Sitter og koser meg med God morgen Norge på TV2 – har den flotte koppen jeg vant av Margrethe, i bloggen utifriluft, foran meg, med god kaffe i.
Snakker med veterineren ang prinsessen i heimen som går inn i en litt slik trasig tid nå.
Det er ikke minusgrader lenger – og kanskje greit det – men det er egentlig litt lekrere når det er kaldt ute 🙂
Men man kan ikke få i pose og sekk hele tiden.
Veterineren skal ringe opp igjen.
Må diskutere litt før de gir meg klarsignal evt for medisin.
Den andre hunden vi hadde – Kira – hadde aldri slike problemer som det Leia må stri med.
Hormoner som slår krøll på hele systemet.
Ikke greit.
Godt det finnes noe medisin for det.
Og ja, man kan sterilisere – ta bort livmora.
Det koster ca 16. 000.
Men om det er slik da, at dokumentasjon fra veterinær – på at hunden har plager av adferdsproblmene to ganger i året – så er det mulig at forsikringen kan dekke noe av det. Om man har forsikring i rette forsikringsselskap vel og merke?
Vi skal sjekke!
Det å sitja å sjå på eit fjell
gjer meg godt
hjarta blir roleg
og snøen på eit fjell
lyfter andletet mitt mot ein stad
inne i den skimrande snøen
og snøen i lyset
seier meg
det er deg det gjeld
og då trur eg
at det fins ein stad
som også eg skal finna
der vinden snakkar lågt
og der kjærleik andar
i si lyse stille
av himmel og jord
og er ein stad for kvile
i ei sky som driv forbi.
Str 42 er for stort for meg – selv om jeg brukte den her en jul, var den for stor da – og nå er jeg jo 10 kilo lettere også – så om jeg skulle kunne bruke den – må den syes inn litt.
Og jeg tar sats og prøver!
Så er det å prøve den på!!
Bakgrunnen med kattemat og slikt var ikke planlagt…………men spiller heller ingen rolle 😀
Hehhehehehe kjolen sitter som et skudd!
Men den er lang.
Så jeg vil legge den opp…………….
Og setter i gang.
Men det blei ikke noe fint………..
Da det er så stor vidde i skjørtet 🙂
Så da bare rakk jeg opp det jeg hadde lagt opp – og lar den være lang kjole 🙂
Den er fin som de er !
Nå er det et havt år siden hun hadde løpetid sist, og hun er nå i den tiden igjen. Og det har både jeg og nabohunden lagt merke til, for å si det på den måten.
I et innlegg for over et halvt år siden, lurte jeg på om jeg i det hele tatt orket ha hund lenger pga dominant oppførsel – og agressiv holdning tidvis.
Snikende – litt mer dominant og litt mere bjeffete og når hun angriper Mr Sniff – den flotte skogskatten i huset – da forstår jeg at noe er på gang.
Hormoner i sving!
Det er ikke morsomt i det hele tatt.
Føler jeg ikke har kontroll på hunden.
Dette med at hun blir litt slik agressiv er skummelt.
Se oftere mot nord.
Gå mot vinden, du får rødere kinn.
Finn den ulendte stien.
Hold den.
Den er kortere.
Nord er best.
Vinterens flammehimmel,
sommernattens solmirakel.
Gå mot vinden.
Klyv berg.
Se mot nord.
Oftere.
Det er langt dette landet.
Det meste er nord.
Hausten har satt inn fyrste giret.
Sommaren er på hell og fargane blir sakte men sikkert til flammar i graset.
Ei ny tid – hausten.
Denne evige runddansen vi er med på – og ser det i fargespelet.
Så har hausten sluppe taket og vinteren har satt inn sitt gir.
Frosten grip om og lagar krystallar i ei vakker vinternatt.
Denne runddansen vi er med på – vi ser det i naturen.
Vi veit så vel kva som kjem – årstidene – med noko nytt kvar gong.
