Må gå en litt lengre tur når jeg skal på kveldsvakt etter hvert.
Så da går vi innover stranda og bygda ligger bak oss.
#Selfie med Leia, og bygda i bakgrunnen.
Flotte farger.
Så er vi inne ved elva.
Det regner i ett sett, men…… Vi er kledde for slikt ver og regn har ikke skadet oss til dags dato 😀
Det er så mange vekster i fjellveggene i stranda… Flotte farger. De utruligste arter fester seg til sprekker og gror frem.
Vakre Leia
Dråper fra rekkverk.
Og der står det en nysgjerrig sau som ikke syntes det gjorde noe at Leia kom bort og snuste på.
Så rusler vi resten av veien hjem.
Godt å komme i hus når det er slikt regn ute. Og godt å kjenne på følelsen av at man har gjort noe ekstra. Gått langt, trimmet og fitbiten har passert 8000 skritt før klokka er 11.00 🙂
Lørdagen Ja, den føyk forbi med stormkast. En tidlig morgen på jobb, og regnet suser med vinden, ikke rett ned, men sidelengs……… Og man kommer seg hjem der hund og katt venter med glede. De står der som noen lys, hunden inne og katten ute. Logrer og mjauer om en annen, av glede over å se igjen matmor.
Innomhus og mate de små. Ja egentlig bare kaste fra seg vesker og klær og skifte til regnklær. For turen må taes før man synker ned i en god stol. Lørdagskvelden og noe fint på TV venter?
Så da var det på med regntøyet og hunden i band og ut i vinden og regnet.
Og det er opplett (“solliv” synes det er et morsomt ord, så da bruker jeg det for alt det er verdt 🙂 hihihi) Altså, det er opplett innimellom byene ja 🙂 Men vinden river i oss. Og det er herlig å la håret bare flagre i vinden slik som tankene. Fly fly fly
Og, i går var jeg til frisøren og klippet tuppene på håret, og dro rett hjem og FARGET det selv…. Ja, for det er slik jeg kan finne på… Og, det var fredag den 13… Så resultatet hadde ikke behøvd bli bra på en slik dag….
MEN, Jeg er foreløbig fornøyd med resultatet. Jeg liker forandring. Man trenger ikke ha samme striper og farge hele tiden . Så får vi se om jeg trives med dette eller hva. På jobben var det jo INGEN som så forskjell fra dagen før.. Så da så….. Og jeg stakk innom moderen og hun kommenterte det heller ikke….. Javel…… Kanskje er det positivt? Hmmmm Samma det 🙂 Jeg er fornøyd enn så lenge.
Elvane her ute flyter over sine bredder nesten: Det bare fosser i vei……. Slik som meg og hunden. Vi bare fosser i vei, fremover, fremover 🙂 Man går litt i sin egen boble når veret er slik. Tenker på alt og ingenting. Jeg tenker på da pappa døde… Jeg satt og sang fra en sangbok halve natten mens han lå på det siste. Skal tro om han fikk med seg det? At jeg satt der og strøk ham over kinnet og panna og sang alle årstider i sangboken? Jeg savner ham slik og når man snart fyller 50 og innser at man hele livet har vært ei pappajente….. Jeg skulle ville hatt ham her i 50 år til <3 Og tankene drar avsted med suset fra elva.
Vi klarer oss fin vi, jeg og hunden og katten. Og de to flotte guttene som ikke bor hjemme lenger. Stolt mamma med to flotte gutter. Tankene………. De er innom det meste til tider…. Men jeg savner… Savner å være to. En dag møtes vi to som skal holde sammen 🙂 Jeg har troa på det.
Som mannen jeg møtte her om dagen sa; “TRU SKAL DU GJERE I BEDEHUSET”
Ja……. Jeg har uansett min tro 🙂
Troen på det gode i livet For vi har det godt. Tenk så heldige vi er <3 Kan gå fritt på denne veien, gå hjem til eget hus. Har jobb og mat på bordet. Har bil og familie pluss de beste venner.
Ja når man går slik, går tankene innom så mye.
Takknemlighet, stolthet, glede.
Ja, egentlig det meste kan jeg tenke på.
I dag er det søndag.
Ny dag og nye muligheter. Turer og arbeide venter der ute.
Rykende varm kaffe med en skvett melk i, og en god frokost, er fortært. I dag i stillhet. Ingen radio foreløbig. Stillhet er godt av og til.
Så rusler vi snart ut på ny tur.
Nyt dagen der du er.
Det er godt å få ut tankene av og til.
Det er søndag, og denne søndagen har aldri vært her før. Ja, den kommer en gang i uken hele året rundt, men den er alltid ny.
Vi tror vi kjenner hverandre Men plutselig og uforvarende gjennom en dør på klem, får jeg se deg slik du bare kjenner deg selv Du sitter bakoverlent, sliten med lukkede øyne, i ditt eget rom Mens lyset siver ut av deg
Og jeg må si at det å gi filmen terningkast 2, ikke var fortjent. Jeg synes den var både spennende og bra. Helt innafor, og Harry Hole var ikke så værst, nei.
Og den var ikke avskrekkende skummel heller. Da var boka værre kan man si 🙂
Kaffekoppen, havregryn med melk og rosiner og bittelitt sukker, og hunden under bordet, tett inn til mine nakne føtter.
Ingebjørg Bratland kommer gjennom radioen med vakker sang, det diskuteres, og nyheter bringes ut til verden.
En morgen som mange andre. God og lun ro. Så viktig. Den gode starten på dagen her i huset.
Så skiftes tempoet i radioen og JUMP – en 80tals sang kommer susende.
Og da JUMPER vi.
Ut på første morgenturen!
Meg og hunden Leia.
FREDAG DEN 13!!!
Tror du på ulykke ved denne dagen? ER DU OVERTROISK?
🙂
UT PÅ TUR ALDRI SUR
Tar av i Mulevikvegen og går inn i en liten skog 🙂
Jadda, så tråkker jeg ned i en dyp hule med gjørme selvfølgelig. Men, gode sko gjør at jeg ikke ble våt på høgre foten 😀
Det er bare så fantastiske farger og vekster ute 🙂 Høsten er bare vakker for meg <3
Så runder vi hjørnet og kommer hit. Et gammelt fjøs som ingen bryr seg om lenger. Men jeg liker å gå her sommer, høst, vinter og vår, for å fotografere de forskjellige fargene – og vårfjøset 🙂
Det kan ikke sees fra veien og man må VITE at det ligger her. Jeg vet det 😀
Så rusler vi videre. Det er bare hjorten som går her…. Så det er mosete og dypt fra steg til steg. Men Leia klarer seg fint hun.
Vi må opp på denne steingarden og over, for å komme ned på rett side – tilbake på veien. For jeg orker ikke gå tilbake samme veien. Det var så innmari igjenngrodd der. Så – løfte opp hunden først og klatre selv etterpå. Veldig glatt på steinene. Ja, i og med jeg hadde tråkket gjennom for litt siden, lå fredag den 13 og spøkte langt fremme i hodet………. Ikke skli og falle ned……..
Men vi er klatreeksperter – så det gjekk så fint så 🙂
Enda en tur er over – og jeg sitter igjen og lytter til P1 møre og romsdal. DAB-radio er kjekt å ha. Musikk og nyheter om en annen.
Og Leia ligger under bordet. Ferdig med en tyggepinne hun har fått.
Nå skal jeg og møte en venninne og ta en kopp kaffe.
Det har regnet i ett sett siden i går ettermiddag. Virkelig regnet godt, og fortsatt regnet det godt til like før vi startet turen. Så var det liksom som det bare roet ned og klarnet opp.
Flotte Leia. Her regner det fortsatt men sola er på vei frem.
Høstfarge
Se på dette huset da 😀 Full høst der i gården 😀
Og det er spindel…………….. Et nett her og et nett der…….. Fanget?
Dråper etter regn.
Noe gammelt……….
Golleneset fyr
Det er fint med skjellsand.
Hun poserer hun da 🙂
Så er vi på vei tilbake, og går i bygda og hjem.
Og her er noe fanget i nettet. Jeg har rett og slett vært dårlig pga bildene her. Grøss……….. Det er det ekleste jeg vet, og jeg har panikk for edderkopper. En av mine fobier…….. Og denne er stor – større enn høydeskrekken nesten 🙁 Ja, fobien…
Blader meg fort forbi her, for kjenner kvalmen kommer……..
Og her blei det så mye kosligere igjen med en gang 🙂 Det blei skikkelig fint på formiddagen 🙂
Godt å komme i gang med en tur ute.
Så rusler vi hjemover – igjennom bygda og til Mulevikvegen.
Og en tur rundt i bygda. Moderen er fortsatt på sykehus, og jeg må innom og se til katten, Simba. Så er vi i farta.
Han som har klippet plenen hos moderen, var visst ferdig med sesongen tidlig i september… Så gresset har vært høyt lenge der i gården. Vi har egentlig ignorert det litt og tenkt at det får bare være. Vi har liksom nok med vårt, alle som en. Men i dag klarte jeg ikke se på det mere.
Så på vei ned mot huset, fikk jeg for meg at jeg skulle klippe plenen. Da blir moderen så glad. Hagen var pappa sitt hjerte, og det er så trist når vi bare står og ser på at det forfaller.
