armhevinger – planke og dørstokkmil..

 

 

TORSDAG

🤸🐕

Opp mot toppen og litt forbi
Målet i dag er LISJEVATNET
Lengre enn langt men dog… det må prøves

I dag skal jeg ta armhevinger og planke ute i det fri
Det var det jeg tenkte til morgenen

Jeg kommer meg ikke til Aktiv treningssenter
Energien er på et lavt nivå etter nedtrapping og utkutting av Lyrica og Cymbalta
Helt nede liksom
Og bare ta tak og komme over dørstokkmila og sette i gang
Det er det som må til

Og jeg vet jeg blir tom etterpå… men da har jeg gjort det jeg ønsker å gjøre hver dag
Trene litt styrke
Så får energien komme på andre plan langs med
Det er det som er planen 😀

Å bli inspirert av mange av dere her inne i bloggverden – det er bare så herlig!
Tusen takk!

🙏

Ut på tur – aaaaldri sur – jeg og hunden Leia

Jepsipepsi!

Jeg må bare lære meg å ikke ha slike hårete mål…
Og jeg føler jeg er på god vei
Akseptere

🌷

Takknemlig for kjæresten min, familien min, hunden min, vennene mine – livet mitt
Ja… takknemlig
Det går igjen ofte i mine tanker
At livet mitt har blitt slik det er nå – det er alt takket være min bedre halvdel
Og da tenker jeg på kjærligheten først og fremst – at jeg skulle møte den
At mitt hjerte skulle åpne seg og ta imot
Tusen takk!

🐶

Og Leia var og tok blodprøver i går, og de var fine – så stoffskiftet ligger der det skal – og tablettene fortsetter som før 🙂

 

Så tok det helt av i tankeverden her gitt… Prøver igjen; ut på tur aldri sur!

Og vi fortsetter som før; ut på tur i vår natur!

Det blei planke –
og 10 armhevinger!
Altså, armhevinger slik helt greit ikke perfekt dypt ned og slikt – men halvveis – bedre enn ingen!

 

Hit har vi gått noen ganger – og herfra går det nedover og innover mot Lisjevatnet

Minusgrader om natta…
Og kald nordavind på dagen…

 

Armhevinger… tungt ja…

 

 

Vi er fremme ved gapahuken og Lisjevatnet!

 

 

 

Ei kort pause før returen…
Neste gang… ja for nå vet jeg at jeg klarer denne turen.. og da tar jeg med stormkjøkken og svelerøre – pluss den kakaoen (rett i koppen) og koppen jeg fikk av bloggeren Utifriluft, for litt siden – for det står og venter på meg til en gitt anledning

 

 

Snuuuuse!


Phu!
Det er i motbakker det går oppover

 

Og herfra er det “bare” nedoverbakker

 

 

Vi klarte tur og retur Lisjevatnet – men det var slitsomt ja
Kroppen skreik mot slutten… men da var vi begge slitne, ja hund og menneske…
Og vi kunne gå over dørstokken hjemme og slappe av

God torsdag videre til dere
Og du, tusen takk for at du er innom her!

Stå deg vel

 

😊

ta tak

 

Håpet
vi har alltids det
å ta tak i
klamre oss til
sjå mot
lengte mot
Håpet er uendelig
Så nært og så langt unna
Det er det å håpe på; håpet

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

pinni…

Onsdag –
og vi tar runden mot lavoen og forbi i dag også

Kan det være en liten fugleunge som har kommet seg ut av dette skallet?

 

 

 

“Yohooo  her er jeg!”
Det var Pinni som ropte
Hun står litt oppe fra bakken i et tre

 

“Jeg er så glad for å se dere, ropte hun
For jeg kommer meg ikke over elva uten hjelp”

Jeg fortalte av vi så etter henne i går,
og Pinni kunne fortelle at hun satt fast, eller rettere sagt, lå fast under masse regntøy,
inne i lavoen,
og måtte bare ligge stille til barna hadde spist maten sin og dratt avgårde.
Barnehagen som var på tur i går…
de kom overraskende på Pinni mens hun ennå sov…
Heldigvis hadde de ikke oppdaget henne inne i hjørnet, og hun fikk uansett puste der hun lå, under alle de våte klærne

 

Men nå var Pinni klar for å komme seg videre,
og hunden Leia hjalp Pinni et stykke over elva
Det var i skumleste laget nesten, selv om det var godt og varmt i pelsen til Leia

 

 

“Nå vil jeg av, roper Pinni…”

 

 

Endelig over, og på god sti!

 

 

Pinni rusler sammen med hunden Leia og meg,
og da hun hører at vi møtte en venn av henne lenger oppe i bakken i går, slår hun følge hele bakken opp.

Men først en rast på hvilebenken sammen med sin gode hjelper i dagen

 

Flott utsikt mot øyane og havlandet

 

Vennen til Pinni hadde ikke flyttet seg mange milimeterene siden i går
Han syntes det var tryggest der blant hestehoven enn så lenge

 

 

Hadet bra så lenge, og takk for den gode hjelpen, roper Pinni etter oss, da hun endelig fant vennen vi møtte i går

Vi sees!

 

takknemlig

 

Takknemlig

Takknemligheit for å være født inn i verda,
eller ikkje
Takknemligheit for å være født der ein har havna,
eller ikkje
Takknemligheit for valg av foreldre,
eller ikkje
Så kjem det dramatiske; kven har bedt om å verte født til denne verda?
Eller…
Er det skjebne
Kva er det vi driv på med
Kva skapar vi
Eller kva øydelegg vi
Men så har vi takknemligheita

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik

 

 

 

#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen

Pinni…

 

Mai du skjønne milde har tatt over – og våren ser ut til å nærme seg

Det er tirsdag, og hunden Leia og jeg tar turen mot lavoen og forbi

Det ryker fra lavoen i dag, og mange barn løper rundt –
barnehage på besøk!

 

Vi titter stadig etter Pinni, men kan ikke se henne noen steder
Er hun fortsatt i lavoen?
Kanskje hun ligger og sover?
Eller…

Krysser fingre for at alt er bra… og at hun ikke sitter fast noen steder

 

 

Vi rusler på – og treffer en venn av Pinni – som har tatt på en hatt i øyeblikket,
pga regndråper som daler ned –
men han har heller ikke sett noe til Pinni – ikke på flere dager…

 

 

 

 

 

 

 

Vennen til Pinni rusler sammen med oss et lite stykke,
og stopper så hos den sorte sneilen for å ta en pause
Sneilen har heller ikke sett Pinni på noen dager…

 

 

Det gode er at snøen er borte…
og så satser vi på at vi treffer Pinni om ikke så lenge!

 

lytte

 

 

Lytte til stillheita, klarer du det
La deg sjølv synke innover, og berre være
Du ensar ikkje det som er rundt
Kroppen er tung og avslappa
Og du nullstiller nokre få sekund
Der i det stille romet er fred
Di indre ro
Å lytte til stillheita; ein kunst

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
18. februar 2023

 

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #mienedikt

livskvalitet – høyt og lavt….

🚶‍♀️🐕

ROTARYSTIEN PÅ HAREID

Mandag, velkommen MAI og ny uke

 

 

Det går sin gang, det er helt sikkert

Nedtrapping av medisiner går også sin gang… men nå orker jeg ikke mer – og slutter tvert.
Eller, sluttet tvert i går
Nedtrapping av cymbalta har vært værre, enn ved Lyrica
Lyrica gjorde meg “bare høy” som var så slitsomt at jeg ikke kunne bruke de lenger…  selv om de gav god smertelindring og jeg hadde god livskvalitet
Cymbalta, som skulle ta over for Lyrica – rotet det bare til
Det jeg trodde var Lyrica som styrte ved nedtrapping – var cymbalta som herjet- og nedtrappingen som skulle vare i allefall 14 dager til, med cymbalta,  orker jeg rett og slett ikke mer av. Så på laveste dose, kutter jeg
Ferdig

Og i natt er første natten på lang lang tid at jeg har hatt en bedre natts søvn

Og da er jeg tilbake på vanlig inntak av tabletter; nemlig 1 gr Paracet og Vimovo – mot fibromyalgi – morgen og kveld

Jeg merker at jeg ikke har inntak av medisin mot nervesmertene – men enn så lenge får det bare være
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. tåle det – gå tilbake til en liten dose med Lyrica…  eller bare tåle det…
Og se hvordan det går med treningen

Turen på rotarystien i dag har vært nydelig
Med opplett innimellom snøfnugga

Tankene har kværnet høyt og lavt – og jeg har fått kjenne på kroppen at jeg slutter alt for brått med denne cymbalta
Men jeg er fornøyd med mine valg enn så lenge
Tiden må få vise
Føler en lettelse ved å slippe tablettene

Paracet og Vimovo hjelper mot muskel og leddsmerter – i den grad de klarer det…
Voltarol forte gel hjelper hoftene mine og ellers–
En dag av gangen

Oppdage det vakre i naturen – nå som snøen må gi tapt for våren 💚

 

Vakre farger i stein

Masser av kjuker

 

Det gjelder å se mulighetene – og ikke begrensningene
Selv om det butter i mot til tider
Tankevirksomheten som roter det til, får seg en pause blant alt det vakre i naturen
Og dette med å gjøre noen sprell
Litt høyt og litt lavt – ikke ta seg selv for høytidelig

Jeg sliter med alt dette…  men jobber med saken dag ut og dag inn…
100% ansatt i egen kropp og helse
Jepsipepsi!
Sånn er det med den saken

Anita Hegerland synger om at det er for sent..

IT`S TO LATE…

Men det er ikke det da….
Men det var denne sangen som kom dalende i dag

LP platen surret og surret og jeg stod med hårbørsten i hånden – som mikrofon – og sang for full hals… for lenge lenge siden…. 1980…  og jeg var 12 år ish…

 

kom mai

God morgen Norge!

Kom mai du skjønne milde…
Og det er pluss ei varme grader ute og det snøvar
Slikt typisk mai-veir vil nokon seie…

Så hadde vi slikt typisk april-veir…
Der sommaren kom innom og holdt oss for narr
Lot oss tru at no var våren komen
Og narra vart vi
Nesten som ein evig lang aprilsnarr…
For våren uteblei etter at sommaren hadde gjort eit stykke innhogg
Minusgradar og dalande snøv tok over heile vårfølelsen og satte oss fleire steg tilbake, ja akkurat med den vårfølelsen

Men, når mai kjem, dååå…

Ja då fyre vi likesågodt i peisen og varmar opp stova
1. mai brukar vere litt slik lunefull kan ein seie…

 

Kom mai du skjønne mildeGjør skogen atter grønnOg la ved bekk og kildeFiolen blomstre skjønnHvor ville jeg dog gjerneAt jeg igjen deg såAkk kjære mai hvor gjerneGad jeg i marken gå
Om vint’ren kan man haveVel mangt et tidsfordrivMan kan i sneen traveÅ ja et lystig livMen når seg lerken svingerMot sky med liflig slagPå engen om å springeDet er en annen sak

Kom derfor mai du mildeGjør skogen atter grønnOg la ved bekk og kildeFiolen blomstre skjønnHvor ville jeg dog gjerneAt jeg igjen deg såAkk kjære mai hvor gjerneGad jeg i marken gå

 

 

DAGENS BLOGGER:

Plass nr. 31 = Veralynn

Plass nr. 53 = Filmhjerte

Plass nr. 81 = Lindahjohnsen

 

Og dette lønsoppgjeret….
Var det slik at dei som har mest enno ein gong vart vinnarane og dei som har minst enno ein gong tapte…
Eg berre lurer…

1. mai er arbeidernes internasjonale kampdag

Arbeidernes internasjonale kampdag, 1. mai, er en dag for å vise arbeiderklassens styrke og føre fram viktige saker for arbeidsfolk


Uansett kalde eller varme grader, velkommen mai!

NYT DAGEN DER DU ER
OG
STÅ DEG VEL

 

🌹🌹🌹

frø

 

 

Lykka
skvulpar der ute men rekk den ikkje heilt
Lykka
renn avgårde i elva over vegen
Lykka
kjem så fort og blir aldri lenge
Lykka,
alle forventningane du ikkje klarar nå opp til
Lykka,
klarar ikkje finne den

 

Det skvulpar over i elva
over vegen
og lykka kjem så fort at eg ikkje klarar ta fatt i den
Forventningane er for store
Kvar er lykka og kvifor kan den ikkje berre stå stille
Vil ha den
Vil ha lykka
Men når ikkje fram

 

Er lykka gratis
eller må den betalast for
Eg kjøper den gjerne og betalar kva det skulle være
Forstår vi ikkje kva lykke er
Er det noko som vokser – og eg kan plante den
Då kjøper eg frøet og plantar den;
lykka

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik

 

 

#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen