Skulle vore fire mann i romjul –
då skulle det bli tid og råd med alt.
Ein av oss han skulle opp i fjellet,
og sitje med ein omn der det er kaldt.
Ei rose set eg frå meg på eit bord der,
som takk og gode ynske utan ord der.
Ein annan stad der har eg lagt ei bøn:
Hjå deg ligg fire roser ut i snøen.
Den andre skulle reise til familien –
den heime, som eg ein gong kom ifrå.
Og bror min skulle vera på humøret,
og syster mi sku`le og høyre på.
Ei rose set eg frå meg på eit bord der,
som takk og gode ynske utan ord der.
Ein annan stad der har eg lagt ei bøn:
Hjå deg ligg fire roser uti snøen.
Tredje mann han skulle vera heime,
og ut i byen og treffe folk ein kveld,
men også nyte dette reine huset,
og lesa den der boka likevel.
Siste mann han skulle gjera resten
av alt det der som i jula høyrer til –
også det som minner ein om mykje
av ting som ein i livet heller vil.
Ei rose set eg frå meg på eit bord der,
som takk og gode ynske utan ord der.
Ein annan stad der har eg lagt ei bøn:
Hjå deg ligg fire roser ut i snøen.
Ein annan stad der ligg det som ei bøn:
Hjå deg ligg fire roser ut i snøen.
I skrivende stund er jeg mega uthvilt…
Etter å ha stått opp supertidlig i går, arbeid, hjem, lufte hund, fyre i ovnen og hjemmelaget pizza, godteri, trøtt som en dupp før 22.00 og stupe til køys og ha vondt i magen hele halve natten…. og huske på å ikke forspise selv om man var mega-sulten og det var sååååååå godt!
Joda, så er det godt å stå opp til en ny dag med nye muligheter 😀
2. søndag i advent!
18 dager igjen til julafta!
Kaffe og havregryn har kommet på bordet – og hund og katt har fått sin mat, og ligger rett ut.
Og sånn går no dagane…
I bloggverden er det ikke store forandringer hverken på topp eller bunn…
Men noen rokkeringer er det daglig:
Plass nr. 25 = SMABARNSFORELDRE
Min ønskeliste hos Ellos
Plass nr. 55 = ENGLA`S KREATIVE VERDEN
Bli ny dag hos Auster salon & academy storo
og
Plass nr. 100 = MATVALØRER – Gøy på kjøkkenet
Byggrynsgryte, Bygotto
Jeg elsker også julegaver.
Jeg er veldig glad i gaver og overraskelser 😀
Men jeg har ingen ønskeliste egentlig.
Morsomt å bli overrasket også.
Men, er det noe man virkelig ønsker seg og trenger, da er det lurt å ha det på en liste 🙂
Jeg går fast til min frisør.
Kanskje en dag vil jeg bli NY?
Forandre frisyren?
Men ikke nå….
Jeg vil ha det halvlange håret en stund til 😀
Men fargen?
Njaaaa, nei, jeg trives slik det er, egentlig 😀
Det finnes så mange herlige oppskrifter ute i bloggverden!
Kaste kæppe på isen
Stå og kigge
Stampe på isen i håb om et hul.
Flyde ned af floden
I håb om redning
Redde sig selv i håb om
At tilgive,
Kaste, stampe, kravle og flyde
I håb om at være til
Jeg forteller min kollega, mens vi står i garderoben, om orda som kom dalende….
En fin sang, sier hun.
Ordene fra sangen blir værende rundt meg i hodet, hele dagen.
Etter middagsservering skal vi sitte litt, og jeg passerer pianoet vi har på jobb.
Jeg kikker tilfeldigvis på boka som står oppslått – med klesklype, for å holde boka åpen,
og der står den, sangen som har surret i bakhodet hele dagen på jobb.
Nei, nå tuller du, sier min kollega, dette har du laget til….
Nei, det har jeg ikke…
Også må jeg fortelle alle hva som var så overraskende med hensyn til boka på pianoet og hendelsen om morgenen.
INGEN ER SÅ TRYGG I FARE
Ingen er så trygg i fare
som Guds lille barneskare,
fuglen ei i skjul bak løvet,
stjernen ei høyt over støvet
Herren selv på Sions berge,
for sitt folk er skjold og verge
Han seg over oss forbarmer,
bærer oss på faderarmer
Ingen nød og ingen lykke
i fra Ham oss bort skal rykke
Han den beste venn blant venner,
all vår trang og lengsel kjenner
Hva Han tar og hva Han giver
samme fader Han dog bliver,
og hans mål er kun det ene,
barnets sanne vel å tjene
Fryd deg da du lille skare,
Jakobs Gud deg vil bevare,
for hans vilje må jo alle
fiender til jorden falle
Lina Sandell-Berg
Hvorfor akkurat denne kom ned i hodet i dag, det vet jeg ikke.
Men slik er det av og til.
Og den rørte ved noe….
I skrivende stund er det blitt lørdag, tidlig tidlig morgen.
Arbeidshelg!
Oppe før 0600……….. jepp… må det for å komme i strøket før jeg går ut døra.
Null stress, for da siger skuldrene over ørene og dagen blir mindre enn god…
Katten har kommet inn, og lagt seg i den gode hundesenga i kjelleren på varmekabler.
Det er muligens akkurat null grader ute…… eller et par minus?
Herlig vinterver!
I bloggverden ser det slik ut denne morgenen:
Plass nr. 25 = CATHRINE RUTH
Planteoppdatering
Plass nr. 55 = LENEE ORVIK
Gjør huden din klar for sommeren
(gammelt innlegg ja…)
og
Plass nr. 100 = EVASWINDOW
Sorg og glede
Paprika-planter og avokado-planter.
Jeg skulle mest sannsynlig prøvd noe slikt…
Nei, her er det vinteren som gjelder, og gjøre huden klar for vinteren…
Og jeg er klar jeg!
Ingenting uvanlig, de samme ansiktskremer fra Lòreal – som passer perfekt for min hud 😀
Av og til bre pauser man fra bloggen fordi kreftene og energien ikke strekker til.
Når kroppen sier ifra er det greit å lytte til den.
Så er det alltid hyggelig når blogger man er vant til èr der, kommer tilbake!
Nat på havet, Vemod.
En sugende, stor og stille, – farlig længsel
I det levende legeme!
Dragende længsel!
Havets alvor, nat over hav,
alvor over havet
lidenskapen i den hvilende sig
før det vildt stormer av sted
Det dragende, fristende hav
Det lokker
Du er jo den fristende frue der lever forladt i havet.
Det er kaldt og tørt ute.
Stilt.
Hunden løper på lett fot og har et håp om at det den tror, stemmer, nemlig at den skal leke med frisbee.
Leia klarer ikke komme seg raskt nok til snuplassen og gjennom gjerdet, og er klar ferdig gå…
Og det stemmer,
frisbee er med!
Plukker den ut av lomma, også fyker både den og hunden nedover mot Mulevika.
Tenk at en frisbee kan gi slik glede for en hund.
Løpe etter den, innhente den og fange den.
Og når vi går over elva, og nærmer oss havet, ser jeg noe som ligger der fremme mellom noen stener.
Noe rødt.
Og i fantasien tror jeg at det er noen som trenger hjelp, og i verste fall…
Slik er det når man har begynt få dårlig syn….selv om jeg er langsynt…
Og heldigvis var det hverken det ene eller det andre, men en plastbakke halvparten rød og andre slik gulaktig.
Og når vi kommer ned til taremareby – ja for det er masse tare her nå, og all sand er forsvunnet ut i havet.
Ja, da ligger det et sjakkbrett og roper på meg…
Sjakkmatt?
Hvem har dette tilhørt?
Og langs fjøra, der vi rusler, lytter til havet og naturens stillhet, dukker fargeklatter opp.
Ikke naturens fargeklatter, men mennesket sitt rusk og rask.
Noe sikkert gjenglemt/etterlatt – og annet komt inn med storbåra.
Mens hunden Leia passer på sin rosa frisbee – så den hverken faller i taremarebyen eller i pytter rundt om.
Også tenker man liksom litt slik at alt dette skulle man plukket med og puttet i søppelkassa som står på parkeringen…
Men det blir liksom med tanken…
Godt å rusle rundt, ta bilder og bare hente energi.
Mye flott laget av naturen også 🙂
Så rusler vi oppover,
og nedover kommer det en dame ruslende, med sekk på ryggen,
og jeg spør om hun skal overnatte i telt.
Telt??
Nei…. jeg rydder, sier hun.
Og da vet jeg jo hvem det er, eller rettere sagt,
jeg har hørt om henne.
Hun heter ISABELLA, kommer fra Ulsteinvik,
selv om hun har hjemstedet sitt fra mange land….
Kommer ut hit og rydder….
Hun finner fred her ute, også rydder hun…
Fra Ytstevika til Mulevika.
Og jeg får slik dårlig samvittighet over alt jeg har sett i fjøra i dag,
som JEG ikke har plukket med….
Men hun skal plukke…
Også har hun allerede funnet en del langs veien, som hun har plassert på parkeringen,
som hun skal putte i søppelkassa på returen.
Her er det JEG har passert på veien, og ikke gjort noe med, men som hun har tatt med seg….
Men må mennesker bare kaste dette ut?
Ut av bilvundet i fart, eller mens man går langs veien og ikke gidder bære på det lenger?
Det er jo ganske unødvendig…
Joda, man tenker seg noen tanker….
Men handlingen uteblir liksom…
Frisbee er iallefall med hjem 🙂
I skrivende stund lyser utelysene mot meg i mørket.
Det er stille ute.
Veiene er tørre.
Det er passe kaldt, men ingen minusgrader.
Inne er det stille, uten om “God morgen Norge” som surrer på TV.
Kaffi og havregryn står klart, og fredagen har startet.
Jobbehelg!
I bloggverden ser det slik ut i dag:
Plass nr. 25 = JANNENORDVANG
Dorull-dronningen
Plass nr. 55 = ZOETIKWORLD
Luke 4
og
Plass nr. 100 = MIBA
Buskvekst
Det er ikke værst å få kalender av kollegaer, ut fra en historie fortalt for en tid siden, også slår de hodene sammen og gir akkurat det som blei kvittet med for litt siden…. dorull-nisser 🙂 En hver dag til julafta!
Jeg har Juleroser-kalender og gir dere flotte tanker, dikt og annet, hver dag frem til jul.
Men julafta er vel janne nordvang sitt juletre komplett – med 24 dorull-nisser 😀
Tanken er jo god!
Kalendere til jul, de storslagne til de vakreste små.
Det er koselig.
Vakre bilder og gode ord <3
Det varmer inn i mørketida fram mot jul.
Ya Habibi, min kjære, grå som New Cairos
støvete gater dagdrømmer jeg om å
tilbringe julen med deg, med familien
du synes er kjedelig
Vil du være tålmodig mens jeg lærer å kjenne
dine tradisjoner?
Ya eini, mitt øye, jeg skriver til deg
fra politistasjonen, skriver til deg med Nefertitis ånd,
med det harde kysset jeg fikk fra guttungen
som solgte halvdøde blomster i rushtrafikken
Ya hayati, mitt liv, mens du står på ski hjemme i Norge
lærer jeg å danse på arabisk
Visste du at kjærligheten kan være høylytt som utålmodige
bilsjåfører som honker dagen lang, skjellsettende som moren
som hulket for sin avdøde sønn, skamløs som
de frekkeste selgerne, og grenseløs som
kjæresteparene som leier hverandre i Al-Tahrir St?
Kilometer på kilometer lange bilkøer, hummus og baladi,
magedansere, Arabian Nights og egyptere som gliser, som roper:
“Brown sugar” etter oss.
Ya rohi, min sjelevenn, den egyptiske solen
farger himmelen rød med tre lærdommer:
det skal gjøre vondt å være menneske,
det finnes mange måter å elske på,
og ingen, yoa rohi, ingen er som oss.
