I går blei det bestemt at dagens tur skulle gå til Hidsegga. Det så ut til å bli enda en fantastisk dag med sol og blåe himmelen.
Jeg spurte Inguna, da jeg visste hun hadde et ønske om denne turen, for hun har aldri vært på den toppen før. Hun hadde bare ikke tenkt at det skulle skje på vinteren med snø i fjellet 🙂 Men, det funker som bare det, det. Fjellsko var helt supert i dag. Sola varma. Traff på Marita Pettersen og broren, Jack Pettersen, med hunden Lexi.
#hvemervakrestheriverdenoghvorforerjegdet
Berre lekkert rett og slett. Herlig tur i snø og fjell. Med noe godt å spise på toppen. Vi er velsignet heldige med dette været. Og jeg nyter det så godt jeg kan 🙂
Inguna mista lua si på starten av turen – og heldigvis fant vi den – og tenker nok at Marita og Jack la den til rette midt i leia for oss på tilbaketuren, så tusen takk! 😀
Merkelig dette veret som har havnet på sunnmøre nå. Og deler av vestlandet 🙂 Vi er heldige som slipper all denne snøen, men vi skal ikke si det for høyt ennå, for det kan fortsatt snu og komme masse snø her på disse kanter, i hele mars 🙂
Men foreløpig så er det kaldt og is.
YSTEVIKA Ja, dit gjekk turen i dag. Mye is langs stien her, men ingen problemer å gå på kantene 🙂 I fjellet bak ser du antenna til toppen, Storevarden, som jeg bruker gå til 🙂
Hva ser du her i disse to stubbene?
Det er en egen ro å gå langs fjellet med havet rett inn. Lyden av havet og fuglen. Og stillheten. Det smelter.
Leia er stadig opptatt av fugl.
Vakre kontraster.
Varm på hodet med lua jeg fikk av frodith en gang 🙂
Når fortiden bare siger innover, uten at du vil det. Og tankene bare romestrerer med alt du helst vil glemme. Hvorfor?
Når tankene forteller deg at du mislyktes. Du klarte ikke redde allikevel. Men saken var den at det ikke var reddbart det du ville redde.
Et forhold du ville skulle fungere, bare smuldret som sand mellom fingrene dine. Hva gjorde du galt? Hvorfor valgte du slik?
Bare du vet det, og kan svare på det. Men allikevel, hvorfor valgte du slik, når du visste at det var full fart utforbakke? Med bare glimt av lykke i noen slakke svinger.
Hvorfor? Tankene kommer uten at du vil det. De såre tankene du trodde var plassert.
Det er ikke bare du som er rammet. Det er andre som har blitt med i de slake svingene og de krappe svingene og i full fart utfor bakken. Endatil i motbakken.
Den tunge motbakken som aldri ville ende. Har det endt? Nei, den kommer nok aldri til å ende.
Men den er ikke så bratt lenger. Forståelse, empati, aksept………… Hvorfor? Du tenker du skulle lære noe av det?
Hva har du lært da? Vet ikke? Ung og naiv. Du har lært at livet ikke er en dans på roser. Du har lært at det var ikke din feil.
Du har lært……. Aldri akseptere å bli trykt ned. Du har lært, å stå på egne ben. Ja, noe har du lært. Livet, læring.
Det er bare å blåse bort tankene. Er det så enkelt? Nei, de kommer tilbake med en annen vind. Men i en annen retning, og litt mildere neste gang.
Går i bygda et stykke, og forbi der det er revet et hus og trær er kuttet ned, og i stubbene er det flotte tegninger – og i dag måtte jeg bare ta bilder av de.
så går vi videre opp i “dalen”,
og gjennom litt skog, for å få en annen rute –
så til BØRA toppen opp til høyre midt i bildet 🙂
Her ser vi toppen til høyre i bildet 🙂 Nesten oppe!!
Så er vi oppe på BØRA! Utsit fra Børa mot toppene; Barmen og Muletua.
TUNGSINNET Noko er ikkje som det skal være. Tungsinnet har sneket seg på igjen. Alle tunge tankar kjem snikande. Alt blir negativt.
Kva er vitsen liksom? Men langt der inne veit du svaret. Og då er det godt at du klarar ta fram alt det positive. Tungsinnet heng i, men sklir sakte vekk og forsvinn.
Og dagen min startar tidleg. Eg har hatt fri heile denne veka med det strålande flotte veret. Og i dag, det å vakne til enda ein vakker dag, slik med sol og blå himmel, ja det må berre nytast:-) Når man kan og vil, slik som meg, som elskar å gå i fjellet, være ute, høgt og lavt. Jauda, klart eg pushar grenser, men livet er jo her og no, og dagen ventar ikkje på meg, den går uansett, og eg henger meg på så godt eg kan. Eg har ikkje høyrt noko anna enn at bevegelse er godt for kropp og sjel.
Og med litt ugunstig arbeidstid – dag – kveld – natt og helgearbeid, funkar det for meg og kroppen min 🙂 Eg er vel heldig 🙂
Så tidleg opp og hoppe, ikkje tenkje på husarbeid, for det kan eg ta ein annan dag………… så er det berre å gå ut i minusgradar og trimme kropp og sjel og hunden også.
Eg gløymer ærligtalt tida når eg har stått opp. Så den fyrste turen som eigentleg er berre ein slik luftings for hunden, blei litt lenger og starta eigentleg før klokka var passert 09.00…… Og var ferdig før klokka var passert 10.00.
Så etter nåkre timar var det greit med ein tur til. Ja for eg har anledning til det eg 🙂 Eg kunne gjort så forskjellig…. Men det kan eg ta igjen ein annan dag. Vèret som dette, kjem ikkje igjen – sjølv om det kjem andre flotte dagar. Ingen garanti!
Tur til Muletua.
Ja, kva skal ein seie, utan om at dette berre er lekkert 😀 Iallefall er det det for meg. Våren er komen sjølv om det er minusgradar.
Gledar meg til monge herlege turar i fjellet framover, både dei store og små turane!