Kroppen… For tynn, for tykk, for rar, for mange skavanker… Når skal vi lære oss at vi er “bra nok” Hvorfor er vi ikke bra nok Hvorfor mener tankene vår at vi ikke er bra nok Når skal vi akseptere oss selv slik vi er Kroppen… den vi har hele livet Som er i stadig endring Vi ser på modellene og ser vi ikke er slik Eller er vi slik Nei, fåtallet er ikke slik og kommer aldri til å bli slik, modellaktig… Er det det vi vil ha Hvorfor er vi ikke fornøyd Tankene spiller oss et puss Bra nok…
Tårene pressar på og saknet veltar innover også slipper det taket litt etter litt Dette saknet som kjem når ein minst ventar det Saknet over det som var Vil tilbake!
Om eg gjekk ned vegen med dukkevogna så veit eg du var der av og til, for du var der ikkje alltid, du som var sjømann Når eg var 10 år då var du heime heile tida, for du vart sjuk Så var du der alltid og saknet kjem i bølger Du er så sakna Slik du var med ditt gode smil og dine vakre og gode auge
Eg har vore så heldig som fekk deg i livet At du vart pappaen min Du var ein å sjå opp til og som eg fortsatt ser opp til sjøl om du ikkje er her lengre Ditt rolige vesen og lune humor Stødig og raus slik ein pappa skal være Og saknet kjem i bølger og eg tenkjer på kvar du er Eg finn deg i mine tankar og kan seie hei når som helst
Så kjem bølga av tårer og tankar Kvifor er det slik Kva har vi i vente Saknet blir ikkje mindre sjøl om eg blir vaksnare Det blir berre sterkare Gode snilde og flotte du, som ikkje er her lengre Du skulle vore her no
Florlett løper tankene som en sommerbris Øynene stråler som havet en blikkstille dag Smilet, prøvende i ene øyeblikket og som tusen gleder i neste Latteren triller som små perler til store klinkekuler Humoren strekkes ut over viddene og tilbake Ei kunstnersjel langt ut i tærne, helt ut i fingerspissene og litt til Med hjarte på rette staden og god som gull Gratulerer med dagen gode du
Av og til er det greit å ha FB… Når man savner å høre fra noen, er det greit å sende en melding på messenger.. Eller for all del, en vanlig melding… For man tenker på de man kjenner, og lurer av og til på hvordan det går med de, når de ikke gir lyd fra seg på en stund.
Hva skjerà baghera!
Dette å bry seg, bry seg litt for mye enn litt for lite… Den gyldne middelvei der… hvor ligger den? Skal man la folk få være i fred eller skal man gi et lite pip og bry seg bitte litt.. Litt må man vel få bry seg uten at det virker masete eller i overkant nysgjerrig?? Hva tror du?
Og hva la jeg ut på blogg 15 oktober 2015 og årene etter det? Klikk i linkene under og få et innblikk i gamle innlegg 😀
Trappetrinn og du står og vipper De du går ned og de du går opp Enklest… ned eller opp Et trinn ned kan bety så mye men de du går ned må du mest sannsynlig gå opp igjen.. Om du ikke tar en sving nederst og tar en annen vei opp igjen Fordi du kan velge
Når man har nok restegarn i samme type garn, da blir det fort gjort en ny genser. Restegarngenser fra Villmarksgenser-boken! Med egen vri rett og slett…
Inn og ut et par ganger med bekymring over tikkelyd i bilen… En tikkende bombe? Neida, ingenting galt sier de som solgte meg bilen…for noen år siden… Så kjører jeg da, år ut og år inn med den fordømte tikkelyden. På en måte tenker jeg at dette ikke er normalt, og på den andre siden har jeg adoptert den tanken om at jeg har en “tikkebil”
Så tar jeg skrittet og spør det lokale verksted om de bare kan lytte, om de tenker at det er ventiler eller bla bla…. ja jeg har ikke greie på biler da…. Og konklusjonen er ventiler…i motoren…. må demontere – sjekke – vurdere – og jeg kan jo om jeg ikke gjør noe, havne i motorhavari…. åh gjett om skuldrene gjekk hundre hakk over ørene… Så fikk jeg konkludert med det jeg har tenkt og ikke tenkt i noen år…. Det er noe galt med bilen! Men det har jo alle rundt meg, som har hørt lyden, tenkt hele tiden…. Bare ikke de som solgte meg bilen… De hørte ingenting….
Men nå skal jeg da på time der og få det vurdert! Og tusenlappene flagrer – det er helt sikkert, for det ser jeg for meg.. Men det må gjøres – og det må gjøres noe nå!
Garanti = utgått på dato 😀 Bilen er jo snart hele 10 år…. den er jo 9 år…. Men men…. bil må jeg ha!
Og foreløpig konklusjon fra verksted: Motoren sluker olje… ny time neste uke og spyle gjennom systemet og bla bla slik jeg ikke forstår… Men det skjer noe, og tikkingen skal de få bukt med, sier han. Så får vi se da 😀 Phu!… skuldrene sank betraktelig 🙂
~¨~¨~¨~¨~¨~
Og ikke nok med det; i dag skal tanna til Leia trekkes…. Klikk HERfor sist veterinærbesøk, ang tannproblemet.
Så her er det noe på gang hele tiden…
Og mens jeg venter – Leia er i narkose… Jeg tar en kjøretur i regnet, i Ørsta.
Snø i fjellet…
Leia er våken, alt har gått bra, og veien hjem i mørket står for tur.
Stakkars lille mora <3 Alt man skal måtte gå igjennom…. Men dette går bra. Hun er en sterk og tøff liten sjel 🙂
En tann helt bakerst nesten, delt i to her… Nå håper jeg hun får det som plommen i egget igjen!