Utetur i vakker høst og høstfarger Temperaturen er oppunder 14 grader på det meste Opplett – men det er meldt en del regn fremover – igjen… Vi tar det også
Tygd og utigjenspytta… Ja, når du spør, så svarar eg det Når du spør korleis eg føler meg denne dagen Då svarer eg; “tygd og utigjenspytta” Eller om du har høyrt ordet “knust krabbe”?
Jauda ikkje alle dagar er slik eller sånn Men når du spør som du gjer er det vel greit med eit ærleg svar? Også får vi berre ta det derifrå For no kjenner eg at det sig av bittelitt Eg føler meg ikkje heilt knust lenger og heller ikkje utigjenspytta Berre litt av begge delar…
Det er så rart… tenk at det er kommet så langt på året Tenker du det?
Det er hvite og gråe sjatteringer i skyene på himmelen Været er annerledes i dag… Men slik er det… livet og været… Hjertet slår så lenge det kan
Det er ikke lenge til jul.. bare en tanke som kom flyvende Men jeg lar den gå.. for meg er det lenge til – tenker ikke på det akkurat nå Men tanken kom… Flyvende Julegaver.. phu… nei – grip dagen – kaffekoppen og slikt…Nå er det frukosttid!
Dette må være et av de vakreste steder jeg vet om og som jeg alltid ønsker meg tilbake til Savnet etter å nå en tusenmeter-topp ligger der.. jeg har vært på noen i mitt liv – og den dragningen… det vet du om du som har gått noen fjellturer og topper
🌥🚶♀️🍁
Jeg hentet Tove i Garneskrysset og vi susa oss avgårde 09.30 – mot Ørsta og Romedalen
Det er så vakkert her!
Drømmen er å ta med C hit og gå Hallehornet 913 moh og Middagshornet 1091 moh
Men i dag – klarer vi begge deler eller stopper vi ved Hallehornet? Jeg er innstilt på å være fornøyd med denne vakre toppen – selv om jeg innerst inne ønsker gå hele turen til endes
Jeg vet at kroppen ikke tåler hele turen.. Det er ikke sikkert den tåler belastningen ved oppstigning til Hallehornet heller.. men akkurat DIT skal vi uansett i dag. Å pushe grenser… Jeg vet det kommer til å gjøre vondt og at det koster – men det er verdt hvert skritt Vi hadde en avtale om å snu om det kom til det… Og det var en litt usikker følelse opp i det hele… hva vi hadde gitt oss ut på.. Tove klarer det nok – men med min svimmelhet/ustødighet osv var jeg noe betenkt… men den som ikke prøver…
Og tro det eller ei – vi klarte begge toppene! Tro flytter fjell og vilja har mange hakk To godt trente damer – ei som fyller 70 år i desember og den andre midt i sin beste alder, men med helsa på en halv åtte…
Vi klarte det – ikke mer å si om den saken – annet enn at det var en kamp over og ned 🙏
Her er turen:
God sti – og et skritt av gangen i rolig tempo – oppover det går! Det blåser til tider sterk vind – og opp i høyden er det kaldt når sola forsvinner bak skyene.. Nøkkelen er gode klær og ekstra i sekken
Slik en stolthet og så vakkert det er å se utover Romedalen Det er nesten så tårene renner fritt – og det gjør de uansett pga vinden til tider Men vi er stolte
Her ser du stien videre mot Middagshornet Vi var ikke mye i tvil der vi stod – om å “prøve oss” over…
Litt mat først!
Jeg tenker “Fy flate pannekake”så heldige vi er At vi vil oss selv så vondt å klatre oppover og innover fjell… tenker nok noen.. For meg er dette så sterkt og stort… her kjenner jeg virkelig at jeg lever Og det raser tusen følelser av stolthet og glede gjennom kroppen
wow wow wow og jepsipepsi.. hva mer kan man si…
Du verden så slitne vi er…
Så er mål nr. 2 nådd – Middagshornet Vi klarte det!
Og før nedturen er det ny pause med innhugg av energi God mat og drikke er alfa og omega på slike turer – og turer uansett…
Vi traff flere som vandret i fjellet – kjente og ukjente
ÅRETS TUR RETT OG SLETT
TAKKNEMLIG
Fotograf Tove Worren
🧡❤️🧡
Tusen takk for laget og turen kjekke og spreke Tove! HUN er sprek hun; feirer snart sin 70 års dag må vite!
Tenker du over hvor heldig du er Hvor heldig du egentlig er Uansett hva du har eller ikke har så er du heldig… Går det an å tenke slik at uansett er man heldig Være takknemlig over livet som er Det som er her og nå Ikke tenke på det som kunne bli Ikke drømme om noe annet Ikke ønske slik eller sånn Bare være fornøyd Det går ikke det… Eller går det Jeg vet ikke Skulle ønske…
Mamma sine bøker.. Det blei mine bøker… Å se hva HUN hadde som liten og hva jeg fikk se igjennom og leke med Med forsiktighet… Nei, du ser at JEG har herjet med disse bøkene som har vart i ca 80 år
Denne fikk jeg helt på hodet i dag… klarte ikke legge den fra meg før jeg kom ned fra fjellet
“Jeg snører min sekk og spenner mine… sko…”
Jeg snører min sekk jeg spenner mine ski Nå lyser det så fagert I heien Fra ovnskroken vekk Så glad og så fri Mot store hvite skogen tar jeg veien
I fykende fei jeg baner meg en vei Blant vinterkledde stubber og steiner Den susende vind meg stryker om kinn Og snøen drysser ned fra lave greiner
De vinger på fot gir liv og lyst og mot Nå stevner jeg mot høyeste tinden Alt tungt og alt trått alt smålig og grått Det stryker og det fyker vekk med vinden
Og når jeg ser opp da skuer jeg fra topp Den lyse dal med skoglier blandet Da banker mitt bryst av jublende lyst “Jeg elsker å jeg elsker dette landet ”
Den passet i dag selv om det skrives ski istedet for sko… og det er jo høst og ikke vinter… Men teksten passet liksom inn
Mosvarden
Og vi ser heilt til Kvalsvika
Så er det fram med stormkjøkken og steike SVELE! (med sirup på!)
Ja de blir ikke kvalitetsrunde og lekre – men slik man synes er greit ute i naturen 🙂 Og du verden som det smakte! Og sitteunderlaget er kanskje noen som kjenner igjen? Fikk det av bloggeren UTIFRILUFT for en tid tilbake pga av en konkurranse synes jeg å huske
Sliten men fornøyd! Og så godt med svele og sirup – oppe på en fjelltopp!
Vel verdt litt smerte og slit når man har det så flott som nå Det krever sitt å gå lengre turer – og mitt hjerte ligger i fjellheimen Sjelefred – stillhet – det er bare ubeskrivelig Ren medisin
Så er det nedturen til Lisjevatnet – for det er like langt å gå samme vei tilbake, som å gå ned til Lisjevatnet og grusvei tilbake…
Kan dette være en som titter frem – om du ser to øyne der….
