Dette: Å vere i livet, open for alt ikring, bunden med sterke røter til menneske og til ting, gi både hjarte og hender i omsorg som aldri svik, var det som gav meining til ferda di og lét deg få kjenne deg rik.
Og den som er rik vil ha seg eit hus som er såleis bygt at alle som høyrer til huset kjenner det godt og trygt, og såleis at framande gjerne kjem innom dørene der og aukar den rikdom som finst der før med alt det dei sjølve er.
Fattig var du om aldri i livet du kjenne fekk at mellom deg og dei andre levande straumar gjekk av tillit og varme som styrkte kvart band som til livet deg batt, og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp, at meir enn du gav, fekk du att.
Men skiferdighetene er bob bob… eller totalt fraværende Men, bortover-løype er topp
Inn i blåtimen og forbi
Men det er morsomt helt til det IKKE er morsomt lenger 🙈🤪
Nedoverbakker og man føler man har to høyreski og det ikke går å svinge ⛷️
Det blir bare svare strevet med å løse skifloken hver gang de går hver sin vei og tilbake i kryss 😁
Minner meg om reklamen med hun som datt på sykkel – selfie er på plass!
Forsøket om å stå på ski ned bak porten og forbi – på smal tråkket sti, vart reine kaoset og slit
Til slutt er det bare å få av skia og tråkke seg hjem 👣
Sliten og tappet for krefter
Hjem til snømenn, nytt fuglebur, nydelige lysestaker og selvfølgelig C 🥰
Fullt klar over at kroppen egentlig ikke tåler for mye press. Men lysten og gleden overskygger fornuften 😆 Trening av balanse er gevinst 🤸♀️ Men slitsomt 😜
Mestring opp i alt er bare lekkert ❤️
Da siger energien sakte men sikkert inn igjen – og restemiddag fra julafta på toppen av alt – lapskaus med pinnekjøtt-rester 🤩
lerret blankt eller fullt av fargar malar vegen frå du åpnar augene bildet blir til på lerrete eller det blir ingenting blankt lerret innholdsfattigt og uforståande kvitt svart eller annen botn-farge kvar dag nytt lerret blankt eller med fargar du malar du bestemmer eller ikkje svart kvitt eller fargekaos blankt dei mjuke fargane eller hardt som stål ditt lerret og du bestemmer
Men det blei et bad i godt lag med tantejente Tina 😀 Tantjente Alice var fotograf når vi bada 😀
En fin tur i bygda Til Golleneset først, og deretter bort til “kaia” der det var en fin trapp å gå ned til sjøen En fin plass måtte det være, fordi tantejente Tina har et brudd i venstre håndledd
Rød lue måtte det være også , og min røde hatt fikk jeg i julegave av mi gode veninne, Marie 🙂
Søstrene sisters ✨️
Og sånn går noe dagane, om det er jul eller ikke – og denne gangen med røde luer og julegips
😀
Heldige meg ❤️
Så gla er vi – så gla er vi – vi svinger oss i sjøen og svømmer, og plasker…
pinnekjøtt, mårpølse, poteter, rødkål, surkål, kålrabistappe og riskrem (hjemmelaget) med rød saus
❄️
Og klokka tikker og går Julafta er over, og jeg har stått opp til 1. juledag
Vi to skulle egentlig være alene for aller første gang Jeg har aldri vært “bare” to på en julaft Vært vant til langbord med mange rundt meg Vi har i allefall vært fire på det minste Nå var vi to, trodde jeg, helt til eldste sønnen til C bestemte seg for at han ville komme til julemiddag hos oss -også kom kjæresten til A etter at hun var ferdig på jobb klokka 20.00 Veldig koselig
❄️
Er det så nøye da Hvor mange man er eller blir Dagen Julafta maten og gavene Stemningen – ja akkurat den – stemningen Men den var der den 🙂 Vi klarer å ha det gøy – og kanskje var stemningen i taket – eller ikke… men koselig Kaffe og dessert, avslapning og gaver Pluss underholdningen på tv Helt som det skal være ja 😀
Også er det første juledag Det var da Jesus vart født Ikke julafta I USA feirer de 1. juledag, ja med julemiddag og gaver og slikt – og kanskje andre steder også… Jeg lurer på hvorfor ikke VI også gjør det Julafta er jo også en ventedag…. inntil første juledag… Hmmmm
Det er tidlig morgen og i dag blir det familieselskap Da blir vi mange nok i allefall Tradisjoner Så fint Men noe forsvinner og annet kommer inn Det er fint det
Dagen er så vidt åpna, og det er 4. søndag i advent💜
Tenn lys, et lys skal brenne, for denne lille jord den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor må alle dele håpet, så gode ting kan skje må jord og himmel møtes, et lys er tent for det.
Tenn lys, to lys skal skinne, for kjærlighet og tro for den som viser omsorg, og alltis bygger bro må fanger få sin frihet, og flyktninger et hjem
Tenn lys, for dem som gråter, og dem som trøster dem.
Tenn lys, tre lys skal flamme, for alle som må slåss for rettferd og for frihet, de trenger hjelp fra oss må ingen miste motet, før alle folk er ett
Tenn lys, for dem som kjemper, for frihet og for rett.
Tenn lys, nå stråler alle, de fire lys for ham som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam tenn lys for himmelkongen, som gjeterflokken så nå møtes jord og himmel, i barnet lagt på stå.
Tenn lys for livets rikdom, for jord og luft og vann! Tenn lys for fred og vennskap, for barn i alle land! Må ingen være redde og mangle hjem og brød! Tenn lys og håp i verden mot fattigdom og nød!
Forberedelser mot jul, er i gang 💜 Og her kjem ei historie, frå nokon til nokon, den andre eller dei andre Vær med om du vil, inn i adventstida, og sjå kva som skjer, frå dag til dag!
**********
1 Eg er ikkje her, ropar eg Kvar er du då, spør den andre tilbake Eg har gøymt meg, svarer eg Men eg ser deg, seier den andre Ikkje sjå på meg då, seier eg Eg er usynleg Åhja, er du usynleg ja…. Då ser eg deg ikkje
2 Ein kan no late som, seier den andre At ein ikkje ser Ja, det kan man, men eg ER usynleg Ser du ikkje at du IKKJE ser meg då? Den andre høyrer at stemma vibrerar Er du lei deg for noko, spør den andre
4 Kvifor spør du om det, svarer eg Kvifor trur du eg er lei meg Fordi eg høyrer det på stemma di, svarer den andre På stemma mi? Kva er gale med den då? Eg snakkar no heilt vanleg, svarer eg Nei, stemma di vibrerar på ein måte som gjer at eg trur du er lei deg
5
Ikkje ser du meg og ikkje skal du høyre meg, seier eg Høyrer du?! Ja, eg høyrer, svarar den andre med bøygd hovud Litt såra for å ikkje kome igjennom
Eg sit inne i eit hjørne og synes synd på meg sjølv Tenkjer at ingen, absolutt ingen, bryr seg Skapdøra er lukka, men eg høyrer stega til og frå Vil du ikkje kome ut no?
6 Den andre spør så vent Kom ut no då, du har vore her lenge nok Vi er ikkje sinte på deg Det var ikkje din feil Eg ser mot døra, og høyrer den andre går
7
Den andre veit ikkje kor lei meg eg vart Det var ikkje meininga å knuse den fine tallerken Men eg vart så sint i augneblinken Og då skjedde det, eg kasta tallerken i golvet
8
Så sprang eg det eg kunne opp trappene og inn i skapet for å gøyme meg Tenkje seg til å knuse en så fin tallerk Svart med gullkant på Og det var berre eg som fekk bruke den ved bordet
9
Sinnet og leid-heita byrjar sige av Kor lenge skal eg sitje her i skapet, tenkjer eg Skal eg gå ned igjen Nei, dei vil berre sjå rart på meg Den andre og dei andre
11 Sakte meg sikkert åpnar skapdøra seg Eg har site der lenge nok Høyrer dei er nede, den andre og dei andre Eg akar på rompa ned loftstrappa og går inn som om ingenting har hendt Skråe blikk men heilt stille
12
Så er alt som før Heilt til det smell neste gong Og raseriet spring opp loftstrappa og smell med døra Det klirrar i tallerkar og vibrerar i lyspærer Som om det var eit jordskjelv
13
Skapet er som ei tenkjeboks Sitje litt trangt med lukka dør Furteboks, tenkjeboks, og litt slik «til pass åt deg-boks» Berre nokon vil ta seg bryet med å leite Om ein ikkje blir etterlyst, ja då er det liten vits i
14 Og om ikkje tenkjeboksa hjelper Ja då er det berre å vri om nøkkelen til soveromet Då blir det aktivitet opp loftstrappa Vitsen er å setje nøkkelen i rette vridninga så dei andre ikkje klarar å lirke den ut Utspekulert kanskje, men heilt nødvendig
15 Då sit eg og frydar meg på innsida Ja, eigentleg er det vel fordi eg får ei bekrefting på at dei andre bryr seg? At eg er betydningsfull Heilt til dei gir opp og eg høyrer skritta ned trappa og døra til kjøkenet lukkar seg Då er det eg som må gjere noko Og overgivelse er nøkkelen som åpnar døra Litt slukørt – men det går an å seie unnskyld frå både den eine og dei andre, og for meg
16 Oppmerksamheitstrengande Var eg det Ja kanskje Eg ville ha vilja mi i allefall Ville bestemme Det var vel ein av grunnane til at ein onkel av meg kalte meg «lisje-mamma»
18 Veslevoksen som eg var hadde ikkje dei vaksne peiling Dei var rett domme i følge mine tonkar Og eg satte både den eine og dei andre på prøver støtt og stadig Og fekk eg ikkje vilja mi, ja då vart eg beint sur då «surepotte»
19 Kven vil værte kalla det då «surepotte» Var eg verkelegen så sur Både den eine og dei andre var nok einige om det Sjølv om eg kunne smile også Mulig det var unntaka det, at smilet kom fram Nei, det er no måte på Eg var då alltid blid eg! Heilt til dørene small og pærene eksploderte
20 Fantasien Eventyra vart til Drøyme seg vekk Lese så blekket spruta Eg var flink til det Late som eg var noko heilt anna enn det eg var Søndagsmatineene med opera, kostymar og drama var høgt lista Inn i fantasiens verden
21 Og ikkje nok med det Men når det fantes verkelege ballkjolar i omløp, like opp i bakkane Då var eg og dei andre der og kledde oss ut i dei vakraste prinsessekjolar Tenk å ha ei mor som hadde brukt desse kjolane då Kjolane fins ikkje lengre Vi øydela dei Eg og dei andre
22 Det var fine kjolar heime også Og det «å late som» varte igjennom heile oppveksten Late som vi var vaksne Hadde vi berre visst Men det gode er at det var trygt Velsigna trygt var det, sjølv om eg hadde nykker som verken den eine eller den andre forstod kvar kom ifrå Skorpeblod, fekk eg høyre
23 Lykka er å få være seg sjølv inn til ei viss grense Lære rett og galt Lytte til foreldra,sjølv om dei er verdas teitaste akkurat når det gjelder Det smeller i dører, klirrer i skap og veggar, og lyspærer eksploderar Men det blir kanskje menneske av ein til slutt allikevel Urokråke var eg då aldri Ikkje når eg var utomhus Berre heime med den eine og dei andre Det betydde tryggheit på ein måte
*** Skorpeblod betyr at temperamentet kjem frå skorpe-slekta, vart det sagt Spanskt blod i årane visst nok Det var ein del forlis av båtar – og spanjolar kom i land lenger inn i fjordane Men kven veit Eg er no uansett frå skorpeslekta på bestefar/morfar`s side – og temperamentet kan være som eit vulkanutbråt
****
✨️ “Vers” 24 er dei fire lysa ✨️
**********
Ventetida har vore fin Og eg håpar du har likt mi lisje historie om det å kunne få være den ein er – utan at nokon skal rette på deg heile tida Det å prøve ut grenser, kan være ein prøvelse for både store og små Raseri er ofte forbunde med umulige ungar – som må setjast på plass Men kan også være ein måte å kreve merksemd på – men litt på feil måte? – men allikevel, så går det seg til 🙂 Kva er rette og feile måten i eit barnesinn? Barn må få være seg sjølve – prøve ut grenser så langt det let seg gjere – og ha foreldre som bryr seg og tek vare på – lyttar, og er der for dei Eg var så heldig