Det er så mange tanker Så mye som har skjedd Den gang vi stod i kirka, og jeg hadde fått nye briller Det var på ungdomsskolen, og vi skulle i begravelse En av våre fra ungdomslivet vårt, var gått bort Og jeg stod der med nye briller Fokus…. Det var så rart, hvor dro han
Det er dette med de brillene Det var viktig der og da Selvfølelsen opp i alt annet Den rare ungdomstiden da hormonene spratt og vi visste og kunne alt Var kloke og bedrevitende på meget og mangt Og så emosjonelle at halvparten hadde vært nok Men vi lærte Og Gry Jannicke Jarlum kom med svart kajal og svart neglelakk Der var jeg – tok etter – svart kajal og svart neglelakk Noen syntes jeg var “skummel” – hva nå det enn betydde, med den svarte neglelakken Jeg følte meg kul “Svake mennesker” Og vi røkte og var “svake” og kule…
Ten-år og ungdomsår og vi hadde ikke peiling – eller vi hadde all peiling.. Vi hadde dagen som kom og dagene som gikk Fremtiden og utdanning var langt vekk Men vi skulle bli noe – og noen var målrettet Noen gikk husmorskolen, som det het den gangen Husmor kunne jeg nok bli, men husmorskole, neitakk Jobb var tingen Tidlig krøkes… og utdanning var ikke spørsmål Ikke før fagbrevet kom Da måtte vi gå skole vi som ikke hadde tatt den så alvorlig Hvor gikk veien og veiene Hit og dit og frem og tilbake og på kryss og tvers Over alt
Og vi er her vi er på grunn av valgene vi har tatt eller ikke tatt Noen har klart seg bedre enn andre og andre igjen…. Det er livet det Dette å klare seg igjennom Fra den dagen med de nye brillene, i kirka, til i dag Valgene Noen har klart hele reisen hit og andre ikke Vår generasjon, voksne Hva har vi fått og hva har vi gitt videre Verdiene
Ungdomstiden var tøff for mange – den er tøff Realiteten der og da, og alt som skjedde var så sterkt Telefonen på gangen; “det er telefon til deg!” Kontakten via brev og lapper da det ikke fantes tekstmeldinger på telefon Virkeligheten I dag er vi den neste generasjonen – og det er lenge siden jeg fikk de første brillene, og stod i kirka og ikke hadde fokus Fokus Det har komt sigende med livet
Aller siste dagen i året Og den kom plutselig som kastet på, på en måte En rar følelse av at det hadde gått alt for fort plutselig Trodde det var flere dager igjen av romjula…. Men her står vi
Det er minusgrader – sånn 1,5 minus Kaldt i stua og jeg fyrer i peisen
Nyttårsafta
Det kommer gjester hit Det blir en stille dag og kveld
Nyttårsbad Nyttårsafta Nyttårsdag
Nytt år
Nyttårskavalkade Hva har året komt med? Minner
Mange bilder, og her kommer et minne fra hver måned Det er mye å ta av, men dette var noen av stjernene som har blinket igjennom året:
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
September
Oktober
November
Desember
🤸♀️🚶♀️✨️
Så mange minner Så mye å være takknemlig for Og savnet av mine gode turvenn, hunden Leia 🐕
Det er rart, at det er slik, at årene går Og de sier at årene går og vi består Men vi består ikke Vi er her enn så lenge Det er ikke negativt å tenke eller si det, for det er sannheten Vi er her, enn så lenge Vi vet ikke
Men, enn så lenge; HER ER VI OG GLADE ER VI!
Siste dagen i året, og det skrives snart janaur Påan igjen!
Stå deg vel, og nyt desemberdagen og kvelden 🙂
Jeg tok turen ut til Flø, tente bål, badet og drakk gløgg ☺️ Og en vakker ørn møtte meg på veien ut dit ❤️
Kalkun og ripsdessert ❤️
Tusen takk alle – jeg er full av takknemlighet for året som har gått 🙏
Mine tanker går også mot østlandet, der Laila bor Min gode venninne og storesøs Hun har også bursdag i dag, og jeg skulle gjerne gitt også henne en klem, på dagen. Hun har ikke rund dag – den kommer neste år 😀
Uansett:
HIPP HURRA OG GRATULERER TIL BEGGE TO
🎉🎉🎉
Men i går; RUNDE og INGUNA
Bildene sier sitt, stille og fredelig, med litt vind I håret ☺️
Om du ser, og studerer litt, ser du to dansende engler, eller to hoder, dans… eller bare fugleskit….eller tre figurer? Fantasien…
Figur?
Ser du ansiktet/figuren?
Jeg er så glad i å rusle her
Gratulerer med dagen, Inguna! Og tusen takk for kaffe og kake og den gode praten, i går 😊
For en herlig serviett 🎉
Det var det som var i går
Så har vi bladd om til siste arket I dag, siste dagen i det gode året 2023
Det er på tide å bruke oljepengene på eldreomsorgen i Norge! Nå må de prioriteres ❤️
Det er vel helt naturlig at de eldre selv, og pårørende, er de som vet NÅR helseomsorg er på tide å settes i verk
Ikke at noen skal sitte å måle fra topp til tå; njaaa du klarer deg nok hjemme en stund til du…så vidt de kommer seg over gulvet, eller ut av sengen – eller ligger halve dagen og venter på hjelp… “de er jo bare gamle og har god tid”
Nå må det pinadø være nok! Verdigheten lenge leve!
Det må være ledige plasser og nok hender for å hjelpe ❤️
Stopp en stund – å sende penger ut av landet! Nå må de brukes her hjemme!
Det er ikke det at vi IKKE skal hjelpe andre – utland…. men nå er det på tide å se inn i eget land, og hjelpe der.
Hvorfor må kommuner og fylke “spare”, og har “dårlig råa” og tilbuda forsvinn? Eldrebølgen… oljepengene…. skal ikke de eldre ha en verdig alderdom?
Jeg har hørt om oljepengene så lenge jeg kan huske.
Fattigdom og elendighet trenger man ikke lete lenge etter i eget land Selv om vi ikke kan sammenligne oss med det som skjer ellers i verden Det må være lov å gi i eget land
Det er ikke rett at privatpersoner må starte spleis for at mennesker skal overleve Selv om det ikke er feil at hver enkelt hjelper på sin måte
Hva om staten gav av oljepengene – et par millioner til hver eneste statsborger – forvaltningen står vi for selv Det er en liten del av alt Norge støtter ut av landet
Hmmmm da ville kanskje ingen jobbe da? Ja, hva vet jeg…. alle hadde lik startkapital Og det å skape hadde nok vært like stor Ting tar tid sies det…. Tanker kommer og går Ideer Nytenkning Nyskaping
Men det å ta vare på…. det må vi nok bli flinkere til Ta vare på – både når det gjelder mennesker og byggverk og samfunn og,,, Vedlikehold
Det burde være gode hjelpekanaler langs hele linjen Dette med å stå med lua i handa og be på sine knær, og få et slag i ansiktet med store bokstaver: NEI! Du får ikke noe hjelp her.
Uansett hva det gjelder – så er det DEN det gjelder og de rundt, som vet med sikkerhet hva som trengs, den dagen de ber om akkurat det ordet; hjelp
KLINKEKULE
Tenker du noen gang over at du sitter og dingler med føttene på planeten, Jorden. Av alle planeter i verdensrommet, så er det Jorden som er den beste plassen å være? Vi bor på en klode som svever rundt i atmosfæren. Ei kule – rund som en klinkekule – og vi bor på den. Egentlig, om man begynner tenke MYE på dette, så er det veldig veldig rart. At vi klarer bo på kloden, og gjøre alle de tingene vi gjør. Bil, tog, fly, mennesker, dyr, planter, trær, sjø og vann, hus skyskrapere….. alt vi har plassert på denne planeten. Alt vi har bygget og dyrket frem…….. er det meningen at det skal være slik på denne vår Jord? Alt vi har plassert – om det en dag tipper over. Sklir over kanten? Ingen vet. Det er helt sikkert. Ingen har fasitten til hva som SKAL være på denne kloden. Vi prøver oss frem hele tiden.
Dette er det nærmeste vi har vært slutten av året 2023, hittil Denne dagen og tida… Nytt år og nye muligheter – snart Håpet og troen består Troen på et godt nytt år – og håpet om fred, frihet og trygghet for folket Jordkloden, her vi sitter og dingler med føttene utfor kanten
Stå deg vel
ERIK BYE
Jeg drømte at vår Herre var en pode med reven brok og skrubbsår på hver legg Jeg så ham klinke kule med vår klode i muntre sprett mot universets vegg Han klinket han var glad og det var sommer Og solen tente lyn i farget glass Og tusen kloder rislet fra han lommer For i vår Herres lommer er det plass Og klodene fikk danse sveve trille til glede for hans hjerte og hans syn Så ble han distrahert og glemte spillet En sommerfugl strøk vingen mot hans bryn Åh for en dag å fange sommerfugler Det vakreste av alt han hadde skapt På marken lå Vårherres klinkekuler og følte seg alene og fortapt Omsider kom han trett som alle poder Når det er kveld og leken har vært sen Han lå på kne og samlet sine kloder Da så han at han hadde mistet en “Den lille blå Den minste av dem alle Han lette under gress og sten og hekk “Og den som var så blank i solefallet “ Men mørket kom og kulen den var vekk Det var vår egen Jord som var blitt borte og marken lå der nattekald og våt Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte Men jeg kan ikke huske om han gråt Og vi som av den lille jord en båren og tror at intet teller Uten den vi får drømme at Han leter mer i morgen Og håpe at Han finner oss igjen
Når ein merkar at ein står stødigt i seg sjølv Føler seg jorda Har funne tryggheit og ro Følelsen av å ha åpna opp nye dører Inn i eit nytt nivå av livet
Åpenheit Takknemligheit Klarheit Uansett fortid, står ein stødigt her og no Dagen i dag har aldri vore viktigare
Noen kommer og noen går Vi ser det hver eneste dag Nært eller fjernt Flagget på halv stang Flagget på heil stang Det er glede og sorg hand i hand Sånn er livet Det er det, ren skjær virkelighet Så brutal at du ikke kan forstå det Så gledelig at det er helt himmelsk Gleden er så sterk Sorgen er kanskje enda sterkere Gleden er ikke vond Sorgen kan være det åpne såreste sår Det går i runddans Vi kommer og går Et hjerte stopper å slå Pulsen tikker ikke Pusten har stoppet Sjelen har flydd avgårde Det er stille fred Et lys brenner Og når flammen stille dør ut er du borte
Det nærmer seg med stormskritt, siste dagen i året 2023
Jula har gått slag i slag – og kakene fortæres rundt om i de tusen hjem Desserter og andre matholdige retter likeså Famiieselskaper og andre selskapeligheter
Plutselig føler jeg meg heldig Heldigere enn før? For jeg har vel alltid vært heldig Født inn i en god familie med den trygge rammen Stor familie
Så har det slått meg i det siste, hva kunne jeg gjort annerledes for andre Hvem trenger en ekstra matbit her hvor jeg bor Klær, mat, en hjelpende hånd
Ute i verden roper de Det er ikke stilt et sekund
Her hjemme er det stilt i mange sekund om gangen
Man blir lei av nyhetene…. de som forteller oss hvordan det ligger an i inn- og utland
Krig
Blir lei av virkeligheten Gi oss noe morsomt og positivt da!
Men trenger vi ikke denne påminnelsen om hva som skjer? Her vi sitter med de syv slaga, et glitrende juletre og bugnende gavebord
Er det vår feil at vi er født her, og ikke der….
Vi kan bli så lei vi bare vil av nyhetene, men de forteller oss virkeligheten Forhåpentligvis er det virkeligheten vi ser – og ikke en løgn Manipulasjon
Nei, det er det store bildet – og alt som har skjedd – og som fortsetter å skje Noe glemmer vi en stund, eller vi glemmer det ikke, men det kommer langt bak i mediene sine rekker, før det så kommer på fremsiden igjen Disse påminnelsene vi trenger – om vår verden
Vi skal ikke ha dårlig samvittighet for kransekaka eller karamellpuddingen eller kalkunen eller,…. Men tanken på hvor heldige vi er, den må vi ikke glemme