiske tida…. ventetida?

 

Velkommen desember!

No er den her igjen, ventetida
Men kva er det vi ventar slik på
Vi har liksom rusla inn i mørket og mørketida, og det er den tida å setje ut lyslenker over alt,
så det lysnar litt
Lys i vindaug og lys ute ved døra
Det varmar i den mørkaste tida, og vi ventar
Ventar på at desember skal kome
At fyrste helga i advent skal kome
For kva skjer då, når det brått er den tida
Då åpnar det seg ei lys atmosfære og mange blir glade og lykkelige

Det er adventstid –
kalendertid –
julebordtid –
julemessetid
og andre tider inn i ventetida
Vi ventar, også er det i gang,
med julebaksten og julegavehandelen
Dette vi gledar oss til
Og er det dette vi ventar på
Julebaksten,
julegavehandelen,
julevasken,
julemiddagar og julefestar
Er det ikkje det då

Høgdepunktet på året er desember
Har du tenkt noko over det
Den siste månaden i året, er den som er lysast på så mange måtar
Spenninga er til å ta og føle på
Julegavene…… ynskjelistene florerar
Får du det du ynskjer deg
Adventskalendere – kva skjuler seg bak neste luke
Alle julefilmar og juleseriar
Blir det ei kvit jul?
Det er noko magisk over denne desembermånaden
Denne desembermånaden som eigentleg har eit budskap i seg – som så mange ser ut til å ha gløymt

Du har høyrt om vandringa til Jerusalem i alle dei år,
Maria og Josef, dei tre vise menn, engelen Gabriel og Jesusbarnet i stallen

Men det er ikkje slik heime hjå deg lenger?
Fokuset er på alt anna enn historie frå bibelen
Det er kva type pinnekjøtt som skal i hus, dampa mår og alt anna godt
Handlelista er lang
Berre du har råa til alt som skal til for at ventetida og jula og desember skal bli så bra som overhodet mogleg
Denne tida inn mot desember og forbi – ventetida og gleda og spenninga
Forventningane
Innfrir dei for deg
Sit du igjen med ein god følelse når nyttåret ringast inn
For då er ventetida over – den var over allereide på sjølvaste julafta

Denne tida som er elska av så mange
Men det er kanskje like mange som ikkje elskar den – og som gruar seg til akkurat denne desembermånaden
For det kostar skjorta for mange, og mange har ikkje råa til skjorta ein gong
Og mange har aldri hatt ei fredeleg jul å minnast
Så kanskje det er lurt å kike seg litt rundt
Sjå på medmenneska rundt deg, om dei ser lykkelige ut, eller spring rundt med stress-dyret på skulderen
Må ha det og må ha det,
ikkje gløyme det og i allefall kjøpe det
Den elska og forhatte ventetida
Ja for den er ikkje til glede for alle
Du veit det kostar, og du gruar deg
Å overleve desembermånaden må du berre

Det er vakkert både inne og ute
Stjerna har vorte tent i vindauget
Ute lyser lenkene rundt hekk og trær
Det er noko magisk over det, er det ikkje vel
Det duftar av julekaker og varm gløgg i stova

Du hugsar godt korleis det var for lenge sidan
Då du var barn og hadde adventskalender med figurar i
Du berre elska det
Tida før – forventningane og gleda – spenninga
Når julegardinene kom opp på lisje julafta – og treet og heile stova var pynta neste morgon,
på sjølvaste julafta

Du verden for ei glede i eit lite barnesinn
Og godt var det vel at du ikkje visste kva det kosta dei vaksne å lage til slik

Så har du vakse opp og laga dine eigne tradisjonar
Dei har sklidd heilt vekk frå det som var
Men du gledar deg, for dette er den beste månaden i heile året
Desember – forventningar – spenning – snø og jul
Du veit også at det ikkje er alle som kan feire jul, eller som ikkje feirar i det heile tatt
Vi er alle forskjellige
Men desember er ventetida og juletida sin månad – og lys tendast og håp tendast
Om det er i eit lite barnesinn eller i eit vaksent sinn – så står håpet og gleda der – skinner så fint gjennom mørket der ute
Lyset og håpet
Trua på at desember leverar
Og det som er heilt sikkert, i desember, er at sola snur og det går mot lysare tider

Kanskje får du eit julekort med gode ynskjer
Kanskje sender du eit julekort, med gode ynskjer, tru og håp
For vi trur og håpar, og lyset viser vegen
Men, julekorta har vi vel slutta med, har vi ikkje
Nei, nokon er der ute enno, og sender helsingar
Skulle kanskje vorte flinkar sjøl også

Det er vel dette som er mitt julekort til deg

 

God førjulstid til deg der ute 🎄

 

 

stranger things

 

 

Har du fulgt denne gjengen?
Disse familiene?

Sesong 5 er godt i gang og 4 episoder er ute!
Spennende!

Resten kommer i romjula  🙂

 

”””””””””””


Stranger Things er en amerikansk grøsser– og science fictionserie som har gått på Netflix siden 2016. Serien er skrevet og regissert av brødrene Matt og Ross Duffer.

Når en ung gutt forsvinner, avdekker en liten by et mysterium som involverer hemmelige eksperimenter, skremmende, overnaturlige krefter, samt ei merkverdig, lita jente. 

 

Handlingen i seriens første sesong er lagt til en småby i Indiana i 1983. En tolv år gammel gutt forsvinner på mystisk vis. Den lokale politisjefen iverksetter etterforskning, mens guttens kompiser begynner å lete på egen hånd. Neste dag finner kompisene en psykokinetisk pike, som vet hvor den forsvunne gutten befinner seg. Samtidig som de jakter på sannheten forsøker et skummelt regjeringsorgan å dekke den til, men en mer lumsk kraft lurer også.

 

Netflix kra­sja: «Stranger Things» gir 80-talet renessanse

I natt kom aller siste sesong. Sidan 2016 har serien gitt musikk frå 80-talet nytt liv.

– Det er så utruleg mykje 80-talsnostalgi her, som gjer at serien appellerer til så utruleg mange.

 

Serien er den mest sette engelskspråklege serien på Netflix nokon gong.

Den blir omtalt som eit langt kjærleiksbrev til 1980-talet.

Mykje på grunn av alle låtane som blir brukte i serien, meiner programleiar og musikkjournalist Sandeep Singh.

– Sesong etter sesong får serien ein gammal hit opp på listene igjen.

Songane «Should I stay or should I go» av bandet The Clash og «Never ending story» av artisten Limahl er to av songane som blei populære etter «Stranger Things».

– Men det var når songen «Running Up That Hill» av Kate Bush blei spelt i sesong fire at det eksploderte, seier Singh.

Låten gjekk nemleg rett inn på førsteplass på dei globale hitlistene. 37 år etter han kom ut for første gong.

All informasjon her er kopiert fra nettet

 

 

Petrine skogmus luke nr 8

Et lite eventyr,
om ei lita mus som heter Petrine skogmus
Om å plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt
Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer?
Tegnet og skrevet av
Mette Josteinsdatter Kvalsvik

 

 

luke nr. 8

Noen kommer hennes vei!
Hjelp, hva skal hun gjøre?
Petrine skogmus piler inn i første og beste vei-valg og piler rett på noe bløtt
Auu!
Hva?  Hvem?
freeeeees
Hvem er du?
Hva gjør du her?
Petrine skogmus føler hun blir bombardert av sinte stemmer
En mus – hører hun de sier
Enda en mus – hvor kommer du fra?
Så svar da!
Petrine skogmus ser forskrekket opp foran seg, og der står det to litt større mus enn henne selv
Jeg heter Petrine skogmus – sier Petrine skogmus, og jeg har gått meg vill

 

 

 

 

 

luke nr. 1

Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

 

Det hele startet med at uværet kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus
De mistet hverandre i tumultene
Det var så kraftig uvær – og lynet herjet vilt
Alle løp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet

Petrine skogmus pilte seg rett på et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt,
og husker ikke mer før hun våkner i mørket, kald og mørbanket
Hvor er hun, og hvor er familien hennes?

 

luke nr. 2

Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prøver så godt hun kan å venne seg til mørket
Hva er dette?
Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tårer triller ned på et kaldt murgulv
Hun savner skogmus-familien sin
Hva skal hun gjøre – hvor er det hullet hun falt ned i?
Det er der løsningen ligger, å finne hullet!
Hun starter med en gang å føle seg frem
En murstein etter den andre langs de kalde og grå veggene

 

luke nr. 3
Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og gråter
Hvor er det hullet?!
Og der, der kjenner hun noe
Et hull!
Var det der hun kom fra, da hun falt?
Hun håper det, og tar noen skritt inn
Det er såååå mørkt
Åååå hadde bare skogsmus-pappa vært her nå
Da hadde ikke Petrine skogmus vært i denne situasjonen
Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta?
Petrine skogmus lukker øynene og bare velger –  det går uansett oppover

 

 

luke nr. 4

Hva var det?
Petrine skogmus hører lyder
Åååå nærmer hun seg familien sin?
Hun tar et par jump oppover, men stopper brått
Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hører
Hun hører menneske-stemmer!
Åh nei åh nei åh nei
Hvor er hun på vei nå?
Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning
Hun piler så fort hun bare kan – og kommer til et nytt veiskille
Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger å velge mellom
Hva er dette?!
Så er hun plutselig nede på det kalde kjellergulvet igjen

 

 

luke nr. 5

Petrine skogmus piler rundt og rundt og føler at hun nesten ikke har krefter igjen,
så oppdager hun et nytt hull,
og stuper inn
Pang sier det, og hun lander på noe hardt
Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for ørene
Noe metall stikker ut – og hun kjenner en eim av noe
Petrine skogmus anstrenger seg for å se bedre, gnir seg i øynene, og virkelig studerer tingen inngående
Hun sperrer opp øynene
En musefelle!
Og det ligger en liten gul greier på – en ost!
Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om
Musefella hun ikke må komme i – for da er det over

 

 

luke nr. 6

Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen,
og hjertet banker så hun nesten er redd det hopper ut
Musefelle!
Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus
Nei og nei og nei, tårene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella
Hvor mange slike er det rundt omkring?
Hvor leder dette hullet?
Skal hun virkelig tørre å gå videre?
Men hun kan ikke sitte her, det forstår hun,
så hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover
Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i ørene:

du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

 

 

 

luke nr. 7

Petrine skogmus er sliten og sulten
Hun føler hun ikke kommer noen vei
Det er så mange veier å velge – og hvem har laget alle veiene
Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss – høyre eller venstre eller rett frem
Hvem har laget hullene og veiene?
Er det andre her nede – over kjelleren og under gulvet
For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus
Hun er så sliten at hun rett og slett faller i søvn
Drømmer at skogmus-pappa løfter henne opp og gir henne en varm klem – og at skogmus-mamma har et lite ostestykke på lur
Petrine skogmus våkner med et rykk
Hun hører grafsing

 

 

luke nr. 8

Noen kommer hennes vei!
Hjelp, hva skal hun gjøre?
Petrine skogmus piler inn i første og beste vei-valg og piler rett på noe bløtt
Auu!
Hva?  Hvem?
freeeeees
Hvem er du?
Hva gjør du her?
Petrine skogmus føler hun blir bombardert av sinte stemmer
En mus – hører hun de sier
Enda en mus – hvor kommer du fra?
Så svar da!
Petrine skogmus ser forskrekket opp foran seg, og der står det to litt større mus enn henne selv
Jeg heter Petrine skogmus – sier Petrine skogmus, og jeg har gått meg vill

 

 

andre søndag i advent

 

 

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede

Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede

 

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede

De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede

Inger Hagerup

 

En tur langs
Heid tursti
i godt lag med tantejentene –
det er vakkert lys ute – og stjerna lyser så fint




Enda en vakker dag siger på

 

“Julemanna” er i boks 🙂
Jeg tenker det holder med småkakebaking til jul nå
😀

i går – running up that hill – Skagetåa – mestring

 

I dag ( altså i går),
måtte jeg utfordre meg selv
Det er lenge siden jeg har gått turen til SKAGETÅ på Nerlandsøya
Det er bratt oppover – helt til du kommer til flata og har fantastisk sti helt til toppen – men, det første partiet er utfordrende
Jeg har gått der mange ganger – og har ikke hatt problemer med høyden – men det er pga tilvenning den gang da
Har man gått mange nok ganger – er man trygg
I alle fall jeg – og har gått der som en lek for et par år tilbake

Men, ja, lenge siden – og høydeskrekken tok meg – og jeg krabbet meg oppover – lettere redd og engstelig – og fant på en måte ikke balansen i kroppen
Men så så jeg noe rødt der oppe i stien –
og jaggu meg ga det meg mer energi og pågangsmot –
det røde som har ligget der under snøen og klart seg gjennom den første vinteren som har vært på disse kanter


Litt slik at jeg ikke husket det var “så ille” – men det er det ikke heller – det er som sagt tilvenning
Og det er en stund siden jeg har gått slike turer
Så – derfor i dag – en utfordring!
Og jeg elsker disse turene – opp opp opp!

Kjenne mestringsfølelsen og takknemligheten som siger inn
Det er en enorm følelse


Vel oppe fra bratta –
og det er ren autostrade resten av turen,
mot målet
Sunnmørsalpene ligger og skinner hvite og vakre,
der i det fjerne

Det var mange hjerter på stien i går – og det betyr –
for min del –
i mine tanker –
at det var rett valg i går –
å gå akkurat DEN turen 🙂

Det ER så vakkert!
Tårene kommer opp i øyekroken, men blir liggende der
Lettere rørt og takknemlig for å klare slike turer
Det krever sitt – og det koster – men viljen hopper bukk over smerten – og lar den ligge litt – helt bakerst i køen
Helt fremst ligger gleden og opplevelsen – her og nå

S K O R P A

Og da er jeg oppe ved MITT mål
Nemlig Skagetåa  og utsikten rett mot øya, Skorpa

Superglad!

 

Tenne lys –
drikke litt gløgg –
fotografere litt –
nyte stillheten –
kjenne på mestringsfølelsen –
også gå videre –
retur på litt annen sti

Takk for denne gangen,
vakre Skagetå!

Bestemte meg for å stoppe nede ved vannet – før jeg går bratta ned igjen –
tenne lys og tenne bål

Denne figuren er ny-investert – og blei med rett fra butikken
Dette da jeg var innom og kjøpte krans til bestemor og bestefar sin grav –
som jeg passerer på veien, i bil – mot parkering – før fjellturen
Og da fikk denne lille figuren være med ut av butikken, tur-klar som den så ut til å være – og videre på tur i sekken min –
så plasseres den et sted hjemme etter lufteturen

Det er noe med det – å brenne bål på tur
Høre knitringen fra veden – lukta og flammene


Det er helt stille

 

Nedturen går som en lek egentlig
Bratta er forsert og jeg føler meg trygg

 

 

Petrine skogmus luke nr 7

Et lite eventyr,
om ei lita mus som heter Petrine skogmus
Om å plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt
Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer?
Tegnet og skrevet av
Mette Josteinsdatter Kvalsvik

 

luke nr. 7

Petrine skogmus er sliten og sulten
Hun føler hun ikke kommer noen vei
Det er så mange veier å velge – og hvem har laget alle veiene
Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss – høyre eller venstre eller rett frem
Hvem har laget hullene og veiene?
Er det andre her nede – over kjelleren og under gulvet
For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus
Hun er så sliten at hun rett og slett faller i søvn
Drømmer at skogmus-pappa løfter henne opp og gir henne en varm klem – og at skogmus-mamma har et lite ostestykke på lur
Petrine skogmus våkner med et rykk
Hun hører grafsing

 

 

 

 

 

 

 

luke nr. 1

Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

 

Det hele startet med at uværet kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus
De mistet hverandre i tumultene
Det var så kraftig uvær – og lynet herjet vilt
Alle løp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet

Petrine skogmus pilte seg rett på et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt,
og husker ikke mer før hun våkner i mørket, kald og mørbanket
Hvor er hun, og hvor er familien hennes?

 

luke nr. 2

Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prøver så godt hun kan å venne seg til mørket
Hva er dette?
Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tårer triller ned på et kaldt murgulv
Hun savner skogmus-familien sin
Hva skal hun gjøre – hvor er det hullet hun falt ned i?
Det er der løsningen ligger, å finne hullet!
Hun starter med en gang å føle seg frem
En murstein etter den andre langs de kalde og grå veggene

 

luke nr. 3
Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og gråter
Hvor er det hullet?!
Og der, der kjenner hun noe
Et hull!
Var det der hun kom fra, da hun falt?
Hun håper det, og tar noen skritt inn
Det er såååå mørkt
Åååå hadde bare skogsmus-pappa vært her nå
Da hadde ikke Petrine skogmus vært i denne situasjonen
Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta?
Petrine skogmus lukker øynene og bare velger –  det går uansett oppover

 

 

luke nr. 4

Hva var det?
Petrine skogmus hører lyder
Åååå nærmer hun seg familien sin?
Hun tar et par jump oppover, men stopper brått
Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hører
Hun hører menneske-stemmer!
Åh nei åh nei åh nei
Hvor er hun på vei nå?
Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning
Hun piler så fort hun bare kan – og kommer til et nytt veiskille
Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger å velge mellom
Hva er dette?!
Så er hun plutselig nede på det kalde kjellergulvet igjen

 

 

luke nr. 5

Petrine skogmus piler rundt og rundt og føler at hun nesten ikke har krefter igjen,
så oppdager hun et nytt hull,
og stuper inn
Pang sier det, og hun lander på noe hardt
Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for ørene
Noe metall stikker ut – og hun kjenner en eim av noe
Petrine skogmus anstrenger seg for å se bedre, gnir seg i øynene, og virkelig studerer tingen inngående
Hun sperrer opp øynene
En musefelle!
Og det ligger en liten gul greier på – en ost!
Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om
Musefella hun ikke må komme i – for da er det over

 

 

luke nr. 6

Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen,
og hjertet banker så hun nesten er redd det hopper ut
Musefelle!
Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus
Nei og nei og nei, tårene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella
Hvor mange slike er det rundt omkring?
Hvor leder dette hullet?
Skal hun virkelig tørre å gå videre?
Men hun kan ikke sitte her, det forstår hun,
så hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover
Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i ørene:

du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

 

 

 

luke nr. 7

Petrine skogmus er sliten og sulten
Hun føler hun ikke kommer noen vei
Det er så mange veier å velge – og hvem har laget alle veiene
Hun setter seg rett og slett ned ved et veikryss – høyre eller venstre eller rett frem
Hvem har laget hullene og veiene?
Er det andre her nede – over kjelleren og under gulvet
For det har hun kommet frem til, Petrine skogmus, at hun er i et hus
Hun er så sliten at hun rett og slett faller i søvn
Drømmer at skogmus-pappa løfter henne opp og gir henne en varm klem – og at skogmus-mamma har et lite ostestykke på lur
Petrine skogmus våkner med et rykk
Hun hører grafsing

Petrine skogmus luke nr 6

Et lite eventyr,
om ei lita mus som heter Petrine skogmus
Om å plutselig skulle klare seg selv, uten sin trygge og gode familie rundt
Kan Petrine skogmus klare seg, der hvor menneskene regjerer? 
Tegnet og skrevet av
Mette Josteinsdatter Kvalsvik

 

luke nr. 6

Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen,
og hjertet banker så hun nesten er redd det hopper ut
Musefelle!
Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus
Nei og nei og nei, tårene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella
Hvor mange slike er det rundt omkring?
Hvor leder dette hullet?
Skal hun virkelig tørre å gå videre?
Men hun kan ikke sitte her, det forstår hun,
så hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover
Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i ørene:

du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

 

 

 

luke nr 1

Ordene suser gjennom det lille hodet til Petrine skogmus
du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella

 

Det hele startet med at uværet kom som kastet over de, familien til Petrine skogmus
De mistet hverandre i tumultene
Det var så kraftig uvær – og lynet herjet vilt
Alle løp til alle kanter – og Petrine skogmus mistet familien sin av synet

Petrine skogmus pilte seg rett på et hull, hoppet ned, og rullet rundt og rundt og rundt,
og husker ikke mer før hun våkner i mørket, kald og mørbanket
Hvor er hun, og hvor er familien hennes?

 

luke nr. 2

Petrine skogmus ser nesten ingenting – og prøver så godt hun kan å venne seg til mørket
Hva er dette?
Petrine skogmus skjelver over hele seg, og noen tårer triller ned på et kaldt murgulv
Hun savner skogmus-familien sin
Hva skal hun gjøre – hvor er det hullet hun falt ned i?
Det er der løsningen ligger, å finne hullet!
Hun starter med en gang å føle seg frem
En murstein etter den andre langs de kalde og grå veggene

 

luke nr. 3
Petrine skogmus lukter og lukter og grafser og gråter
Hvor er det hullet?!
Og der, der kjenner hun noe
Et hull!
Var det der hun kom fra, da hun falt?
Hun håper det, og tar noen skritt inn
Det er såååå mørkt
Åååå hadde bare skogsmus-pappa vært her nå
Da hadde ikke Petrine skogmus vært i denne situasjonen
Veien i hullet deler seg, og hvilken skal hun ta?
Petrine skogmus lukker øynene og bare velger –  det går uansett oppover

 

 

luke nr. 4

Hva var det?
Petrine skogmus hører lyder
Åååå nærmer hun seg familien sin?
Hun tar et par jump oppover, men stopper brått
Det er ikke skogsmus-pappa og skogsmus-mamma hun hører
Hun hører menneske-stemmer!
Åh nei åh nei åh nei
Hvor er hun på vei nå?
Dette er ikke rette veien, og Petrine skogmus piler i motsatt retning
Hun piler så fort hun bare kan – og kommer til et nytt veiskille
Det er litt lysere ser hun, og ser plutselig at det er mange retninger å velge mellom
Hva er dette?!
Så er hun plutselig nede på det kalde kjellergulvet igjen

 

 

luke nr. 5

Petrine skogmus piler rundt og rundt og føler at hun nesten ikke har krefter igjen,
så oppdager hun et nytt hull,
og stuper inn
Pang sier det, og hun lander på noe hardt
Det spretter til sides under henne, og hun holder seg for ørene
Noe metall stikker ut – og hun kjenner en eim av noe
Petrine skogmus anstrenger seg for å se bedre, gnir seg i øynene, og virkelig studerer tingen inngående
Hun sperrer opp øynene
En musefelle!
Og det ligger en liten gul greier på – en ost!
Alt dette skogmus-pappa og skogmus-mamma har fortalt henne om
Musefella hun ikke må komme i – for da er det over

 

 

luke nr. 6

Petrine skogmus rygger sakte bakover mot veggen,
og hjertet banker så hun nesten er redd det hopper ut
Musefelle!
Det betyr at det virkelig er mennesker her, og at hun kanskje er i et hus
Nei og nei og nei, tårene renner og Petrine skogmus siger sakte ned mot underlaget, og ser mot musefella
Hvor mange slike er det rundt omkring?
Hvor leder dette hullet?
Skal hun virkelig tørre å gå videre?
Men hun kan ikke sitte her, det forstår hun,
så hun sniker seg forbi musefella, og piler med forsiktighet videre oppover
Ordene til skogmus-pappa og skogmus-mamma ringer i ørene:

du må ikke gå der – det er farlig – mennesker er farlige og du kan havne i fella