God morgen! Gjeeeesp Er den så god som vi vil ha det til Trøtt og tung i kroppen eller hopper lett på tå ut i dagen den grå Om sola skinner eller det er tungt av regn er du glad uansett Er du vèr-avhengig eller spiller det ingen rolle Våken på et blunk eller trøtt og treg og ønsker at morgenen var lenger der fremme God morgen uansett – for opp må vi vel? Gjeeesp bare ligge litt til…
Tikk takk… Regn fra blå himmel… Njaa ikke helt blå himmel, men sangen falt i hodet på meg i dag 🙂
Ettermiddagstur til Flø – og nye stier! Regntøy er godt å ha selv om det var opplett på nesten hele turen 😀
Ikke helt nye, for jeg har gått veien der før for noen år siden i lag med Torill H R. Men hadde glemt helt hvor den veien var helt til jeg oppdaget nye skilt i veien 🙂 Mange muligheter på disse kanter – og dette er en ny flott perle med flere turer til topper med fantastisk utsikt. I dag var vi fornøyde, hunden og jeg, med tur opp til elva og broen – og der man kan fortsette til høyre mot Roppehornet eller et stykke ned i veien mot Veten Eller man bare fortsetter fremover i dalen og kommer mot Sneldelida
Så grønt og frodigt 🙂
Oooo hjelpes meg! Glad jeg ikke traff kuer på veien! Men vet at de er på markene rundt her så…
Et ansikt?!
Herlig å lytte til elva
Molo på Flø i sikte
Og dråper – så vakkert!
Og derfor i dag, i regnet og det tunge skydekket, kom den sangen til GABRIELLE frem 😀
Føler du av og til at du har nokon bak deg eller ved sida av – som du ikkje ser – noko usynleg og som du ikkje kan setje ord på kva er?
Eg har siste tida nesten følt på ein slags forfølgelsevanvidd… Om ein kan skrive det slik
Nokon går bak meg… og eg føler det så sterkt Det er nokon der og eg føler nesten at det ikkje er behageleg Og no søndag som var då eg gjekk på ein av stiane, snudde eg meg brått og ropte “obs – hei” fordi eg følte nokon var opp i ryggen på meg, og på ein måte ville forbi Kipte meg gjorde eg, og hunden snudde seg og følte også at det var noko pga min reaksjon Ein rar og litt ekkel følelse – at nokon følger etter… også er det ingen der…
Eg har alltid hatt ein slik følelse av at nokon kan være i nærheita, i romet, i bilen, ute… Og ei tid var eg veldig redd Redd for å reise heim til eige hus – og ligg alltid med opa soveromsdør.. Redsla for heimen ordna seg etter kvart fordi eg klarte sjå innover i meg sjølv, lytte, og akseptere at nokon var der og ingen ville meg vondt Men det ubehagelege ligg der uansett til tider… nokon følger med… nokon veit eg om og andre ikkje 🙂 Nokon er glad i meg og andre veit eg ikkje …. energiar som flyt fritt.. Englar eller anna… vi får kalle det det vi vil… Det er berre det at alle energiar ikkje er så gode… Ein gufs liksom…
Trur du på at nokon av og til seier deg ting, ubevisst… advarar deg – er der for deg – sjølv om dei ikkje lever lenger? Eg trur på det… energiar som flyt…
Livet er eit mysterie Noko løyser ein og andre ting er uløyselege Det er spanande og krevjande, til tider uutholdeleg, men dog så vakkert Verdt å kjempe for
Ute er det vakkert med lupiner og andre blomster og planter🌺
Ei runde på tursti med innslag av noen treningsøkter 😅🚶♀️🤸♀️🐕
Har funnet ut at jeg dropper treningssenter inntil videre og prøver meg på enkle øvelser utendørs på mine turer 💚 Og tar “planken” hjemme hver morgen nå 💪
Det er søndag og regnet daler ned Men sommervarmen har vært innom, det skal sies, så her er det mye å glede seg over av både det som var og det som er i vente. Det er jeg helt sikker på!
Og klart vi må snakke med dyra våre, for det er jo slik de lærer og vi lærer 🤩🐕🐈
Når jeg skal å handle eller andre gjøremål, så sier jeg det til hunden Leia. At “nå skal jeg å handle men kommer snart” – eller “jeg skal bare hit eller dit en tur og kommer snart og du på passe huset så lenge”
Og her en dag på bobil tur begynte C å storle…. ja hvorfor? Hunden Leia skulle være igjen i bobilen mens vi handlet noe lite, så da forklarte jeg hunden Leia det; “vi skal bare på rema 1000 å handle litt vi så er vi snart tilbake”…. Ja, for hunder vet forskjell på hvilken butikk som er hva….??
Ja for meg er dette bare en selvfølge – å snakke med Leia og forklare ting og tang…
Og det samme med planter. Jeg tar på bladene og styrer med de og snakker med de både høyt og lavt og inni meg.. Tanker – tankeoverføring om du vil… Tja… har man forlite å styre med da – om man prater med dyr og planter? Neida… det er vel helt normalt 😄
Jeg har hatt mang en samtale med Mr Sniff da han levde 💙 Og blikket den vakre katten sa mye til tider… Og det samme gjelder blikket til hunden Leia… de sier sitt på sitt språk
Mamma snakker med Simba! De gode samtalene 💙 Og det er godt selskap!
Og akkurat nå herjer skjora utenfor stuevinduet… hva er det den styrer med???
Å vandre i naturen Bare være Uendeligheten bak skyene og forbi Finne roen og supe inn ny energi Finne styrke og stilne stormene som rir Bare vandre – lytte og samle – i uendeligheten foran skyene og forbi
Først av alt går vi over veien og inn på sti vi IKKE har gått før – en del av rotarystien på motsatt side av parkering. Og vi ender oppe ved en demning – og elva der går videre til Snipsøyrvatnet.
Så er vi tilbake over veien og inne på Rotarystien som går mot Hareid, og tar av ved første benken, til venstre, fordi C har lest på et kart i starten av stien, at det finnes en bro et sted der inne på stien ved elva… Vi prøver! Men… ingen bro, den har nok forsvunnet for en tid tilbake… og vi går oss ville i krattet, men finner tilbake til rotarystien og kommer oss i mål 😁
Det var ikke så ille at vi gjekk oss ville, men det hørtes litt morsomt ut, ikke sant?! Det var fantastisk å gå der uten for sti, langs elva og se på speilinger, trær og alt det grønne. Litt slik Riverdance… filmsnutt ute på instagram mystory – fra turen om du vil se 💙 Litt trasig på slutten når det ikke var mer sti og vi kavet oss over ulendt terreng med mye vått og klumpete – store tuer og hull osv… men bilder fikk jeg!
Se bare her:
Er det ikke flott vel?!
Litt lettere klivring…
Da krysser vi over myra!
Varmt ute ja…
Denne må da prøvesittes.. bare den ikke knekker….
Neida – kunne dingle litt med føttene der 🧚♂️
En fin tur var over og ingen av oss har fått på flått forhåpentligvis
Det er dei dagane kroppen berre seier ifrå Og då lyt ein lytte til den Eg har sakte men sikkert lært meg det Sjølv om eg innser at eg har mykje igjen å gå på når det gjeld akkurat det å roe ned
Alt eg vil… Alt eg vil klare her og no Alt eg ikkje klarar her og no Ta eit djupt andedrag og legg ned garden nåkre hakk Planane er monge men dei er ikkje mulig å gjennomføre foreløpig Dei fleste ja… men so fins det dei planane som faktisk er gjennomførbare og det er dei eg må satse på 😊 Alt eg vil! Det skortar ikkje på vilja – det skal seiast 🙂
Dagen i dag var annaleis då ryggen er tilbake til stadiet før injeksjonen, i ryggen Så konklusjonen der er at injeksjon virka!
Og då satsar eg på fleire slike nåler i ryggen! For eg har hatt ei betre periode frå livet og ned 😊 Skuldra, nakken og høgre hand er ei anna historie og høyrer jo med “frå livet og opp”-delen som hanglar på ein halv åtte Ellers er alt bra 😁
Turen i dag vart innskrenka etter kvart, då eg hadde store planar for lengda og kvar vegen skulle gå, men måtte innsjå mine begrensninger 🤪
Turen foregjekk på
HEID TURSTI
Vakkert med myrulla som dansar so fint i vinden Kvitt kvitt kvitt av ull Og alt det andre – med hunden og stillheita og naturen i seg sjølv og med utsikt Tenk om vi ikkje hadde hatt utsikt – sikt utover Det er godt med innsikt, men fantastisk med utsikt
Takknemligheit inni dagen og forbi er godt å kjenne på ❤