Ah det var det ja…
Du kom på det då du entret stova
Torke støv,
det var det du skulle gjere
Men støv forsvinn ikkje
Det er der, konkluderar du med, til du tek det
I morgon heilt sikkert
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
august 2024
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Det er en tid for alt
Følelsen av å stå midt i sirupen eller i limboland (mellomstadie) eller som en søvngjenger…
Hva som skjer, det finnes mange muligheter – og det definitive
Livets sirkel…
Her og nå er det tirsdag og dagen er i godt sig
En liten tur til Kjeldsund for å se etter bademuligheter
Vakkert landskap og vakre speilinger – men ikke fristende å bade der i dag
Veldig stille – havblikk og fuglekvitter
Kjører til Ulstein – den faste plassen – eller plass nr 2 etter Osnessanden
Alltid lekkert å bade der
12 varme på land og 11 varme i sjøen!
Rett og slett
H E R L I G!
#vikebladet #hjalmar
Hun ruslet langs grusveien, nedenfor sjøbudene
De stod i geledd, sjøbudene, rad på rad
Det var sommer, og grusen var knusktørr
Sjøen skvulpa inn langs fjøra, det var fjøre sjø
Humla susa og graset var høyt
Hun hadde en avtale og ville gå til grinda
Ville ikke gå alene, og de blei to
Grinda, den finnes ikke lenger den
Det er så lenge siden, ett annet århundre
Grinda måtte åpnes for at bilene skulle passere
Der ved kufella, i svingen
Det blei ingenting av det som egentlig skulle skje
Så de ruslet hjemover og dagen gikk
De skulle ikke vært to
bare en, var svaret
Det er så lenge siden, og grinda er ikke lenger
Ikke er grusveien heller,
og bare noen få av sjøbudene står igjen
Det er tankene som fyker,
like raskt som en sykkeltur ned grusveien, uten hjelm
Frihetsfølelsen sitret i kroppen, og gleden var en fryd ned den bratte bakken
Full fart på grusen – og ikke være redd ett sekund
Det var nok av andre ting å være redd for
Grus i skrubbsår for eksempel, det var ikke godt i det hele tatt
Men det var en del av tiden
Pyrisept og plaster hadde de da nok av i skapet
Så forsvant grusen og den svarte asfalten tok over
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
juli 2024
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Geledd er en rekke av personer som er oppstilt på linje, enten ved siden av eller bak hverandre. Ordet ble tidligere ofte brukt i militær sammenheng
kopiert fra nett
Jepsipepsi!
Det var akkurat disse orda som kom, i dag tidlig
Det finnes èn morgenfugl og en annen fugl, i dette huset 
Mandager er vel lik andre dager, bare at det er første dagen i uka
Mandag… det er trått å komme seg opp..?
Det er egentlig en følelse jeg ikke kjenner til
Ikke i min arbeidskarriere en gang…
Sånn er livet!
Bedre og bedre dag for dag
Bedre og bedre dag for dag
Du skal more deg og smile
Selv om andre syns du burde fortvile
Selv om stillingen er svak
Så syng med velbehag
Ah ah ah ah ah ah ah
Det går bedre og bedre dag for dag
Fæle tider har vi hatt
Med knekk og krakk og ekstra skatt
Jeg ville alt for lengst vært pessimist
Hvis jeg ikke hadde det
At jeg stadig vekk må le
Særlig når det skjer no virk’lig trist
Når banker ramler sammen
Og private står på hell
Selv om det er meg selv
Så sier jeg allikevel
Bedre og bedre dag for dag
Bedre og bedre dag for dag
Du skal more deg og smile
Selv om andre syns du burde fortvile
Selv om stillingen er svak
Så syng med velbehag
Ah ah ah ah ah ah ah
Det går bedre og bedre dag for dag
Når banker ramler sammen
Og private står på hell
Selv om det er meg selv
Så sier jeg allikevel
Bedre og bedre dag for dag
Bedre og bedre dag for dag
Du skal more deg og smile
Selv om andre syns du burde fortvile
Selv om stillingen er svak
Så syng med velbehag
Ah ah ah ah ah ah ah
Det går bedre og bedre dag for dag
Sunget av Vidar Lønn Arnesen, Ernst Rolf og mange mange flere
Farfaren Ernst Rolf (1891–1932) var for snart 100 år siden Nordens største underholdningsartist. Han skrev og sang låten «Bedre og bedre dag for dag», men døde av lungebetennelse etter et selvmordsforsøk i en alder av knappe 42 år.
Alt kopiert fra nettet
Selv om det er november og kanskje den mørkeste månen i året… det kan føles slik?
Så går det bedre og bedre dag for dag – vi tenner lys – vi gleder oss mot det som kommer – også lysner det over i det nye året
Stå på!
sjå på livet
det flimrar som frå ein film
hurtigtoget susar forbi
eller det går i sakte film
livet
stemmer flyter over i kvarandre
der du sit med kaffekoppen i handa og berre nyter
kobla ut frå alt og alle
i di eiga sfære
du og ein god kopp kaffe
midt i alt livet som hastar avstad
du ensar ingen
berre den gode smaken
“hei, sit du her”
og der var du tilbake
i livet
nokon gjekk forbi og helste
lydmuren var brutt og støyen vart enorm
“takk for kaffen”
og ut
ah stillheit igjen
berre brutt av eit par kråker som sloss om mat
sjå på livet
det er så forskjellig
men den koppen med kaffe og stillheita på kjøpet
den er dyrebar
om berre for eit øyeblikk
i den ellers så travle dagen
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
august 2024
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
R U N D E
Om det er skodde og litt yr, så stopper det ikkje meg fra å ta ein tur ut
Ikkje Inguna heller 
Så da møttes vi ved moloen på Runde, og gjekk veien tilbake mot brua, og forbi
Hobbyfotografar som vi er, såg vi motiv over alt
Gleden over å berre være ute – gå tur, prate litt, være stille, dele tanker og turglede
Skodderegnet kjem og går – sola glimter til av og til – og vi fanger mange flotte motiv på vår vei
Ørna svever over oss fleire ganger
Hegra stod stille i fjøra og havet brusa og skumma mot land
Tusen takk for turen Inguna!
Her kjem fangsten:
Inguna står så vakkert i lyset her
Når jeg tok bildet, så jeg ett hjerte, og nå ser jeg to
Havet er vakkert og sterkt
Sollyset dukker ikkje opp, slik vi tenkte, så det er på tide å ta returen
Så ligger det et hjerte og roper etter å bli sett, der ned i fjøresteinane
Måtte berre få eit nokenlunde bilde av det – frå litt avstand
Når alt bare raser
Du så det ikke før det kom
Styrken din klarte ikke å holde unna raset
Det måtte bare komme
Hvor sterk kunne du klare å være da
Sterk nok,
men ikke så sterk
Når det regner, gråter du
Over det som raste og det som var årsaken
Når det regner,
henger dråper som perler på dine vipper,
og du smiler, for du har klart det
Du har bygget opp igjen noe enda sterkere
Så pass på,
ikke bli for sterk nå
Ikke steng alt ute, eller inne
La en dråpe komme innenfor
En liten perle kan ta med seg litt av din smerte
Det ligger alltid igjen noe, som renner imellom,
og setter seg fast
Åpne opp og la tårene renne fritt
Når det regner, og du ser opp, flommer det over, og du føler deg ren
Alle sorger og all samvittighet skylles ut i store elver
Du har sorgen for det som var, men ikke for det som er
Når det regner, og dråpene fra tårer bærer tungt
De renner ned fra ditt vakre kinn og blander seg ved elveleiet
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
27. august 2024
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Vandring på vakre Flø I dag 
Detalj av usynlig novemberlandskap
Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et gammelt veiskilt uten vei.
Det står og peker med sin morkne pil
mot skoddemyrer og mot skoddemil.
Jeg leter fåfengt etter navn og tegn.
Alt alt er visket ut av sludd og regn.
Det stod en gang det sted jeg skulle til.
Når ble det borte og når fór jeg vill?
Jeg famler som en blind mot dette ord
som skulle vist meg veien dit jeg bor.
Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et veiløst skilt og skremmer meg.
Inger Hagerup
Stå deg vel
Bloggeren utifriluft sin helgeutfordring denne gangen er:
Her er min løsning på utfordringen:
velkomen november
eg visste du ville kome
du kjem alltid tidsnok
ja like før desember og jul
november
den månaden som mørknar brått
så var det på an igjen liksom
november og mørketid
november overraskar stadig vekk
denne gongen gjorde den eit jump rett inn i vinteren
men november er vel ikkje heilt slik
er den vel
vinter
nei
november er mørket
november er månaden før julemånaden
ein månad utan mål og meining
nei
den har mykje meining
ein må berre leite litt kanskje
november bærer med seg lys og varme
visne blad som har falt til jorda
nakne trær og vind og regn
eller
november står der og strålar mot deg
ynskjer deg velkomen inn i den nye månaden
den nest siste i året
ta vare på den nest siste månaden i året
det er lenge til neste gong
november hilsar
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
3. november 2024
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
LIVET ER HER OG NÅ 
