Skar opp i små bitar alle epla Lot det stå å småkoke til dei fleste var mjuke – tilsatte ei anisstjerne og litt frå ei vaniliestang Lot det koke litt til Strør litt kanel i også
Tilsatte Jam blå pose og den andre – to posar fordi plommesylta vart rennande
800 gr sukker rørast i
Eplesylta vart absolutt ikkje rennande – og god vart den også!
Tomatene er megatreige rett og slett Men den siste varmen som har kommet nå i september, har skutt fart i fargen Artig når det grønne begynner anlegge en gyllen glød Solglød? Oransje? I allefall skjer det
Blir det frø fra blodbegerkapsler? Hmmmm Tja… om ikke kjøper jeg nye til våren Men tror jeg har liggende noen… Neste vår – en ny vår å glede seg til for nye frø og spire-tid Enn så lenge – er vi her og tar imot vinteren 🙂
Og mynte-planten ute i steinbedet mitt, har begynt få roser – hvite roser Det dufter så godt av den!
Jordbær? Ja her blomstrer det!
Tusen takk for alt som er gitt oss fra årets avling – og av all vakker blomstring rundt omkring Våren og sommeren er vakker på sin måte Nå er vi allerede inne i en annen tid Høsten!
framheve nødvendigheten av noe; framheve fordelene ved ordningen; artikkelen framhevet innvandrernes situasjon; den mørke bakgrunnen framhever bildet kopiert fra nettet
Hun fremhevet seg selv på nytt De andre stod der i skyggen De visste så godt hvem som hadde gjort jobben, men orket ikke ta opp verken diskusjonen eller kampen De lot henne ta æren, og lot henne stå der og skinne, slik hun alltid hadde gjort Den røde kjolen gjorde sitt til at alle så henne Hun hadde sagt; ta på noe litt anonymt nå da dere…. De hadde kommet i grått og svart Hun kom i rødt Jaja…. hun fremhevet “bare” seg selv litt ekstra Ikke noe mer enn det…
ja det er det du vil, tenkjer du gi deg ord for dagen noko å lyfte dagen med bære den med glimt i auge gi gode ord eller tonkar noko å gruble over eller ein god latter eit glimt av lys eller kanskje også mørket men mest lys då glede og ikkje minst takksemd ja det er det du vil, tenkjer du dele så velger du om du vil være med, eller ikkje vi har alle eit valg
Nåkre varme dagar har passert, med Otrivin nasespray på innerlomma Du må ikkje bruke den, då blir du avhengig! Vanedannande er den, Otrivinen Eg likar den med Menthol – då den fyrer litt ekstra opp gjennom nasa Det er berre den som funkar når det tetnar til i nasa Problemet er berre at det er eigentleg ikkje i sjølve nasa det er tett i, det er lenger opp, inn og bak, kjennes det ut som Haudepinen jallar i veggane; hallo hallo, tungt for å høyre? Det er bihulene Sjølvsagt set det seg i bihulene, kvar ellers liksom Det set seg på den mest vanskelege staden i heile haude Vanskeleg å verte kvitt altså Bihulene – dei går heilt rundt dei, eller? Det kjennast slik ut, sjølv om dei sit der over og under augene på ein måte Haude er tungt som bly, heilt til ein Paracet kjem innabords, då tek det litt pause, men berre i ei lita periode Bihulene Ååååå dei er så irriterande! Kunne det ikke berre sitte i nasa då – så det gjekk å snyte det ut? Nei, vi set oss lenger inn, tenkjer svineriet
Bihulenes viktigste formål er å danne slim som fukter innsiden av nesen. Samtidig sikrer de at den luften du puster inn, varmes opp før den strømmer ned i lungene. I tillegg fungerer bihulene som et resonansrom som er med på å skape klangen i stemmen din
Akutt bihulebetennelse har typisk symptomer som tett nese, misfarget nesesekret, smerter og/eller trykk over øynene eller i kinnet, eventuelt tannpine. I noen tilfeller kan man ha feber og generelt føle seg i dårlig form. kopiert fra nettet
Saltvatn som skyller innover i nasens system, skal hjelpe og Otrivin og Paracet Men når det siger nedover – da skal du ha takk… Virusets endeløse vandring… Alle skal få!
Så er det 20. september Ka du byr?! Hausten har verkeleg satt sitt preg, i allefall i naturen Vakkert preg Og vi har “Indian summer” dag ut og dag inn, med gradar ned på fire-talet innimellom alt Er det anna å vente at vi treng Otrivin og saltvatn, og paracet?
20. september Hausten har satt seg, og berre utviklar og utviklar seg Mørket kryp stadig innpå klokka Det blir tidligare og tidligare mørkt Reint koseleg blir det, når mørkret kryp innpå, på kvelden, og ein tender lys i stova Levande lys
Bihuler er uansett noko skit! Og det nærmar seg ei forkjøling – i allefall det nærmaste det he vore i år…
I dag er det lavt skydekke her Tåka ligg longt ned i fjellet og det er umulig å sjå til Hasundhornet eller til Moltufjellet, som eksempel Tett tåke Men den gir vel slepp etter kvart – og sola skin endå ein dag
Det er fredag – og det er helg!
Lag deg ein fin fin dag, og du, stå deg så vel som du kan Og pass på bihulene dine!
Å skape tryggheit Den indre roa slepp til, og du kan smile frå hjarte Så viktig er det, tryggheit og balanse, i kropp og sjel Fred, der uroen har grodd som torner og stengt vegen
Eit lite lysglimt, og eit til Tornene løsnar, smått om senn, Å skape fred er ikkje enkelt, men nokon må ta fyrste steget Torn for torn, til rosa står igjen, trygg, og hjarte smilar Då har tryggheita plassert seg
Når man har en hengekøye, er det like greit å bruke den vel? 🙂 Jepsipepsi!
Så da går turen til det ønskede stedet, Kiberget Den flotte raden med trær alle ser fra hovedveien, mot Hareid og i retur Og som jeg har sett på i lang lang tid og tenkt at det skjer nok ikke mer…
I dag, opp dit, om jeg orker Tungt etter turen i går Og rett som det er ser jeg etter andre trær, for det var ikke så godt å gå, en stund Men så gikk det på en måte over – eller gikk seg til, og turen blei som planlagt HURRA Hengekøya i sekken – ut på tur – glede Endelig dit jeg har ønsket lenge Turen går hjemmefra – bak Gamleidet og oppover
K I B E R G E T
Veien jeg har lagt bak meg på veien oppover
Livet er best ute!
Så deler veien seg og jeg tar av mot Kiberget
Sunnmørsalpene ligger der bak, i horisonten, og vinker
Kiberget
Så er jeg her Bare å finne rette trærne for hengekøya
Life is good
Det er det med å ta tilbake mengder av seg selv Ikke gi det bort, glemme det, og gi opp
Grip dagen!
En frosk i farte Den tar sjanser den også… En vet aldri hva som lurer rundt neste sving
Det er fullpakket innvendig av stolthet og mestring Det jeg trodde var uoppnåelig i fremtiden, har jeg bevist ikke er det, uoppnåelig
Det er oppnåelig, og heretter blir det flere fjellturer Viljen og motet må være på plass Troen på at jeg klarer det Og jeg klarer det! Fjellet er min kirke!
Det å løfte hodet og se opp – hadde jeg glemt en stund – eller rett og slett gitt opp Selv om det gjør vondt, gjør det ikke vondere enn at det kan tåles for slike turer en gang i blant Hermed basta!
Ja den er ikke dum den her serien… måtte se alle på kort tid for å se hva som skjedde – og MYE skjedde – og jeg likte den jeg 😀 Drama, såpe, naturen, bygda, stedene, morsomheter og litt daft… men…. Det må da bli en oppfølger til dette!
PÅ NETFLIX: Satiren kunne ha vært hakket mer bitende og dramaet saftigere, men når skaperne av «Lillyhammer» og «Beforeigners» har laget en ny dramakomedie for Netflix, har det likevel blitt en artig liten godbit av bygdedramatikk og forretningsintriger.
«Milliardærøya» svømmer ikke akkurat mot strømmen, og plasker litt bedagelig i klisjedammen i sin fortelling om rivaliserende familier i oppdrettsnæringa.
Men et fint sammensatt ensemble av skuespillere, nydelig ledet an av en selvsikker Trine Wiggen i rollen som iskald forretningskvinne med bransjens grovkorna mannssjargong godt innarbeida, får det til å rykke i både smilebånd og lattermuskler. kopiert fra nettet
Av og til bare er du der uten at du egentlig er der, til stede, selv. Du ser ting skjer, og passerer, uten å være i det. Du flyter på utsiden, og ser inn. Uten å kunne påvirke Bare en tilskuer til eget liv
Det er min dag i dag, herregud for en herlig daag – det er min dag…
Og ja – det er ikke “bare” i dag at jeg finner ut at jeg VIL Jeg vil hver eneste dag jeg – men kroppen sier NEI, og selvfølgelig ser jeg den, og kapitulerer Sånn er det med den saken – men nok om det – i dag BLIR det fjelltur med stor F
Og jeg vet det vil koste – men jeg betaler det Savnet etter disse turene er så stort – at nå ofrer jeg litt ekstra – og tar sjansen Kjenne mestringen ved å sitte på toppen Kjenne mestringen i kroppens kamp Jeg vil tilbake til dette – og ikke gi det fra meg – ikke gi det opp Og da må jeg bare prøve
Og der jeg kunne gape over et helt fjell på noen timer – bruker jeg en hel dag på EN del – en liten men dog stor, topp Det er alt jeg trenger Og det er alt som skal til – for at livet skal kjennes – her ute i naturens vakre kirke Marita P kaller det sin katedral der hun er – fjellene – viddene – naturen Og det er det for meg også – en kirke eller en katedral – fjellene – viddene – naturen
Eg seier det: eg er bergtatt av naturen. Den er så mektig at eg mest mistar pusten. Eg seier det; naturen er mi kyrkje. Eg er bergtatt og mållaus. Det er så stort at gråten kjem i halsen. Ein klump av glede. Mi kyrkje, som ynskjer meg velkomen med all sin prakt.
Dei vakre fjella, tindane, fargane havet og fjøra. Bergtatt. Den mektige naturen, fargesprakande og visnande, for atter å kome tilbake i full blomst. Dømer ingen, men har mektige krefter vi ikkje kan rå med. Naturen, der eg alltid kan lette mitt hjerte. Finne roa. Naturen som romer alle, ynskjer deg velkomen, uansett . Bergtatt.
Mette Josteinsdatter Kvalsvik (repost)
Jeg finner min styrke ute i naturen I dag troppet jeg opp – ga alt jeg hadde – og klarte det
Vi må jo ikke gi opp – selv om vi har fått noen ekstra utfordringer med på veien
Turen gikk til Roppehornet– som jeg har hatt plan om, lenge – og i dag var dagen Fra midtFlø – skogsvei nesten til toppen 😀
Og turen – den var lekker fra A til Å Med noen omveier pga kuer… jeg er livredd kuer… og de ville ikke slippe meg forbi…kanskje fordi de forstod jeg var redd… Men heldigvis, på returen, var de litt lenger unna veien, og fokusert på andre ting 😀
Og da jeg trodde jeg hadde kommet forbi alle kuene, stod det jaggu meg et par til med en liten kalv, i veien… Jeg tenkte at nå gir jeg meg ikke… stod og ventet litt – og der gikk de jammen meg inn på jordet og slapp meg forbi… jeg ruslet i raskt rusle-tempo forbi, og sa høyt takk til de Det var en mening med at jeg skulle klare turen i dag, tror jeg
Så er jeg oppe! Jeg klarte det! Takknemligheten suser igjennom kroppen Aldri om jeg gir fra meg dette….
Det er sååå godt med mat på toppen
Der nede er veien jeg har gått… deler av den i allefall
Jeg er så stolt!
Der oppe på toppen har jeg vært
Takknemlig rett og slett
Åh for en herlig daaag – det er min dag – min dag i dag!
I lenken nedenfor finner du andre innlegg som har inspirert til å dele akkurat dette diktet – med vakre bilder fra natur og tur
