Har du levd fra hånd til munn noen gang? Vært blakk før lønna har fått satt seg på konto nesten… Ikke hatt råa til det mest elementære, som mat og såpe og … Kanskje har vi kjent på følelsen, både du og jeg? Hvordan få endene til å møtes? Kanskje har vi rotet det til økonomisk og betaler på gjeld som er ganske unødvendig, men ikke akkurat der og da… Å ha trang økonomi er ikke godt Man er satt i en situasjon pga av situasjoner som ikke alltid er selvpåførte Og hjelpen hjelper ikke.. Og man er for stolt til å spørre om hjelp.
Eg er audmjuk og takknemlig som våknar inn i ein ny dag Sjølv om minusgradane skriker mot meg og vinteren har komt på feil tid av året Det er den perfekte morgon med vakkert lys som skimrar av rosa og blått, og varmepumpa susar og går Eg er audmjuk og takknemlig i møte med den nye dagen, eg har stått opp! Men fyrst ein kopp kaffe og morgonstrekk, ja for å kjenne på om kroppen vil være med på laget.
Det er ikke annet å gjøre enn å gripe dagen som den er. Snøfallet har gitt resultater ute, og om det blir måking er jeg ikke sikker på. Men turer ut er jeg sikker på at det blir!
I dag bestemte jeg meg for å nyte dagen så lenge som mulig, ute! Med og uten hund 😀
Ja, det er ikke måte på til snøfall… Men sola den varmer – og solkremen er på!
Er det en påskekylling i bildet? Eller er det ei høne?? 😀 Hva ser du? Har høna caps på?
Det er mye og dyp snø for Leia, som får mye snø og snøballer i pelsen sin. Så en tur med hund og hjem og skifte til ski-utstyr! Her skal det prøves, koste hva det koste vil. Ut på langrennski EN gang denne sesongen, før det er for sent 😀
Jepsipepsi! Med appelsin i lomma på tur – men appelsina blei med hjem…
Herlig å rusle avsted på ski! Men også litt tungt… Så det blei en liten runde bare for å ha gjort det liksom 😀
Vel hjemme er det nydelig å sitte i uthuset på terrassen og nyte sol og appelsin og en kopp te 🙂 Og Leia løper rundt og vil leke i snøen som ligger på terrassen… En snømann var ikke bra nok og skulle vel ha filmet når hun slo den ned. Men gjorde ikke det da… Snømann for fall!
Her falt den i tre biter – og Leia var fornøyd 😀
Og jeg er også fornøyd! Med dagen og hele pakka… Solkrem med faktor 20 har nok hjulpet!
Når noen vinner noe, blir du sjalu da? Når noen topper alt, surner det rundt deg? Når noen er dønn ærlig, med hva det nå enn er, himler du med øynene da? Når noen har suksess, blir du misunnelig?
Når noen IKKE gjør som du vil, tenker du stygge tanker? Når noen har fått livet sitt ødelagt, tenker du at det var som fortjent? Når noen ikke ER eller SER ut som du forventet, kutter du tråden?
Når noen sier noe DU ikke mener de burde si, slakter du vedkommende? Når noen sørger offentlig, rister du på hodet og tenker at dette blei for drøyt..? Når noen selger seg selv med skryt og bravour, snakker du stygt så det svir? Når noen bruser litt mye med fjærene, da har de gått for langt og er for selvopptatt.
Om vi er litt forskjellige og gjør ting for å oppnå oppmerksomhet, på hver vår måte, noen stille og andre mer på… kan vi ikke bare få lov til det da? Kan vi ikke bare se lett på det, og tenke at dette er dagens underholdning, uten å henge ut og være nedlatende? Ja, om det er skadelig, så må vi jo reagere!
Hvorfor er vi bedre enn alle andre? Hvorfor liker vi ikke at noen gjør det bedre – eller vi liker det – men ikke akkurat den… Når det blir stille – da er vi fornøyde? Da har vi ingen å håne eller latterliggjøre – ikke ennå…
Dagane er så ulike… Det en mestrer en dag er uten for rekkevidde neste dag. Det er litt slik i dag.. Turen ut, det man har lyst til, blir en annen vending enn først tenkt. Når føttene ikke vil være med dit hodet vil.. Ryggen krangler, og motstanden ikke slipper taket.
Det er greit med de forskjellige turstier 🙂 Og bortover og nedover er godt alternativ til oppoverbakker! Oppover må man uansett gå om man går nedover..
Det er de dagene som er tyngre enn andre. Kroppen sier ifra. Og det er ikke det at jeg ikke er klar over det, for det er jeg, men blir uansett hakket skuffet. Lei og sliten av at ting ikke fungerer.
Men husk, tenker jeg for meg selv; du er kroniker! Og jeg er ikke den eneste som forteller meg det til tider. Men det er dette med å komme på det; åh jadda, jeg er kroniker jeg…
Venter på time på sykehuset. Skal prøve injeksjon (kortison) i korsryggen – i nerverøtene der – og se om det tar vekk nummenheten og smertene i høyre fot. Og virker det – er vi på vei mot noe positivt. Om ikke… ja da vet ikke jeg…
Enn så lenge, ett og to skritt i retning fremover – smile og ta det litt som det kommer – selv om jeg egentlig ikke har tid til det. Tid? Jeg har den tiden jeg har – og bruker den på å holde meg i så god form som overhodet mulig. Slitsomt er det – å ikke nå de mål man vil – mestre nok – men håpet om bedring er innen rekkevidde!
Tida går og vi med den – også er det dette med å fylle den med alle godsakene i livet.
