Når du står og venter ute…. ved sykehuset… for du får ikke slippe inn…
bare vente på at moderen skal bli utskrevet.
Og du tenker du skal gjøre litt slik :
“stå på tå – på en fot – og på den andre foten”
-øvelser mellom to biler,
mens man venter……
Iallefall når man går der aleine, eller ja, saman med turvennen, som er ein hund 🙂
Berre lytte til stillheita og suset frå havet.
Der kunsten berre dukkar opp slik tilfeldig i sanden.
Sandkunst – strandkunst – naturens kunstverk.
Der du tillet fantasien å leve fritt – og sjå kaskje det som ingen andre ser…..
Berre fordi DU ser noko interessant skrevet i sanden.
Noko som tiltalar deg og seier noko til akkurat deg.
Der dette bildet – som dukka opp framfor meg, i sanden, gav meg eit støkk i hjarte….
Der eg stod og såg på denne figuren som eg tolkar er ei dame………..
Det var litt sårt på ein måte.
Der følelsane ligg utan på, nakne skuldre og slik litt annerledes.
Akkurat slik eg føler meg for tida……..
Litt annerledes og sårbar….
Det er godt å gå slik ein søndag formiddag – å kjenne på livet – på stillheita og alt det mektige rundt.
Og hunden Leia fekk ein slik vakker glorie rundt hodet på dette bildet, i Mulevikvegen, i dag.
Ein dag å berre ta det heilt med ro – la tankane fare langs vegen – og berre la dei humlene som er att, suse og danse.
En litt merkelig serie – om å bruke energi/kraft til å komme inn i en annen sfære – der man finner tilbake til fortiden der noen man har “mistet” fortsatt er – og man kan gå inn i den verden og være “lykkelig”…..
Science fiction – og noe er bra og annet ikke……….
Men det finnes spenningsmomenter der som gjør at man vil fortsette å se denne miniserien.
Jeg likte den nok til å fortsette 🙂
For det blir et lite sukk, når jeg ser hvem som er på 2. og 3. plass.
Men, det er jo leserne som bestemmer 😀
Så, ingen forandringer der i gården.
2. plassen tilfaller i dag ISABELL ERIKSEN
Ikke noe nytt innlegg siden sist.
Det går i “girltalk” – må til legen – mensen og vloggen.
3. plassen tilfalt SRAAD
Og heller ikke her er det nytt innlegg siden sist…
NELLY er reklamert for og den grønne smashing kjolen.
Å snakke om mensen og gå i slike lekre kjoler, det gjorde jeg sikkert også, i mine unge år, som 20 åring.
Eller, jeg snakket IKKE om mensen, men gjekk i smashing kjoler.
Spesielt smashing på varme dager og i sydligere strøk.
Jeg bodde jo i Oslo over 10 år og hadde det rette klimaet for smashing kjoler.
Jeg klarer ikke helt sette meg inn i en 20 årings situasjon……… og det er vel meningen også.
Jeg kan huske at jeg var verdensvant og selvsikker der en periode.
Men, jeg har vært der, i tyve-åra…. uten alt det presset og slitet som er nå, i dagens samfunn som 20 åring.
Selv om det var et slit den gang også… på en annen måte?….
Jeg så ingen problemer i noe, og livet bare lå der for mine føtter.
Så naivt og uskyldig.
Men, du verden som jeg har lært – her jeg sitter som 52 åring og ser tilbake.
JEPSIPEPSI!
Liver er en læringskurve på godt og vondt………
Digresjoner i fulle drag her 😀
~¨~¨~¨
Nede på 55. plass er det alltid morsomt, og i dag er det bloggeren GERIATRIKS, som har plassert seg.
Og den bloggen har jeg vært innom et par ganger i min bloggtid.
Jeg er ingen hockey-fàn, men han skriver om andre ting også.
Som i dag: skal vi ta et mobbefritt skoleår…?
Foreldre som sitter rundt frokostbordet og snakker dritt om andre familier, ang korona, el-biler eller diselbiler….
God råd, klær og hus…
Og barna lytter med store ører….
“Pappa sier”……..
“Mamma sier”….
Og barna drar dette med på skolen og forteller de andre HVA som har blitt snakket om rundt bordet…. og de lærer av de voksne, barna.
Tar til seg de voksnes væremåte, holdninger og tankesett.
Og det er jo slik, vi hører på hva andre sier og mener, og gjentar det.
Ikke alle har hatt råd til ferie – og da er kanskje det galt…. Andre igjen har sittet i karantene….. og hjelpes meg for da er jo det også galt….. og for ikke å snakke om biil-status…. Tesla…. El-bil og ikke bensin eller disel.
Hvem er det som forurenser mest og minst?
Ja, en ting er iallefall sikkert, at vi som foreldre må ta oss selv i nakken og tenke oss om to tanger før vi snakker.
Barna har store ører, og de gjentar og tar til seg det de voksne sier og gjør.
Og du verden som jeg har savnet henne “bare” de 8 dagene jeg har vært borte fra henne.
Hunden Leia har vært på kennel – og jeg vet hun har det bra der…..
Men savnet klarer jeg ikke styre.
Og i dag blei hun hentet hjem, og vi kunne ta oss en tur ut nå i ettermiddag 😀
SALTSTRAUMEN CAMPING
Ja det er der det er greit å campe om en vil ha rusleturen ned til brua og se på saltstraumen.
Den var “gått ut” når vi kom…. og var ikke i vente “inn” før etter midnatt.
Så vi tok turen – og fikk flotte bilder og vakkert syn i solnedgang.
Om du ikke har sett innlegg fra HELE turen i nordnorge og lofoten….. så klikk HER for å se fra vakre Reine bl.a.
Vi fikk ikke sett den på det høyeste og sterkeste – men hva gjør vel det, når man får sett den som den er – og sola maler det så fint rundt omkring.
VI lå i veikanten og førte opp.
Bilnummer!
Side opp og side ned med bilnummer og bokstaver.
Og hva skulle vi bruke det til?
Det var i allefall stas å få et nummer i den gule lille notis-boka.
Og da jeg var liten så var det ikke SÅ mange biler i bygda.
Men vi fikk da snirklet ned flere tall og bokstaver.
Men hva greia var, det kan jeg ikke huske.
Men noe var det.
En lek?
Konkurranse?
Aktivitet?
Det var det vi gjorde – og vi var ute – og vi gjorde ting sammen.
Sammenlignet vi bilnummer?
Husker ikke.
Men vi noterte sirlig i boka – den gule lille notis-boka.
Bilnummer!
Og vi kjører til Brønnøysund og tar turen innom Torghatten 🙂
VI gjekk inn i torghatten, rundt torghatten og over torghatten – og vi sykla.
Saltfjellet og Polarsirkelen.
Og det er i denne delen av ferden det er like før vi stopper og kjører innom Rognan og hilser på DEDICAT – men trafikk og forsinkelser gjør at det blir sent og vi bestemmer oss for å stikke innom på tilbaketuren. Men beklageligvis ble det ikke noe av på tilbaketuren heller………….. Da vi kjørte en annen vei…
Videre mot Bodø – og vi kjører kystveien og tar ferge – og havner så i Bodø – og før vi tok Moskenesferga over til Reine, var vi innom Luftfartsmuseet.
Mye å se og lese.
Historie!
LOFOTEN
Og så var det om bord i denne ferga som tok ca 4 timer over til Reine i Lofoten. Og der, om bord i ferga skulle vi egentlig ha filma…..
For hvor de karantenereglene fantes….??? Jeg bare spør…..
Fy søren!.
Dekk var stengt og alle måtte være på samme dekk….. det aulet av mennesker over alt.
Ingen 1meters avstand den dagen….
Og når man hører på nyhetene nå – så kan man få frysninger av mindre….
Men ingen av oss har fått korona heldigvis!!!
Vi kom over til Reine – fikk parkert og laget middag i vakker solnedgang.
REINE
Reine må være den vakreste plass – iallefall EN av de vakreste 😀
Jeg måtte en tur innom legekontoret her i Reine – og du verden så godt man blei mottatt.
Virkelig hyggelige mennesker rett og slett.
Og vi MÅTTE jo gå trappene opp og få med utsikten 🙂
Ohlala uansett om sola ikke skein fra klar blå himmel, så var dette bare lekkert!!!
#Reine
Og neste mål vart faktisk
UTTAKLEIV
Jeg har ikke familie der, men mine barn sin slekt på farssiden kommer fra Uttakleiv.
Så for meg var det artig å komme dit hvor oldefaren og bestefaren til gutta boys, hadde tråkket sine fotspor.
Meg, the dragoneye og stedet Uttakleiv.
Vakkert der.
#Dragoneye på Uttakleiv.
Vi er innom Henningsvær en svipp.
Så siger vi mot Svolvær og der må vi selvfølgelig gå trappene opp mot Svolværgeita 😀
Man rekker mye på kort tid.
Vi kjører tilbake MOT Bodø men stopper på SALTSTRAUMEN CAMPING og får med oss vakker solnedgang og flott elv.
Vi valgte kyststien og ferger for ikke å kjøre samme veien tilbake.
