EN LITEN TUR I BYGDA OG OPPOVER I FJELLET – DEI SMÅ SKRITT – FREMOVER DET GÅR – TÅLMODIGHET OG ET SKRITT AV GANGEN OG MAN KOMMER SEG I MÅL
Fint å gå mot, og gjennom skog….
Det dukker opp ansikter her og der…
Det er godt det er vind så slipper det å bli så varmt for oss 😀
Og jeg elsker denne turbuksa jeg fikk av mi gode venninne, Laila 😀 Herlige farger, passform og stoff! HELDIGE MEG!
Og gode sko! #Salomonsko for både asfalt og ulendt terreng 😀
#moveon
Turene er ikke så lange om dagen…. Høyre fot krever sitt…. Og det er rart med det, når man må fokusere på bevegelse og plassering og dette med “å kjenne” at foten treffer bakken…. Vi finner nok ut av det en dag… men jeg tror det kommer fra korsryggen… det er mine tanker da… Ut og gå – trene og vedlikeholde er uansett kjempeviktig! Så er det dette å akseptere at de planlagte ting som telting og tusenmeterstopper – de må ligge på hylla og vente…. En dag… 🙂
#mestringsfølelse
Der fremme kan du se “storeskogen” og vi har nettopp passert “lisjeskogen”… Og her er “storesteinen” Merker/navn jeg har vokst opp med… Og om man skulle gå forbi storeskogen så var det evigheter å gå når man var små… I dag er ikke storeskogen så stor…. 🙂
Bygda!
Vi er fremme ved “storeskogen” og her tar jeg av ned til venstre. Klarer ikke og tør heller ikke, gå lenger….. Kroppen sier ifra…
Det er så godt å komme seg ut å gå – uansett lengde på turen 🙂
Tilbakeblikk på det som har vært – mestring inn i dagen og sola som fortsatt skinner på en vakker blå himmel 🙂
Og jeg merker at det sliter på å ikke få være så aktiv som jeg gjerne vil og er vant til. Så er det å bruke tiden da… Den har jeg… tiden… bare det å bruke den rett 😀
En tur i ulendt terreng er god trening for kropp og sjel… Også tenkte jeg gå oppover stien mot Muletua og kanskje fikk jeg tatt bilde av HUMLE-BLOMST – slike som FRUENSVILJE hadde i et innlegg… som jeg mente jeg hadde passert på stien…
Og jeg så gjorde…
Oppover det barst.. En litt slik vissen høyre fot og ellers litt slik for halv maskin – mestring i hvert skritt!
Og her er humlen på stien:
Dette måtte da være humle? 🙂 Håper det!
Så gjekk turen videre, ikke til Muletua, men mot Barmen og forbi. Gaper over litt mer enn burde.. men man vil så mye…
En god tur for hund og menneske – og god trening!
VI nyter utetid og myrull og stillhet og blått hav så langt du ser….
Å stige opp på en stein og kjenne friheten.. Det er ikke så langt ned, men den gode mestringsfølelsen gjør gleden så stor 😀
Jobbe seg mot det målet man har satt seg. Bli frisk nok!
Jeg som elsker topp-turer – yoga – og liker meg på jobb… Ja her er det bare å gasse på med sakte fart.. Tilbake til det som er det mest normale av normalen i mitt liv 🙂
#hanenisølepytten #utpåturaldrisur #mestring
Tistelens reise mot å bli vakker 🙂 Og vakrere blir den !!
Klikk HER for å komme inn til BT debatt om usynlig syk…
Dette innlegget HER ville de trykke i Bergens Tidene debattside… og i dag kom det ut. Det er jo slik at innlegget er offentlig på blogg og da er det like greit om det kommer ut ellers?
Det er jo litt skummelt til flere som leser – men så er det jo det man vil; nå mennesker der ute, med egne meninger – ikke sant?
Vanskeligheten med usynlig syk er jo at andre IKKE SER hva som feiler deg, og selvbildet kan få seg en knekk fordi man føler seg “ikke trodd”
Jeg skal heretter prøve å gå med hevet hode og IKKE føle skam ved sykemelding… Det er jo grunner til at jeg går sykemeldt – og jeg VIL jo tilbake til jobben min 🙂 Så her går jeg på med krum rygg og satser på at hofter og rygg bærer meg inn i en ny frisk periode. Å ha selvtillit er viktig!
Jeg er alltid redd for hva andre sier…. at de ikke forstår.
Kanskje det viktigste er at JEG forstår… hva alle andre forstår er egentlig ikke så viktig…
Når man er i siget på jobb, er ivrig og føler seg uovervinnelig Fjellturene glitrer der fremme og bare venter på at jeg skal nå en ny topp… Og knekken man da føler når hofter og rygg for endte gang ryker… Ja, den innhentingen koster sitt – og det vet bare vi som lider av disse plagene..
Nå skal jeg tenke på MEG og på å bli bra – ikke på hva alle andre sier og synser!
Oppturer og nedturer…. De går hånd i hånd… Så og si…
Trene kropp, muskler, balanse – selve reisverket – i en oppoverbakke! De fleste av oss vet at å gå ulendt er ren medisin for kroppen og veldig bra for ryggen.
Og i dag valgte jeg en tur oppover… og hvor den skulle ende, denne oppturen, var ikke helt bestemt. Men selvfølelse og mestring ligger sterkt hos meg, så det blei nedtur bratta til Golleneset.
Noen tårer trillet, i nedoverbakke… Elendig balanse-følelse, svimmelhet og visnende følelse i høyre fot gjorde at turen som ellers går som en lek… blei et bittelite mareritt hele veien ned. Følelsen over at det aldri hadde vært brattere var så ubehagelig at jeg begynte tvile på meg selv. Grunnen er jo at svimmelheten, vissenheten og redsle tok overhånd – helt til vi kom ned…. Da var det mestringen som tok over og overskygget ubehaget med ting man ikke har kontroll over… Frustrasjon og sinne kommer også inn og gjør sitt 🙂
En god tur hvor de små og viktige ting kommer i perspektiv – dette man tar som en selvfølge – lett som en fjær – peace of cake – har jo gått den hundre ganger før… Den følelsen vart rokka ved i dag…. Ingenting er en selvfølge…
Vi er nede fra turen! En god følelse – men i dag kostet det litt ekstra… mestring!
Det er mye som kan slå knute på tilværelsen.. og knute på helsa er en av de man vil unngå
Det er ren medisin å gå ulendt… Det vet jeg og det vet også du… Men så glemmer man det innimellom – og må ha det bekreftet av andre og også kanskje din lege.. Gå ulendt, og går du for mye EN dag, ja da vet du at du ikke må gå så mye neste dag 🙂
Det er godt for rygg og hofter – og egentlig for hele kroppen, å gå ulendt. Være ute i naturen og lytte til stillheten – rusle avgårde og bare nyte
Også er det så spennende å fotografere – og se HVA man har fanget av motiver, når man kommer hjem.
Kanskje er man sliten etter turen… men det er bra – det er ikke negativt å bli sliten av bevegelse 🙂
MYRULL Den er så vakker!
Hunden Leia hviler seg i varmen.
En god tur som i dag blei hakket FOR lang… men i morgen tar jeg det mer med ro 🙂
Bevegelse er mestring! Mestring er den gode følelsen!
Å ynskje klare… Være i bevegelse og gå større eller mindre turar, når ein havnar i sjukemelding. Det er ofte det som er når ein havnar i sjukemelding – at ein skal kunne bli betre…
Dette å meistre – gå kortare eller lengre turar – trene for å værte fysisk og psykisk STERK igjen.
Når du ser nokon som er aktiv – og du veit den er sjukemeldt…. Då er hundreogeitt ute…. Kva i heitaste???? Er ikkje vedkomande sjukemeldt då – tenkjer du…. Og er allikevel ute og vasar rundt… Kvifor er ikkje vedkomande på arbeid når den allikevel er ute og vasar…
Særskilt ved usynleg sjukdom… Dei usynlege diagnosene…
Av og til skulle ein berre surra ei linde rundt foten eller handa eller tatt ein lapp framfor auge… Då hadde medkjensla kome sigande… og forståelsen komt i bøtter og spann…
Sjukemeldt ja… vil ikkje jobbe…. latsabb der du er… såg deg eg forstår du – då du gjekk tur… Det klarar du! Men ta deg ein tur på arbeid å gjere noko fornuftig, det kan ikkje du…
Kva er fornuftig? Også dømer du….
Om ein er sjuk/sjukemeldt.. Skal ein seie takk og amen då? Falde hendene og lukke augene Legge seg i skjul og skalke alle luker Ikkje bevege seg i synsfeltet til nokon som faktisk kan være din kollega eller andre som du kjenner.
Og der tok angsten deg og meg!
Kva skal du/eg gjere??
Vise at du/eg faktisk lever og kjempar på?!
For det er akkurat det som gjerast; lever og kjempar på.
Kampen om å kome seg tilbake til arbeidet går gjennom faktisk trening og meistring.
Trudd du visste det….
Folk er eigentleg veldig opplyste i dagens samfunn… men; du skal ikkje tru at du er noko…
Du skal ikkje gjere noko når du er sjukemeldt – for du er no sjuk frå jobb!
Men korleis skal ein kome seg tilbake på jobb om ein ikkje meistrar korkje arbeid- eller fritid då? For ein lever faktisk litt på fritida også – ikkje berre på jobb.
Alle skal ha ei fritid og alle skal ha ei arbeidstid…
Ein skal LEVE gjennom dagen og overleve helst.
Og kvifor får ein slik ei fordømt dårleg samvittigheit når dommen fell og sjukemeldinga lysar raudt imot… Med hodet bøygd leverast den og samvetet gnagar nesten hol i bringa.
Kva er vi laga av??
Eller er det berre egoisme??
Eller, ein kan vel ikkje ynskje seg sjuk den som då ikkje får FRI slik ein sjukemeldt får. For den sjukemeldte får jo all den fritid ein kunne ynskje seg. Er det slik DU tenkjer? Då skulle vi bytta, tenkjer EG.
Sukk og stønn også er den blinkande sjukemeldinga der. Og det passar ALDRI arbeidsgjevar å motta eit slikt papir eller ei slik melding. Men kva kan ein gjere med det då – når ein havnar der – og kroppen ikkje vil. Eller det har gått so langt at ein nesten ikkje held ut… Då må kroppen få kvile, seier doktoren… og sjukemeldar.
Kva skal ein gjere når ein er sjukemeldt???? Skalke alle dører og gå i hi? NEI! Ein skal bli frisk nok til å kome tilbake til arbeidet. Og det kan ta tid eller ikkje – alt etter som. Og det treng trening! Men om ein ikkje kan gå UT så får ein vel ikkje trena seg opp heller då? Selvfølgeleg kan ein trene innandørs… men alle treng no frisk luft…
Kor innvikla det er…..
Du verden kor heldig den er då – som kan gå turar og nyte det fine veret som er… Sjukemeldt må forstå… klaffar no fint det…. Ikkje har den dårleg samvet heller… Nehei… DET veit vel du.
“Gå i fjellet klarar ho, men kome seg på jobb gidd ho ikkje….” “Ho ser ikkje sjuk ut – og er ute og fartar sjølv om ho er sjukemeldt”
“Den diagnosa har no eg og, men er ikkje sjukemeldt fordi om…. (Fibromyalgi) – var det ei som sa til meg…”
Og slik går tonkane til det uvitande folket.
Ristar på hodet og ser NED på deg fordi du snyltar på systemet og berre går rundt og er sjukemeldt. Ser ikkje ut som det feilar noko heller… Så det så….
Skodda har ligget som et slør over bygda tidlig morgen og formiddag. Den har som regel lettet ut på dagen… En kald gufs følger med skodda/tåka… Men tur blir det uansett… og det er litt fascinerende med tåke… spennende bilder 🙂
Hmmmm disse er ikke gode å gå i fjellet med…. Noen har mistet/lagt de igjen…
#sandkunst #strandkunst #naturenskunstverk
En sneile på tur… filmet den og la ut på #mystory Instagram 🙂 Sneiens vandring sekund for sekund… hehehe den har god tid, akkurat slik som med meg for tiden… sakte fart….
Godt å bare tusle seg avgårde på en bitteliten fjelltur eller en tur til Mulevika, med turvennen #hundenLeia og den #rosafrisbee 🙂 Når kroppen ikke tåler så mye… Dei små stega, minutt for minutt… viktig uansett lengde…
Den kalde nordavinden fortsatte i går… Men å rusle til Mulevika og la hunden løpe etter den rosa frisbee – og bare nyte den tidlige morgen og stillheten, er ren medisin 🙂 Dei små stega – dei kortreiste og gode turane… Da er det godt å komme seg ut og bevege på vonde ledd og muskler selv hvor tungt det er..
Og det er tusenvis av tusenfryd i Mulevika nå! Og jeg elsker de 😀
Gode turvennen min <3
#mønsterisanden
#strandkunst
Ja man må si seg fornøyd med en slik morgen 🙂 Sola skinner!
Herlige fredagen – ute på tur med gode turvennen og rosa frisbee 😀
I dag ser det ut til at skodda forsvinner.. Dagen i går var full av skodde – der sola stakk frem ut på ettermiddagen. Kald nordavind og skodde – med glimt av blått bak – og der ligger håpet. Bak skyene er det alltid blått… Og ute i havgapet tror jeg det blir en fin fin dag med sol. Energien kunne nok vært bedre. Disse dagene da det er slitsomt å gå over gulvet.. Og egentlig har man ikke gjort noe som tilsier at man skal bli syk… Den spør ikke, syken, den bare invaderer deg… Så tar den plass en god stund også forsvinner den igjen.. Så da venter jeg på at den skal forsvinne, syken… Samle energi og bli som før igjen… Jeg klarer nesten ikke vente!!!
