Det du gjør, gjør du helhjertet Så langt det går Fordi du vil og ønsker Du børster advarslene av skuldrene og går på med kraft og energi Og det går bra, helt til det ikke kjennes ok lenger Da har du gått for langt, igjen Og du blir så lei Nedtur
Smerten som har blitt skubbet til side vil ha sin plass om du vil eller ei Den er der uansett – av og til bare litt gjemt Så titter den frem, ruller seg frem, og farten øker på Du klarer ikke holde igjen Kroppen sier sitt Og du må la det skje Du må la den få ut det som har blitt satt til side Den varsler og sier ifra Også er det for meg og deg og lytte til den Og av og til vil vi bare kjøre et solo-løp fordi vi vil Og det må betales for Det er det som er så slitsomt Kommer ikke utenom
Du kan ta av i hvilken rundkjørings-avsats du vil, men veiene møtes igjen og igjen, i innkjøringer og utkjøringer og forbikjøringer og så videre Så er man der igjen da Sakte sakte fart Bom stille, nesten som trafikk-kork og flettemønsteret fungerer ikke Men du vet det, at det kommer en ny dag Og den går du også helhjertet inn i, på en litt annen måte Helhjertet i saktere tempo
De brukte lage saltfiskkaker om det var igjen kokt fisk fra dagen før… Jeg tar bare bacalao-biter -fisk – og legger i vann litt
Bruk kokte poteter fra dagen før, eller kok det du trenger…. 2-3 poteter er passe Mos poteter og bland i hakket fisk Litt salt, pepper, muskatt (ca 1-2 tsj) 2 egg Bland sammen til en passe løs deig
Stek saltfiskkakene sammen med løk
Server med poteter raspet gulrøtter og bare smeltet smør, eller med hvit saus
Når ein sit, og ikkje kan noko for at ein får med seg ord og setningar frå ein samtale, på bussen Ten-åringstida/ungdomstida Var det verkeleg slik det var Dei merkelege samtalane Fiskinga av bekreftelse heile vegen Kven sa det og kvifor sa dei det
Eg likar ikkje den, og den sa den ikkje likte meg Skulen tek meg ikkje alvorleg fordi eg ikkje har ei diagnose Du har ei diagnose og blir høyrd Eg blir ikkje høyrd Ingen likar meg Du seier du likar meg, kvifor oppførar du deg slik då Ikkje legg på – då er me ikkje venar lenger Høyrer du Du vågar ikkje legge på
Sjølvkjensla i høgsete eller ikkje… Sjå meg for den eg er, tenkjer du Eg drit opp i kva du meinar og tenkjer Men så er du avhengig av det på same tid Bekreftelse og aksept Forstå meg då Sjå meg då Høyr meg då Du høyrer ikkje på meg… Ikkje ser du meg heller Anonym Kvifor ser du på meg Ta til deg blikket
Mette Josteinsdatter Kvalsvik 15. oktober 2023
Noko overhøyrt på ein busstur – og anna er tankar iblanda
Det e no passe flaut når du går ut og let att døra og neste som går inn, rynkar på nasa Det stinkar! Men kva så? Det måtte gjerast Eller når du sit der og det smell rakettar rundt deg, og du prøvar ikkje laga nokon lyd Gjere det i det stille Skal ikkje snakkast om og ikkje høyrast og i allefall ikkje luktast Åååå det er så flaut Kvifor?! Trallalla og håpar ingen høyrer meg no Åh nei der small det, splasj! Det mest naturlege i verda, som å sete seg på skåla og verte kvitt det som vil ut, også skal det dyssast ned så fælt Det stinkar av heile greia….
Sakte gåing da jeg fortsatt er tungpustet Men du verden for en herlig tur Og følelsen av å være på bedringens vei
I iveren over det herlige været, ville C prøve ut skøyteferdighetene sine, på langløpere, og vi dro til Grimstadvatnet
Det lekre pannebåndet fikk jeg av bloggvenn fruensvilje for noen år tilbake
Mye folk kan man si, men vatnet er stort!!
C foreslo at jeg tok med hockeyskøytene jeg har liggende…. str 41 og alt for store Har vært gutta boys sine, og sparer på slike skatter som kan brukes igjen og igjen
Jeg har hvite kunstløpsskøyter liggende, men var jo egentlig ikke i form for noe sånt….så tok ikke de med.
Jeg tok på hockeyskøytene for syns skyld, og klarte ikke gå på de. Alt for store!!! Nesten så jeg fikk panikk, men C måtte ha bilde av det
Stiv som en pinne stod jeg der og ventet på hjelp til land
C har teknikken!
Både langløpere og hockeyskøytene klarte han mesterlig
Neste mulighet blir med mine kunstløpsskøyter helt klart 🩵
Takk til tilfeldigheitene Når eg “berre” skal ut på vaskeromet og hente ein pose til søppelbøtta, og ein annan pose har falt til gulvet Hanken har slitna Det ligg brukt-klede i den posen Slike eg skal sende frå meg Og i den posen ligg det ei olabukse Oj, men den kan eg vel bruke? Takk til den slitne hanken som gjorde at posen falt ned, i det eg kom ut på vaskeromet Så fekk eg ei bukse til å bruke, ei stund til, og pose til søppelbøtta vart gløymd ei stund Tilfeldigheitene rår til tider… Var liksom meininga der, at eg skulle ta tilbake buksa, og bruke den litt til Så får vi sjå om den havnar i posen igjen Gjenbruk…
LIVET ER HER OG NÅ 
Og følelsen av å være på bedringens vei 
Har vært gutta boys sine, og sparer på slike skatter som kan brukes igjen og igjen
