For hvert år jeg lever,
blir jeg stadig mer overbevist om at det håpløse i livet
ligger i den kjærligheten vi ikke ga,
de kreftene vi ikke brukte,
den selvopptatte stoltheten som aldri ville
ta en sjanse…
Så er det helg igjen!
Det er fredag – og været har laget lovnader om gode solrike dager fremover.
Og det begynner godt, med opplett fjelltur til Barmen og forbi.
Vi tar av, og går mot Barmen, istedet for Muletua.
Muletua ser vi på tuppen av fjellet her.
Det blåser litt akkurat når vi kommer opp på ryggen av fjellet…
Men sola kommer mer og mer frem 🙂
Jasså!!
Sier du det?
Er et fredag altså??
man kan vel se for seg et ansikte inne i bustetrollet her …..
Vinden har stilnet og regnet har stoppet….
Jeg er på vei ut døren til en spinning-time…
Jeg vet hvor viktig trening er – og har ikke vært på spinning på det jeg kan huske, så nå var det på tide 🙂
En god start på dagen, etter den gode frukosten.
I bloggverden ser det slik ut:
Plass nr. 25 = WENCHE LARSEN
Jeg er nærmere målet!
Plass nr. 55 = QUEENDTHATSME
Dette har jeg aldri fortalt dere før nå.
og
Plass nr. 100 = CORNELIS ELANDER
Her er hva som skjer med kroppen din om du slutter å trene.
Man skal ikke gi opp seg selv.
Det er tøft å se i øynene at man ikke klarer det man har klart som en selvfølge…
Jeg har alltid jobbet 110 og mer – og elsket min stilling i helsesektoren.
Å innse at man må trappe ned – bli uføre – gå på NAV – gi opp noe som har vært viktig…..
Det er vondt og tøft….
Men, når man aksepterer seg selv og sin situasjon, går det sakte men sikkert i rett retning.
Jepsipepsi!
Jeg er singel og jeg liker IKKE småkryp!
Ja muskler er ferskvare!
Det vet jeg!
Og jeg har IKKE tenkt å slutte å trene.
Er snart klar for å kaste meg i bilen – spinning here i come!
Mørke skyer dreg seg til og regnet kjem sigande.
Som ein vegg legg mørket seg i horisonten.
Ikkje eit lysglimt,
og regnete pøsar ned.
Men der, i eit lite sekund,
lyset finner vegen mellom skylaga.
Været kryper litt slik under huden og inn i skjelettet…
Drar i alle nerver i kroppen, og lar oss virkelig kjenne på smerten.
Føler liksom at kroppen er skjev… heller mot høyre.
Nesten som en tømmerstokk har tatt plassen på høyre side.
Fra fotbladet og opp i hodet…
Slitsomt slitsomt og atter slitsomt….
Og av og til er det tungt nok å bære rundt på en paraply…
Smerten….
Ja.. sukk…
Men slutt å syt og klage… det er bare å komme seg ut – uansett ver og vind…
Har man hund er ikke det noe spørsmål her i huset iallefall 🙂
Og hadde jeg ikke hatt hund… det kan tenkes at jeg hadde dradd dyna over hodet og ikke orket bevege en tøddel..
Men, på den andre siden, smerten hadde ikke forsvunnet, av erfaring blitt verre ved stillesitting…
Så, ut på tur aldri sur!
Og her står #hanenisølepytten og venter på hund og menneske.
Og når man går slik ute, glemmer man vondter for en stund.
Fargene er lekre selv om det blåser og regner.
Så vet vi jo at det går over, både regnet og smerten.
Eller, det tar aldri slutt, men det tar pauser.
Det er viktig å huske på når det regner eller smerter som verst; det pauser seg innimellom.
Det er mange som sliter denne tiden, og hele året for den saks skyld..
Det å være revmatiker er ikke ok.
Det er mange ting som IKKE er ok – men så lever vi MED det.
Lever med det og gleder oss over hver dag!
Vi har alle våre måter å takle hverdagen på – finne løsninger som passer inn.
Det gjelder å ikke gi opp!
Selv hvor frustrerende det er å kjenne på denne gnagende smerten – så kommer og går dagene – og vi med de.
Smertemestring!
Som et bål som flammer opp og dør ut…
Men ikke ennå.
Vi lever her og nå – så får tiden gi oss det som måtte komme – før vi sakte men sikkert flammer ut…
Men ikke i dag – i dag lever vi!!
Ny dag, det er torsdag, opplett men med vind.
Vinden har dreiet på nord, og fører til stiv nakke, stiv skulder og stiv hofte……… hehehe
STIV DAME!
Jau jau…. det er jo ting å få gjort med den saken….. snart ut på morgentur med hundevennen min 😀
Sitter og ser på God Morgen Norge – og det lages fårikål.
Hmmmm skal jeg lage det en dag?
Kanskje til vinteren 😀
I bloggverden ser det slik ut:
Plass nr. 25 = AURORA GUDE
Ukens spørsmål: Trening, Parfyme, Hussalg og Psykolog!
Plass nr. 55 = QUEENDTHATSME
Telefonterror.
og
Plass nr. 100 = HEKTAPAINTERIOR
Uteplassen 2019 VS 2020
Jeg svarer gjerne på spørsmål om du har 🙂
Ellers tror jeg ikke så mange lurer på mitt private liv.
Men, å gå til psykolog er ikke dumt, selv om jeg IKKE har gått til psykolog.
Jeg har andre som lytter til meg når jeg trenger det, og er heldig med det tenker jeg.
Jeg svarer aldri på ukjente telefonoppringinger.
Da googler jeg nummeret og ringer heller tilbake…. Om det da er noen jeg kjenner som har ringt.
Det er sykt irriterende med telefonterror – og at de misbruker data og svindler.
Så det smarteste er å IKKE svare – google – og heller ringe tilbake 🙂
Uteplassen hos meg er så enkel som bare juling.
Jeg sitter så lite ute på terrassen….
Bare når jeg leser en bok eller slapper av innimellom hagestell og alt annet.
Så min uteplass har ikke dill og dall av noe slag – og heller ikke planter av alle slag og krukker og oppheng og you name it…
Jeg har litt “stash” foran inngangsdøra 🙂
Ein fugl landar utan for vindauget i stova.
Ser inn.
Flyg så til terrassen, trippar litt rundt og ser inn.
Vil den seie noko?
Veit den noko?
Så flyg den.
Til eit anna vindauge – ein annan terrasse?
Bærer den på noko bud?
Eg veit ikkje.
Det er onsdag formiddag – noe søvn etter nattevakt har det blitt, og nå er jeg ferdig med mine nattevakter 😀
Ute klarne det – blått skimtes i det fjerne – og sola glimter til.
Det er lovet sol !!
I bloggverden er det slik i dag:
Plass nr. 25 = WENCHE LARSEN
Isabel Raad imponerte meg!
Plass nr. 55 = LAILAS MAT
Glutenfrie halvgrove scones
og
Plass nr. 100 = LENE ELISABETH
Hele kroppen min var skjelven…..
Jeg har ikke sett bloggerne…..
Jeg ser 71 grader Nord, mesternes mester, stjernekamp og………….
Men har ikke sett bloggerne….
Man kan ikke få med seg alt her i verden!!!
Jeg elsker SCONES!
Og når jeg kjører gjennom LOM må jeg som regel stoppe ved BAKERIET I LOM – der kokken SCHAKENDA driver – for å kjøpe de goooode scones som lages der.
Jeg kjøper scones andre steder også selvfølgelig – men de er liksom supergode i LOM 😀
Av og til er man helt skjelven i kroppen og tørr i munnen, og har ikke ord.
Ord er fattige men handling er gull.
Man trenger ikke si så mye alltid.
Å vise at en bryr seg, ved å bare være til stede, gi en klem.
Det viktigste er å vise at man tenker på hverandre, uansett hvilken setting det måtte være.
Å bry seg!
Så trenger det ikke være så mange ord.
Handlingen taler for seg selv.