Denne wellness-challenge – kalender fikk jeg i julegave fra kjæresten til min eldste sønn Så jeg startet 1. januar på dag 1 selvfølgelig Noe annet var for meg uaktuelt – om ikke måtte jeg ventet til mars liksom
heile verda ropar om hjelp i kva retning skal du snu deg kven skal få hjelpa fyrst kva er viktigast kven er viktigast kven og kva å prioritere du ser og høyrer og noko har komt i bakleksa ikkje så viktig lenger men det er det like viktig menneskelivet menneskeverdet du og eg alle men kva skjer du rekk ikkje over alt og alle samvetet gnagar det er det med ein dråpe i havet hjelper det, tenkjer du denne dråpen ja den gjer det du ser det berre ikkje
Jeg har ikke noen jeg IKKE har snakket med på lenge, som jeg kan komme på, som jeg burde ringe til Men for litt siden – like før jul – fikk jeg telefon – facetime – fra ei dame jeg har kjent i nå over 10 år – og som betyr noe for meg Vi snakkes sjelden på telefon – sender noen meldinger – men ja, slik kanskje èn gang i året – snakkes vi på telefon Det er fint å tenke tilbake på Reflektere over
Det er viktig med disse kontaktene – kontakten At det ikke forsvinner helt Så, neste gang er det min tur Det er vel litt slik – min og din tur…eller Det spiller egentlig ikke noen rolle HVEM som gjorde hva, sist…. Det viktigste er å ha kontakten der Og en dag skal jeg ta fergen over fjorden og besøke henne Det er en liten kjøretur mot Volda – og ferge derfra Eller kanskje kommer hun med ferge over fjorden, mot meg… Hvem vet Satser på at det ikke blir et år til…
Air drops og pinne nr 5 til hele genseren Velger å strikke raglan da jeg synes det er finere – så da blir også denne genseren en vri fra min side – ikke helt etter oppskriften Men det er vel det som er litt kult også… litt oppskrift og litt egen vri
Genseren er ferdig! Alle ender er festet og den er klar for turer
Midt inne i Rotarystien var det ikke det voldsomste av smeller, men lyset var der Vakkert dansende over himmelen, og de fleste stod på toppen og så vakkert fyrverkeri og aurura, dansende inn i det nye året De var alle enige om at naturens fyrverkeri var det vakreste denne kvelden og natten
Hverdagen kommer uansett hvor man er eller bor Også hos de som bor ved stien
Det er minusgrader og glatt mange steder Men det gode er at snøen er litt lun inntil husveggene – og det ser lysere og triveligere ut Det er i allefall det Pinni Konglefrø tenker
Nytt år – 2025 – og januar er i siget.
Det laver ned Det som begynte så koselig, har nå blitt bare arbeid Tung snø ligger over alt og gjør det nesten ufremkommelig ute
Pinni står og ser ut gjennom vinduet Det fyker og fyker, vinden drar og løfter og smeller rundt nåva Skal jeg orke å gå ut da, tenker Pinni Konglefrø med seg selv Ut å måke litt… og hun står liksom bare i egne tanker og stirrer ut i intet Da ser hun en skygge, noe som er ute i snøen under et tre, like i nærheten av døra Hva er det, tenker hun med seg selv, og strekker hals Det er noe lite Pinni flytter seg litt, bak vinduet, for å se – og der – der ser hun det En liten harepus! Åååå tenker hun med seg selv, har den problemer? For den skal vel klare seg ute,,, Den har vel et hus den holder til i Pinni strekker enda mer hals og ser… tenker med seg selv om hun skal gå ut og se om harepusen trenger hjelp Da ser hun den igjen, og den hopper rett ut på stien foran huset til Pinni, rister av seg snøen og hopper videre Kanskje den har ligget under treet og sovet? Ja ikke vet Pinni, men det hun vet, er at harepusen klarer seg, av det hun kunne se Det var enda godt
Pinni sitter og slapper av ved kjøkkenbordet, ser på julepynten hun har i trappen og rundt omkring Det er vel på tide å rydde det bort, tenker hun med seg selv Det er ikke jul lenger Nytt år og med alt som kommer der Sukk ja… nytt år Skal tro hva som kommer med det… året… Hun ser ut – og sikten er borte Vinduet er tettet av snø Det er helt stille rundt henne Pinni tenker på harepusen og håper den har kommet seg i hi eller der den får sovet og hvilt seg – kanskje sammen med flere Julepynten får være enda noen dager, det er ikke så farlig
En kopp te varmer i bringa, og Pinni setter seg i gyngestolen med et pledd over føttene Håper alle har det bra, tenker Pinni, og at harepusen kom seg dit den helt sikkert var på vei, i det hun faller inn i søvnen
Pang sier det.. Pinni hopper høyt i gyngestolen, så pledd og te-kopp faller i gulvet Hva skjer?! Det er helt stille igjen, og hun hører bare vinden Reiser seg møysommelig fra gyngestolen og titter ut Det har rast fra taket – og en stor haug med snø ligger foran døren til Pinni Åhh hvordan skal hun komme seg ut nå da? Føler seg med ett innesperret i eget hus der på stien Står og ser ut med tårer i øynene Så hører hun grafsing… hva er det? Og stemmer… Det er naboer som er ute og styrer i snøen De måker snø bort fra døren til Pinni og andres dører Åååå så fantastisk Hun hikster nesten av takknemlighet Så gode naboer hun har
Pinni vinker ut gjennom vinduet og de vinker tilbake Når hun får døren på gløtt, roper hun ut i vinden at de må komme inn når de er ferdige, for å få litt varm kakao
En stund senere sitter det gode hjelpere og naboer i den lille stua til Pinni, og drikker varm kakao De så at snøen laget trøbbel rundt omkring, og fant ut at de ville ta i et tak Å rydde litt snø langs dørene måtte til – så nå var det små stier fra den ene til den andre Det er godt å få vekk snøen foran døra Pinni kan puste lettet ut Snø er snø, og vinter er vinter Men gode naboer og hjelpere, det er bare helt nødvendig og takksalighet
stå for det du tror på eller, viker du unna om det blir vanskelig om du blir truet, snur du kappen redsle du lyver om du må for å redde eget skinn lyver du for å redde andre eller bare deg selv og du snur kappen etter vinden lukter det vondt går du en annen retning å stå i det stå for det du mener hvor vanskelig er det hvor modig må du være tåles det er troen sterk nok overbevisningen fører deg trygt av sted eller ofrer du noe
1. januar blei det faktisk havregrynsgrøt til frokost Mmmm så godt!
Ingen oppskrift – bruker bare sånn ca 1-2 dl havregryn og 5 dl melk litt salt og litt sukker Melk etter hvor tykk den skal bli Sukker, kanel og rosiner på toppen – eller det du vil ha på
Morsomt å prøve denne maskinen jeg fikk til jul Har lenge ønsket meg en slik til baking – da hendene og fingrene ikke klarer det mer pga smerter osv… Så denne testes ut – og første test er pannekakerøre – selv om jeg kan bruke håndmikser på den SUPER MASKIN!
Og det finnes sikkert mange måter å lage en pannekakerøre på… og jeg har min Bruker ikke oppskrift, men tar det litt slik pøh om pøh – men regner ETT egg pr person Litt havregryn er supert i en pannekakerøre
Kjøttkaker på en mandag – går helt fint! 6. januar
Med poteter, gulrøtter og ertestuing – og selvfølgelig tyttebær Nydelig middag om det er en mandag eller søndag! Oppskrift å de gode kjøttkakene finner du HER
Tenner lys hver eneste dag – til middag Og ellers kommer lysa på rundt 16.30 – tidsinnstilte lys her og der Så det er nok tente lys for meg – og forresten så har vi ikke badekar – men en herlig dusj Atmosfæren er god allikevel
Det er så mykje ein er redd for Som dette med å ta heisa i skibakken for eksempel Det er så mykje som kan gå gale Å stå i kø er ok heilt til ein er framme ved ankeret – då gjelder det Må stå aleine – må ha kontroll – ikkje dette av – ikkje dette av Heile kroppen er i spenn og tårene sit på kanten Må klare det – må klare det…. Du klarar det, å kome opp trekket, og du klarar å kome deg av Så mykje krefter er satt i gang for å fullføre i trekket – at skjelven kjem og tårene renn Dette du ikkje har kontroll på, som du har sett for deg i scener fleire dagar i forvegen Så mykje energiforbruk, og no står du der, og har klart fyrste delen Klart tårene berre renn – du har klart fyrste delen
Så står du der då, i bakken, og skal ned igjen Korleis skal du klare det Skia er glatte og bakken er bratt og lang Du innhentar deg og tenkjer at det må stå til Som ein nyfødt kalv, og plogen klarar du Du plogar til krampa tek deg, så litt etter litt slepp det litt – og gamle kunstar trår sakte til Frå side til side, så køyrer du faktisk slalåm etter over tretti års pause Neste tur i heisa går betre, dog med hjelp frå gode hjelparar som står der og hjelper Det er trygt Du har sprengt ei barriere
Denne meistringsfølelsen Å gjere noko som har vore utenkjeleg i så mange år
Du kan viss du vil Du klarar det, og du veit ikkje om det er sant, før du har gitt det ein sjanse Nei, det er du ferdig med, for lenge sidan – stå på ski klarar du ikkje lengre Og forresten så tålar ikkje kroppen det…
Dette med kroppen Ja la gå – du blir utmatta og sliten i etterkant Det er det monge som kan bli, som er heilt friske også Du veit at det ikkje er bra for deg, kanskje, pga rygg og andre ting Men, belastningane går på lår og ikkje så mykje på andre ting, eller… anyway…. Uthaldenheit og teste deg sjølv litt Ikkje lage så mange unnskyldningar for å ikkje oppleve Du veit at du må betale for det i etterkant Smertene blir verre ei periode, og detter du i bakken, så er det same risiko som alle andre
Du er verken sprek, tøff eller modig på nokon måte – men det er det med å gjere noko i lag Kjenne på at du er med om noko – lage det til ei felles interesse – uansett kor monge eller fåe turar som blir køyrt, så gjer ein noko saman Det er glede
(Etter over tredve år utan å stå på slalåmski – vart det ei utfordring for tre år sidan, å ta opp igjen akkurat den kunsten eg meistra så godt og var så glad i, som ungdom – og det var for tre år sidan eg grein mine modigste tårer og skalv som eit aspelauv etter fyrste turen med skitrekket – og same følelsen får eg for kvar sesong – også denne sesongstarten – men det går seg til og meistringsfølelsen er betre og betre – og også gleda)
Dette med å kjempe sine kampar Møte utfordringar – det blir gjort kvar einaste dag Men det finnes større og mindre utfordringar – og det å velge dei kampane man vil lære å meistre litt ekstra, og dei man ikkje vil bruke energi på For det kostar, kvar gong, men det er verdt det
Det er fali det…..
Nei, eit liv har du fått utdelt Ikkje alt kan være “fali”… Dagen i dag har aldri vore her før, og kjem aldri tilbake når den senkar seg mot natta Det er ein risiko å være her på jorda, frå ein er født og livet ut Ingenting er bestemt på forhånd, det skjer
å bli i rettesatt påpekt at noe ikke er bra det gjør at det sniker seg inn et ubehag som ikke er godt å kjenne på men det er slik her i verden den frie tanke frie tale ytringsfrihet så må noe eller mye tåles spark ikke noen som allerede ligger nede men hvem vet når noen ligger nede uten at det fysisk er bevitnet det er ikke alt som er synlig men vi tåler det det meste kanskje eller kanskje ikke det gjør vondt men vi tar ikke igjen snur det andre kinnet til stålsettes for flere hugg huggestabbe der øksen aldri hviler