I dag blir ein fin dag Du bestemmer deg for akkurat det, at det blir ein fin dag Den ser litt annerledes ut enn dagen i går I går var ein overskya dag I dag er det ikkje overskya Då må dagen bli fin vel? Når været ser brukandes ut For det er det som betyr noko, ikkje sant, at været er og blir bra? Alt anna er ikkje så nøye med?
I dag blir ein fin dag Kaffen er god og kroppen kjennes ok Å stå opp med rett fot, er ein kunst Står du opp med feil fot, er dagen øydelagt Eller kan dagen bli fin sjølv med feil fot fyrst? Det er så mange ting som avgjer om dagen blir fin Du har ikkje tenkt over det før, eller har du, utan å tenke over det Men akkurat no slo det deg Du har allereide stått opp med den feile foten, trur du Og allikevel ser dagen ut til å bli nok så fin
skal du våge å dele frå ditt indre og kven vil ta imot er det nokon som vil bry seg vil alle bry seg sjå ned på deg tenkje; du er ikkje noko eller blir mottakelsen berre positiv og kvifor bry deg spelar det noka rolle kan ikkje du gjere som du vil utan løyve frå andre hold tru at du kan tru at du får det til tru at du har noko å bidra med tru at… men… tvilen er lunefull redsla for å stikke nasa fram er stor redsla for kritikken enda større stå i det finn styrke du er noko tru det det startar med deg
På vei over med ferge, fra Årvik til Koparnes – mot Åram og forbi Vi har sikta oss inn mot Hakkallestranda og Nystøylhornet Så nevnes Hakalletrappene – og vi tror de kanskje er ferdige? For det står ikke noe informasjon om det på nettet – så vi bestemmer oss for trappene. Og litt lenger opp enn der jeg og Charles stoppet sist (6. april 2025) – stopper det på nytt Da er det ikke trapper lenger! Ja, la gå…
Vi har lyst å gå lenger tur – så bestemmer oss for uansett å gå Nystøylhornet – kjører tilbake til Åram kirke – parkerer og starter turen Det er bryllup i kirken – og vi hører vakker sang derfra – når vi passerer “ingen er så nydelig som du”
Det er varmt og fint – og noe av yttertøyet pakkes ikke ned, for dette blir en fantastisk dag på alle måter
Turen var fantastisk på alle måter, men skodde og regn ble for nærgående – og tidvis var ikke toppen å se pga tåka – så i det vi “klør toppen i nakken”, bestemmer vi oss for å snu Surt – men fornuftig
Herlig tur og herlig turlag! Og ikke minst, veldig flott sti opp mot Nystøylhornet!
Tusen takk for turen, kjekke damer!
Og her er bildene:
Wow! Det er wow-faktor altså Vakker utsikt og fantastisk trapp! Tenk når denne trappa er ferdig-stilt Men den trenger sponsorer – for dette koster!
Turen til Nystøylhornet 600 moh
Så er det lave skydekket her og trykker på
Vi er usikre på om vi skal fortsette – og har funnet plass der vi kan spise mat og drikke – for uten mat og drikke – duger helten ikke 🙂
Nystøylhornet ligger bak den dotten der oppe – så det er å gå ryggen opp – til venstre i bildet
Skal – skal ikke….
Litt yoga- “pose” i fjellheimen er tingen – for å holde varmen og slikt foto: Beate
Foto: Beate
Vi bestemmer oss for å prøve litt til – da sola plutselig glimter til igjen
Vi går et stykke opp ryggen – men finner etter hvert ut at det ikke er verdt det Vi begynner uansett bli kalde – og det kommer en del regn Så, vi dropper toppen – og snur nesa nedover igjen
Og ikke lenge etterpå – så skinner sola over toppen enda en gang Vi var oppe i ryggen der – på venstre sida – mot toppen En annen gang går vi hele turen
Et siste tilbakeblikk mot Nystøylhornet for denne gangen
Vi er nede!
Tar en svipp innom Fiskå brygge og tar en kaffe Treffer kjentfolk Så er det ferga Koparnes – Årvik og hjem
Tusen takk for turen! Vi er bra heldige som ser det vakre i naturen Liker å gå slike turer Og sist men ikke minst, har helse til det Mestring i hvert skritt!
I går (fredag) trodde jeg ikke jeg kom til å klare turen – for dagen var ikke god Og da blir det til at tankene trekker meg ned – og jeg takket nei til å være med Men, viljen og staheten lenge leve Ombestemte meg like fort og tenkte: “ta sjansen – det er lov å stoppe om det ikke går” Men, se så – det gikk allikevel – selv om det smertet litt Da kjenner man at man lever liksom 😀
Du er vaksen no Over middels vaksen kanskje Kvar grensa for vaksen går, er kanskje usynleg Du bestemmer sjølv Litt vaksen i mange år, så veldig vaksen her om dagen Det berre vart sånn, fordi du såg deg rundt, og oppdaga med eitt at du ikkje var den yngre garde lenger
Vel hjemme igjen, møtes hun av naboer som har stått på hodet ned i en hule og jobbet De har startet på prosjekt “Bjørk” allerede Pinni forteller hva som har skjedd – og de er alle uansett enige om at de skal lage ferdig hulen – også kan de som eventuelt flytter inn der – bestemme resten selv Innflytningsklar hule rett og slett Pinni er så stolt over alle i nabolaget – de er en fantastisk gjeng som står sammen Og der kommer Nøste også Nøste som har vært ute hele dagen Men det står ikke på – for naboer ser etter pusen – og den får vann i skål både her og der – og selvsagt drikker den litt vann fra elven i nærheten også
På avstand hører de plutselig noen barnestemmer som roper: “se på de konglene og pinnene da, mamma – det ser ut som små levende figurer ute i naturen…..” “kom så leker vi!”
Barneføtter løper over alt, og hus raser sammen, kongler flyr over alt, små gjerdestolper ligger i tusen biter Latteren runger gjennom Rotarystien, mens barneføtter tramper i ivrig lek, gjennom hele nabolaget Så blir alt stille
Pinni får ikke puste Pinni Konglefrø kjenner panikken stiger, da noe mykt treffer ansiktet hennes Det er Nøste Nøste slikker Pinni på nesa, og Pinni løfter hodet Hun ligger under en haug med kvister, børster av seg og kommer seg opp i sittende stilling Nøste kryper opp i fanget, skitten og rufsete Hva var det som skjedde nå nettopp?
Pinni Konglefrø hører stemmer rundt seg Naboer er i bevegelse, og gråt høres her og der Pinni ser seg rundt, alt er knust Og de, alle som trodde de var skjermet for menneskene Så feil tok de De var jo alltids redd for at dyr skulle komme trampende, men mennesker…
Det eneste som ikke er ødelagt, er hulen de nettopp har begynt sette i stand Alt annet er knust til pinneved, nesten Pinni Konglefrø klapper Nøste, og klemmer pusen godt inn til seg Tenk om noe hadde skjedd med deg, lille vennen min En tåre triller ned, og Nøste ser lenge på Pinni, så hopper den ut av fanget og smyger seg avgårde Ikke gå for langt nå da, lille Nøste, hvisker Pinni ut i luften
Alle er uskadde De har samlet seg ved hulen, alle i Rotary-grenda En rask beslutning – og de lager til senger i hula De skal sove der – så finne ut hva de vil gjøre Skal de bygge opp igjen? Trekke lenger inn i skog-området? Noen vil det – lenger inn – ut av syne for mennesker Ingen garanti for noe – men til lenger inn de trekker – til roligere blir det – det er nok noe i det Vekk fra stien, de er enige om det, alle som en, til slutt
De har jo vært litt over alt i området, alle som en, og lenger inne i bjørkeskogen, vekk fra Rotarystien, finner de et område rundt en stor stein Her vil de bygge opp igjen det lille nabolaget Elva renner, ikke så langt unna, så vann har de tilgang til, akkurat som før Alle finner sine områder – om det er under en stor tre-rot, en hule i et tre, under jorda ved en stein eller annet, som kan bli deres nye hjem Alle finner sine steder, og roper “her vil jeg bo”, også hjelper de hverandre så “husene” blir tette for natta Det er mye jobb, men det viktigste er ikke fasaden i første omgang, men at det er tett. Fasaden og alt av møbler og slikt, det kommer i etterkant Og uansett, de pakket jo sammen det de hadde fra Rotarystien, som ikke var ødelagt, og tok med seg Så de hadde en god del å innrede med etter hvert.
Pinni Konglefrø har funnet sitt nye hjem Inne i et tre Det er en åpning helt nede ved røtter som stikker ut alle veier, og da hun tittet inn der, første gang, og så det store rommet, bestemte hun seg; her skal hun og Nøste bo Åpningen lages større, og mer lys får tilgang til rommet, og alle tingene Pinni fikk med seg, har kommet på plass i hulen Det viktigste Pinni hadde med, var kjelen å koke vann i, og gyngestolen Tenk at gyngestolen var like hel! Det er lykke på jorda
De hjelper hverandre – dugnaden går – fra ene stedet til det andre – og alle har funnet sine “kryp-inn” De bor ikke tett på hverandre, men faktisk som i en sirkel rundt den store steinen
De er alle tilbake til Rotarystien og rydder – plukker med ting som er nesten like hele, og som kan brukes i deres nye hjem Så står de der, flere dager senere – og tar farvel med sine gamle hjem De har ryddet opp så godt det lar seg gjøre, og plukket med seg alt de kan bruke De hører stemmer like ved, og sakte rusler de innover i Bjørkeskogen, til sitt nye lille nabolag Stemmene forsvinner – og det er stille Bjørkeskogen har fått nytt liv
du tror du er noe helt til du står der og skal vise deg frem din sårbarhet da er tvilen sådd og du trekker deg sakte tilbake spiren vokser og vikler tvilen inn i lange røtter du er ikke noe du kan ikke noe hvem tror du at du er helt til noen klipper spiren og røttene smuldrer poff du turte tusen takk med støtte i ryggen og egen vilje tror du at du er sånn passe verken mer eller mindre
September…. smaken av høst ligger i ordet Høst Det er lovet fint fra 11. september….på disse kanter.. Er det noe å være obs på – følge med på om skjer? De fine dagene som kommer innimellom, overskygger alt regnet? Eller…
Høst Det er lov å håpe på bedre vèr – men, det er ok det som er også Bare det ikke regner hver eneste dag! Vi er opptatt av været – det skal vi ha 😀
Og opp i alt, så er det helg igjen! Det er fredag! Hver dag har sitt særpreg? Mandager er første dag i uka – ny arbeidsdag eller skoledag eller annet dag – etter en helg – og er kanskje den tyngste å komme i gang til Tirsdag er bare tirsdag Onsdag er “midt i uka”-dagen og “lille-lørdag” Torsdag er dagen før helga slår inn Fredag, da er det helg – og noe godt til kveldsmaten er kanskje planlagt Lørdag – “kanskje det skjer noe – dagen” – på byen eller selkskapeligheter eller absolutt ingenting – og kanskje den faste “grøt-dagen” Søndag er den stille dagen til refleksjon og avslapning før ny arbeidsuke – med den gode søndagsmiddagen og dessert som tilbehør
Jeg sa til noen: “det er ennå lenge til jul” NEI! det er det ikke, fikk jeg til svar Jula er like rundt hjørnet! Skal man få panikk da…? Nei, det er ærlig talt lenge til jul… uansett Mye å se fremover mot, og ta dagene som kommer, med kanskje litt mer ro… litt mindre stress Men, enkelt å si, mindre enkelt å utføre, kanskje
Planer ligger foran, og avtaler er spikret Men, det er tid til avslapning innimellom alle slaga Og da er det ikke kakeslaga til jul jeg tenker på For de kommer i kakeboksene uansett, kanskje…. Nei, det er bølgetoppene der det kanskje er som tøffest, og bølgedalene der det går å puste ut litt mer Man bestemmer selv på mange måter Og man gjør seg selv så travel man vil være?
Tallene i “dagens blogger” er som de er, fra tidenes morgen, tilfeldig trukket, da “tankespinn” ikke var som det har blitt i dag Så blei det til at jeg bare brukte samme tallene – men hver gang jeg hadde et “tankespinn”-innlegg, begynte jeg å gå ett tall ned for hver plass – og siden har det blitt slik – plasseringen rykker stadig nærmere bloggtoppen, topp hundre – og forbi 😀 Derfor er tallene som de er!
Eit fotoalbum Minna strøymer mot deg Så ung Så vakker Så uvitande Naiv, kanskje Hadde trua Optimisma rådde Styrken var stor Smidigheita ei selvfølge Kjolane glitra Frisyrene velforma Kjøkkenet og stova var perfekt i orden Ja, heile huset var skinande til kvar ei tid Eit fotoalbum og alt det som var Alt det som var….og endringane vart store Du endra deg gjennom tiår etter tiår Berre albumet er det same
