Trening er sunt
hele året rundt
Det sies så…
Selv hvor slitsomt det føles der og da,
gir det jo mening, bare ikke akkurat nå
Hvorfor?
Orker ikke!
Jo du må…
Må ingenting
Men energien siger på
Hu hei hvor det går
Det gir mer enn du aner
Du bare aner det ikke ennå
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
23.07.2023
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
BØRA
På tur til huset i Kvalsvik, og jeg ville gå en liten tur I fjellet 🤸♀️
Børa er en fin tur, fra Gjerdet.
Lavt energinivå fra starten på turen.
Tungt rett og slett….
men med flere stopp og blikket vendt utover den vakre bygda,
og jeg kom meg opp.
Fotografering er en del av min hverdag,
så bilder blir det alltids.
Så var jeg oppe!
Vakker utsikt og mestringsfølelse er premien 🙂
Muletua der ute på tuppen, i sikte
Denne karen, under her,
lå der i veien –
men ingen advarsel fra den kanten –
og der blei det altså knall og fall…
Så,
på returen vet jeg ikke hva som skjedde, men at jeg stupte fremover og slo meg både her og der, det er sikkert og visst 🙊
Men heldigvis ingen brudd!
Har aldri brukket et ben i kroppen til dags dato ❤️🤸♀️🌼
Bank i bordet 🙏
I går fikk jeg lyst til å lage
SKOLEBOLLER
Og vips så var det gjort!
1 pk tørrgjær
125 gr melange – smelte
5 dl melk helles i smøret og tempereres – helles over tørrgjær
150 gr sukker
1 tsj salt
1 kg eller mer av hvetemel
(jeg brukte rest av Fibramel pluss hvetemel)
1 egg
1 ss kardemomme
Bland alt – elte til en glatt passe fast deig
Heves 30 minutt
Rulle ut emner
Etterheve
Trykk ned hvert emne på midten og
tilsett vaniljekrem
Stekes midt i ovnen ved 220 grader ca 10-12 minutt
Med fibramel blir de litt sunnere?
hehheeh i allefall blir de litt grovere 😀
Gjærbakst gir lykke i heimen 😀 !!!
Duften er ubeskrivelig!
hehehe
Da var det bare en dæsj melis og noe kokos-strødsel på = perfekt godsak!
Når du tek deg i å “nesten” gå ut av rekkefølga du har skapt
Rutina blir skipla
huff
Du held pusten litt,
og siktar inn igjen på rett kjøl
Rutina må bli og rekkefølga sådan
Det var like før – på nippet til å bryte ut
Ein skal ikkje kimse av verken vanar eller uvanar…
Rutiner og rekkefølger,
kan brytast, men helst ikkje
Tenk kva som kunne ha skjedd
Alt som kunne ha skjedd
Mest sansynlig ingenting
Men følelsen
Ein skal ikkje kimse av følelsen
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen
FLØ
onsdag formiddag
Paraplyen var med, men den var ikke i bruk 😀
Den gode stillheten og den friske luften
Det er bare så lekkert å rusle her
Men det har regnet en god del, og det skal fortsette å regne ut på dagen og ettermiddagen…
Sølepytter og dråper blir det da
Disse vakre fargene altså!
Skodda suser forbi oppe i fjellet
Måtte bare….
Nå øser regnet ned her, men jeg sitter inne og slapper av
Onsdagen er godt i gang
Stå deg vel
Pakkene din har komt!
Hentekode….
Jepsipepsi!
Spennende når man har bestilt bilder på skumplate fra FotoKnudsen
Men jeg har alltid vært fornøyd med mine produkter, om det har vært album eller bilde til veggheng 🙂
Pg plutselig hadde jeg glemt hva jeg hadde bestilt 😅😁😊
Og blei positivt overrasket rett og slett. Hadde glemt at jeg hadde bestilt bildet av gutta 🥰
Koselige bilder har komt på veggen, og jeg venter på å få hente de to siste 🤩
Da har jeg fått bildene – og de har kommet på veggen
Minner!
Det er tungt å symje under vatn
Motstanden er større?
Til djupare ein kjem, til mørkare blir det
Stille
Ikkje lys, ikkje land
På overflata er det lettare – sjølv om det kan kome bølger å slå over,
og straumen kan være stri
Hodet over vann – land i sikte
Lyfte tankane opp i lyset
Befriande
Lette symjetak inn mot land
Mette Josteindatter Kvalsvik
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Utsikt mot Nerlandsøy, Kvalsvik og Runde
Tirsdag,
og sommertempen er her fortsatt 🌞
En tur å sondere terrenget for samme tur ved senere anledning –
ja når kroppen er bedre 🙏
Flowerpower
Det er turen på traktorvei, opp mot Roppehornet,
som skal prøves.
Jeg har gått oppover her et par tre ganger før, men snudd ved elva…
En gang gjekk vi videre fremover i dalen og til en topp der….
Men videre mot Roppehornet har jeg ikke gått fra denne siden av dalen, og det er fin vei 😀
Toppen av fjellet der fremme, er Roppehornet 🌼
Jeg så flere som var på vei i fjellsida 😊 Neste gang kanskje 🚶♀️🤸♀️
Kyrne går fritt her oppe, så det var bare å holde pusten og gå rolig 😀
Et eple i lomma er ikke nok niste for en helt til topps, men akkurat i dag er det nok 🍏
Jeg går helt opp til kuene der det flater ut, og snur der. Siste stykket blir en annen gang… Det er ingen skam å snu 😊
Toppene ligger der til en annen gang
Det er dette å lytte til kroppen
Det må jeg bare bli flinkere til å gjøre ❤️
Fjell er så vakre!
Ååå som jeg elsker denne naturen vi har rundt oss 🙂
Roppehornet til venstre i bildet – og øyane i Herøy ute i havet 🙂
Vakkert 🌼
Endelig kom denne sommerfuglen min vei!
En nydelig start på dagen,
og med bading på Ulstein 🌊🏊♀️
Takknemlig
Det er meldt mye regn til i morgen, men noe av det kom akkurat nå☔️ Men jeg rakk å komme meg hjem lenge før det 👍
Stå deg vel der du er
Rykta har gått,
at Pinni er på vei hjemover til kjente trakter
Båten de var med i, sank, og den eneste som klarte redde seg, var Pinni
Så plutselig står hun der, Pinni
Alene
Men både jeg og hun vet at hun har venner rundt seg i disse områdene
Jeg har truffet noen av de, som er glade for at hun i det hele tatt klarte seg
Sorgen over de tre andre er stor, men…
Pinni forteller:
Huhei hvor det gjekk fort med båten
Det var vind i seila og vi fosset nedover elva
Trangt var det her og der, og farene truet over alt
Steiner og greiner og store og mindre dyr som ville stoppe oss
Men vi kom oss ut på det åpne havet, og sola skinte og varmen var god
Pinni forteller om store vakre fisker, rare fisker og skumle fisker
Hvaler som plasket med finnen sin og sprutet vann høyt til vers
Om natten når de lå inne i en bukt av noe slag, så de dyr som var store og flotte, slik som her i traktene, og mindre dyr
Farligere dyr – slik som hoggormen – den er skummel
Alle lydene om natta
Stjerneklar himmel – solnedgang og soloppgang
Regn og vind – men ikke noe skummelt med det, og båten var solid den
Men de var mest ute på det åpne havet mot slutten
Og det vart så dårlig vèr
Bølgene vart meter-høye og det skummet på toppene
Vinden rev og slet i båten og vi klarte så vidt å holde oss ombord
Så en natt smalt det til
Det lynet og tordnet og det var så ruskete
Ei svært bølge slo oss over ende,
og det var det,
helt til jeg våknet i strandkanten av en måse som nappet i meg
Pinni forteller at hun lette og lette og ropte og skrek, og søkte over alt, men ingen var å se
Pinni tror ikke de andre overlevde
Pinni fikk hjelp av de som var rundt
Måken som nappet i henne da hun våknet, fraktet henne i sikkerhet, og hun forstod etter hvert at hun var på fastlandet – og ikke så langt fra der hun holdt til før
Samle krefter måtte til
Og Pinni møtte mange som bare ville hjelpe
Slik Pinni hadde hjulpet andre, ble hun hjulpet nå
De lyttet til hennes fortellinger og trøstet når hun gråt og var lei
Takknemligheten seg på, selv hvor trist hun var for vennene som ikke var i sikte
Så en dag gjekk Pinni seg på en liten hytte – og syntes hun hørte kjente stemmer
Og hvem andre enn vennene hennes, var i den hytta
De hadde klart å bygge den sammen – og andre gode hjelpere
Å du store hvor herlig en gjensynsglede
De overlevde!
De hadde klart seg
Og de hadde gjennomsøkt alle steder, uten å finne Pinni
Men de hadde hørt rykter om at en måke hadde fløyet Pinni avsted, og visste derfor at hun hadde klart seg
Hurra!
Det endte godt
Selv om de alle fire hadde fått seg en smell, så var de tilbake på fastlandet og hadde det tross alt bra
Noe så fantastisk
Pinni og vennene hennes lovet hverandre at de ALDRI skulle ut på slikt risikofylt eventyr flere ganger
Nå skulle de slå seg sammen og nyte tiden på tørt underlag
Så her er jeg, sier Pinni til slutt
Og vennene mine kommer snart etter, og vi vil tilbake til der vi startet seilasen, og slå oss til ro der
Det var så fint der ved elven
Kanskje sees vi der?
Det er ikke godt å vite
Nå skal vi ta vare på hverandre og ta vare på alle de vennskapene vi har fått
Glede oss over dagene
Og hjelpe til der det trengs og de som trenger det
Være der for hverandre
Hilsen Pinni og vennene
Skulle så gjerne teke handa di
Men er litt sur
så droppar det
Kor lenge skal ein være sur då
Stoltheita
Er det den som ligg og lurar no
sur
Så kjedelig å være sur
Vil ta handa di og være snill
Men får enda ikkje til å smile
Det er litt vanskelig
Enklare å sjå furten ut litt til
Men, off så kjedelig
Betre å smile og ta handa
SMIL
Det gjer så godt
Det varmar hjarte og alt er så lett
Flyg på skyer
Berre ein ikkje krasjar inn i det grå skydekket
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen
