Vinteren er ikke så dum den, tenker Pinni Konglefrø,  for seg selv.
Det er kaldt ute, og minusgradene har krøpet på.
Snøen har dalet ned i bøtter og spann siste dagene.
Skiføre!
Men Pinni har ikke gått på ski så mye, så det er bare med tanken.
Hun rister på hodet og smiler for seg selv, i det hun uten forvarsel henger i luften,
og nesten mister pusten i fallet ned på bakken igjen…. is under føttene
hjeeeeeelp
Pinni ligger rett ut i den dype snøen, og kommer seg ingen vei

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hjeeeelp roper hun igjen
Det er helt stille
Det er da rart, tenker hun med seg selv, hvor stille det var rundt henne
Det er visst ingen som er oppe så tidlig som Pinni Konglefrø

Hun ligger der og ser opp mot himmelen
Løfter først på en fot, så den andre, ene hånden også den andre
Ingen brudd heldigvis
Lettere fortumlet setter hun seg sakte opp
Føler seg lettere mørbanket etter fallet
Takk og lov for at ikke noe er hardt skadet
Det er ikke noe ønske om slikt denne tiden her, frem mot juletider

Nei, hun reiser seg opp og rister av snøen
Ser seg rundt i stillheten og vinterlandskapet
Det første sjokket etter fallet har sluppet taket og hun kan slappe av og nyte utsikten
Dette er vakkert

Nei, nå vil jeg rett og slett inn i hulen min, og varme en stor kopp med kakao
Det fortjener jeg nå, tenker hun med seg selv, og halter sakte mot hjemmet sitt
Hun skulle egentlig gå en liten tur denne tidlige morgen, men nå dropper hun den
Det vart nok tur dette, tenker hun med seg selv, og kommer seg inn i varmen

Det dufter godt av nykokt kakao, og hun sitter og ser ut
Kanskje burde broddene vært fremme nå
Hun har broddene liggende i en kiste med vinterlige klær og slikt – men der gjør de ingen nytte for seg
Ja, hun får finne de frem senere
Nå er det nok å bare sitte der å kjenne varmen bre seg i kroppen
Hun fikk vondt både her og der, nå når hun har fått satt seg til rette i godstolen
Skikkelig som hun slo seg på bakenden
Huff ja… når enden er god så er allting godt….
Så sovner Pinni

Hun drømmer visst at hun er ute og aker ned en stor bakke, som aldri tar slutt
Hun aker og aker i en voldsom fart, og tilskuere står på siden og roper og vinker
Pinni klarer ikke stoppe, og det går fortere og fortere, og tilskuerne er plutselig vekk
Hun roper etter hjelp
Så våkner hun… hun hører roping utenfor huset

Pinni våkner av hoiing og roping og latter
Hvor er jeg og hva har skjedd tenker hun med seg selv
Fortumlet ser Pinni seg rundt, og oppdager at hun sitter i godstolen sin
Kakaoen står der, kald nå – for hun rakk ikke drikke alt, før hun rett og slett sovnet fra den

Heldigvis var det bare en drøm, da hun får summet seg litt, og kommer på det med aking ned stor bakke

Ute har dagen seget på, og hele Rotary-gjengen er ute og nyter vinteren som har kommet dit
Sola er på vei ned, og det er kaldt
Pinni kjenner det på hele kroppen, at det både er kaldt, og at hun har hatt et kraftig fall på glatta
Hun titter ut vinduet og ser sola som sakte klatrer nedover på den vakre himmelen

Det er vinter igjen, kan hun bekrefte for seg selv
Kaldt og vakkert
Barn og voksne er ute og leker
Pinni orker ikke det i dag
Det er godt å være i fred med seg selv av og til

Det banker på døren
Pinni! Er du der?
Hvor har du vært i dag?
Tusen spørsmål…
Pinni forteller hva som har skjedd og at hun rett og slett bare har sovet seg gjennom dagen
Store øyne ser tilbake på henne, og hun får en god og kald klem fra naboen
Det er godt å vite at uansett, så er det noen som ser etter en
At noen bryr seg
De har en avtale i nabolaget, at noen skal banke på døra,
om det er stilt alt for lenge…
Og nå synes mange det hadde vært stilt alt alt for lenge hos Pinni Konglefrø

En god dags kvild har gjort godt, selv om hun føler seg mørbanket
Og Pinni lover at neste dag skal hun være med ut, for da skal de brenne bål

Pinni Konglefrø er ute og rusler for seg selv
Tankene fyker fra det ene til det andre
Det nærmer seg vinter, er en tanke
Heldigvis er hulen varm og god – for i hulen har hun vært en vinter før
Og mye bær har blitt sanket!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I egne tanker står hun plutselig ansikt til ansikt med to andre som er ute på tur

Hei!
To fremmede på farten, sier Pinni, forsiktig

Ja, og du er en fremmed på farten, sier de to

De ser på hverandre

Jeg bor her langs stien, sier Pinni Konglefrø

Åh gjør du, sier de to andre i kor

Det er så fint her, og vi har ikke gått så mye på disse kanter av elva, før
Vi er på let etter et sted å bo…
vi har mistet huset vårt, og er usikre på hva vi skal gjøre

De forteller at de bodde på andre siden av elva, og trivdes så godt, men da det var så stor elv for en tid tilbake, mistet de alt
De har bodd hos venner og kjente der, men nå føler de at de ikke kan det lenger, og det nærmer seg vinter

Kanskje det er noe på disse kanter, lurer de på,
og sier det litt slik stille

Pinni kommer på at hun falt over en hule for litt siden, og nevner denne for de
De kunne ta en titt på den, om de ville, og Pinni kunne vise veien dit

De blir superglade

Åh for en flaks at vi traff deg i dag, sier de to, og hopper opp og ned av glede og spenning

Kan vi se på den med en gang?

Og det gjorde de
Og, vet du hva?
De to flyttet inn der og da

Så nå er de ennå flere ved rotarystien
En hel liten landsby har det blitt

Pinni Konglefrø!
Hallo er du der?
Pinni!
Du må våkne!

Pinni Konglefrø snur seg rundt i sengen og hører noen rope langt langt vekke
Det må være drømmen som styrer, går det gjennom hodet, og snur seg tilbake under den varme dyna

Pinni!
Er du der?
Du nå våkne!!

Pinni hopper opp i sengen, hva er det som skjer?
Dette var ingen drøm, men ren virkelighet

Hva er det – hva er det – brenner det?
Det er det eneste hun kommer på å si

Ja kanskje det, svarer det ved døren, på himmelen
Det er en venn på stien, som har kommet og vekket Pinni midt på natta

Kom og se kom og se!
Det er nordlys på himmelen
Selveste Aurora er her!

Pinni kommer seg i varme klær og ut døren, tidsnok til å se det vakre lyset som danser så vakkert på himmelen
Åhhh sier de i kor, de som er der
Det tar nesten pusten fra dem, så vakkert er det

Pinni ser og ser
Et flammehav av vakker dans
Så rart, at lyset kan danse slik, midt på natten
Lyset og stjernene
Nesten som de blinker om kapp med lyset,  de tusener av stjerner

De står der en stund og ser
Så svinner det hen og blir nesten helt borte
Pinni takker for at vennen kom og vekte henne
Dette ville hun ikke være for uten
Takknemlig går hun til sitt, og krøller seg under dyna igjen

Neste morgen våkner Pinni Konglefrø
med ett “pang”
Hun har ramlet på gulvet
Auuu roper hun ut, men ingen hører henne
Det er jo såpass lydtett i husene rundt ved stien, heldigvis
Pinni stavrer seg på bena og kjenner etter at alt er like helt
Ja, alt er bra!
Så faller hun i tanker over nattens opplevelser
Nordlyset
Den vakre Aurora som danser over nattehimmelen
Det var en fantastisk opplevelse

Pinni Konglefrø strekker seg høyt, høyt,
og kjenner ennå en gang etter om det er noe som er skadet etter fallet
Nei, Pinni er like hel, takk og lov
Frokost er unnagjort, og dagen ligger i startgropen
Det er stille langs stien

Det er så rart å tenke på at høsten har tatt i en jafs
Bladene faller til bakken og lager et fint teppe her og der
Nakne trær
Heldigvis bor de slik til at de er beskyttet, selv om trær blir bladfrie
Ingen ser de

Det går i en dør, noen roper noe, og Pinni stikker hodet ut i døråpningen
God morgen Pinni!
Vil du ha en kopp kaffe?
Kom hit da!
Og Pinni er ikke vanskelig å be
Pinni Konglefrø triver en jakke fra knaggen ved døra og strener over veien og inn til naboen
Nå skal det smake med nytraktet kaffe

Høsten har slått til for fullt
Langs stien er det ikke så mye aktivitet lenger
All innhøsting er ferdig
Bladene faller til bakken og lager herlige tumleplasser for større og mindre

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

September kan overraske, også denne gang
Sommertemperaturen kom tilbake, og elva roet seg
Det tørker litt i bakken

Om nettene er det duggfriskt –
og når sola kommer opp tidlig morgen,
er det tusenvis av vakker kunst langs stien
Kunst av spindel….
De iherdige arbeidere – nesten et usynlig nett –
men med dugg hengende,
blir det vakker kunst selv om det ikke er noe morsomt med all spindelen

September altså!
Pinni Konglefrø strekker seg mot sola og gjesper høyt

God morgen, hører hun bak seg, og skvetter til
En nabo var kommet forbi
Det er så masse spindel, sier naboen, har du sett,
det er helt tett i tett
Pinni ser seg om, og det er sannelig sant
Det duver som hengekøyer over alt
Og sola skinner så vakkert gjennom høstløvet

De tynneste tynneste tråer er spunnet
og sola leker seg gjennom det ene spindelnettet etter det andre
Det er som en bølge mot høstmorgenen
En bølge av vakker kunst
Men også litt skummel da
Det er ikke noe morsomt å få i ansiktet

Det er så varmt!
Skikkelig sommer i september
Men, det er ikke første september det har vært slik, fortelles det
Mang en gang har september kommet med varme dager,
også oktober kan slå til slik

De begynner å våkne til liv langs stien
Og alle er overveldet over all spindel som er rundt dem
Noen synes det ser skummelt ut ja, mens andre igjen synes det er ren kunst

Varmen slår mot dem,
og det foreslåes å bade i dammen som er igjen etter alt regnet som har vært
De fleste vil bade
Det er trygt der i dammen – og ingen står i fare for å være uheldige å flyte med strømmen
En liten badekulp rett og slett

Det er en fin stund i strandsonen ved dammen
Noen har tatt med mat, og det er selvfølgelig med blåbærsylte som pålegg, for de som vil ha det
Det er mye igjen på lager, så alt blir ikke spist opp FØR vinteren

De bader og koser seg, og bare nyter denne gode høstvarmen

De får kjølt seg litt ned,
noen og enhver,
og Pinni har fått en god stund sammen med sine gode venner

Pinni Konglefrø takker for laget, og sier hun vil gå seg en tur
Roper “hade” til de som er igjen der ved kulpen, og rusler avgårde på rotarystien
Så fredelig

Noe surrer rundt hodet på Pinni, og det er et insekt som vil sanke nektar, ser det ut til
Det finnes så mye spennende, tenker Pinni med seg selv
Og så mye vakkert!
I egne tanker, ser ikke Pinni hvor hun tråkker, og plutselig bare ligger hun der
Hva skjedde?!
Hun snublet visst
Men hva snublet hun i?

Store røtter var det Pinni hadde gått seg på
De stakk opp over alt, og hun hadde gått i egne tanker, og ikke sett seg for
Hun fikk en rot rett i hodet, så hun falt i bakken
Og snublet rett og slett over en stor sopp, i fallet
At hun ikke så den da!
Litt vondt i hodet har hun, når hun setter seg opp
og kjenner etter,
ellers er alt like helt heldigvis
Når hun ser seg rundt, er det første som slår Pinni,
at akkurat her har hun ikke gått før
Kjenner ikke igjen stedet,
selv hvor mye hun og vennene har saumfaret rotarystien

Pinni sitter mellom mange sopper
Er noe av dette spiselig da, tenker hun med seg selv
Ikke vet hun
Hun er ingen sopp-kjenner, og ingen av vennene hennes er det,
etter hva hun kjenner til

Det er en liten hule der også
Ubebodd ser det ut til
Hmmm   er dette et sted noen kan flytte til, om det trengs?
Ja, for det er jo ikke SÅ lenge siden noen måtte flytte lenger opp i stien,
på grunn av alt regnet
Og, dette så ut til å være et fint nytt sted,
om noen trenger det
Pinni ser seg om,
og prøver memorere stedet

Det er mye sopp her, tenker Pinni,
men,
det er det nok flere steder,
så det er IKKE noe kjennetegn, kommer hun til
Hmmm
Pinni løfter blikket, rusler litt bort fra stien,
og der,
i lysningen,
ser hun det hun er ute etter
Hun ser toppen av fjellet, hun ser treet, og hun ser et skille på stien,
og en sitteplass for mennesker der
Dette må være merket!
Herfra er det bare å gå rett inn i lyngen – fra veiskillet – også er hulen å finne
Det kan da ikke være vanskeligere enn som så, tenker Pinni med seg selv

Pinni har ikke vært så langt borte fra hulene før
Ikke så nærme grusstien heller, på lenge
Og når hun hører det knaser i grusen, løper hun inn i lyngen og mellom trærne igjen,
og bare titter frem bak blåbærlyngen

Det er mennesker som går fort forbi både ene og andre veien
Og der var det noen med hund også, og det var like før snuten kom bort i Pinni,
så nære var den, hunden,
selv om den gikk i bånd
Phu!

Best å finne veien tilbake til de andre
Denne turen kan være et prosjekt for en av de andre dagene
Finne tilbake til denne hulen, tenker Pinni med seg selv
Og i det hun snur seg, og går mot soppen hun snublet over, kommer noen av vennene hennes gående,
heseblesende,
med redde øyne
Er det her du er?!
Vi blei så bekymret for deg!
Vi fant deg ikke hjemme og ingen hadde sett hvor du gikk –
så da bestemte vi oss for å lete etter deg
Og de hadde jo heller ikke vært så langt inne i lyngen før,
og blei overrasket og glade over hulen Pinni hadde funnet

Med ett høres et brak og tusen knas,
og noe fyker forbi,
med millimeters avstand
Hva i alle dager!!!
Det var en hund som løp der, uten bånd
Åh herligheten – la oss komme oss i tryggere omgivelser roper de,
og løper tilbake i den retningen vennene kom fra
Heldigvis fant de lett inn på stien der de bor, og var lettet over at alle var like hele etter løpeturen

Nå var det flere som visste om den nye hulen, og Pinni slapp å memorere veien dit

For en dag og opplevelser
Pinni er glad hun er uskadd
Kunne jo virkelig gått galt der, da hun gikk seg på de røttene og falt over ende
Pinni grøsser litt når hun tenker på det,
og at hun kunne ha ligget der og ingen fant henne
Takknemligheten over vennene og stedet de har sammen,
synker inn,
og hun blir varm om hjertet
Venner som passer på

Blåbæra er høstet inn og august-været har seget på og hoppet rett inn i september
Det er fortsatt lyst på kveldinga, men det merkes, at sommeren er på hell

Det er lunt og godt i hulene rundt om, og ingen har vært uheldige, siden den skaden med piggtråden for litt siden.
Småfolket,
ikke så mange som legger merke til…
men den piggtråden blei lagt merke til, og ordnet opp i
Godt er det!

Det har vært pannekake-lag i rotarystien
Joda, med all blåbæra som vart plukka, måtte den jo lages sylte av, før alt blei frosset ned til kalderer dager 🙂

Blåbærsylte altså!
Noe så godt å ha på pannekaka!
Dette falt i god smak hos de fleste, selv om noen “bare” ville ha sukker på.
Smaken er som baken, sies det….

Her om dagen måtte det redningsaksjon til
Ja… for elva blei så stor at det flommet over og tok deler av hulen til en nabo
Huff det var skummelt!
Alt inventar blei reddet i siste sekund

Det er ikke bare bare,
å bo langs en sti og ved en elv,
som kan gå over sine bredder,
for oss småfolket som egentlig ingen ser…
Men vi hjelper hverandre og har lært oss å leve med det

Pinni Konglefrø er stolt og glad over stedet de har klart å bygge, sammen
Hulene som passet så tilfeldig bra inn, da de trengte et sted å bo,
de som først hang sammen

Nå krysser vi alle fingre for at regnet må stoppe, roper Pinni Konglefrø!
Jaaaa roper alle
Nå vil vi ha sol og en vakker høst!

Hulen der elva rant igjennom, er det ikke mye å gjøre med, men heldigvis er det ikke mangel på gode huler, så det blei organisert flytteaksjon litt lenger vekk fra elva, og inn i nytt bosted
Selv om det er trist å måtte forlate noe som har vært trygt og godt,
er det fint å få muligheten til å starte på nytt,
et annet sted,
i samme område som vennene bor i
Og at alle tingene de er glade i, følger med på lasset

Det er godt å ha hjelpende hender, trygge og koselige naboer og venner

Noen å stole på
Noen å prate med
Og noen å være sammen med
Venner og familie, tett i tett
At noen bryr seg

Jeg ser deg ikke!
Pinni roper så høyt hun klarer, men får ikke noe svar
Halloooo!
Nei, ikke noe svar i det hele tatt
Så Pinni snur, og rusler tilbake på stien, mot huset sitt
Da hører hun en stemme, fra andre kanten
Springer i mot, og der står en av vennene til Pinni Konglefrø, fastklemt i noen busker
Oi, roper Pinni – går det bra?
Så ser hun at det er piggtrå som er årsaken til at vennen står fast
Stå stille, så skal jeg hjelpe deg!
Det var rusten piggtrå, og den hadde surra seg rundt ene foten
Heldigvis ikke noe sår av betydning, og Pinni klarte sakte men sikkert å få vennen løs fra piggtråen
Åh for ei lette, sier vennen
Jeg vart så redd, og turte ikke bevege meg, og så bra at du kom forbi
Ja, sa Pinni Konglefrø, jeg var på veg til noen andre, og fant ingen hjemme der, og på vegen i retur, hørte jeg deg rope
Tilfeldighetene rår til tider
Og den piggtråen – den har ikke noe der å gjøre
Huff da – hvem som helst kan tråkke i den, så denne må vi få fjernet på et vis
Vi får si ifra til grunneieren, blei de enige om

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vennen som skada, seg bodde ikke så langt ifra,
så de gikk dit og fikk stelt såra
Viktig å få vaska og rensa, bandasjert og  slikt
Passe på at det ikke blir betent – da må lege inn i bildet, rett og slett
Dei kosa seg ei stund med en god kopp kaffe, før Pinni Konglefrø rusla videre hjemover

Der på stien, treffer hun vennen hun hadde vært og sett etter
Blåbæra var ganske så moden så det var den som var årsaken til tomt hus på andre siden av
stien

Pinni forteller raskt hva som nettopp har skjedd, og de rister på hodet av det
Noe så skummelt
Håper det blir fjernet, det som ligger der og er til skade for både dyr og mennesker
Så tar Pinni turen sammen med vennen sin, tilbake igjen der hun nettopp hadde kommet fra

Pinni får smake av den gode blåbæra
Mmmmm virkelig søt og god
Og den skal bli til syltetøy etter hvert, sier vennen til Pinni, med et smil
Tenk  å ha slike godsaker når vinteren slår til da, er de enige om

Det er en fin dag, og senere, når Pinni ennå en gang går veien tilbake mot sitt eget hjem, ser hun flere som står på hodet i lyngen og plukker blåbær
Kanskje jeg må ta en tur også, tenker Pinni Konglefrø
Jeg som ikke er glad i å plukke bær i det hele tatt…
Hmmm  må tenke litt på det – for vil jeg ha noe i frysen, må jeg vel ordne det selv

Pinni gløtter så vidt på døra til vennen som skada seg tidligere på dagen, og der var alt bare bra
De såra som var komt, var ikke så store… men forsiktighet er gull verdt, så viktig å passe på

Vel hjemme er Pinni sliten
Alle dagens inntrykk suser i hodet, og hun legger seg godt til rette i godstolen
Øynene faller sakte igjen

Det har vært late dager i veien hos Pinni Konglefrø og vennene hennes
Etter vårrengjøringen og alle lekene de holdt på med,
gikk luften litt ut av alle sammen – og de trengte en pause
Og alle hadde ting og tang å gjøre hver for seg

De har blitt en mye større familie etter hvert
En virkelig “stor-familie” blitt
Og det  er fantastisk
Mange bekjentskaper rundt omkring
Og det stikker altid noen innom stien,
der denne gjengen holder til

En dag var de faktisk og badet!
Og da var det like før noen av vennene rett og slett for av sted med vinden, for å si det slik
Uforsiktighet kan være roten til  mye, har det blitt sagt
Og Pinni Konglefrø hadde i allefall ingen intensjoner om noen NY jordomsegling med det første
Så de fikk hanket inn de som var på vei i vinden, og halet de inn i roligere farvann, inne ved strandkanten – der det var fint og varmt for alle

Det var da de traff Trollbarna
Trollbarna holder til i fjøresteinane og i nausta rundt om
Og for en herlig stund de hadde sammen
Du store alpakka altså – så mye latter det ble
Historier ble fortalt fra alle hold

Det blei bading og padling og hopping og plasking  – alt hva man gjør ned i fjøresteinane en vakker sommerdag

De kan vel kanskje se litt skumle ut ved første øyekast,
men noe snillere enn denne familien med venner,
ja det skal en lete lenge etter
Gjestfriheten i høysete

Veldig artig med miljøforandring – men,
det tryggeste er nok i skogen, tenker Pinni Konglefrø
På stien der husene ligger  – føler alle seg trygge nå
De hører kjente lyder – ja de har blitt kjent etter hvert
Mange går tur der – og det er forholdsvis de samme som går turene
Store og små hunder er innom… og alle dyrene som hører til i skogen her

Og så har gjøken kommet tilbake
Det høres kokokoko snart døgnet rundt nå
Det er en viss trygghet i det også, selv om man til slutt kan kjenne seg bitte litt “koko” selv, innimellom
Det betyr jo også at våren er godt i siget –
mai har anløpt og det blir litt varmere dag for dag

Sola varmer,
og det er lett å bare legge seg på berget og nyte den varme sola

Det er godt og varmt,
og Pinni har nok med å passe på å få i seg nok væske for tiden
Sola steiker og huset blir varmt – ja det er varmt både inne og ute – og Pinni blir heilt mødd

Da er det godt å sitte ved en stein eller i solveggen og bare nyte
Ta det med ro
De er jo forskjellige alle som en, tenker Pinni,
de som bor ved stien her
Og alle kan ikke gjøre det samme sammen,
hele tiden

Men Pinni Konglefrø blir alltid veldig glad når det kommer besøk, og når besøket enda til har med noe godt å bite i, i varmen
Da blir det litt kald limonade og god prat under noen trær,
med store blader som skygger for sola

Det er ingen gjøremål som skal gjøres
De slapper av som best de kan
Også er det jo alltids noen som er på besøk hos de andre rundt om

Det er latter og glede ved stien,
også om det kommer regn

Det må til innimellom det, noen regnbyger
Bare ikke når det blir ukesvis med det, regnet…
Da kan jo alle som en flate litt ut…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Våren siger på, og det er forskjellig å gjere for Pinni Konglefrø og vennene
Vårreingjering er i gang,
og alle som ein er med
Kjedelig, ropar nokon
Men det hjelper ikkje – for det verte ikkje gjort noko om alle skulle seie det
Ei gulrot heng der framme og gjer at dei alle skyndar på og ryddar som best dei kan
Brenne bål og grille
Ja for det verte snart bålforbud, vart Pinni fortalt, og då må dei rekke eit bål og bålkos før sommaren siger på

Åååå brenne bål, det har dei ikkje gjort på lang lang tid, ropar eine etter den andre
Jobb på då!
Og nåkre av tinga dei rydda, kan brukast til bålet, så det vart samla i eit par tre haugar med skrot, kvistar og plast
Det er så mykje plast i naturen
Dei ristar på hodet av alt dei finn

kvikklunsj-papir
serviettar
plast i alle fasongar og størrelsar og fargar
anna sjokoladepapir/plast
og all den hundebæsjen
fysj og æsj
og ikkje minst…. hundebæsj-posar slengt både her og der,
og endatil oppe i trær, knytt fast
kva er vitsen,
og dei ristar på hodet

Åh sjå her då, eit lite armeband!
Så nydelig – det heng vi på ei grein, vart det foreslått –
for då kan kanskje eigaren finne det
Og der, ein hanske og eit panneband!
Opp i treet med dei – og kanskje nokon har mista det,
og verte glade
Om ikkje nokon saknar dei – så kan dei kanskje verte til nytte som dyne og pute hjå nokon av oss, seier Pinni med eit lurt blunk

Ein dag seinare høyrer dei brått ei glad stemme

“mamma mamma sjå – der er armebandet mitt!”
oppe i treet der, ja det er mitt, som eg mista, og vart så lei meg for
så bra, sa mor, og tok armebandet ned frå greina og plasserte på handa til jenta

Glade gjekk dei vidare
Og dei høyrer jenta seie: kven trur du fann det, mamma?
Og hengte det opp i treet der?

Pinni Konglefrø våknar med eit rykk

Kvar er eg, ropar Pinni høgt
Virrar med hodet frå side til side, og trur ho er om bord i båten
Båten ho var på rundreise med for lenge lenge sidan
Den som kantra, og mannskapet eller rettare sagt, venane, for alle til kvar sin kant
Pinni pustar tungt, åpnar augene og ser ho er i hola si
Det var ein draum
Alle venane var rundt henne, og ho roar seg ned og pustar tungt ut

Vinteren har vore kald
Kaldare enn Pinni kan hugse
Men no er våren her, det kjenner Pinni på kvar ein fiber i kroppen
Og ho høyrer fuglekvitter
Glad konsert frå alle stadar
Pluss at elva brusar
Det betyr at snøen smeltar

Pinni kikar ut, og sola kitlar i andletet
hehehe Pinni må flire høgt, for så herlig var det akkurat i dag
Skal tru kva dei andre gjer på, om dei søv enno, eller er ute og vandrar i sola
Pinni ropar ut i lufta:  hallooooo  er det nokon der?!
Heilt stille
Halloooooo høyrer du meg?!
Like stille
Pinni snur ryggen til og vil gå inn, då ho høyrer:  halloooooo eg er her
Og endå ei stemme og endå ei
Ah dei var vakne altså!
Yohooooo  det er vår, ropar Pinni, og strekkjer seg opp mot lysstrålane frå sola
Ja, det er våååår, kjem det som svar tilbake

Etter ei stund sit det fleire rundt bordet i hola til Pinni
Det er latter og høge rop og prat
Då er det som det skal være då, hjå Pinni og venane

Med sola som kitlar litt og snøen som smeltar unna, blir alt mykje enklare
Skal vi finne på noko artig, spør Pinni
Kva då, spør dei andre i kor
Njaaaa…. vi kan klatre så høgt vi klarar i treet her borte
Nei, det tør ikkje eg, seier ein av dei andre, for eg er så høgderedd
Ja, gøyme og leite då?!
Det er kjekt vel?
Ja! Ropar dei i kor
Kom så held vi på med gøyme og leite
Kven skal stå?!

Elle melle deg fortelle
Skipet går ut i år
Rygg i rand
To i spann
Snipp snapp snute
DU ER UTE!

Det var Pinni som måtte stå og telje til 30

Åååå ja ok – då byrja eg å telje:
ein   to  tre  fire   fem….. tretti! 
Den som ikkje har gøymt seg no, den må stå!

No kjem eg, ropar Pinni, og kikar seg rundt
Det er musestille
Kvar har dei funne gøymeplassar hen skal tru
Pinni pratar høgt med seg sjølv, i håp om at nokon skal avsløre seg
Bak den store steinen?
Eller den buska eller inne i den tre-rota eller….

Åååå dei hadde gøymt seg så godt
Gi eit pip då vel… eg finn dokke ikkje, ropar Pinni
piiiip høyrer ho langt vekk
Kva er det eg må sjå, tenkjer Pinni, men i same augneblink ser ho nokon
Ser deg, ropar Pinni
Og til slutt hadde Pinni funne alle
Då var dei slitne, alle som ein, og dei måtte ha ei kvild
Sola var begynt å gå ned, og ei middagskvild måtte til no
Pinni kjente sjølv at ho var trøyt
Ho gjekk inni hola si og la seg på senga av strå
Augene seig igjen før Pinni hadde lagt hodet på strå-puta

Pinni sig inn i djup søvn, og ein ny draum snik seg på
Pinni har talt til tretti, og skal finne venane sine
Ho leitar og leitar men finn dei ikkje
Pinni endevendar alt i stien, men dei er sporlaust forsvunne
Ho vaknar av at ho gret
Nei huff, tenkjer ho
Ditte var ikkje noko morosamt

Det er mørkt ute no, sola har gått ned
Pinni kveikjer lys og fyrer i ovnen
Ho er svolten etter dagens opplevingar
Det bankar på døra, og ein av venane kjem inn
Syntes den høyrde rop herfra, og ville sjå at alt var bra
Tusen takk, seier Pinni
Eg hadde ein fælsleg draum om at dokke alle var forsvunne, og eg klarte ikkje finne nokon
Men så kom du!

Det er godt å ha vener i nærleiken, der det berre er å banke på døra og sjå innom
Det er tryggheita det
Dei satte seg ned og åt mat i lag og ein god kopp kaffe attpå
Det var seine kvelden og det var på tide å leggje seg igjen
God natt gode ven, seier Pinni, og lukker døra
Ho er takknemlig
Tenk å være så heldig å finne alle igjen etter båt-forliset den gongen
Og endatil nye vener
Livet er godt no

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det var en gang…
Ute å tur, at en liten Pinni blei oppdaga – og hunden Leia var med å oppdage denne figuren som prøvde gå i ett med naturen
Når man er så hjelpsom som Pinni – er det litt vanskelig å holde seg skjult også

Og Pinni konglefrø har opplevd mye siden denne dagen i april

Det var en gang –
og det var Pinni og meg og hunden Leia –
så kom ene vennen etter den andre inn i Pinni sitt liv
Pinni flyttet på seg, og var på et stort eventyr ute på havet
Pinni konglefrø har opplevd mye på godt og vondt
Venner som kommer og går
Store og mindre dyr som enten vil være venn eller ikke bryr seg
Og noen lager trøbbel

Det var en gang… nesten usynlig….

Så trer Pinni frem i lyset og engasjerer seg
Og hunden Leia og jeg engasjerer oss også
Prøver passe på at Pinni konglefrø har det så bra som mulig
Selv når snøen kommer litt overraskende på – og vi ikke vet helt hvor Pinni har funnet ly for natta
Men turene rundt ved lavoen har vært fine
Mange opplevelser og hyggelige møter med Pinni
Hun valgte å følge oss litt på turene våre – meg og hunden Leia

Og sakte men sikkert kommer det andre inn i bildet sammen med Pinni
Nye bekjentskap

Pinni, venner, og Pinni`s sang

Rotarystien – Pinni og venner og 17. maifeiring

Reisen

Fortellingen

Tid er veien og vi er med i den, sier Pinni konglefrø

Og det er helt sant…. tid er veien….

Også møter man spennende forbipasserende
Noen får man mer kontakt med enn andre…  blir venner… og andre forblir på hils

Venner for livet!
Det er godt å ha 🙂

Være trygge
ha ei hand å holde i

Det finnes så mye der ute – mer enn vi noen gang kommer til å forstå
Og noe passeres og blir aldri lagt merke til mens annet skinner opp i dagen

Det gjelder å ha øynene åpne
Oppdage og sanse
Da ser man det…
De småe tingene, detaljene og utrolighetene

Å forme og bli formet

I Pinni konglefrø`s verden er det slik
En formes og blir formet – blir sett og tatt vare på

I Pinni`s verden dukker det stadig opp nye figurer – og de er velkomne

Og nå står vinteren for døra
Hulene er inntatt og dørene er litt stengt
Varmen må holdes til våren kommer
Men, Pinni og vennene går IKKE i hi
De bare passer på at alle har det bra og har funnet seg sin hule
Ingen skal stå utenfor