overkommeligheita

 

 

Alt du ser no, har du også vore med på,
ein gong
Ikkje alt, kanskje, men mykje
Du har vore barn, tenåring, ungdom,
og no vaksen, veldig vaksen
Du ser dei som kjem etter, og gjer nye ting
Du har vore der og klart det same,
nesten
Tida var annsleis den gongen, men ungdomen hadde du
Du hadde dei fine glatte linjene og overkommeligheita
Du klarte meir, mestra meir, turte meir, og var på livet meir
Opplevde meir

Du ser det, tilbake, på dei som veks opp i dag
Du har vore der du også
No er du her, og minnast meir og meir
Misunnar litt og unnar litt
Unnar mykje,
og håpar dei klarar seg bra, dei som kjem etter
Runddans på ein måte
Du speglar deg i andre, av og til
Slik var du også, ein gong
No er du her, og er slik
Dei du speglar deg i, kjem etter, og kjem også til å spegle seg,
i den oppveksande generasjon
Fortid, notid og framtid – alltid

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
september 2025

 

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

søndagsbadet i godt lag – kvinnekraft


Birgitte, Mette, Bjørg og meg

 

 

Yohooooooo   tidlig oppe og hopper
Oppmøte klokka 08.00

Til Osnessanden vi strømmer til
Et bad i sjøen – det kan ikke bli bedre enn det vel?

Blide og glade damer som gjør morgenstunden til noe sprudlende og boblende herlig

Latteren ljomer – og energi-boosten bare siger på

Bjørg, meg og Mari Ann

 

 


Det gjelder å finne pusten – og puste rolig

Dette er bare lekkert !

 


KVINNEKRAFT

 

 

Tusen takk for gløgg og pepperkaker, Mette!

Det er søndagen sin det!

Tusen takk gode damer, for badet!
Og til deg, Mette, som hadde med gløgg og pepperkaker – og vi kosa oss med det etter badet – selv om det begynte å stri-regne et øyeblikk

Bare lekkert rett og slett!

Opp i alt røret vi hadde for oss – skulle jeg måle tempen i sjøen – og glemte hele måleren – og da jeg kom på det – lå den og duppet langt der ute….
Men jeg tror ikke tempen var noe annerledes enn fra dagen før – da jeg og Ruth-Linda bada 🙂
10,5 grader i sjøen og 8-9 grader på land

JEPSIPEPSI!


Rein glede rett og slett!

 

Også er det hjem til dekket bord og herlig søndagsfrukost med min kjære

paint – og denne bare elsker jeg

Med hjerte i hånda,
eller rettere sagt,
hjerte i halsen
For hva du kommer til å tro,
og si
Når døren åpnes,
og du ser
Da spretter hjertet opp i halsen
Sårbarhetens øyeblikk
Vil du like det, forstå det
Eller snur du ryggen til
Med hjerte i hånda,
så ærlig og sårbar
Du ser forbi og ned på bakken
Det ligger et hjerte der
Du ser opp,
og i et lite sekund suser en stjerne over himmelen

 

 

 

~¨~¨~¨~¨~¨

Dette bildet og teksten bare elsker jeg
Av en eller annen grunn kom det til meg – og blei slik
Og det rører noe inni meg
Godhet og sårbarhet
Åpenhet, sorg og glede

hvorfor ikke

 

Klær skaper folk eller folk skaper klær
Det er noe med å bare gå ut døra – over dørstokken, og gi blanke i hva andre synes om ditt kles-valg
Gå i kjole, gå i olabukse, gå i regnbukse, eller hva det måtte være
Hvem bryr seg?
Hvem skal stoppe deg?
Bare du selv og tankene dine
Om det er bra nok, godt nok, akseptert
Du kan da ikke GÅ i det!
Hvorfor ikke?
Hvorfor bry seg med hva noen har på seg på turen rundt vannet eller opp i fjellet eller “what ever”
Gå i det DU føler komfortabelt
Til syvende og sist er det DU som går,
og andre står bare og måper
Hvor morsomt er ikke det?!

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
september 2025

 

Inspirert av innlegg til bloggeren Kjerringtanker, “Tur i tåka”

 

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

lørdagen

Morgenbad i godt lag med Ruth-Linda
Klokka 0900!

 

8 varmegrader på land
10,5 i sjøen

 

 

Energi-boost!

 

 

 

Og så går dagen sin gang – og brått er jeg klar for

H J E R T E F R E D

Med middag på Maluns, samnen med tre flotte damer – og at vi fem damer går sammen inn til Hjertefred med Bjørg Thorhaldsdottir og Marianne Antonsen 🩷

 

For en vakker dag 🙏

 

Tusen takk til de som arrangerte Hjertefred i Ulsteinvik

🍂🍁🍂

dype tanker

 

 

Noen ganger er tanker dype
Dype som brønner
De er så dype at de har problemer med å komme til overflaten
Det er det gode, med dype tanker

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
september 2025

 

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

impuls – Mettene på tur

Når man er i området allikevel – og sender på impuls, melding om å gå en liten tur ved Kjeldsund leirsted – og det blir JA fra andre enden – og det blir bålkos,
kaffe,
boller og kvikklunsj!

Tusen takk for mat og drikke, gode Mette!

Mettene på tur  😀

Vakre speilinger og høstfarger

 

Vakkert ja!

 

Det er så fint på Kjeldsund

 

Tusen takk for tida i lag, Mette – det betyr så mye – og det er rein medisin

tankespinn inn i dagen – du er verdifull

 

God morgen Norge!

Det slo meg brått, i dag er det fredag, igjen….
Herlighet så fort tiden går
Hvor blir dagene av liksom
Hvor er jeg på vei
Hva skjer, liksom
Jeg er på vei fremover – det er helt sikkert
Og hva som skjer, det er vel egentlig mye opp til meg
Ta det spontant eller noe som er planlagt
Livet skjer i alle fall, uansett
På godt og vondt

Det strikkes så garn-nøstene fyker, men det blir noe av, og det er det morsomme
Julegaver har stått på agendaen denne gangen – så jeg er superfornøyd med tingenes tilstand

Julegaver ja…. to måneder igjen til julafta
Julebaksten skjer ikke før til advent – det er helt sikkert
Det er det som er kosen
Men julegavene har jeg for første eller andre gang i mitt liv, startet tidlig med
Helt ok det
Jeg har uansett noen butikk-julegaver som skal ordnes i desember
Vakre desember
Men, enn så lenge er det vakre oktober!

Tenker på dyr, på savnet av hunden Leia – på Mr Sniff – og om vi skulle hatt et nytt dyr i hus
Et nytt familiemedlem
Det som er sikkert er at en aldri vet hvordan de er, av lynne
Ingen blir lik de du har hatt før
Men det spiller vel egentlig ingen rolle – det vet du  – at du ikke får samme gemytt på hunden som de du har hatt før – eller en slik katt som du hadde den gang da
Savnet er der – og når bilder dukker opp – kommer tårene
Men, det er det,
om det skal anskaffes nye medlemmer til husstanden
For det er ganske så “sytalaust” uten
For meg som ikke klarer levere på kennel uten å gråte og få dårlig samvittighet –
eller det og måtte spør andre om å se etter katten – og ja – ansvaret opp på alt
Vil man gå inn der igjen – eller ha det som det er nå
Jeg har vel egentlig landet på det siste – fordi jeg er mer fri
Men, savnet er der – og kanskje en katt?
Katteluke?
Hvem vet?
Men ikke akkurat nå


 

 

Tallene i “dagens blogger” er som de er, fra tidenes morgen, tilfeldig trukket,
da “tankespinn” ikke var som det har blitt i dag

Så blei det til at jeg bare brukte samme tallene –
men hver gang jeg hadde et “tankespinn”-innlegg,

begynte jeg å gå ett tall ned for hver plass –
og siden har det blitt slik – plasseringen rykker stadig nærmere bloggtoppen, topp hundre –

og forbi 😀
Derfor er tallene som de er!

 

DAGENS BLOGGER
i skrivende stund:

Plass nr. 5 = Monicavederhus

Plass nr. 26 = Kokkengeir

Plass nr. 55 = Bernteriksandnes

 

 

Tilbakeblikk til samme dato åra før:

24. oktober 2015 – Minner – mine dikt

24. oktober 2016 – ordtak/sitat

24. oktober 2017 – Tur til fjells med hunden Leia på lag

24. oktober 2018 – ordtak/sitat  danse i regnet

24. oktober 2019 – er i Oslo – så 23 oktober blir på denne linken – da jeg byttet navn på bloggen

24. oktober 2020 – Heilt stilt – mine dikt

24. oktober 2021 – Den tilfeldige – mine dikt

24. oktober 2022 – Hunden Leia

24. oktober 2023 – Sjåfør – sansehage

Brottsjø – tårene renner
Islender
24. oktober 2024 – Morshjerte – mine dikt

 

 

Lag deg en fin fin fredag der du er,
og du,
stå deg så vel som du bare kan

 

 

Du er verdifull

 

viskeler

 

 

brått såg du det framføre deg
penalhuset som var laga av noko dongeristoff
djup god lomme,
raude klaffar på fronten, med trykknapper – som lommer
penalhuset romma alt mogleg
viskeler, passar, tusjer, pennar, blyantar, kvessar, linjal
det stod forskjellige navn på pennalet, som du hadde skrive med forskjellige fargar
favorittgruppa du høyrde på, kanskje den du var forelska i
det stod LOVE med store bokstavar
eit viskeler dufta jordbær
ein blyant hadde ein figur festa på tuppen
penalhus frå barneskule-tida
og du sakna det litt
ikkje penalhuset, men tida
det å ha noko å gå til
lære
være ein del av noko
tilbake til fortida
så er du tilbake i notida
penalhus, tusjar og viskeler
så lenge sida

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
3. oktober 2025

 

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt