Det nye året smeller til med snø, kulde, stjernehimmel, fyrverkeri og nordlys

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Midt inne i Rotarystien var det ikke det voldsomste av smeller, men lyset var der
Vakkert dansende over himmelen, og de fleste stod på toppen og så vakkert fyrverkeri og aurura,
dansende inn i det nye året
De var alle enige om at naturens fyrverkeri var det vakreste denne kvelden og natten

Hverdagen kommer uansett hvor man er eller bor
Også hos de som bor ved stien

Det er minusgrader og glatt mange steder
Men det gode er at snøen er litt lun inntil husveggene – og det ser lysere og triveligere ut
Det er i allefall det Pinni Konglefrø tenker

Nytt år – 2025 – og januar er i siget.

Det laver ned
Det som begynte så koselig, har nå blitt bare arbeid
Tung snø ligger over alt og gjør det nesten ufremkommelig ute

Pinni står og ser ut gjennom vinduet
Det fyker og fyker, vinden drar og løfter og smeller rundt nåva
Skal jeg orke å gå ut da, tenker Pinni Konglefrø med seg selv
Ut å måke litt… og hun står liksom bare i egne tanker og stirrer ut i intet
Da ser hun en skygge, noe som er ute i snøen under et tre, like i nærheten av døra
Hva er det, tenker hun med seg selv, og strekker hals
Det er noe lite
Pinni flytter seg litt, bak vinduet, for å se – og der – der ser hun det
En liten harepus!
Åååå tenker hun med seg selv, har den problemer?
For den skal vel klare seg ute,,,  Den har vel et hus den holder til i
Pinni strekker enda mer hals og ser… tenker med seg selv om hun skal gå ut og se om harepusen trenger hjelp
Da ser hun den igjen, og den hopper rett ut på stien foran huset til Pinni,
rister av seg snøen og hopper videre
Kanskje den har ligget under treet og sovet?
Ja ikke vet Pinni, men det hun vet, er at harepusen klarer seg, av det hun kunne se
Det var enda godt

Pinni sitter og slapper av ved kjøkkenbordet, ser på julepynten hun har i trappen og rundt omkring
Det er vel på tide å rydde det bort, tenker hun med seg selv
Det er ikke jul lenger
Nytt år og med alt som kommer der
Sukk ja… nytt år
Skal tro hva som kommer med det…  året…
Hun ser ut – og sikten er borte
Vinduet er tettet av snø
Det er helt stille rundt henne
Pinni tenker på harepusen og håper den har kommet seg i hi eller der den får sovet og hvilt seg – kanskje sammen med flere
Julepynten får være enda noen dager, det er ikke så farlig

En kopp te varmer i bringa, og Pinni setter seg i gyngestolen med et pledd over føttene
Håper alle har det bra, tenker Pinni,
og at harepusen kom seg dit den helt sikkert var på vei,
i det hun faller inn i søvnen

Pang sier det..
Pinni hopper høyt i gyngestolen, så pledd og te-kopp faller i gulvet
Hva skjer?!
Det er helt stille igjen, og hun hører bare vinden
Reiser seg møysommelig fra gyngestolen og titter ut
Det har rast fra taket – og en stor haug med snø ligger foran døren til Pinni
Åhh  hvordan skal hun komme seg ut nå da?
Føler seg med ett innesperret i eget hus der på stien
Står og ser ut med tårer i øynene
Så hører hun grafsing… hva er det?
Og stemmer…
Det er naboer som er ute og styrer i snøen
De måker snø bort fra døren til Pinni og andres dører
Åååå så fantastisk
Hun hikster nesten av takknemlighet
Så gode naboer hun har

Pinni vinker ut gjennom vinduet og de vinker tilbake
Når hun får døren på gløtt, roper hun ut i vinden at de må komme inn når de er ferdige,
for å få litt varm kakao

En stund senere sitter det gode hjelpere og naboer i den lille stua til Pinni, og drikker varm kakao
De så at snøen laget trøbbel rundt omkring, og fant ut at de ville ta i et tak
Å rydde litt snø langs dørene måtte til – så nå var det små stier fra den ene til den andre
Det er godt å få vekk snøen foran døra
Pinni kan puste lettet ut
Snø er snø, og vinter er vinter
Men gode naboer og hjelpere,
det er bare helt nødvendig og takksalighet

Takksalighet = Takknemlighet

Det er snart nyttår
Og det har vært et merkelig vèr hittil, kan Pinni konkludere med

Vinter og hvitt
Vinter og grønt

Uansett så er det desember –
og dagene er snart talte,
og det nye året starter

Tenk på det da, sier Pinni Konglefrø til seg selv:
det er snart nytt år,
og januar banker på – og året skal hete 2025
Tenk på det da!

`Pinni rister på hodet, og tenker tilbake på alt som har blitt opplevd gjennom året
Mange utflukter og nye bekjentskaper – og ikke minst nye naboer i området

Det er fint å bo ved Rotarystien, og dette er andre året det skal feires nyttår med alle i nabolaget
Ingen raketter skal fyres opp i nabolaget

Tenk om en av naboene fyker avgårde med en rakett da!!!!
Pinni rister sjokkert på hodet
At hun kunne tenke på noe slikt i det hele tatt!!

De har lovet hverandre det, at de ikke skal styre med raketter, for det er så skummelt

De skal se på – som året før – på avstand
De har en topp de skal gå til, og derfra kan de se rakettene som fyres opp fra et felles anlegg

Åååå så flott det var i fjor, kan Pinni huske
Men det var litt skummelt også – fordi det ristet litt i bakken, og smellene var ganske så kraftige
Men du verden for et maleri som tegnet seg på himmelen
De vakreste stjerner fra fyrverkeriet

Jaja… nok om det
Det er noen dager igjen ennå, eller forresten, hvor lenge er det igjen egentlig???!!
Pinni stirrer lenge på juledekorasjonen i trappa, og teller dagene som er igjen
I dag er det…. og i morgen er det…
Åååååå  det er “bare” TO dager igjen til den siste dagen!

Åh hurra hei og hopp,
sier hun til seg selv,
og hopper ned de tre trappetrinnene og fyker ut døra

Der møter Pinni Konglefrø en nabo som bor lenger oppe ved stien, langs elva, og Pinni buser ut:
“det er bare to dager igjen til fyrverkeriet”

Naboen ser på Pinni og blir faktisk litt sint
Fyrverkeri – fysj!
Vet du ikke at det skremmer livet av mange her
Vi er mange som er livredde for smellene, og alt som faller fra himmelen denne dagen og dagene i etterkant
Tenk på alle dyrene som er alene eller står ute og ikke har noe sted å gjemme seg

Åååå sier Pinni for andre eller tredje gang denne morgenen…. hun blir litt lei seg
Det hadde hun helt glemt
Hun husker jo plutselig fjorårets kaos da det smalt til
Alle som løp i alle retninger – ja ikke alle da – men mange

Pinni sier unnskyld til naboen
Naboen kremter og sier at det er ikke noe å be om unnskyldning for – at gleden er der,
for rakettene og det nye året
Det er bare det at han blir så frustrert disse dagene
Han vet mange blir redde, og noen blir skadet, og naboen ser ikke sint ut lenger, men bare trist

Behold gleden din, sier naboen til Pinni – jeg skal ikke ta fra deg den
Det blir fint å se fra toppen

Så går naboen videre, og Pinni blir stående igjen en stund, i tanker og ikke så glad lenger
Men han sa at hun skulle beholde gleden
Kanskje ikke rope så høyt om det da
Bare hviske….

Så hvisker hun ut i luften: det er snart nyttår!

Et vindkast får henne tilbake til virkeligheten, og hun løper hjem
Brrrrr plutselig var det kaldere i luften, og vinden økte på
Blir det vinter igjen nå, skal tro?
For var det ikke snakket om at det skulle komme snø inn i det nye året?

Pinni kryper sammen i gyngestolen sin og hører på været utenfor
Det er så godt og varmt under pleddet, og hun sovner

Rakettene fyker rundt henne, og sinte stemmer roper: slutt med dette fyrverkeriet!

Pinni våkner brått
Huff for en drøm hun hadde

Det banker på døren, og det var det Pinni hadde våknet av

Det er en nabo som stikker innom for å se til at alt er bra, i og med vinden hadde tatt tak litt,
og en bøtte hadde føket med vinden,
og hang og dinglet i et tre like ved
Kanskje det var det Pinni hadde hørt i drømmen sin, da rakettene smalt…..

De snakker sammen over en god kopp te,
og Pinni forteller om den sinte eller triste naboen fra lenger oppe ved elven,
som hun hadde truffet på tidligere

De blir enige om at nyttåret skal feires på toppen som i fjor
De skal se etter og hjelpe, om det er noen som trenger hjelp denne kvelden og natta
Snakke med alle naboene skal de også
De skal passe på der de bor i allefall, så alle der har det bra
Så mye mer kan de ikke gjøre – men sammen er de mange – og kan klare å hjelpe om noen trenger det

Ta vare på hverandre er det viktigste, og gode naboer er godt å ha – og en kopp te og prat gir trygghet for godt naboskap langs stien

Pinni tenker uansett på alle de som gruer seg til denne dagen hun har gledet seg til så lenge nå
Tenk at denne feiringen kan være så vond for så mange
Både dette med raketter og mye annet
Pinni har mye å tenke på plutselig

“det går nok bra, hvisker hun stille ut i luften”

Det er fortsatt kaldt ute – og neste dag, som avtalt, er det tid for kos rundt bålet
De har bestemt hvor bålplassen skal være, og alle har med noe
Noen har med en vedkubbe, noen pølser og andre igjen noe varmt å drikke
og kanskje noe annet godt å spise
Det er høg faktor av glede i gjengen,
og Pinni er bedre etter gårsdagens knall og fall på isen,
selv om hun er både gul og  blå blitt, på bakenden
Jaja,,, det var ikke værre enn som så –
og om det er vondt å sitte for lenge, er det bare å reise seg opp å trippe litt rundt

Det er godt å sitte slik ved vannet og elva – da er det enkelt å slukke bålet når alle er ferdige og vil dra hver til sitt

Det er mildere ute og Pinni Konglefrø og de andre er glade det blei båltur denne dagen, mens det ennå var snø og kaldt ute
Maten smaker på en måte bedre ute i naturen, og sammen med gode venner, er de enige om
De synger og traller litt, og praten går livlig for seg

Og når noen serverer varm gløgg mot slutten, der bålet har begynt å svinne hen, er lykken liksom total, føler de
En vennegjeng og gode naboer,  fra selveste Rotarystien, sitter i stillhet og nyter

Slike dager, vinter og kulde, legger seg varmt rundt hjertet
Alt det gøye som finnes å gjøre ute, alene eller sammen med de andre ved Rotarystien
Pinni er takknemlig fra topp til tå
Og nå nærmer det seg med stormskritt, selveste jula

Og den kvelden, på veien hjemover, etter bålbrenning, servering av gløgg,  og slikt,
var det ennå kaldt og fint, og noen hadde hengt lys i ei gran like ved
De stod lenge og beundret det vakre
Så flott liksom, dette med lys i mørketiden
Alle gikk hvert til sitt den kvelden, med glede i kroppen, og forventning om det som var i vente

Vinteren som var så vakker,
varte ikke mange dagene, før regn og vind med storm i kasta, kom og dro alt det hvite fra bakken
Greit innevèr for sysler som litt vasking og pynting og baking
Noe lite baking må det jo bli frem mot jul
Og det er jo så koselig å ha det rent også
Så er det gjort liksom, tenker Pinni med seg selv

Det banker lett på døren, og ute i regnet står en nabo, som er ganske så ny i nabolaget
Om det var mulig å få en liten prat?
Ja selvfølgelig, kom inn, sier Pinni lett forfjamset
Beklager seg litt over at det er rotete på grunn av julebakst og slikt
Nei, sier vedkommende, her dufter det grønsåpe og nydelig julelukt
Åh så godt å komme inn i varmen

De setter seg i godstolene, og Pinni serverer av julebaksten, og en kopp kaffe
Vedkommende sier at det er litt tungt for tiden
Alle ser så glade ut
Vedkommende var ikke og brant bål her om dagen, for følte ikke gleden for det, som de andre
Det er bare noe tungt som faller over, sier vedkommende, i denne tiden av året
Og gleden ligger ikke der, og vil ikke dempe den fra alle de andre som gleder seg så voldsomt
Pinni får høre en historie fra vedkommende, som gjør veldig inntrykk
En historie om å miste noen så nært så nært, og bli såret på det mest brutale, akkurat i denne tiden av året
Tårene triller og kaffe blir kald
Så Pinni koker likesågodt ny kaffe

Naboen trengte å lette sitt hjerte, og følte at Pinni hadde tatt så godt imot, at det var en selvfølge å banke på hennes dør
Dette setter Pinni pris på –
og det som er fortalt blir innenfor husets fire vegger

Etter en stund med prat, kaffe og nybakte julekaker, takker vedkommende for seg,
og en stor varm klem er på plass før døren går igjen
Pinni får mye å tenke på
Dette at noen har det så vondt, det har hun ikke tenkt på, i all lykken med de andre rundt
Og hun sitter lenge og bare ser ut i luften
Takknemligheten er større plutselig – og hun føler seg rikere
Fellesskapet blir sterkere og sterkere rundt henne

Pinni sovner fra alt der og da….
Våkner senere, og en tåre renner ned fra kinnet
Har hun drømt alt
Ser seg rundt, der vaskebøtta står midt på gulvet, og to kaffekopper og julekaker står på bordet
Nei, det var visst ingen drøm – og tenk så tungt hun har sovet

Hun ser ut vinduet – og der, på stien, like ved, henger et hjerte og vinker mot henne, i vinden

Vinteren er ikke så dum den, tenker Pinni Konglefrø,  for seg selv.
Det er kaldt ute, og minusgradene har krøpet på.
Snøen har dalet ned i bøtter og spann siste dagene.
Skiføre!
Men Pinni har ikke gått på ski så mye, så det er bare med tanken.
Hun rister på hodet og smiler for seg selv, i det hun uten forvarsel henger i luften,
og nesten mister pusten i fallet ned på bakken igjen…. is under føttene
hjeeeeeelp
Pinni ligger rett ut i den dype snøen, og kommer seg ingen vei

Hjeeeelp roper hun igjen
Det er helt stille
Det er da rart, tenker hun med seg selv, hvor stille det var rundt henne
Det er visst ingen som er oppe så tidlig som Pinni Konglefrø

Hun ligger der og ser opp mot himmelen
Løfter først på en fot, så den andre, ene hånden også den andre
Ingen brudd heldigvis
Lettere fortumlet setter hun seg sakte opp
Føler seg lettere mørbanket etter fallet
Takk og lov for at ikke noe er hardt skadet
Det er ikke noe ønske om slikt denne tiden her, frem mot juletider

Nei, hun reiser seg opp og rister av snøen
Ser seg rundt i stillheten og vinterlandskapet
Det første sjokket etter fallet har sluppet taket og hun kan slappe av og nyte utsikten
Dette er vakkert

Nei, nå vil jeg rett og slett inn i hulen min, og varme en stor kopp med kakao
Det fortjener jeg nå, tenker hun med seg selv, og halter sakte mot hjemmet sitt
Hun skulle egentlig gå en liten tur denne tidlige morgen, men nå dropper hun den
Det vart nok tur dette, tenker hun med seg selv, og kommer seg inn i varmen

Det dufter godt av nykokt kakao, og hun sitter og ser ut
Kanskje burde broddene vært fremme nå
Hun har broddene liggende i en kiste med vinterlige klær og slikt – men der gjør de ingen nytte for seg
Ja, hun får finne de frem senere
Nå er det nok å bare sitte der å kjenne varmen bre seg i kroppen
Hun fikk vondt både her og der, nå når hun har fått satt seg til rette i godstolen
Skikkelig som hun slo seg på bakenden
Huff ja… når enden er god så er allting godt….
Så sovner Pinni

Hun drømmer visst at hun er ute og aker ned en stor bakke, som aldri tar slutt
Hun aker og aker i en voldsom fart, og tilskuere står på siden og roper og vinker
Pinni klarer ikke stoppe, og det går fortere og fortere, og tilskuerne er plutselig vekk
Hun roper etter hjelp
Så våkner hun… hun hører roping utenfor huset

Pinni våkner av hoiing og roping og latter
Hvor er jeg og hva har skjedd tenker hun med seg selv
Fortumlet ser Pinni seg rundt, og oppdager at hun sitter i godstolen sin
Kakaoen står der, kald nå – for hun rakk ikke drikke alt, før hun rett og slett sovnet fra den

Heldigvis var det bare en drøm, da hun får summet seg litt, og kommer på det med aking ned stor bakke

Ute har dagen seget på, og hele Rotary-gjengen er ute og nyter vinteren som har kommet dit
Sola er på vei ned, og det er kaldt
Pinni kjenner det på hele kroppen, at det både er kaldt, og at hun har hatt et kraftig fall på glatta
Hun titter ut vinduet og ser sola som sakte klatrer nedover på den vakre himmelen

Det er vinter igjen, kan hun bekrefte for seg selv
Kaldt og vakkert
Barn og voksne er ute og leker
Pinni orker ikke det i dag
Det er godt å være i fred med seg selv av og til

Det banker på døren
Pinni! Er du der?
Hvor har du vært i dag?
Tusen spørsmål…
Pinni forteller hva som har skjedd og at hun rett og slett bare har sovet seg gjennom dagen
Store øyne ser tilbake på henne, og hun får en god og kald klem fra naboen
Det er godt å vite at uansett, så er det noen som ser etter en
At noen bryr seg
De har en avtale i nabolaget, at noen skal banke på døra,
om det er stilt alt for lenge…
Og nå synes mange det hadde vært stilt alt alt for lenge hos Pinni Konglefrø

En god dags kvild har gjort godt, selv om hun føler seg mørbanket
Og Pinni lover at neste dag skal hun være med ut, for da skal de brenne bål

Pinni Konglefrø er ute og rusler for seg selv
Tankene fyker fra det ene til det andre
Det nærmer seg vinter, er en tanke
Heldigvis er hulen varm og god – for i hulen har hun vært en vinter før
Og mye bær har blitt sanket!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I egne tanker står hun plutselig ansikt til ansikt med to andre som er ute på tur

Hei!
To fremmede på farten, sier Pinni, forsiktig

Ja, og du er en fremmed på farten, sier de to

De ser på hverandre

Jeg bor her langs stien, sier Pinni Konglefrø

Åh gjør du, sier de to andre i kor

Det er så fint her, og vi har ikke gått så mye på disse kanter av elva, før
Vi er på let etter et sted å bo…
vi har mistet huset vårt, og er usikre på hva vi skal gjøre

De forteller at de bodde på andre siden av elva, og trivdes så godt, men da det var så stor elv for en tid tilbake, mistet de alt
De har bodd hos venner og kjente der, men nå føler de at de ikke kan det lenger, og det nærmer seg vinter

Kanskje det er noe på disse kanter, lurer de på,
og sier det litt slik stille

Pinni kommer på at hun falt over en hule for litt siden, og nevner denne for de
De kunne ta en titt på den, om de ville, og Pinni kunne vise veien dit

De blir superglade

Åh for en flaks at vi traff deg i dag, sier de to, og hopper opp og ned av glede og spenning

Kan vi se på den med en gang?

Og det gjorde de
Og, vet du hva?
De to flyttet inn der og da

Så nå er de ennå flere ved rotarystien
En hel liten landsby har det blitt

Pinni Konglefrø!
Hallo er du der?
Pinni!
Du må våkne!

Pinni Konglefrø snur seg rundt i sengen og hører noen rope langt langt vekke
Det må være drømmen som styrer, går det gjennom hodet, og snur seg tilbake under den varme dyna

Pinni!
Er du der?
Du nå våkne!!

Pinni hopper opp i sengen, hva er det som skjer?
Dette var ingen drøm, men ren virkelighet

Hva er det – hva er det – brenner det?
Det er det eneste hun kommer på å si

Ja kanskje det, svarer det ved døren, på himmelen
Det er en venn på stien, som har kommet og vekket Pinni midt på natta

Kom og se kom og se!
Det er nordlys på himmelen
Selveste Aurora er her!

Pinni kommer seg i varme klær og ut døren, tidsnok til å se det vakre lyset som danser så vakkert på himmelen
Åhhh sier de i kor, de som er der
Det tar nesten pusten fra dem, så vakkert er det

Pinni ser og ser
Et flammehav av vakker dans
Så rart, at lyset kan danse slik, midt på natten
Lyset og stjernene
Nesten som de blinker om kapp med lyset,  de tusener av stjerner

De står der en stund og ser
Så svinner det hen og blir nesten helt borte
Pinni takker for at vennen kom og vekte henne
Dette ville hun ikke være for uten
Takknemlig går hun til sitt, og krøller seg under dyna igjen

Neste morgen våkner Pinni Konglefrø
med ett “pang”
Hun har ramlet på gulvet
Auuu roper hun ut, men ingen hører henne
Det er jo såpass lydtett i husene rundt ved stien, heldigvis
Pinni stavrer seg på bena og kjenner etter at alt er like helt
Ja, alt er bra!
Så faller hun i tanker over nattens opplevelser
Nordlyset
Den vakre Aurora som danser over nattehimmelen
Det var en fantastisk opplevelse

Pinni Konglefrø strekker seg høyt, høyt,
og kjenner ennå en gang etter om det er noe som er skadet etter fallet
Nei, Pinni er like hel, takk og lov
Frokost er unnagjort, og dagen ligger i startgropen
Det er stille langs stien

Det er så rart å tenke på at høsten har tatt i en jafs
Bladene faller til bakken og lager et fint teppe her og der
Nakne trær
Heldigvis bor de slik til at de er beskyttet, selv om trær blir bladfrie
Ingen ser de

Det går i en dør, noen roper noe, og Pinni stikker hodet ut i døråpningen
God morgen Pinni!
Vil du ha en kopp kaffe?
Kom hit da!
Og Pinni er ikke vanskelig å be
Pinni Konglefrø triver en jakke fra knaggen ved døra og strener over veien og inn til naboen
Nå skal det smake med nytraktet kaffe

Høsten har slått til for fullt
Langs stien er det ikke så mye aktivitet lenger
All innhøsting er ferdig
Bladene faller til bakken og lager herlige tumleplasser for større og mindre

September kan overraske, også denne gang
Sommertemperaturen kom tilbake, og elva roet seg
Det tørker litt i bakken

Om nettene er det duggfriskt –
og når sola kommer opp tidlig morgen,
er det tusenvis av vakker kunst langs stien
Kunst av spindel….
De iherdige arbeidere – nesten et usynlig nett –
men med dugg hengende,
blir det vakker kunst selv om det ikke er noe morsomt med all spindelen

September altså!
Pinni Konglefrø strekker seg mot sola og gjesper høyt

God morgen, hører hun bak seg, og skvetter til
En nabo var kommet forbi
Det er så masse spindel, sier naboen, har du sett,
det er helt tett i tett
Pinni ser seg om, og det er sannelig sant
Det duver som hengekøyer over alt
Og sola skinner så vakkert gjennom høstløvet

De tynneste tynneste tråer er spunnet
og sola leker seg gjennom det ene spindelnettet etter det andre
Det er som en bølge mot høstmorgenen
En bølge av vakker kunst
Men også litt skummel da
Det er ikke noe morsomt å få i ansiktet

Det er så varmt!
Skikkelig sommer i september
Men, det er ikke første september det har vært slik, fortelles det
Mang en gang har september kommet med varme dager,
også oktober kan slå til slik

De begynner å våkne til liv langs stien
Og alle er overveldet over all spindel som er rundt dem
Noen synes det ser skummelt ut ja, mens andre igjen synes det er ren kunst

Varmen slår mot dem,
og det foreslåes å bade i dammen som er igjen etter alt regnet som har vært
De fleste vil bade
Det er trygt der i dammen – og ingen står i fare for å være uheldige å flyte med strømmen
En liten badekulp rett og slett

Det er en fin stund i strandsonen ved dammen
Noen har tatt med mat, og det er selvfølgelig med blåbærsylte som pålegg, for de som vil ha det
Det er mye igjen på lager, så alt blir ikke spist opp FØR vinteren

De bader og koser seg, og bare nyter denne gode høstvarmen

De får kjølt seg litt ned,
noen og enhver,
og Pinni har fått en god stund sammen med sine gode venner

Pinni Konglefrø takker for laget, og sier hun vil gå seg en tur
Roper “hade” til de som er igjen der ved kulpen, og rusler avgårde på rotarystien
Så fredelig

Noe surrer rundt hodet på Pinni, og det er et insekt som vil sanke nektar, ser det ut til
Det finnes så mye spennende, tenker Pinni med seg selv
Og så mye vakkert!
I egne tanker, ser ikke Pinni hvor hun tråkker, og plutselig bare ligger hun der
Hva skjedde?!
Hun snublet visst
Men hva snublet hun i?

Store røtter var det Pinni hadde gått seg på
De stakk opp over alt, og hun hadde gått i egne tanker, og ikke sett seg for
Hun fikk en rot rett i hodet, så hun falt i bakken
Og snublet rett og slett over en stor sopp, i fallet
At hun ikke så den da!
Litt vondt i hodet har hun, når hun setter seg opp
og kjenner etter,
ellers er alt like helt heldigvis
Når hun ser seg rundt, er det første som slår Pinni,
at akkurat her har hun ikke gått før
Kjenner ikke igjen stedet,
selv hvor mye hun og vennene har saumfaret rotarystien

Pinni sitter mellom mange sopper
Er noe av dette spiselig da, tenker hun med seg selv
Ikke vet hun
Hun er ingen sopp-kjenner, og ingen av vennene hennes er det,
etter hva hun kjenner til

Det er en liten hule der også
Ubebodd ser det ut til
Hmmm   er dette et sted noen kan flytte til, om det trengs?
Ja, for det er jo ikke SÅ lenge siden noen måtte flytte lenger opp i stien,
på grunn av alt regnet
Og, dette så ut til å være et fint nytt sted,
om noen trenger det
Pinni ser seg om,
og prøver memorere stedet

Det er mye sopp her, tenker Pinni,
men,
det er det nok flere steder,
så det er IKKE noe kjennetegn, kommer hun til
Hmmm
Pinni løfter blikket, rusler litt bort fra stien,
og der,
i lysningen,
ser hun det hun er ute etter
Hun ser toppen av fjellet, hun ser treet, og hun ser et skille på stien,
og en sitteplass for mennesker der
Dette må være merket!
Herfra er det bare å gå rett inn i lyngen – fra veiskillet – også er hulen å finne
Det kan da ikke være vanskeligere enn som så, tenker Pinni med seg selv

Pinni har ikke vært så langt borte fra hulene før
Ikke så nærme grusstien heller, på lenge
Og når hun hører det knaser i grusen, løper hun inn i lyngen og mellom trærne igjen,
og bare titter frem bak blåbærlyngen

Det er mennesker som går fort forbi både ene og andre veien
Og der var det noen med hund også, og det var like før snuten kom bort i Pinni,
så nære var den, hunden,
selv om den gikk i bånd
Phu!

Best å finne veien tilbake til de andre
Denne turen kan være et prosjekt for en av de andre dagene
Finne tilbake til denne hulen, tenker Pinni med seg selv
Og i det hun snur seg, og går mot soppen hun snublet over, kommer noen av vennene hennes gående,
heseblesende,
med redde øyne
Er det her du er?!
Vi blei så bekymret for deg!
Vi fant deg ikke hjemme og ingen hadde sett hvor du gikk –
så da bestemte vi oss for å lete etter deg
Og de hadde jo heller ikke vært så langt inne i lyngen før,
og blei overrasket og glade over hulen Pinni hadde funnet

Med ett høres et brak og tusen knas,
og noe fyker forbi,
med millimeters avstand
Hva i alle dager!!!
Det var en hund som løp der, uten bånd
Åh herligheten – la oss komme oss i tryggere omgivelser roper de,
og løper tilbake i den retningen vennene kom fra
Heldigvis fant de lett inn på stien der de bor, og var lettet over at alle var like hele etter løpeturen

Nå var det flere som visste om den nye hulen, og Pinni slapp å memorere veien dit

For en dag og opplevelser
Pinni er glad hun er uskadd
Kunne jo virkelig gått galt der, da hun gikk seg på de røttene og falt over ende
Pinni grøsser litt når hun tenker på det,
og at hun kunne ha ligget der og ingen fant henne
Takknemligheten over vennene og stedet de har sammen,
synker inn,
og hun blir varm om hjertet
Venner som passer på

Blåbæra er høstet inn og august-været har seget på og hoppet rett inn i september
Det er fortsatt lyst på kveldinga, men det merkes, at sommeren er på hell

Det er lunt og godt i hulene rundt om, og ingen har vært uheldige, siden den skaden med piggtråden for litt siden.
Småfolket,
ikke så mange som legger merke til…
men den piggtråden blei lagt merke til, og ordnet opp i
Godt er det!

Det har vært pannekake-lag i rotarystien
Joda, med all blåbæra som vart plukka, måtte den jo lages sylte av, før alt blei frosset ned til kalderer dager 🙂

Blåbærsylte altså!
Noe så godt å ha på pannekaka!
Dette falt i god smak hos de fleste, selv om noen “bare” ville ha sukker på.
Smaken er som baken, sies det….

Her om dagen måtte det redningsaksjon til
Ja… for elva blei så stor at det flommet over og tok deler av hulen til en nabo
Huff det var skummelt!
Alt inventar blei reddet i siste sekund

Det er ikke bare bare,
å bo langs en sti og ved en elv,
som kan gå over sine bredder,
for oss småfolket som egentlig ingen ser…
Men vi hjelper hverandre og har lært oss å leve med det

Pinni Konglefrø er stolt og glad over stedet de har klart å bygge, sammen
Hulene som passet så tilfeldig bra inn, da de trengte et sted å bo,
de som først hang sammen

Nå krysser vi alle fingre for at regnet må stoppe, roper Pinni Konglefrø!
Jaaaa roper alle
Nå vil vi ha sol og en vakker høst!

Hulen der elva rant igjennom, er det ikke mye å gjøre med, men heldigvis er det ikke mangel på gode huler, så det blei organisert flytteaksjon litt lenger vekk fra elva, og inn i nytt bosted
Selv om det er trist å måtte forlate noe som har vært trygt og godt,
er det fint å få muligheten til å starte på nytt,
et annet sted,
i samme område som vennene bor i
Og at alle tingene de er glade i, følger med på lasset

Det er godt å ha hjelpende hender, trygge og koselige naboer og venner

Noen å stole på
Noen å prate med
Og noen å være sammen med
Venner og familie, tett i tett
At noen bryr seg

Jeg ser deg ikke!
Pinni roper så høyt hun klarer, men får ikke noe svar
Halloooo!
Nei, ikke noe svar i det hele tatt
Så Pinni snur, og rusler tilbake på stien, mot huset sitt
Da hører hun en stemme, fra andre kanten
Springer i mot, og der står en av vennene til Pinni Konglefrø, fastklemt i noen busker
Oi, roper Pinni – går det bra?
Så ser hun at det er piggtrå som er årsaken til at vennen står fast
Stå stille, så skal jeg hjelpe deg!
Det var rusten piggtrå, og den hadde surra seg rundt ene foten
Heldigvis ikke noe sår av betydning, og Pinni klarte sakte men sikkert å få vennen løs fra piggtråen
Åh for ei lette, sier vennen
Jeg vart så redd, og turte ikke bevege meg, og så bra at du kom forbi
Ja, sa Pinni Konglefrø, jeg var på veg til noen andre, og fant ingen hjemme der, og på vegen i retur, hørte jeg deg rope
Tilfeldighetene rår til tider
Og den piggtråen – den har ikke noe der å gjøre
Huff da – hvem som helst kan tråkke i den, så denne må vi få fjernet på et vis
Vi får si ifra til grunneieren, blei de enige om

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vennen som skada, seg bodde ikke så langt ifra,
så de gikk dit og fikk stelt såra
Viktig å få vaska og rensa, bandasjert og  slikt
Passe på at det ikke blir betent – da må lege inn i bildet, rett og slett
Dei kosa seg ei stund med en god kopp kaffe, før Pinni Konglefrø rusla videre hjemover

Der på stien, treffer hun vennen hun hadde vært og sett etter
Blåbæra var ganske så moden så det var den som var årsaken til tomt hus på andre siden av
stien

Pinni forteller raskt hva som nettopp har skjedd, og de rister på hodet av det
Noe så skummelt
Håper det blir fjernet, det som ligger der og er til skade for både dyr og mennesker
Så tar Pinni turen sammen med vennen sin, tilbake igjen der hun nettopp hadde kommet fra

Pinni får smake av den gode blåbæra
Mmmmm virkelig søt og god
Og den skal bli til syltetøy etter hvert, sier vennen til Pinni, med et smil
Tenk  å ha slike godsaker når vinteren slår til da, er de enige om

Det er en fin dag, og senere, når Pinni ennå en gang går veien tilbake mot sitt eget hjem, ser hun flere som står på hodet i lyngen og plukker blåbær
Kanskje jeg må ta en tur også, tenker Pinni Konglefrø
Jeg som ikke er glad i å plukke bær i det hele tatt…
Hmmm  må tenke litt på det – for vil jeg ha noe i frysen, må jeg vel ordne det selv

Pinni gløtter så vidt på døra til vennen som skada seg tidligere på dagen, og der var alt bare bra
De såra som var komt, var ikke så store… men forsiktighet er gull verdt, så viktig å passe på

Vel hjemme er Pinni sliten
Alle dagens inntrykk suser i hodet, og hun legger seg godt til rette i godstolen
Øynene faller sakte igjen

Det har vært late dager i veien hos Pinni Konglefrø og vennene hennes
Etter vårrengjøringen og alle lekene de holdt på med,
gikk luften litt ut av alle sammen – og de trengte en pause
Og alle hadde ting og tang å gjøre hver for seg

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

De har blitt en mye større familie etter hvert
En virkelig “stor-familie” blitt
Og det  er fantastisk
Mange bekjentskaper rundt omkring
Og det stikker altid noen innom stien,
der denne gjengen holder til

En dag var de faktisk og badet!
Og da var det like før noen av vennene rett og slett for av sted med vinden, for å si det slik
Uforsiktighet kan være roten til  mye, har det blitt sagt
Og Pinni Konglefrø hadde i allefall ingen intensjoner om noen NY jordomsegling med det første
Så de fikk hanket inn de som var på vei i vinden, og halet de inn i roligere farvann, inne ved strandkanten – der det var fint og varmt for alle

Det var da de traff Trollbarna
Trollbarna holder til i fjøresteinane og i nausta rundt om
Og for en herlig stund de hadde sammen
Du store alpakka altså – så mye latter det ble
Historier ble fortalt fra alle hold

Det blei bading og padling og hopping og plasking  – alt hva man gjør ned i fjøresteinane en vakker sommerdag

De kan vel kanskje se litt skumle ut ved første øyekast,
men noe snillere enn denne familien med venner,
ja det skal en lete lenge etter
Gjestfriheten i høysete

Veldig artig med miljøforandring – men,
det tryggeste er nok i skogen, tenker Pinni Konglefrø
På stien der husene ligger  – føler alle seg trygge nå
De hører kjente lyder – ja de har blitt kjent etter hvert
Mange går tur der – og det er forholdsvis de samme som går turene
Store og små hunder er innom… og alle dyrene som hører til i skogen her

Og så har gjøken kommet tilbake
Det høres kokokoko snart døgnet rundt nå
Det er en viss trygghet i det også, selv om man til slutt kan kjenne seg bitte litt “koko” selv, innimellom
Det betyr jo også at våren er godt i siget –
mai har anløpt og det blir litt varmere dag for dag

Sola varmer,
og det er lett å bare legge seg på berget og nyte den varme sola

Det er godt og varmt,
og Pinni har nok med å passe på å få i seg nok væske for tiden
Sola steiker og huset blir varmt – ja det er varmt både inne og ute – og Pinni blir heilt mødd

Da er det godt å sitte ved en stein eller i solveggen og bare nyte
Ta det med ro
De er jo forskjellige alle som en, tenker Pinni,
de som bor ved stien her
Og alle kan ikke gjøre det samme sammen,
hele tiden

Men Pinni Konglefrø blir alltid veldig glad når det kommer besøk, og når besøket enda til har med noe godt å bite i, i varmen
Da blir det litt kald limonade og god prat under noen trær,
med store blader som skygger for sola

Det er ingen gjøremål som skal gjøres
De slapper av som best de kan
Også er det jo alltids noen som er på besøk hos de andre rundt om

Det er latter og glede ved stien,
også om det kommer regn

Det må til innimellom det, noen regnbyger
Bare ikke når det blir ukesvis med det, regnet…
Da kan jo alle som en flate litt ut…