Alt du ser no, har du også vore med på, ein gong Ikkje alt, kanskje, men mykje Du har vore barn, tenåring, ungdom, og no vaksen, veldig vaksen Du ser dei som kjem etter, og gjer nye ting Du har vore der og klart det same, nesten Tida var annsleis den gongen, men ungdomen hadde du Du hadde dei fine glatte linjene og overkommeligheita Du klarte meir, mestra meir, turte meir, og var på livet meir Opplevde meir
Du ser det, tilbake, på dei som veks opp i dag Du har vore der du også No er du her, og minnast meir og meir Misunnar litt og unnar litt Unnar mykje, og håpar dei klarar seg bra, dei som kjem etter Runddans på ein måte Du speglar deg i andre, av og til Slik var du også, ein gong No er du her, og er slik Dei du speglar deg i, kjem etter, og kjem også til å spegle seg, i den oppveksande generasjon Fortid, notid og framtid – alltid
Yohooooooo tidlig oppe og hopper Oppmøte klokka 08.00
Til Osnessanden vi strømmer til Et bad i sjøen – det kan ikke bli bedre enn det vel?
Blide og glade damer som gjør morgenstunden til noe sprudlende og boblende herlig
Latteren ljomer – og energi-boosten bare siger på Bjørg, meg og Mari Ann
Det gjelder å finne pusten – og puste rolig
Dette er bare lekkert !
KVINNEKRAFT
Tusen takk for gløgg og pepperkaker, Mette!
Det er søndagen sin det!
Tusen takk gode damer, for badet! Og til deg, Mette, som hadde med gløgg og pepperkaker – og vi kosa oss med det etter badet – selv om det begynte å stri-regne et øyeblikk
Bare lekkert rett og slett!
Opp i alt røret vi hadde for oss – skulle jeg måle tempen i sjøen – og glemte hele måleren – og da jeg kom på det – lå den og duppet langt der ute…. Men jeg tror ikke tempen var noe annerledes enn fra dagen før – da jeg og Ruth-Linda bada 🙂 10,5 grader i sjøen og 8-9 grader på land
JEPSIPEPSI!
Rein glede rett og slett!
Også er det hjem til dekket bord og herlig søndagsfrukost med min kjære
Med hjerte i hånda, eller rettere sagt, hjerte i halsen For hva du kommer til å tro, og si Når døren åpnes, og du ser Da spretter hjertet opp i halsen Sårbarhetens øyeblikk Vil du like det, forstå det Eller snur du ryggen til Med hjerte i hånda, så ærlig og sårbar Du ser forbi og ned på bakken Det ligger et hjerte der Du ser opp, og i et lite sekund suser en stjerne over himmelen
~¨~¨~¨~¨~¨
Dette bildet og teksten bare elsker jeg Av en eller annen grunn kom det til meg – og blei slik Og det rører noe inni meg Godhet og sårbarhet Åpenhet, sorg og glede
Klær skaper folk eller folk skaper klær Det er noe med å bare gå ut døra – over dørstokken, og gi blanke i hva andre synes om ditt kles-valg Gå i kjole, gå i olabukse, gå i regnbukse, eller hva det måtte være Hvem bryr seg? Hvem skal stoppe deg? Bare du selv og tankene dine Om det er bra nok, godt nok, akseptert Du kan da ikke GÅ i det! Hvorfor ikke? Hvorfor bry seg med hva noen har på seg på turen rundt vannet eller opp i fjellet eller “what ever” Gå i det DU føler komfortabelt Til syvende og sist er det DU som går, og andre står bare og måper Hvor morsomt er ikke det?!
Når man er i området allikevel – og sender på impuls, melding om å gå en liten tur ved Kjeldsund leirsted – og det blir JA fra andre enden – og det blir bålkos, kaffe, boller og kvikklunsj!
Det slo meg brått, i dag er det fredag, igjen…. Herlighet så fort tiden går Hvor blir dagene av liksom Hvor er jeg på vei Hva skjer, liksom Jeg er på vei fremover – det er helt sikkert Og hva som skjer, det er vel egentlig mye opp til meg Ta det spontant eller noe som er planlagt Livet skjer i alle fall, uansett På godt og vondt
Det strikkes så garn-nøstene fyker, men det blir noe av, og det er det morsomme Julegaver har stått på agendaen denne gangen – så jeg er superfornøyd med tingenes tilstand
Julegaver ja…. to måneder igjen til julafta Julebaksten skjer ikke før til advent – det er helt sikkert Det er det som er kosen Men julegavene har jeg for første eller andre gang i mitt liv, startet tidlig med Helt ok det Jeg har uansett noen butikk-julegaver som skal ordnes i desember Vakre desember Men, enn så lenge er det vakre oktober!
Tenker på dyr, på savnet av hunden Leia – på Mr Sniff – og om vi skulle hatt et nytt dyr i hus Et nytt familiemedlem Det som er sikkert er at en aldri vet hvordan de er, av lynne Ingen blir lik de du har hatt før Men det spiller vel egentlig ingen rolle – det vet du – at du ikke får samme gemytt på hunden som de du har hatt før – eller en slik katt som du hadde den gang da Savnet er der – og når bilder dukker opp – kommer tårene Men, det er det, om det skal anskaffes nye medlemmer til husstanden For det er ganske så “sytalaust” uten For meg som ikke klarer levere på kennel uten å gråte og få dårlig samvittighet – eller det og måtte spør andre om å se etter katten – og ja – ansvaret opp på alt Vil man gå inn der igjen – eller ha det som det er nå Jeg har vel egentlig landet på det siste – fordi jeg er mer fri Men, savnet er der – og kanskje en katt? Katteluke? Hvem vet? Men ikke akkurat nå
Tallene i “dagens blogger” er som de er, fra tidenes morgen, tilfeldig trukket, da “tankespinn” ikke var som det har blitt i dag Så blei det til at jeg bare brukte samme tallene – men hver gang jeg hadde et “tankespinn”-innlegg, begynte jeg å gå ett tall ned for hver plass – og siden har det blitt slik – plasseringen rykker stadig nærmere bloggtoppen, topp hundre – og forbi 😀 Derfor er tallene som de er!
brått såg du det framføre deg penalhuset som var laga av noko dongeristoff djup god lomme, raude klaffar på fronten, med trykknapper – som lommer penalhuset romma alt mogleg viskeler, passar, tusjer, pennar, blyantar, kvessar, linjal det stod forskjellige navn på pennalet, som du hadde skrive med forskjellige fargar favorittgruppa du høyrde på, kanskje den du var forelska i det stod LOVE med store bokstavar eit viskeler dufta jordbær ein blyant hadde ein figur festa på tuppen penalhus frå barneskule-tida og du sakna det litt ikkje penalhuset, men tida det å ha noko å gå til lære være ein del av noko tilbake til fortida så er du tilbake i notida penalhus, tusjar og viskeler så lenge sida