Det er morsomt å se tilbake i tid. Det er det som er gøy med bloggen også – noe av det – at det ligger her, og man kan skrolle seg bakover og lese gamle innlegg. Nett som en minnebok der det ofte står kommentarer til innlegg 🙂
Så er det midt i uka igjen…. Det er meldt fint vær til helga.. men foreløpig henger skodda ned i fjellet her, og regnet er litt til og fra… That`s life….
Noe annet som er livet… det er aldringsprosessen. Ser vi den komme eller er vi ganske uforberedt på det, den dagen vi sitter der og ikke har krefter igjen… Den dagen vi ikke klarer oss selv lenger, men er avhengig av noen andre. At noen andre må ta valg for deg… Det er en realitet der som kan være som en stor klump å svelge. En sorgprosess plutselig. Være pårørende… Være menneske…
Jeg drar ned persiennene så sola ikke skal komme inn. Den forstyrrer meg litt med skinet gjennom vinduet, når jeg sitter og nyter frukost og lytter til “God morgen Norge” på TV2
Men det er ikke ille det, at sola skinner – det skal du vite 😀
Drar DU ned gardinene/persiennene – for sola eller andre ting?
Det være seg nyheter om Afghanistan eller andre deler av verden – eller eget land… Det som skjer… Skal vi ikke bry oss? Skal de klare seg selv? Er det bare dumt å sende inn militære? Skal de rydde opp selv? Har de muligheten til det innad i landet om de tar tak? Eller landene rundt der…. hjelpe hverandre… Blir vi utnyttet? Risikerer vi mye ved å blande oss? Er det bare politikk?
Mange spørsmål – og mange meninger…
Og mange tanker….
Jeg sitter her med persiennene nede – skal snart ut og rusle med hunden min… det er ingen terror rundt meg. Det er bare sola som generer litt….
Jeg så den her om dagen; sykkelen jeg lærte meg å sykle på. Den gule sykkelen. Sykkelen til kusina mi, som jeg alltid fikk låne. Nå går den i kontaineren. Et hus blir tømt.
Huset er fraflyttet og noen andre skal inn på familiegrunn. En generasjonsbolig med tusenvis av minner. Og jeg har gått der og snust inn minner.
Jeg har gått der av og til med min kusine, for hun har vokst opp akkurat der. Snust inn, gått trappen til loftet. Der vi aka på rompa ned igjen, hang oss etter gelenderet og gjorde gymnastiske øvelser, lett som bare det. To jenter, venninner og kusiner…. Vi løp i trappene der, ut og inn, alltid velkomne. De gamle flisene i kjelleren og i trappa.
Ligge bak forhenget mellom dørene og titte på tv – der Elvis svinga seg på scenen Bestefar satt i godstolen og hadde tatoveringer på begge hender; sjømann Og onkel som steikte sveler og vi lærte å kjøre traktor Huset, farfarhuset og generasjonsboligen Og den gule sykkelen – den jeg lærte å sykle på.
Titt tei og hei på deg….. det er litt slik, titter innom bloggen din og legger igjen et lite spor. Eller legger ikke igjen noen ting.. Du vet ikke at jeg har vært der en gang… Men jeg har mest sannsynlig vært der… fordi jeg liker bloggen din…. Hmmmm ja slik er det.
Når man ikke har google analytics eller slikt, vet man jo ikke hvor mange som er innom. Det er ikke det som er drivkraften liksom. Drivkraften er når man ser noen har lagt igjen en kommentar 😀
Tusen takk til deg som orker legge igjen et smil – et hjerte – en blomst – en kommentar – gode ord av et aller annet slag 😀
DET er så hyggelig!
Jeg skal også bli bedre! Prøve å legge igjen et spor hos DEG når jeg er innom 😀
Ah så herlig!!! #godmorgenNorge på #tv2 er tilbake 😀 Jeg klarer meg uten – men det er sååååå godt at de uansett er på plass igjen. Det er så koselig å få med en morgenstund med kaffe, frokost og glitrende tv 🙂
Ellers – tankene spinner litt både hit og dit. Fibromyalgi – et navn på en diagnose som mange blåser av. Men heldigvis er det mye forskning på diagnosen. Og den ligger under revmatiske lidelser og den er ikke å spøke med.
Man hører hele tiden dette med at man glemmer så mye, og så fort. Tenker en tanke og før man har snudd seg rundt, har man glemt HVA det var… Glemmer hva ting heter, glemmer navn og hva det egentlig var man skulle si der og da..
Kjenner du deg igjen? Det er typisk for Fibromyalgi – nemlig FIBROTÅKE ! Bloggeren MALLEMEY skriver om dette.
Fibromyalgi: stive ledd – vonde ledd – slitenhet – utmattethet – tåler ikke stress – kvalme – mageproblemer – pust – vandrende smerte – vonde muskler – leter etter ord ved samtaler – husker ikke – svimmel – nedstemt – osv…… Så mye som er likt med revmatiske lidelser og så slitsomt å være den som bærer på en slik diagnose – pluss at det som oftest kommer tilleggsdiagnoser…. Og også slitsomt kanskje, til tider, for den som er involvert i en person med en slik diagnose eller andre diagnoser. Familie. Det er ikke enkelt, uansett hvilken diagnose man får. Det er tøft i hverdagen – til tider kan det se enkelt ut – men den indre kampen er ikke synlig alltid.
Nå gleder jeg meg til #tv2 åpner sendingene sine igjen, til uka 🙂 Kjenner jeg savner denne kosestunden om morgenen, med herlige folk, god mat og film/serie-tips og bare #GODMORGENNORGE
Det er fredag – og helga er her igjen. Igjen og igjen. Varmen slår mot meg, og sa de ikke at det skulle være regn i dag da?? Samma det… Lekkert med blå himmel – selv om jeg sitter her og svetter bitte litt 😀
Bloggverden står ikke stille selv om blogglisten har hengt seg totalt opp. Eller gidder du ikke blogge eller lese blogger fordi det ikke skjer noe på lista?? Livet går jo videre selv om blogglisten henger… men jeg forstår at noen er avhengige av å se hvor de ligger i bloggverden….
Mine innlegg kommer uansett om jeg står bom fast på lista… jeg blogger som vanlig, for det kommer jo ut til verden, uansett 😀
Men plassene 50 – 71 og 97 er jo også de samme dag ut og dag inn… så da legger jeg bare ut noen tilfeldige som jeg liker å lese 🙂
Tenkte faktisk jeg skulle forhåndsstemme i dag, så er det gjort…… Skal du stemme… og vet du hvilket parti du skal stemme på??
Storebroren har fylt 60 år…. ingen feiring foreløpig, men han har fylt år. Eldste sønnen min har fylt 30 år… ingen feiring foreløpig, men han har fylt år.
Og når man sitter og skriver på kortene, og tallene lyser imot… så slår det meg liksom at dette må da være feil…. 60 år…. 30 år…. Det er høye tall! Høye tall! Stor alder! Og det er da man sier; alder er bare et tall????!!!
Ja altså… når de i familien begynner fylle runde tall man på en måte ikke kan svelge… hva sier det om en selv da? Hvor gammel er jeg? Hvor UNG er jeg 😀 For om jeg har en storebror som fyller et slikt tall og en sønn som fyller et slikt tall, ja da må jeg ligge like hakk i hæl…. Og det er ikke noe negativt i det – heller tvert imot. Men det får en til å tenke på hvilken vei det går …
60 år var så gammelt for en tid tilbake – og i dag er man ung som bare rakkeren som 60 åring. Og var man fylt 30 år – ja da var man absolutt blitt “gammel”…. og i dag har man knappest blitt voksen som 30-åring…. Jeg husker min mor som gjekk med hårruller og skaut – hun var sikkert ikke mer enn passert 30 år. Hau-gammel var hun da…. Er det ikke rart hvordan tiden har forandret seg?? Alder er bare et tall i dag. Og ingen forventer at man skal være gammel før man er passert 90?? Selv om det er mange spreke mennesker som har passert 90…. Hvor går grensene heretter??
Plass nr. 50 =
Plass nr. 71 =
Plass nr. 97 =
Blogg.no står bom stilt…. ingen vet hvor de ligger på listene, og samma det… men når jeg skal dele hvem som er på plassene over, kommer jo de samme opp dag etter dag. Da vil jeg heller dele noen andre blogger jeg leser 😀
Hjemme i egen stue, eget bad og egen seng… Magen har vært slik en “reisemage” som ikke har blitt tømt på ca 10 dager ish… Og kvalmen sitter nesten i halsen… Er det noen som kjenner seg igjen ??? Er det psykisk? Reisemage….? For meg er det slik i alle fall… tisse er ikke noe problem, men det andre… det låser seg… Og være på reis i en bobil eller på hotell eller hva det nå er, tett på… det gjør noe med de daglige rutinene.
Men nå er jeg hjemme, og kjenner jeg meg selv rett, så er det ikke lenge før alt sitter løst igjen 😀
Blogglisten har stått stille i evigheter….. ingen oppdatering what so ever…. Men slik ser det ut i dag, som i går og dagen før og dagen før der igjen osv…..
Dette er tanker om egen helse… Ortopeden har sagt sitt…. og smerte vises ikke på røntgenbilder… Slitasje og trange forhold…. Ikke anbefalt å operere akkurat nå – korsrygg – kan bli vellykket og kan like godt ikke bli bra i det hele tatt.. Leve med det – det kan bli bedre – det kan bli verre – det kan også bli som det er… Du må ikke jobbe fulle dager… Du må jobbe halve dager… Du må ikke jobbe så mye…
Det er en grunn til at du er uføretrygdet fra før av….
Du må roe ned…. Du må trene men ikke mye – ikke tøye for mye…
Du må Du må ikke Også vet jeg alt dette fra før av – nesten… Men forandringene siden 2017 sier sitt… En nummen høyre fot kan bli bedre eller kan bli slik i lang tid… Skoliose i nedre del av ryggen…. bla bla bla Det kommer til å være slik….
Og jeg må ta det mer med ro!
prøve meg frem og ikke ta i for hardt….
Som en sorg kommer tankene snikende på – men det er realiteten rett og slett. Og når jeg er ferdig med å synes synd på meg selv – da gyver jeg løs på utfordringene! Tøye grensene bittelitt også går det seg til denne gangen også.
Det er bare det at det er bittelitt slitsomt hver gang kampen på taes…
