Det er ikke annet å vente..
Du ser ut i den gråe morgenen
Det er ikke annet å vente
den smerta som har kommet sigende
Du er en av de som får kjenne det på kroppen
Du er en av de som ikke tåler denne råheten
Du er en av de som sliter med det usynlige
Det er ikke annet å vente…
Tenker på hva voksne mennesker får seg til å si ang korona-situasjonen i Norge.
Situasjonen i f.eks. Oslo, der de “ikke har kontroll på sine innbyggere”
For noe tull å si da gitt…
Jeg kjenner jeg blir provosert til det ytterste..
Hvor mange er det ikke som passerer Oslo på en dag, inn og ut av kommunen og alle bydelene.
Kjenner jeg blir rasende rett og slett,
at noen på andre siden av landet kan sitte å si noe slikt.
Barnehage rett og slett….
Og da fortjener de ikke flere vaksiner enn det de allerede har blitt tiltenkt?
Det er så tåpelig!
Så klart at Oslo er en av de byene i Norge som burde vært ferdig med vaksinering snart…
Det er jo akkurat det som burde vært gjort!!
Jaja… kjenner at dette kan jeg ikke tenke for mye på…
Hva skjera baghera??
Du var jo frisk og rask for litt siden…
Og nå skriker kroppen høylydt i protest
Protest mot alt
Ærlig talt da – skal man ikke tåle noe her i verden??
Noe?!
Hva er “noe” for deg..
Høyt og lavt og inn og ut..
“Noe” er så forskjellig
Hva skjera baghera kan du godt si..
Der du gaper over og kjører på så kroppen ikke får sjansen
til å henge med eller ta en pust i bakken
Hva skal man vel med en pust i bakken når man kan puste hele tiden?
Stopp opp og lytt
Lytt til protestene før det er for sent!
Selv hvor vanskelig det er – å lytte – så gi det muligheten.
Hva skjera baghere…
Lytte til kroppen vel…
Ta hensyn – roe ned – ikke stoppe opp –
men puste både i bakken og ellers..
Ikke tenke på at det er et nederlag å “stoppe opp litt”
For man stopper jo ikke – man bare “roer” sjela litt og lytter
Før det er for sent og “smellen” kom for brått
Hva skjera baghera…
Stoppe i tide før det sier “pang”
Forberede, akseptere og “se” en situasjon
Pusten i bakken og puste hele tiden…
Lytte og sortere, analysere og ikke kamuflere.
Hva skjera baghera..
“Noe” er så forskjellig..
Ikke sammenlign deg med alle andre.
Gjør det DU vet at din kropp takler,
selv hvor vanskelig det er å kanskje begrense..
Av og til må man bare begrense,
bremse, lytte, analysere, akseptere og roe ned.
Ikke kamuflere!
Huhei hvor det går…
Enten så har det gått veldig sakte eller så har det gått sinnsykt fort..
Dette året fra mars til mars…
Der vi har vært nedstengt, åpnet opp og nedstengt, holdt avstand og holdt oss hjemme og ikke hatt noe klemming eller nærkontakt med nesten noen…
Munnbind, spriting, testing og nå vaksinering.
Nå må det snart stoppe opp – nå må viruset snart slåes i bakken!!
Å være god nok
bra nok
og kanskje verdifull
Bra nok!
Hva skal til
Hvem bestemmer
Hvordan komme dit
Bare du kan det
komme deg dit
ut fra deg selv og også med hjelp og støtte fra andre
Men mest bare du
Føle deg god nok
bra nok
og kanskje verdifull
Din oppdagelse
fra DITT indre
Å si:
Jeg er bra nok!
Den største oppdagelse
Den største aksept
Ditt indre
DU
Siste dagen i februar, det er søndag, og turen går til Mulevika og forbi.
Disse vakre bustetrolla av noen #hestehov dukker opp nå,
men ikke alt som dukker opp er like vakkert.
Min mening er at om du ikke har tenkt å ta med deg posen med #hundebæsj, så ikke bruk pose i det hele tatt.
Hva er hensikten med å pakke inn en hundebæsj i #plast, og la den ligge?
Plast er ikke bra i naturen, det vet vi jo alle vel?!
Så da er det bedre å la hundebæsjen ligge igjen i grøfta – uten plast rundt!
Så er det bare å nyte turen videre, for hund og menneske.
Leia og den #rosafrisbee er et godt team 😀
Gode #støvler er også godt å ha!
#splæsj
En liten tur bort mot denne steinen som har stått slik i det evindelige..
Har den alltid stått slik?
Hmmm
Sikkert nok…
Kanskje ikke den lykkeligste steinen?
Eller, stein kan vel kanskje ikke betegnes som lykkelige eller ulykkelige…
Men uttrykket er der 🙂
Tankene flyr…
Siste dagen i februar.
Jeg klarer ærligtalt ikke følge med nesten..
Dette går fykende fort..
Men men jeg klamrer meg fast og blir med i dagen så godt jeg kan 🙂
Tankene går tilbake i tid…
I fjor var det skuddår… 29 dager i februar..
Den du vil være
og den du sèr at du er
Den du ser andre er
og den dù ikke klarer å være
Sorgen som innhenter deg
tankene som ikke lar deg i fred
Den du vil være
men ikke klarer å nå
Kampen du gir opp
der viljen forsvant
Den du vil være
og den du ser at du er